[#45175] Henrik Ibsens søsken

[Gjest Anfinn Bernaas]

Sidan eg brakte Susanne Stousland inn i tråden vil eg berre leggje til at Oddbjørn Johannessen (innlegg 64) moglegvis har funne 'mi' Susanne i Kristiansand i folketeljinga i 1900. Da er ho noko yngre enn eg minnest, og kanskje døydde ho også noko seinare enn eg resonnerte meg fram til. Om det er denne Susanne som er Susanne Stousland i Skien er det vel rimeleg å tru at ho kom til Skien på grunn av slektskap til Stousland-familien i byen. Eg har funne henne i Telemark fylkes adressebok 1955-56 http://www.slekt.org/adresse/s.html

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dersom lærerinne i Skien, Susanne Stousland, er identisk med Susanne Stousland f. 1889 i Oddernes, tilhører hun samme slekt som Hedvig Ibsens mann. Slektskapet har imidlertid ikke vært så veldig nært. Hennes far var muligens tremenning til Hedvig Ibsens barn. Nå kan det imidlertid ha vært såpass sterke bånd i Stousland-familien at slektskapet 'i praksis'/emosjonelt kan ha fungert som nærmere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er Ole Paus Ibsens første hustru, Anne Marie, i hennes første ekteskap med skipper og skipsreder Eilert C. Knutzen i Brevik (ft. 1865): Lenke. Det ser ikke ut til at det var barn i dette ekteskapet heller. Dermed hadde vel Ole P. Ibsen verken egne barn eller stebarn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ole Paus Ibsens første hustrus forrige ektemann, Eilert C. Knudsen, hadde også vært gift tidligere. Her er begravelsen i Brevik i 1858 av hans første hustru, Madame Christiane f. Norman (41 år): Lenke.De var nok innflyttere i Brevik, i hvert fall om vielsesopplysningene i FS-IGI stemmer:IGI Individual Record FamilySearch™ International Genealogical Index v5.0 Norway Search Results | Download | Pedigree-------------------------------------------------------------------------------- EILERT CHRISTIAN KNUDSEN Male Family -------------------------------------------------------------------------------- Event(s): Birth: Christening: Death: Burial: -------------------------------------------------------------------------------- Parents: Father: KNUDSEN Family -------------------------------------------------------------------------------- Marriages: Spouse: CHRISTIANE NORMANN Family Marriage: About 21 DEC 1842 Farsund, Vest-Agder, Norway Husband Age at Marriage: 29 Wife Age at Marriage: 30 -------------------------------------------------------------------------------- Messages: Extracted marriage record for locality listed in the record. The source records are usually arranged chronologically by the marriage date. -------------------------------------------------------------------------------- Source Information: Batch No.: Dates: Source Call No.: Type: Printout Call No.: Type: M425212 1816 - 1846 0127364 Film NONE Sheet: 00

