[#44896] Andreas Glad, Klokker i Rødøy.

[Gjest Birger Forsmo]

Det står i kirkeboken for Rødøy.Mvh.Birger Forsmo

[Gjest Birger Forsmo]

Beklager at jeg var litt rask. Jeg fant det i et notat som jeg har og ikke i kirkeboken. Men jeg vet ikke hvor jeg fant det.Med vennlig hilsenBirger Forsmo

[Gjest Tove Karlsen]

Til 13 Terje Pedersen. Du skrev at: 'Andreas Glad i 1778 gir avkall på arv på sin hustrus vegne til hennes far Jakob Parelius'Jeg lurer på hvem var det som døde, og hvilket sted var det?God jul til alle og takk for hjelpen så langt, jeg har fått vite mye nytt med deres hjelp!Med vennlig hilsen Tove

[Gjest Terje Pedersen]

Til (28): Min kilde er Justisprotokoll for Helgeland nr. 21A, vårtinget i Svinvær 1. mai 1778.Det er desverre ikke opplyst hvem som var arvelater.

[Gjest Kurt Dahlstrøm]

Til Terje (13 og 29). Jeg reagerer på følgende settning: 'avkall på arv på sin hustrus vegne TIL hennes far Jakob Parelius'. Jeg er 'skråsikker' at det i justisprotokollen står 'efter' hennes far. For begrepet 'afkald' betyr her kvittering på ha motatt arv. Det at utbetalt arv vart tinglyst var egentlig en 'offentlig kvittering' til arvtakers verge/formynder og eventuelt hans arvinger for å ha utbetalt den forvaltete arv til arvtaker. For han (formynderen) var det ei forsikring mot å få et fremtidig 'dobbel' krav fra arvtaker.Mvh og God Jul fra Kurt.

[Gjest Kurt Dahlstrøm]

Elisabeth Lucia Parelis far Hr. Jakob Andreas Pareli/Parelius døde i stillingen som sogneprest i Mo (i Rana) året 1755. For å underbygge min påstand i innlegg nr. 30 referer jeg ordrett fra Panteboken for Helgeland nr. 2 (1751- 1783), folio 137 hvor Povel Munch Glad i Gåsvær byder ut Elisabeths farsarv på vårtinget i Svinvær i 1771: 'min søster datter Elisabeth Lucia Pareli, er efter sin salig fader hr. Jacob Pareli arvelig tilfalden den summa 410 rd'.Det er denne arven hennes senere ektemann Anders Glad 'kvitterer' for å ha motatt i 1778.Som en liten kuriositet vart Povel/Poul Munch Glad i Gaasvæhr også nevnt i kildene som 'Poul Munch Gaasvæhr'.Mvh Kurt.

[Gjest Terje Pedersen]

Til Kurt i (30) og (31): Beklager, omtalen i (13) hvor jeg skriver «til hennes far». Det er en betydningsfull unøyaktighet. Såvel under mine oppslagsord Elisabeth Luc Pareli som under Andreas Glad blir det opplyst at det dreier seg om arv EFTER hennes far. Slik er det: man skal ikke stole på sine egne referat av egne avskrifter! TIL betydde jo at han var hennes formynder, hvilket han utmerket naturlig kunne ha vært, men han var jo død!21A 17780501 Svinvær Elisabeth Luc Pareli mannen, klokker Glad gir avkall på arv efter hennes far Jakob Parelius 21A 17780501 Svinvær Andreas Glad avkall på arv for sin hustru Elisabeth Lucia Pareli efter faren Jakob P

[Gjest Tove Karlsen]

