[#44903] Verdalsboka - oppslag Åge Hagens morfar

[Gjest Arnstein Rønning]

Hvem var foreldre til Åge Hagens mor, Siri Olsdatter? I 'Verdalsboka' s 197 f skal Einar Musum ha satt opp et stamregister for 'Hagenætten' under gårdshistoria for Maritvold. Er det noen som har tilgang til 'Verdalsboka'?Se også debatt 38610 om Ludvig Holbergs slekt Lenke

[Gjest Berit Knudsen]

I Hagenætten står det kun følgende om Siri: Rasmus Hagen osv. gift 16.. Siri Olsdt. Næs, + 7/1 1727 69 3/4 år.I 1666 var det en Ole Evensen på Nes. Antagelig døde han før slutten av 1680-årene. Enka ble muligens oppgift med Ole Iversen Minsås (død 1697) og han var vel også enkemann da. Ole Iversen flyttet til Nes, og hans etterslekt har eid gården siden da.Så mulig far til Siri er Ole Evensen, morens navn ukjent.

[Gjest Knut Inge Apesland]

Hei: Anstein Lønning og Berit KnudsenRasmus Ågesøn Hagen (ca. 1647-1732) på Maritvold, Verdalsøra var en stor handelsmann og godseier i sin tid (det kjenner dere sikkert til).Jeg er etterkommer etter en av hans søstre:Maren Ågesdtr. Skevik fra gården Skevik i Beitstad g.m. Torberg Olsen Hegge (ca. 1624-1689) på Hegge gård i Egge sogn (nå i utkanten av Steinkjer by).Jeg har inntrykk at dere to kjenner godt til slektsforhold i Inntrøndelag, og Dere har sikkert Rasmus Hagens forfedre bakover tre generasjoner på gården Skevik i Beitstad.Det ser ut til å ha kommet flere store / forgrenede slekter har gått ut fra Skevik-gården og Hegge-gården i gamle Beitstad.(Hegge er vel strangt tatt ikke i Beitstad forresten).mvh Knut Inge Apesland

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Viser til Fyr Gullik Dahlstedts artikkel i Genealogen 1/2001 om 1600-tallsslekten på Gjørv i Inderøy, der det på s. 39 fremmes som hypotese at Bergitte (Ågesd.?) på Skevik er søster av Jon Ågesen Gjørv, som virker ganske sannsynlig. I så fall er Åge Olsen Skeviks slekt (da med utgangspunkt i to av hans morbrødre) antagelig også å finne på Hitra, Frøya og Nordmøre. Jon Ågesen Gjørvs brødre ser ut til å være Ole Ågesen Kjerringvåg på Dolmøya (ifølge S.T. Dahls prestebok s. 14 muligens svigersønn av hr. Hans Sigurdsen i Inderøy og Domkirken) og Kristoffer, antagelig Ågesen, på Daløy nær Titran på Frøya (der Rasmus Ågesen Hagen i Verdal driver handel, bl.a. selger han korn til Kristoffer Daløys svigersønn ifølge Frøyaboka II). Både Kristoffer Daløy (som i denne sammenheng er 'funnet' av herværende skribent) og Ole Kjerringvåg har etterslekt, bl.a. på gårdkretsen Daløy / Bustvik / Håvik, samt Skarsvåg på Sør-Frøya (Kristoffer) og Dyrvik (Ole) helt øst på Frøya, muligens også på Flatval (helst Kristoffer, evt. også Ole via Norddolm, som er uvisst).Artikkelen nevner også handelsmann Sivert Olsen, først på Hitra, senere på Jørgenvåg i Tustna, som mulig bror av Åge Olsen Skevik.