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå lest Anne Haugen Wagns interessante artikkel 'Ublide skjebner. Ibsens brødre i Amerika' (Levende historie 2/2006). Den er antakelig nokså uttømmende m.h.t. hva det er mulig å få vite om Johan og Nicolai Ibsen etter at de utvandret.Deler av Johans brev hjem til faren i 1850 er gjengitt, og Haugen Wagn antar at han døde på vei til California i 1851 eller 1852. Et lite sitat fra brevet: 'En feber især, raser frygtelig her, hvilken Gud skee Lov er den eneste, der hidentil har angrebet mig, men det temmelig sterkt, det er nemmelig, som den her kaldes California eller Guldfeberen'.På det tidspunktet brevet ble skrevet, var Johan Ibsen krambodekspeditør, og brevet er datert Milwaukee 28. mai 1850.Nicolai Ibsens liv i Estherville, Iowa kjenner vi litt til ut fra et intervju med en som var hans husvert en tid 'thereover': Ole Myre. Han beskriver ham bl.a. slik: 'Nicolai var en liten mann, med en stygg kuppel på ryggen, og var kledd i dårlige klær. Men han var ren og ordentlig, og snakket som en gentlemann'. Det blir dessuten fortalt at han leste mye og kunne løse vanskelige oppgaver i 'den høiere Mathematik'. Han ble begravet på den norske lutherske kirkegården i Estherville, under følgende innskrift: 'Nicolai A. Ibsen, died April 25, 1888, aged 53 years 7 months 14 days. By strangers honoured and by strangers mourned'.Ganske påfallende er det at da Henrik Ibsen i 1883 skrev et anbefalingsbrev til Johan Sverdrup for broren Ole (i forbindelse med fyrmester-søknaden'), kalte han ham 'Min eneste gjenlevende bror'. Nicolai levde altså grangivelig fremdeles! Haugen Wagn skriver mot slutten av sin artikkel: 'Ole Myre skrev rett nok til Henrik Ibsen og meldte fra om at broren var død. Det kom svar om at konsul Sigurd Ibsen skulle ta seg av stellet av graven'. Henrik Ibsens sønn Sigurd var på dette tidspunktet nemlig også i Amerika, nærmere bestemt i Washington som norsk-svensk diplomat.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ifølge Lars Roar Langslet (Sønnen. En biografi om Sigurd Ibsen, Oslo 2004) var Sigurd Ibsen attaché ved det svensk-norske gesandtskap i Washington fra april 1886 til han 13. juli 1888 ble beordret til den svensk-norske legasjonen i Wien. Han oppholdt seg dessuten tidvis i New York.Jeg har imidlertid ikke sett noe sted at han under oppholdet hadde kontakt med sine slektninger i Amerika, som på dette tidspunktet - foruten onkelen Nicolai Ibsen - også omfattet fetteren Johan Ibsen Stousland.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og så et lite småpussig sammentreff: De to ibsenske fetterne Sigurd Ibsen (1859-1930) og Johan Ibsen Stousland (1865-etter 1947) - som altså befant seg samtidig i USA 1886-1888 - er også de eneste av Knud og Marichen Ibsens barnebarn som har nålevende etterkommere (et lite forbehold når det gjelder dokumentasjonen av Johans etterslekt).Da er vi vel kommet så langt det er mulig å komme når det gjelder å utrede slektsforhold knyttet til Henrik Ibsens søsken i et forum som dette.Takk til de gode hjelperne!

[Gjest Trygve Wang]

Sigurd Ibsen (SI) sendte et brev til sin far (HI) sommeren 1888 mens SI fremdeles arbeidet ved legasjonen i Washington. HI hadde skrevet til sin sønn og bedt ham skrive til Ole Myhre i Estherville. SI skriver i brevet at han nå hadde fått beskjed fra Ole Myhre, men at han ville fortelle faren hva det var når de møttes i München. Ikke et ord om hva eller hvem det dreiet seg om. Forskeren Arne Duve kom seinere til hjelp: Han fant et utklipp fra Morgenposten 10/1 1927 som fortalte hele historien: I Estherville, Iowa var det nettopp funnet en grav på kirkegården som innholdt de jordiske levninger av Nicolai Ibsen. På graven fantes en 'marmorplade paa hvilken man med vanskelighed' kunne lese en innskrift. Og notisen fortsetter: 'Nogen av byens ældste indbyggere (i 1927), som endnu kan huske Ibsen, fortæller at han kom til Chicago fra sitt hjemland i begyndelsen av 80-aarene (vel snarere i 70-årene?)' I følge notisen hadde Nicolai kjøpt seg billett til 'et sted i Wisconsin', der han fikk jobb som sauegjeter hos en farmer. Etter en tid kjøpte han seg en farm i Iowa og 40 sauer. En landsmann skildret han som meget liten av vekst og kroket av revmatisme. 'Han ønsket aldri at vende tilbake til Norge, endskjønt hans berømte bror skal ha lovet ham en sorgfri alderdom der'. At HI ville foreta seg noe i anledning brorens død, fremgår med tydelighet av at SI anstrenger seg for å skaffe faren flere opplysninger fra Myhre i Estherville som vel er den mannen som har informert HI om dødsfallet.Kilden for disse linjene er boken: 'Henrik Ibsen BREV 1845 - 1905' ved Øyvind Anker (1981). Mvh Trygve Wang