Se tema nummer 3391: Anne Marie (Margrete?) Pareliusdatter gm. Jens Han. [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3391#anker>LenkeI dag tidlig fant jeg Elisabet Lucias bror, Jacobs dåp i Hemnes kirke, men Elisabet Lucias dåp har jeg ennå ikke funnet ( det mangler kirkebøker for Hemnes fra 1748-1752)...Anno 1745. Nyårsdag gudstieneste udi Hemnes k. Døbt Hr. Jacob Andreas Pareli B:N: Jacob. Faddere: Hr.Aaron Norman, Andreas Heitman, Christian Friderich Sechlin, Helena Christina Bachlöw, Daarete Nielsd. Elen Nielsdatter Bryggefieldet. (Kilde: Hemnes,Hemnes &Mo Mini 825.A02 1729-1748 mikrofilmkort 6/8. foran siden merket 211 og etter siden merket 210)Foreldrene til Jacob ble viet i Nesna kirke 1743 den 20 november. Copulert ....................... Hr. Jacob Pareliiy med mine kiær datter Susana Maria Glad. (skrevet av faren sogneprest Peder Glad i Nesna) (kilde: Nesna Mini 838.A02 1738-1769 kort 3/11, på side 148)Jeg fant Jacob f. 1744 her Frode Ulvund: Elevprotokollen for Bergen Katedralskole 1749-1867

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Her er det som står på side 91 i bygdeboka 'Nesna sogn frem til 1801' av Øyvind Jensen om Peder Glad(slik som det er fremstilt av forfatteren):Han var prest i Nesna fra 1743 til 1757, og beskrives som tålmodig og beskjeden. Peder Glad hadde ikke gjort noen rask karriere, og han hadde virket i den beskjedne stillingen som personell kapellan siden 1717-under 2 kapellaner og 3 sogneprester. Som personell kapellan bodde han på ett av brukene i Nedre Strand, og livnærte seg som en vanlig bonde.Om han hadde søkt stillingen som hovedprest og var blitt forbigått gang etter gang vet vi ikke, og forklaringen kan like godt være manglende ærgjerrighet som manglende dyktighet. De riktige personlige kontaktene var også viktig for den som ville forfremmes. Endelig i 1743 rykket han opp i gradene og ble utnevnt til sogneprest. Vi får ikke noe klart bilde av han som prest. Han virker grundig og nøyakig, og i kirkeboka er han den første som noterer statistiske opplysninger om antall fødte, døde og ekteviede.I et brev i 1744 klaget han over at menigheten er fattig og på sultegrensen, og forfatteren av bygdeboka mener at dette tyder på at Glad hadde sosialt engasjement. Peder Glad var gift med Maren Krabbe Munch, og hun var datter av den tidligere Nesnakapellanen Paul Much, men hun var blitt oppfostret hos farens etterfølger Johan Klæbo. Maren ble 73 år, men det står ikke om når hun ble født og når hun døde. Barna har jeg vel skrevet opp tidligere. Peder Glad var 71 år, 3 uker og 5 dager da han døde i 1757(altså født ca 1686).I 1744 svarte Peder Glad på en undersøkelse fra Hans Hagerup og misjonens angående:1)I Nesna kirke finnes det ingen samemisjonær, og de få finner som finnes har vært betjent av misjonæren i Rana.2)Klokkeren på Nesna får ikke lønn av misjonskassen.3)Misjonsskolehus er ikke bygd i Nesna prestegjeld4)Nesna kirke er bygd av tre og meget forfalt, og der bør bygges ny kirk . Den nye kirken må bygges på et annet sted på tørrere grunn.5)Man burde få Hr. Hans Tønder på Dønnes gård til å påta seg byggingen av kirken.6)Materialer til Nesna kirke finnes ikke her på stedet, men må hentes med jekter i Rana.Om seg selv sier Peder Glad i 1744 at han for et års tid siden ble forflyttet til 'Nesne Pastorat, hvor de fleste af Almuen ere ganske fattige, og i disse tider nesten må krepere av hungersnød. Han skrev også at han ikke hadde krefter til å påta seg Nesna kirkes bygging, og det er datert 16.03.1744. Det var det som sto om han under prestene.Peder Glad er bare såvidt nevnt under Nedre Strand i Nesna, og det står da at han var bruker av halve gården i 1720. Nedre Strand var da kapellangård.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det er vel kanskje også av interesse det som står om Paul Munch i bygdeboka for Nesna på side 75:Den siste nesnapresten på 1600-tallet var Paul Much, og han var bror av biskop Munch i Oslo. Nå ble Petter Dass som da ble prest i Alstahaug nærmeste overordnede til Paul. Paul Munch var gift med Susanne Borchman, og hun var datter av presten Jacob Borchman. De fikk 4 barn sammen. Nå het jo Pauls datter Maren Krabbe Munch, og Paul kan ha vært gift flere ganger selv om det ikke står om det i bygdeboka.M.Jacobsen skriver i 'Alstahaug Kannikgjeld': 'Han skildres som en ondskapsfull person, der stadig spandt intriger mod sin sogneprest P.Dass, uagtet denne hadde vist ham meget velvilje'. Bygdebokforfattene mistenker forfatteren av 'Alstahaug Kannikgjeld' for å se det hele gjennom 'Brillene' til Petter Dass, og sier at en bør stille spørsmålstegn ved objektiviteten i en slik karakteristikk.Den dårlige personlige kjemien mellom Petter Dass og Paul Munch har nok vært der hele tiden, og Petter Dass fryktet Munch som konkurrent til stillingen som sogneprest i Alstahaug, og var mistenksom overfor Munchs mange mektige venner. De to kom snart i åpen personlig konflikt med hverandre fordi de hadde ulike økonomiske interesser i en spesiell sak, og etterhvert som harde ord fant på begge sider utviklet det seg til personlig fiendskap.Den saken de ble uenige om gjaldet bygging av kirke på Mo, og Paul Munch holdt med Ranværingene som ville ha egen kirke. Mo og Hemnes hadde på den tiden felles kirke på Hemnes, og ranværingene fremhevet i klager til biskopen at Paul Munch bare nøt halv offertoll av sine 'farligheder og besværligheder', mens sognepresten på Alstahaug hadde inntekter av sine 4 hovedkirker.Paul Munch mistenkes også i bygdeboka for Nesna å tenke politisk, og en kirke på Mo ville øke mulighetene for å få delt det store Alstahaug prestegjeld og få utskilt Nesna som eget prestegjeld(Nesna gikk under Alstahaug til 1738), og da ville det være naturlig at kapellanen i Nesna ble sogneprest. Petter Dass hadde trolig like egoistiske motiver for slikt syn.Petter Dass var ikke nådig når han skrev til biskopen og karakteristerte kapellanen Paul Munc på Nesna: 'Den enfoldige Plebs er unskylt, for hvem ved ikke hvor let slige Rorstilche ere at omdreje efter alle slags vinde'. Petter Dass hadde fått greie på at Paul Munc hadde vært i Trondheim og talt for sin sak, og Petter Dass truet med å reise til København og la Gud bestemme hvordan det skulle gå. På kort sikt vant Petter Dass, og det ble ikke bygd kirke på Mo før 1724.Paul Munch hadde Johan Klæboe fra Hugla som sin trofaste huskapellan fra 1691, og rem til Paul Munch døde i 1703. Da overtok Johan Klæboe både enken og forørgelsen av de 4 barna som Paul Munch og kona hadde.