[Gjest Berit Knudsen]

Det ble visst en liten avsporing her. Temaet her handler ikke om Rasmus Ågesen Hagen, men kona Siri Olsd. Nes. Noen andre som vet noe om henne ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Har tatt med (4) for å orientere litt om miljøet rundt de aktuelle personene. Det jeg nevner er vel hittil litt mer ukjente detaljer om denne slektskretsen. Slik kunnskap er ingen ulempe når ukjente forhold skal kartlegges, da den kan bidra til å sannsynliggjøre om en foreslått løsning er riktig. I dette tilfelle dreier det seg om en uidentifisert ektefelle, som i slekter som denne skal 'passe inn' i slektens ekteskapsmønster, som på denne tid og i slike miljøer gjerne er ganske mye 'regulert'. Båstenkning, dvs. at en ser hver person isolert fra resten av kretsen, bidrar kun til å minske sjansen for å finne riktig anelinje bakover.Kort sagt: Siri Olsd. har kanskje en far på samme sosiale nivå som familien hun gifter seg inn i, og da finnes det vel ikke ubegrenset med mulig opphav i strøket. Kanskje er hun også en slektning av sin mann? Slikt inngifte er jo vanlig før i tiden, bl.a. for å holde eiendommer og økonomiske ressurser samlet på få hender, og dermed gjøre det mulig for eierne å opprettholde sin og slektens ønskede posisjon i samfunnet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Hjertelig takk til alle. En Ole Evensen Holberg fra Skogn (1,5 mil fra Verdal) deltok i Gyldenløvefeiden - uten at det behøver å bety noe her, men han kan godt ha vært far til Siri - aldersmessig.

[Gjest Berit Knudsen]

Kanskje dette er Ole Evensen i 1665 Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk, Berit. Jeg legger for egen del dette sporet dødt - foreløpig.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk Berit. Jeg legger, for egen del, dette sporet dødt - foreløpig.

[Gjest Kjell Fredly]

Hei! Dette er kanskje helt på siden av det det opprinnelig er spurt om, men,men. Ved skiftet etter Margrethe Gabrielsdatter Røegh i 1693 i Steinsøysundet på Smøla står Rasmus Ågeson på Verdalsøra nevnt som en av de to kreditorene i boet. Kanskje kan det være en slektsforbindelse her? Den andre kreditoren var i alle fall en slektning, det var 'børnenes faster Anne paa Rosvog'. Margrethe var datter til Gabriel Olsen Røegh på Nes i Hemne og kona Ingeborg Augustinusdatter, og hun var gift to ganger, først med utliggerborger til Trondheim Niels Hansson Steen f. ca. 1736, og så med utliggerborger Henrik Madssen f. ca. 1651. Margrethe hadde trolig en søster Anna/Anne, for et sølvbeger på 3 lodd hadde bokstavene A:H:J og A:G:R (Anders Hansson Jæger og Anna/Anne Gabrielsdatter Røegh, bosatt på Hattevik, Balsnes på Hitra.) Gabriel Olsen Nes kan nok ikke være en bror til Siri Olsdatter, til det er aldersforskjellen for stor, men kanskje kan Siri være fra Nes i Hemne? Dette er bare et lite tips!Mvh. Kjell

[Gjest Arnstein Rønning]

Hjertelig takk, Kjell - dette synes jeg var veldig spennende!Tro det eller ei, men jeg var i tankene innom Nes i Hemne i forbindelse med at jeg vurderte Nes-gårder og Siri Olsdatter. Oldemor mi het forøvrig Dorthea Røgh, og var etterkommer av Gabriel Olsen (Røgh) på Nes i Hemne og Ingeborg Augustinusdatter.Olav/Ole på Nes nevnes i 1610. Sønnen Gabriel Olsen (Røgh) på Nes hadde barn født fra ca 1630 og utover, selv døde han ca 1663. Ingeborg Augustinusdtr var antakelig i 1655 fadder hos Schøller-familien. Det er antydet at hun var datter av lensmannen Augustinus Jonsen på Halse.Siri Olsdtr Nes gift med Hagen i Verdal var født ca 1657, så jeg er enig i at Siri og Gabriel antakelig ikke kan ha vært søsken.Simon Ellefsen nevner følgende: 'Ole Gabrielsen født omkring 1630. Død omkring 1700. Muligvis sønn av Gabriel Olsen på Nes. Nevnes 1664 på Strøm, Hitra. Han levde ennu 1699, men skifte kan ikke finnes, og han nevnes ikke i folketellingen 1701.'Ellefsen nevner en mulig sønn, Gabriel Olsen f ca 1667 (bodde på Strøm). Siri Olsdtr kan ha vært en søster av denne Gabriel Olsen, men burde vel i tilfelle kalt seg Strøm? Eller hun kan ha vært datter av Ole Nielsen (Holberg), som i tilfelle kan ha holdt til på Nes i Hemne. Eller hun kan ha vært fra Nes i Verdal.