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for nye, interessante opplysninger. Anne Haugen Wagn skriver i sin artikkel at Nicolai Ibsen ikke ville reise hjem til Norge fordi han to ganger hadde mislykkes med forretningsvirksomhet i Skien. 'Å gå konkurs i hjemlandet ble mer sett på som en degradering enn i Amerika', skal han ha fortalt til Ole Myre. Ellers skal Nicolai ha vist Ole Myre et brev fra søsteren Hedvig. 'I brevet ble han bedt om å komme hjem. Søsteren skulle gjøre alt for at han skulle få et lykkelig liv hjemme i Norge', skriver Haugen Wagn - og fortsetter: 'Ole (Myre) rådet Nicolai til å takke ja til invitasjonen, men han bare smilte sitt rare, skeive smil og svarte: 'Jeg skal tenke over det, men jeg tror neppe jeg vil akseptere det'.'Selvsagt kan Henrik Ibsen også ha gitt broren et tilbud, eller det kan være litt sammenblanding av Henrik og Hedvig i de ulike kildene.Nicolai Ibsen har nok ellers vært svært opptatt av sin etter hvert svært så berømte bror, for jf. Ole Myre satt de ofte og pratet sammen på søndagsettermiddager, og Nicolai var da svært interessert i Myres norske aviser, 'for her fant han opplysninger om den berømte broren'. Han bar visstnok også et fotografi av dikter-broren i lommen - men skal en gang ha uttalt til Ole Myre: 'Henrik er en stor mand nu i det gamle land og jeg - ingenting'. Han hadde nok ingen lett tilværelse.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg, når jeg er i gang, føye til et par kommentarer til forholdet mellom Henrik Ibsen og den andre 'Amerika-broren', Johan. Haugen Wagn refererer Henrik ibsen på at Johan var hans 'kjæreste bror'. Hun skriver også at de to brevvekslet med hverandre, men at den korrespondansen er gått tapt. Men avslutningen på det flere ganger omtalte brevet til faren, er viet Henrik: 'Naar nogen af Eder tilskrive kjære Henrik, hils ham da fra mig og bed ham om ogsaa at tilskrive mig...'

