[#44896] Andreas Glad, Klokker i Rødøy.

[Gjest Jan Sjåvik]

Det nevnte skiftet fra 1799 nevner noe som jeg har lurt en del på siden jeg først fant det for noen år siden. Jeg siterer fra innlegg 72:'Skifte Selsøen i Rødøy 1799 etter MARITH PEDERSDATTER. Hans Pedersen sønn Selsøen. Peder Pedersen sønn Sperstad Joen Pedersen sønn Gierøen. Ole Pedersen sønn Waatvigen død. Barn av Ole: Peder Olsen, Melcher Olsen, Mogens Olsen, Bertel Olsen død. Barn av Bertel: Olai Bertelsen , formynder Stefaderen Niels Christensen Kaalvigen. Bereth Bertelsdatter. Ejner Pedersen død sønn, skal ha 2 barn i Fredriksvæhrn. Formynder for disse Daniel Nielsen. Lisabeth Pedersdatter datter gift med Daniel Nielsen Sperstad.'Kan det være mulig å finne ut mer om Ejner Pedersens to barn i Fredriksvæhrn (Stavern)? Einar må vel ha kommet dit som soldat og har så antagelig blitt gift der (eller kan han ha hatt to barn utenfor ekteskap??), og det må vel gå an å finne dem i kildene (selv om jeg ikke har klart å finne dem i folketellingen i 1801). Dersom vi skal gjøre noe mer med dette burde det kanskje opprettes et eget emne.Til innlegg 71: Sperstad er en forholdsvis gammel gård, og fra gammelt av regnet man med at på sørsiden gikk den helt til Telnesuren, den uveisomme strekningen nedenfor Telnestinden. Dvs., det som senere ble E(i)nvika og Buvika lå under Sperstad, og det ble neppe skilt klart mellom Sperstad og husmannsplassen Envika (Buvika ble bebodd senere). På nordsiden tror jeg at både Raunes og Raunesodden (Oddvang) ble regnet til Sperstad, og jeg har hørt at det ble holdt gangsforretning angående hvor grensen skulle gå mellom Sperstad og Sjåvika, som er en betydelig yngre gård enn Sperstad (dette er selvsagt av begrenset interesse i denne forbindelsen, men poenget er altså at de som bodde i Envika også på en måte bodde på Sperstad).

[Gjest Olav Helge Angell]

Til innlegg 74: Paul Pedersen er nok ikkje den same som Peder Pedersen; dei er to forskjellige personar. Men Paul døydde i 1790 utan å etterlate seg livsarvingar, difor er han ikkje omtalt i skiftet etter faren (eller mora). Det var skifte etter han på Sundøy. Paul vart konfirmert i Rødøy kyrkje i 1767, 18 år gamal. Han budde då på Lille Selsøya. I kyrkjeboka er det opplyst at han var ein 'der havet hængt sig selv (uden tvivl i vankelmodig-tanker)'.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

En ting er sikkert når det gjelder Einar Pedersen, og det er at han iallefall var i Rødøy i 1761. Da ble han konfirmert, og det er da oppgitt at han bodde i Selsøe og var 19 år. Han ble altså født ca 1742.Nei Povel Pedersen og Peder Pedersen var ikke den samme. I første omgang overså jeg dette i innlegget av Tove. Det jeg har på Povel Pedersen er at han ble døpt søndag septuagesima(11.02)1748, og både ved konfirmasjonen i 1767 og innrulleringen 1769 var han i Lille Selsøen.Peder Pedersen ble født ca 1740-41, og er oppgitt å være 60 år ved folketellingen 1801. Han døde i 1808, og det var skifte på han i 1809. Han var gift i 1768 med Berit Nilsdatter som er oppgitt å være 61 år i 1801.

[Gjest Jan Sjåvik]

Til innlegg 76: Kirkeboken for Stavern 1756-1782 viser at Matros Einer Pedersen ble begravd 17. januar 1778, 42 år gammel.5. august 1779 'blev afdød Matros Einer Pedersens Datters Liig, gl: 3 Aar begraven.'Dette er den eneste Einer/Einar Pedersen som nevnes i begravelsesregisteret for Stavern fram til 1799, og bare en person til med samme fornavn nevnes. Jeg mener at dette må være den rette karen. Alderen stemmer også temmelig bra.