[Gjest Kjell Fredly]

Hei igjen! Ja, Siri kan nok være fra flere steder med navnet Nes. Ser ved skiftet etter Niels Hanssen Steen i 1686 at det var mange av Margrethes slektninger som var tilstede ved skiftesamlingen, og 'eendog flere av de paarørende vare varslede'. Ved Margrethes skifte i 1693 var det også hennes slektninger som dominerte ved skiftesamlingen. Så derfor var det jeg tenkte at siden Rasmus Ågesen var nevnt der som kreditor, kan han kanskje være en slektning han også, enten direkte eller inngiftet.Lykke til med oppklaringen!Mvh. Kjell

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Med ref. til (4) vil jeg nevne en liten detalj her ang. (12): Mitt opphav Ole Gabrielsen Strøm har foruten sønnen Gabriel, også Åge (f. 1670) og Magnus (f. 1657). Jeg har gjettet på at navnet Åge her kan være brukt som en slags oppkalling av Ole Gabrielsens evt. morfar, Augustinus. Men en annen mulighet kan jo være at denne familien på Strøm kan ha en eller annen tilknytning til f. eks. Åge-slekten på Daløy og Kjerringvåg.På Strøm er nabobruket eid av proprietærslekten Strøms stamfar på Hitra, Daniel Danielsen Halse, f. 1658 som sønn av lensmann Daniel Augustinussen i Halsa. Daniel Strøm er altså sønnesønn av lensmann Augustinus Jonsen der, og dermed muligens en mye yngre fetter av Ole Gabrielsen Strøm. Dette virker vel ganske sannsynlig.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt korrektur: Ole Gabrielsens sønn Magnus er født i 1675, ikke 1657.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for det! Klarer du å finne noe om hva Hagen krevde i skiftet?Jeg har ellers 'Slekten Røg i Hemne' av Kjeld Bugge (NST XX 1966) og Hornemanns tavler når det gjelder lensmann Augustinus Jonsen, dersom noen trenger opplysninger derfra.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg så ikke ditt innlegg før jeg la inn mitt, Odd Roar. Men dette er litt spennende.

[Gjest Kjell Fredly]

Til Arnstein! Regnet med at spørsmålet ditt (16) var til meg. Det var ikke så mye de to kreditorene skulle ha, Rasmus Ågesen på Verdalsøra skulle ha 5 riksdaler, mens 'børnenes faster', Anne skulle ha 2 ort. Ser at dere spinner videre på denne mulige tråden, spennende!Mvh. Kjell

[Gjest Finn Oldervik]

Til Arnstein, innlegg 16.Skulle gjerne visst hva Hornemann har om Augustinus-slekta på Halse. Kanskje du kan legge ut noe under tråden om Gjertrud Hagerup, der vi allerede har vært noe inne på Augustinus Jonsen og hans etterslekt.

[Gjest Arnstein Rønning]

Finn - se Hagerup-tråden.