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten kuriositet: Minneord over Nicolai Ibsens velgjører i Estherville, Ole O. Myhre (1853-1928): http://www.rootsweb.com/~iaemmet/obitLMN.htm#MYHRE,_Ole_O.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Klikk på Ole O. Myhre i lenken.Litt i kontrast til disse minneordene - men like fullt preget av høytid - kan jeg jo ta med Ole O. Myhres egen beskrivelse av Nicolai Ibsens begravelse i 1888:'Vi hadde ingen prest, men noen leste et kapittel fra Bibelen, og en av de eldre mennene bad, og vi sang en salme. Han var en av oss, han kom fra gamlelandet, og vi gravla ham med ære'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Johan Ibsens brev til faren (1850) er gjengitt i sin helhet i en annen artikkel av Anne Haugen Wagn ('Johan Ibsen og hans Amerikareise', Tidsskrift for Telemark Historielag 21/2000). Det er et svært langt og innholdsrikt brev som gir mye interessant informasjon om livet blant nybyggerne. Det viser også at han var en svært skrivefør og reflektert 20-åring. Han navngir dessuten noen av dem han pleier sosial omgang med. Bl.a. har han vært på juleball hos Hans Jacob Gasmann 'der boer lidt over 1 norsk Miil i Øst herfra' - 'hvor vi dandsede hele Natten, og havde megen Morro'. Han forteller også at to av Hans J. Gasmanns sønner, Carl og Peder, er blant dem som er 'smittet' av 'gullfeberen'.Vi får ellers i artikkelen vite at Johan Ibsen reiste fra Skien med båten Valhalla 2. juni 1849. Interessant i så måte er opplysningen om at faren, Knud Ibsen, var sterkt involvert i emigranttrafikken fra Skien til Amerika på denne tiden. Rett før Johan reiser har Knud rykket inn følgende i Bratsberg Amtstidende (24/4 1849): 'Et udmærket, solid, velbygget, nyt Skib, tilbydes herved for 130 a 150 Emigrantere til New York. Skibet vil være færdig sidst i Juni, altsaa forventes at kunne afgaae de første Dage i Juli dette Aar. Skibet formodes at anløpe Graaten, som den mest beqvemme Plads til at indtage Emigranternes Tøi. Fragten bliver billigst mulig, og vilde de, der ønske at benytte denne Leilighed, behage at henvende sig snarest til Undertegnede'.Et annet kildedokument som inneholder spennende stoff om Henrik Ibsens nærmeste familie, er Anna Stouslands minnebok (Ibsenforbundet 1997). Her har Henrik Ibsen selv skrevet følgende minne: 'Min kære Anna, jeg vil stedse mindes dig i hengivenhed og med de bedste ønsker for dit vel. Kristiania, den 3. October 1891. Din onkel Henrik Ibsen'.Vi finner ellers mange hilsener fra brødrene Carl Stousland og Johan Ibsen Stousland, samt fra mora Hedvig. Dessuten har flere av tidens kulturelle berømtheter skrevet sine minner der: Bjørnstjerne Bjørnson, Halvdan Koht, billedhuggeren Christopher Borch m.fl.I et tillegg er det tatt med et par interessante brev Anna Stousland skrev til sin onkel Ole Paus Ibsen i 1914. Han bodde da på Sjømannshjemmet i Stavern og var åpenbart dårlig økonomisk stilt. Med det første av disse brevene har hun sendt ham 150 kr. fra Sigurd Ibsen. Det kommer tydelig fram at Sigurd har påtatt seg å forlenge en understøttelse som Henrik Ibsens kone Susannah tidligere har formidlet. Dette viser at kontakten og solidariteten innad i Ibsen-familien nok har vært mye tettere enn det den tradisjonelle overleveringen skulle tilsi.I det hele tatt vitner disse dokumentene om en mye sterkere familiesolidaritet og omsorg enn det 'mytene' har fortalt. Romjulens film i NRK om den unge Ibsen blir også indirekte korrigert på et par viktigere punkter: Knud Ibsen kan neppe ha vært en så forfyllet og ensporet familietyrann som han der blir framstilt som. Den lammerske vekkelsen har nok heller ikke gjort Hedvig Ibsen (og hennes barn) så kulturfiendlige som vi har fått inntrykk av.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vedr. Carl og Anna Stousland: I forordet til Anna Stouslands minnebok blir det bekreftet at ingen av dem ble gift. Det blir også gitt en forklaring (ref. til deres felles hushjelp, Anna Tufte):' Anna (måtte) som ung hoppe ut av et vindu eller en balkong under en brann i hjemmet. Anna pådro seg da så alvorlige skader at hun ble invalidisert. (...) i eldre år, da hun også var plaget av gikt, måtte hun bæres. Anna var forlovet da ulykken skjedde, men hennes tilkommende brøt forbindelsen etter ulykken fordi han ikke orket tanken på å tilbringe resten av livet sammen med en invalid. Broren Carl måtte love foreldrene å ta seg av Anna'.Carl Stousland bygde en romslig villa i Sigurdsgate 10 i Skien (arkitekt: Heinrich Karsten). Huset ble oppkalt 'Villa Hedvig' etter moren, og der bodde søsknene Carl og Anna. Huset ble testamentert til Mariaordenen (frimurerorden for kvinner), som Anna hadde vært medlem av mens hun gikk på handelsskole i Christiania.

[Gjest Bjørn Holt Jacobsen]