[Gjest Tove Karlsen]

Tusen takk Anne Lise (34,35)Mvh Tove

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det er bare hyggelig å kunne være til hjelp

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Rett før jul kjøpte jeg den nye boka av Kåre Hansen om Petter Dass, 'Petter Dass-mennesket, makten og mytene', og der står det hele 7 sider om saken mellom Petter Dass og Povel Munch. Jeg kan jo ikke ta med alt i et innlegg, men her er iallefall noe mer enn det som har kommet frem tidligere:Den 25.mai 1689 ble Povel Munch utnevnt til Petter Dass sin etterfølger i Nesna. Povel hadde bedre utdannelse enn Petter Dass, og hadde avlagt magistereksamen. Dette gjorde at han kunne ha undervist på universitetsnivå. Kåre Hansen skriver at om de var konkurrenter til embetet i Alstahaug vites ikke.Det er først og fremst Petter Dass selv som gjennom to bevarte brev har stått for de mest detaljerte beskrivelsene av Povel Munch. I det første brevet kommer det blant annet frem at Povel Munch hadde lånt 100 daler av Petter Dass i forbindelse med bryllupet sitt med Susanna Borchmann, og brevet er datert 08.01.1691. Det står også her at hun var datter av avdøde Alstahaugprest Jacob Hermandsøn Borchman. Rett etter bryllupet foretok Povel den reisen til Trondheim som det er skrevet om tidligere, og som Petter Dass ble så sint for.Høsten 1690 hadde Petter Dass sendt folk til Nesna for å få tilbake de 100 daler som Povel skyldte han, men fikk ikke pengene tilbake. Det neste brevet angående saken ble også skrevet i Januar 1691, og da kom det også frem av Povel skyldte Petter Dass for husholdning og 'tarv' vinteren 1690. I et brev til biskopen i Trondheim 13.02.1691 kommer Petter Dass med mange beskyldninger om Povel Glad, og sidene i boka kan også fortelle om beskyldninger fra Povel Glad mot Petter Dass. Noe av dette kommer frem i diktningen til Petter Dass, og er selvfølgelig gjengitt i boka.Har kun gløttet litt i denne boka, som sikkert kan fjernlånes gjennom bibliotek og kjøpes for den som ønsker det.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Nå tenkte jeg ikke på at du bor i Sverige Tove, og da har du vel kanskje ikke mulighet for å fjernlåne boka jeg skrev om? Siden jeg likevel skal på biblioteket på tirsdag og bor i Alstahaug kommune skal jeg se på torsdag om jeg finner noe om presten Jacob Borchmann. Jeg må jo ha pause i mikrofilmseingen der på biblioteket likevel.