[Gjest Per Nermo]

(14/12:) ... eller Åge Olsen (Strøm) f. 1670 kan ev. være oppkalt etter sin mulige søsters svigerfar Åge Olsson Skevig, som nettop var død (far til Rasmus Ågesen Hagen, g.m. Siri Olsdatter Næs).'Åge' oppkalt etter 'Augustinus' blir vel noe søkt, ettersom Augustinus altså skal være en latinfisering av Esten/Eystein/Øystein/Østen (ref. innlegg 57 i Lenke). Men det er det jo ikke sikkert at Ole Gabrielsen på Strøm visste .....

[Gjest Per Nermo]

(18:) 'Børnenes faster Anne paa Rosvog' i skiftet i 1693 skal altså da være en søster av avdøde Margrethes siste ektemann Henrich Madtzen / Henrik Madssen, altså en 'Anne Madsdatter' ? Eller gjelder det barna fra forrige ekteskap med Niels Hansson Steen, mao. en 'Anne Hansdatter' ?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (21): I dette strøket brukes oppkalling med fullt navn og initial om hverandre. Noen varianter av dette forekommer sikkert også, og da bør vel Åge kunne brukes som en 'kortform' av Augustinus.Forklaringen kan imidlertid like gjerne være at Ole Gabrielsens andre kone (mor til hans tre sønner) kan være en Ågesdatter (alt. Mogensd.). Ole er nok først gift med en eldre enke på Strøm, siden han som 34-åring nevnes med to stesønner som er hhv. 37 og 23 år gamle ! (Alt i følge Hitra II, men her stemmer den noenlunde med manntallet.)Artikkelen om Gjørv i Genealogen 1/2001 opplyser på s. 36 at Jon Ågesen Gjørvs svigerdatter, Anne Olsd., er enke etter Gabriel Olsen Skevik, nevnt 1626-45. På s. 38-39 nevnes hun i 1698 bl.a. med to sønner kalt Ole Gabrielsen, den ene i Verdal, den andre på Røros.På Berg i Snillfjord finnes en Gabriel Olsen, f. 1661 (også mitt opphav), men han har antagelig ikke noe med de her omtalte å gjøre.Dette styrker vel muligheten for at Ole Gabrielsen på Strøm kommer fra Nes i Hemne, siden det ikke finnes svært mange Gabriel i området utenom Røg-slekten, men navnene Gabriel og Åge kan jo også tenkes å komme til Strøm fra Nordmøre.En detalj: Hvis Ole Gabrielsen er fra Nes, bør vel han eller hans etterslekt arve et eller annet derfra, og dermed muligens være nevnt som eiere av gårdparter. Litt interessant er det at 'odelsgutten' Anders Gabrielsen (sønn av Gabriel Olsen Strøm, dvs. sønnesønn av Ole) er bonde på Bjørkli i Hemne, mens hans sønn, Gabriel Anderssen, kommer tilbake som bruker av Strøm, og har mye etterslekt der.

[Gjest Kjell Fredly]

Svar til (22): Ja, den som bare kunne si det! Har selv også lurt på om Anne var en Madsdatter eller en Hansdatter. Ved skiftet etter Margrethe Gabrielsdatter levde jo enkemannen Henrik Madsen, men både barna fra Margrethes ekteskap med Niels Hansson Steen og fra ekteskapet med Henrik Madsen er jo nevnt i skiftet, så her er det ikke så godt å si hvem denne Anne var søster til desverre.Mvh. Kjell

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Et lite tillegg til (23): På Frøya er Kristoffer Daløys sønn, Åge Kristoffersen Håvik, 43 år gammel i manntallet 1663-6. Rent teoretisk kan han ha en førstefødt datter som er gammel nok til å gifte seg ung og bli mor til Gabriel Olsen Strøm rundt midten av 1660-tallet. Geografisk er dette tenkelig, men det er vel neppe den mest sannsynlige muligheten her. Åge Håvik nevnes ikke med noen sønn gammel nok til å være registrert på 1660-tallet, men det betyr ikke at døtre i slik alder ikke kan forekomme.