[Gjest Jan Sjåvik]

Pikebarnet som døde i 1778 ble døpt 19. sept. 1776. Einer Pedersens kone het Elisabeth Maria Larsdr., og Einer tilhørte 2. compani og hadde nummer 103.Når jeg har funnet ut mer (dette er helt ferskt stoff for meg) skal jeg opprette et eget emne og etterlyse folk med kunnskap om etterslekten til Einar og Elisabeth.

[Gjest Tove Karlsen]

Til 77 og 78: Hei og takk for rettelsen. Beklager at jeg trodde at Paul var Peder Peder, men nå har jeg rettet opp min feil i mitt dataprogram.Spørsmål til Jan (65): Er Synnøve Hansdatter sin sønn Hans Jensen Aag, den samme som er gift med Johanna Gabrielsdatter fra Ytteren i Mo?Skifte Sundøen i Rødøy 1755 etter Jacob Hansen Gjenlevende ektefelle: Kiersten Andersdatter. Jens Hansen bror Storselsøen. Niels Hansen bror Sundøen. Ole Hansen bror nedre Tjong død (barn av Ole: Hans Olsen, Nedre Tjong) Synneve Hansdatter søster død (Barn av Synneve: Ole Jensen Flatøen, Hans Jensen Aag, Jon Jensen Flatøen,Niels Jensen Bergen, Karen Jensdatter gift med Anders Povelsen Stensland, Margrethe Jensdatter gift med Christopher Amundsen Myken,Barbara Jensdatter ugift tjener Lars Riber Gierøen. Ane Jensdatter gift med Ole Jensen Reppen,Marithe Jensdatter gift med Daniel Pedersen Sør Gierøen) Berith Jensdatter barn av Synneve død (Barn av Berith: Jens Christophersen 3 år) Til Per 53: Abel Christian Danielsen f. 1800 d.19/2-1857.Døpt i Rødøy 1800 nr 8. Døpt Daniel Sundøens søn Abel Christian. Vidner:bl.a. Andreas Glad Sør Gierøen.Døde i Rødøy 1857 nr 5. Død 19 februar. Begravet 7 juni. Abel Danielsen 50 år fra Gjerø.

[Gjest Jan Sjåvik]

Til Tove: Ja, det er iallfall slik jeg har oppfattet det.

[Gjest Tove Karlsen]

ang 50:Det fins et skifte etter Daniel Eliasen og Bereth Olsdatter på Drevland i Velfjorden i 1806. Arvingene er: Ole Danielsen, sønn gift i Rødøe. Peder Danielsen, sønn gift, arver tomten. Poulina Danielsdatter datter 34 år. kilde: Skifter fra Bindalen,Velfjorden, Vega 1780/1810 ved Svein Edvardsen.FT 1801 Drevland i Brønnøy her bor Oles foreldre og søsken: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f11814&gardpostnr=213&merk=213#ovre>LenkeKan dette være Ole Danielsen i FT 1801 ?? 24 år gammel, ugift, tjenestefolk

[Gjest Trond Aakvik]

Fra vistas i 1824 ved prost Gaarder:'Betræffende Skolevæsen, da ytret kirkesanger Anders Glad at han som 71 aars aldrende ei formaadde længere at besørge det omgaaende Skolevæsen, det han nu i 50 aar har besørget.'Mvh Trond Aakvik

[Gjest Per Nermo]

Hvem var den prost Gaarder som i 1824 var på visitas i Rødøy ?

[Gjest Trond Aakvik]

Prost Gaarder:Se i WebBok under Alstahaug:LenkeEllers har jeg foto av maleri av han.Mvh Trond Aakvik

[Gjest Tove Karlsen]

Takk Trond.Da er troligvis alderen ved hans begravelse, feil. Alderen i 1824 stemmer mye bedre med alderen som er oppgitt ved folketellingen i 1801.Jeg har ennå ikke kommet noe nærmere Andreas Glad sin opprinnelse,annet enn at han er født i Trondhjem i perioden ca 1753-54.Konen til Andreas Glad har jeg klart å finne forfedrene til takket være all god hjelp i denne debatten.Tusen takk igjen alle sammen.Tove

[Gjest Per Nermo]

(86:) Takk for henvisningen, til: Sogneprest i Alstahaug 1812- (kapellan fra 1805), Prost over Helgeland 1817-1844, kst. biskop i Nordland og Finnmark 1824-, Poul Frederik (Olsen) Gaarder (1778-1862) fra Åkvik i Halsa, Nordmøre.