[Gjest Tove Karlsen]

Tusen takk for all god hjelp Anne Lise!Du er fantastisk hjelpsom. Om du noengang behøver hjelp med opplysninger fra Meløy så fins jeg på toveekarlsen@telia.com.Jeg funderer litt på om jeg skal kjøpe meg den boka du nevnte.Ellers så har jeg kommet lengre med Andreas Glads kone takket være dere alle som har hjulpet meg, men mannen selv er fortsatt en gåte...mvh Tove

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det er bare hyggelig å kunne være til hjelp. Kommer ikke på noe i Meløy jeg trenger hjelp til nå. Har jo en tippoldefar i Meløy som jeg har en del aner på, men han har flest aner i Rødøy og Rana(Leonhard Strøm Hansen født på Bolga i Meløy 01.09.1850). Jeg skal ta ny gjennomgang på kirkebøkene fordi jeg tidligere var for unøyaktig når jeg skrev av, men hvis jeg skulle trenge hjelp så kan jeg jo huske på tilbudet ditt Tove.

[Gjest Tore Berntsen]

Hei!Min tippoldefar Peder Ribe Christensen er, i henhold til kirkebok for Rødøy, født 1815 i Jersvig. Hans far er oppført som Christen Pedersen. Blant faddere er nevnt gardbruker Peder Danielsen og Tor ? Pedersen begge Gjerøen. I folketelling 1865 er Peder Ribe 51 år gårdbruker på Sør-Gjerø. I kirkeboka for Rødøy er det en Christen Pedersen født 1775 på Sør Gjerøen, sansynligvis far til Peder Ribe. Hans far er Peder Christensen ifølge kirkeboka.Da Sør-Gjerø er nevnt så ofte i debatten, lurer jeg på om det her er en forbindelse mellom overnevnte personer og Glad-slekta.Mvh. Tore

[Gjest Jan Sjåvik]

Peder Christensen er f. ca. 1740 og døde i 1778 på Sør-Gjerøy (skifte 1778). Han var gift med Karen Christophersdatter, f. ca. 1741; hun ser ut til å kunne ha kommet fra Lurøy selv (hun og Peder ble trolovet i Lurøy) om hun også hadde tilknytning til Sør-Værnes (hennes andre mann, Johan Erichsen, bodde der). Sønnen Christen Pedersen er f. ca 1775 på Sør-Gjerøy. Men dette vet du kanskje allerede?