Det var meget interesant lesning om Henrik Ibsens søsken. Hans bror Ole drev landhandel her På Tjøme i 1886-1887. Se artikkel nedenfor: Henrik Ibsens yngste bror var landhandler på TjømeVi befinner oss i ”Ibsen året 2006” . Det er som leserne vet 100 år siden dikteren Henrik Ibsen døde, den 23. mai 1906. Henrik Ibsen hadde fire brødre og en søster.. Den eldste broren døde to år gammel før Henrik ble født. To brødre Johan Andreas Altenburg Ibsen (f.17/3-1830) og Nicolai Alexander Ibsen (f.11.09.1834) emigrerte til Amerika og døde der tidlig, henholdsvis i 1851 og i 1888 uten å ha lykkes der borte og vi vet ikke om de ble gift. Søsteren Hedvig Cathrine Ibsen (1831-1920) ble gift med skipsfører Hans Jacob Stousland. (f.1828). De hadde fire barn og var bosatt i Skien.Den yngste broren til Henrik Ibsen, Ole Paus Ibsen var født 19.12.1835 i Gjerpen. Telemark og døde 11.02.1917 i Stavern. (Her skulle det vært et bilde av bygningen hvor Ole Paus Ibsen drev landhandel, men jeg fikk det ikke til)Lorentz Steen Guttormsen (født 1849 på Sem) og han hadde betydelig større omsetning. Han finner nok ut at han kanskje burde finne noe annet å leve av, og tar kontakt med sin berømte bror Henrik. Henrik Ibsen bor for tiden i København, hvor han skrivet et brev til statsminister Johan Sverderup den 3. oktober 1887 sålydende: ” Deres excellence! Min eneste genlevende broder, Ole Paus Ibsen, bosat på Tjømø, søger en fyrvogterpost og beder mig om i denne sag at være hans talsmand hos Deres excellence. Tør jeg i den anledning anholde om Deres excellences velvillige gennemlæsning af indlagte brev og attester? Selv har jeg intet yderligere at anføre. Med udmærket højagtelse Deres excellences ærbødigst forbundne Henrik Ibsen”. Resultatet av Henrik Ibsens brev til statsministeren lar ikke vente på seg. Ole Paus Ibsen blir tilbudt stilling som fyrvokterassistent ved Kvitsøy fyr utenfor Stavanger. Han lykkes godt i denne stillingen og blir fyrmester og flytter inn i fyrmesterboligen sammen med sin hustru Jenny. Han blir i denne stillingen i 17 år til han blir pensjonert og flytter og bosetter seg i Stavern. Her dør han 11. februar 1917, nesten 82 år gammel. Eiendommen på Tjøme som var tinglyst på hans hustru Jenny, ble solgt 1888 til den kjente kunstmaleren Johannes von Ditten (1848-1924).Ole Paus Ibsen (f.19.12.1835 d.11.02.1917) gift 23.10.1882 med Jenny Petrine Mathilde Elisabeth født Myhre (f.26.03.1836 død ?)Artikkelen vil bli lagt ut på Tjøme Historielags hjemmeside.Med vennlig hilsen Bjørn Holt Jacobsen

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for interessant tilleggsinformasjon - først og fremst om Ole Paus Ibsen!

[Gjest Olav Vidar Landsverk]

Ole P. Ibsens kolonialforretning, som ble solgt til Carl Stousland, ble siden overtatt av Georg Eek og eksisterte i Skien til utpå 1960-tallet som kaffespesialist ved Handelstorget, kalt 'Georg Eek, Ole P. Ibsens Eftf.'. Annonse i Varden 16. juni 1911:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Artig! Takk skal du ha.

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg prøver med et bilde av Henrik Ibsen her: Bildet er malt av bror til min oldefar i 1872. Teatermaler Olaf Jørgensen emigrerte til USA i 1890 . I sommer fikk jeg denne kopien fra oldebarn av Olaf J. som var på besøk i Norge for 1. gang. Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Flott bilde! Han smiler neste også...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et eller annet sted har jeg vært bort en opplysning om at familien Stousland (dvs. Henrik Ibsens svoger Hans Jacob Stousland eller hans barn) skal ha disponert en eiendom i Grimstad. Denne opplysningen er jeg dessverre ikke i stand til å finne igjen. Er det noen her i forumet som kjenner til dette?

[Gjest Gunn Huglen]

Her står litt om kaptein Hans jacob Stousland: LenkeMvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Og her er litt informasjon om kapteinen og hans frue: LenkeJeg har ikke funnet noe om eiendom i Grimstad i dette, men det kan fortsatt dukke opp.Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hei Gunn! Jeg har nok vært borti disse lenkene før, men takk likevel. Opplysningene om den mulige Stousland-eiendommen i Grimstad mener jeg imidlertid å ha sett på trykk - ikke på nettet.

[Gjest Kjell Knudsen]

Hei. Jeg kan sjekke med Grimstad kommunearkiv hvis du kan si litt om tidsaspektet her.Kjell