[Gjest Trond Aakvik]

Til 88: Dette blir nå et sidesprang til temaet, men litt krydder gjør seg inn i mellom her på Brukarforum.Vedlagt Gaarders underskrift.Som person kan det sies at han var svært refsende og frittalende; om vår prest uttalte han i 1819 blant annet:” …en Mand aldeles blottet for Studeringer…udretter hva hans indskrænkende Ævner tillader ham…”.Mvh Trond Aakvik

[Gjest Per Nermo]

(89:) Artig, men hvem er det altså som uttaler dette i 1819, og hvem er det som får denne lite flatterende omtalen ?

[Gjest Trond Aakvik]

Til 90: Nå begynner det å bli litt mange innlegg i et sidespor – når slikt utvikler seg bør det opprettes nytt tema.Til dine spørsmål: Prost Gaarder skrev ordene og mye annet lite flatterende. Han var ikke snau kan jeg røpe. Hvem det rammet finner du i WebBok gitt i innlegg 86. Se under Rødøy.Mvh Trond Aakvik

[Gjest Steinar Olsen]

heiVet ikke om Povel Munchs dåp (innlegg 8) er funnet så derfor denne.på en hjemmeside fra Nesna fant jeg kirkeboken skrevet av med skrivemaskin og senere laget .pdf filer avfant Povel Munch i 1822, den føste søndag etter hellige tre konger døpt Hr. Peder Glads nafng: Povel Munch.Faddere Mikkel Klæboe, Elisabet Soure, Christen Klæboe, Malene Strand og Mentz KlæboeHar og en del generasjoner av både Gaarder og Pareli hvis det er av interesse.kirebok-filene fra Nesna dekker 1704 - 1722 og 1723 - 1737.Finner dem ikke lenger på nettet, men kanskje andre vet noe om dem. de er på 162 og 164 sider, desverre ikke med tekst men som bilde slik at en ikke kan 'klippe' ut noe.Steinar

[Gjest Per Nermo]

(91/90:) Det var vel strengt tatt du selv som anla dette sidesporet, Trond, så for å få avsluttet gjetteleken og parkert det løpske toget mot endebufferten så ville jeg satt pris på om du simpelt hen svarte på spm. i #90 eller angir sidenr. i boka det henvises til i #86. Jeg fant ikke noe under Rødø.

[Gjest Per Nermo]

(92:) Skipper og handelsmann Povel Munch Glad ble døpt i Nesna den 12 Jan 1722 (ikke 1822). Den 14 April 60 år senere hengte han seg i vedskjulet hjemme på Gåsvær, Meløy. jeg vet ikke hvorfor.Prost Gaarder's aner kan ses på [url="http://nermo.org/slekt/d0007/g0000059.html#I3586>http://nermo.org/slekt/d0007/g0000059.html#I3586 og klokker Anders Glad's kone Elisabeth Lucia Pareli(us) på

[Gjest Per Nermo]

De mannlige fadderne 'Klæboe' ved dåpen i Nesna 12 Jan 1722 (dåpsbarn: Povel Munch Glad) var vel da antakelig : - Michel (Pedersøn Klæboe) (1648-1729) : Halvbror av dåpsbarnets mor's stefar's far Hans Pedersøn Klæboe (1632-1719) - Christen (Hanssøn Klæboe) (1681-1739) : Bror av dåpsbarnets mor's stefar Johan Hanssøn Klæboe (c1663-1722), Povel Nielsen Munck's etterfølger som res.kap. i Nesna - Mentz (Hanssøn Klæboe) (1688-) : Bror av Christen. Mentz ble to år senere g.m. Elen Margrethe Nilsdatter Parelius, som vel var tremenning av kona til klokker Andreas/Anders Glad, Elisabeth Lucia Pareli.Dåpsbarnets mor Maren Krabbe Munch var datter av ovennevnte Povel Nielsen Munck, og ble altså fostret opp hos sin stefar, farens etterfølger i embedet, Johan Hanssøn Klæboe.

[Gjest Alf B. Glad]

Om Povel Munch Glads mystiske død kan man lese i heftet 'Spøgeriet paa Gaasvær, eller Paul Munk Glads Død. Efter samtidige Retsbøger' av V.Th. Helgesen, Mosjøen 1901. Det ble antydet at han var blitt myrdet og nedgravd under gulvet i borgstuen, og det gikk lenge rykter om at han gikk igjen på sin gård i Gåsvær - helt frem til 1860-årene, da han siste gang ytret seg ved et grufullt og hjerteskjærende skrik...