[Gjest Tove Karlsen]

Hei Jeg vet ikke om det var noen slektsforbindelse mellom Andreas Glad og de personene du nevner, men de kjente jo sikkert hverandre.Andreas Glad var jo både klokker og skolelærer, og har sikkert hatt mange elever. Både han og fadderen Peder Danielsen var Postbønder og er oppført på samme sted i FT 1801.FT 1801 Rødøy sted Gierøen Sør (Andreas Glad og Peder Danielsen bodde her) [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f11836&gardpostnr=15&personpostnr=275&merk=275#ovre>LenkeFadderen Peder Danielsen i de militære rullene for Rødøy 1805-1835:

[Gjest Tove Karlsen]

Jeg har fortsatt ikke kommet noe videre med Andreas Glad, der står jeg helt fast.Jeg har fått noen nye funderinger:I kirkeboken for Rødøy i 1743 fant jeg for lenge siden en Susanna Maria Glad som trolovet med Jacob Andreas Parelius.Min ane Susanna Maria Glad f. 1780 d.1856 hadde jo samme navnet, men siden jeg ikke kjente besteforeldrene til Susanne Maria Glad (f.1780) koblet jeg de ikke sammen, jeg noterte meg opplysningen og glemte den!Etter alt jeg har fått vite i denne debatten forstår jeg jo nå at det trolovede paret i 1743 er foreldrene til Elisabet Lucia Parely og besteforeldrene til min Susanna Maria Glad (f.1780).Så til min fundering, hvorfor ble de trolovet i Rødøy, når de giftet (se innlegg 33) seg i Nesna? Jeg anser at jeg har funnet svaret.Anno 1743 i Rødøy. ....(15 ?) juli (inførselen før Dom 7 p.Trin. dvs 28/7). Trolovet velærværdige Hr. Jacob Andreas Parelius med ... .............. jomfrue Susanna Maria Glad udi Hr. Peder Glads gaard på Sør Gierøe. Forlovningsmenn: Jacob Hansen......... Wolger Molshau norgierøe. T: J. Munch. (Kilde Rødøy Mini 841.A01 1739-1750, på side 135)J. Munch er sogneprest i Rødøy i tiden 1730-1755. Jacob Herman Munch, sønn av Povel/Paul Munch som var sogneprest i Nesna han er dermed Susanna Maria Munch Pedersdatter Glads onkel,morbror.Peder Christophersen Glad (Hr. Peder Glad) er Susanna Maria Glads far. Han var personelle kappelan i Nesna i tiden 1717-28, residerende kappelan i Rødøy i tiden 1728-1743 og ble sogneprest i Nesna i 1743.Hr. Jacob Andreas Parelius hadde slekt i Meløy, hans tremenning Anna Elisabeth Parelius f.1705 d.1750 bodde på Meløya. Jacob Andreas Parelius og Susanne Maria Munch Glad datter Elisabeth Lucia Parely (nevnt i innlegg 1 m.fl.) hadde firmenninger som bodde i Meløy.Firmenningene var: Sara Maria Parelius f.1727,bodde i Meløy. Jon Olsen Parelius f.1728 bosatt på Meløya.Peter Olsen Parelius f.1732, bosatt på Skaugvold i Gildeskål. Karen Andrea Parelius f.1735, bodde på Meløya. Anna Elisabeth Olsdatter Parelius f.1737 bosatt på Enga i Meløy. Elen Parelius f.1744 bodde på Omnes i Meløy. Maren Parelius f. 1747 bosatt på Enga i Meløy.Opplysningene om firmenningene til Elisabet Lucia Parely er hentet fra Wilhelmine Brandts bok: Slægten Benkestok side 294 og 295.Opplysningene om Peder Glad og J.Munch er hentet fra A.Erlandsen, geisteligheden i Tromsø stift. (boken fins på digitalarkivet under scannede bøker)Opplysningene om slektsskapet mellom Hr. Jacob Andreas Parelius og Anna Elisabeth Parelius f.1705 er hentet fra NST Bind XIV hefte 4 side 289-323, Borgundslekten Parelius av Statsadvokat Nils Parelius. Anna Elisabeth Olsdatter Parelius f.1737 bosatt på Enga i Meløy er også en av mine forfedre, men jeg visste ikke at hun var i slekt med faren til Elisabet Lucia Parelius. For flere år siden funderte jeg på om hun var moren til Elisabet, men siden hun ikke var nevnt blandt etterkommerene i Wilhelmine Brandts bok, slo jeg det fra meg.Jeg har en sak jeg nå lurer på hvem var forlovningsmannen i 1743: Wolger Molshau norgierøe, er det noen som har opplysninger om han ???

[Gjest Jorunn Johansen]

Til siste linje i innlegg 45: I Bodin Bygdebok II.3 fant jeg disse opplysningene: På Ytter-Hærnes bodde Jochum Moltzow f Lübeck i Tyskland ca 1644 d ca 1725. Gift med Tidichen Nielsdatter Lindschow fra Dønnes i Dønna, død mai 1733. Blant deres barn var sønnen Folkert, født ca 1688, handelsmann på Nord-Gjerøya i Rødøy. Selv om navnene er skrevet noe forskjellig, går jeg ut fra at dette er samme person? Ifølge Bodin Bygdebok var Folkert gift med Ane Thodal og var flyttet til Gjerøya ca 1720. Ihvertfall bodde han der ved skiftet etter faren i 1726. Mvh Jorunn Johansen

[Gjest Tove Karlsen]

Hei Jorunn!Tusen takk for opplysningene.Jeg har vært borti Jochum Moltzow før i forbindelse med dåpen til Jochum Andreas Greve i Bodø i 1713.Mikrofilmkort 1/7. 2 rad, dobbelside nr 8 fra venstre. Bødø 1713 (etter Fer 3.tia pentacoste, og før juli) på Fest..... Trinitatis (1. søndag etter pinse). (etter 3 jordfestelser) VI Baptd.(Døpt) Bergens borgeren Didric Grewes lille søn nom.(navn) Jochum Andreas. Mat.(mor) Riborg Hvedding. Faddrere: Jochum Molrow, Mjlde Kolderup. Albert Altsewelt, Sophia..... Kold. og en til.mvhTove

[Gjest Per Nermo]

Kjennes ev. slektskap mellom gardbruker Peder Danielsen på Sør-Gjerøy (f. ca. 1754) (innlegg 42) og a) Daniel Nielsen Sunøen (f. ca. 1760) (svigerfar til Lisabet Lucia Opdal Olsdatter Glad (1807-1893) og b) Ole Danielsen på Sør-Gjerøy (f. ca. 1770) (sistnevntes far, g.m. Susanna Maria Andreasdatter Glad f. 1780) ?

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Per: Er du sikker på at Daniel Nilsen Sundøen ble født ca 1760? Jeg har en Daniel Nilsen fra Sundøen registrert, men han var født ca 1747. Han var i Sundøen ved farens Nils Christensens skifte i 1767, men kan jo ha vært Sør-Gjerøy etter det. Han ble gift med Berit Danielsdatter Sperstad 10.11.1792, men kan jo ha vært gift tidligere. Han er ikke min ane, men hans mor Magli Christensdatter er søster av en av mine aner Hans Christensen Mikkelborg. Jeg har ikke barn på Daniel.

[Gjest Jan Sjåvik]

Daniel Nielsen Sundøen var i henhold til de militære rullene 61 år i 1809, og døde på Sundøy 30 des. 1827. Han kalles da Gaardmand og sies å ha vært 91 år, som stemmer dårlig med alderen i rullene. I folketellingen for 1801 har han alderen 53 år og tittelen husbonde. (Folketellingen på interentt kaller gården Sundøy 'Isandøen,' som er en feillesning av 'I Sundøen.' Jeg har papirkopi av originalen.) Berit Danielsdatter var etter min oppfatning hans første kone, men hun døde allerede i 1793. Daniel ble så gift med Johanna Olsdatter, som var 23 år i 1801 (både hun og han sies da å være i første ekteskap, men det er feil for hans vedkommende), og de hadde barn i alderen 5, 3 og 2 år. De fikk også barn døpt i 1804 og 1808.Den Ole Danielsøn Gierøen som blir gift med Susana Maria Glad i 1803 har jeg tidligere antatt er sønn av Daniel Pedersen Sør-Gjerøy. Dette er imidlertid svært tvilsomt ettersom hverken han eller barn av ham er nevnt i skiftet etter Niels Danielsen Sør-Gjerøy i 1827. Jeg kan ikke med sikkerhet identifisere denne Ole, men han er muligens sønn av Daniel Nielsen Sperstad, som fikk sønnen Ole, døpt i 1775.Peder Danielsen mener jeg er er oldebarn av Hans Christensen Sundøy, som er Daniel Nielsen Sundøy sin bestefar (Niels Hansen og Synnøve Hansdatter er etter min oppfatning søsken).