[#45668] Inger Arntsdtr Nesna

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det var vel en annen Hans Andersen i Bardal her som blir barnebarn ser jeg jo nå, siden Arent Larsen som det skrives om er blir født altfor sent til å være bestefar i 1625. Beklager at jeg tok opp plass til dette.

[Gjest Berit Knudsen]

Ang. innlegg 22/23 om barn 3 Inger Arenstsdt. Det blir sagt her at en av Ingers sønner, Hans, ble klokker i Løddingen. Det forstår jeg ikke helt.Iflg. Vivian Fjordholms bok Løddingen (bygdebok) fra (1987)så står det under Næss grd. at Arent Jacobsen fc.1713 Handå i Nesna var sønn av Jacob Jacobsen og Inger Arentsdt.Arent Jacobsen druknet 21/1 1744 i Løddingen. Ble gift ca. 1733 med Elen Christence Christiansdt. Brun (ca.1690-1784), og de fikk 6 barn

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Det stemmer det, men broren Hans overtok som klokker. Det står i samme bok sitat:På sommertinget 7-8/6-1754 ble det forespurt hvem der var klokker i 1744 og om han pliktet skatt(Kop skatt-4Rdlr)- og det ble da svart således: 'Udi Aaret 1744 var Hans Jacobsen Klocker til Lødingen Menigheder, som fast i Aaret 1751 er afgangen og hvis efterladte boe var i Slet Tilstand'. sitat slutt.

[Gjest Alv Edvardsen]

Kanskje jeg skulle passe på å spørre, nu når det er slik ekspertise tigjengelig; Jeg har ført opp Inger Arntsdr.s datter Maritte Jacobsdr., som g.m. Abraham Hansen (Nordvollen) Strand. - Hvis dette er riktig, så kan vel ikke Ingers bror Carstens kone, Beritte Abrahamsdr., ha vært datter av samme Abraham. - Jeg har da heller ikke noen slik Beritte som dr. av denne Abraham Hansen fra før. - Hjelp ? --Alv.--

[Gjest Anna-Lisa Bårdgård]

Jeg har ikke funnet ut hvem som er foreldre til Berithe Abrahamsdatter. Det eldste barnet regnes å være født ca 1702 så hun må helst være født før 1685. Hun er derfor helt sikkert ikke datter av Abraham Hansen (f. ca 1695). På den annen side er ikke Abraham noe særlig vanlig navn. Den eneste mulige kandidaten jeg finner i Nesna er Abraham Jørgensen, Øvre Strand, lensmann i Nesna. Han er født ca 1640 og er for øvrig ovennevnte Abraham Hansens farfar.

[Gjest Alv Edvardsen]

Takk Anna Lisa. - Abraham Jørgensen hadde jo en dr. Beret, så det er vel gjerne henne. -- Mon tro den Eric Carstensen som det er sk. etter 1768 på Hemnes er sønn av Carsten Arentsen ? --Hans søsken arver. - De er Joen, Marithe, Kiersten, Johanna, og Berethe. --Alv.--

[Gjest Steinar Olsen]

heisjekket bare for statistikkens skyld hvor mange Abraham det var i 1662/66 tellingen og det var 36 stykker ca 10 av dem, var over 50 år og neppe aktuell hvis Berit er f. ca 1685 men det betyr jo og at selv de som var født i 1662 kunne være hennes far og da er det 26 stykkerMen siden det dekker fra Trøndelagsgrensen og til og med Salten/Hamarøy, så er det jo ikke lett å finne.Her burde nok han som laget databasen gjort det lettere å velge hvilket sogn en skulle lete i og dermed fått en mer fornuftig framvising av resultatet.Eller er jo dett blit en interesant diskusjon etterhvert.men denne lurer jeg litt påklipp fa Anne Lise Hovdal, 8800 Sandnessjøen, 14.1.2007 04:19 (17)Jeg skal forøvrig videre på Berethes søster Inger døpt 16.02.1716 og gift med Christen Christensen Sande i Træna.Steinar

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Tar iallefall med det som skrives om Abraham Jørgensen i bygdebok for Nesna før 1801 på side 191: I 1678 flyttet den velstående Abraham Jørgensen(1639-1720) til gården Øvre Strand som enebruker. Hans opphav er usikkert, men han kan ha vært sønn av brukeren Jørgen på Nordbostad(født 1604), og derigjennom vært trukket med i jektetrafikken. En sønn av Abraham(Abraham Jørgensen bodde senere på Nordbostad). Abraham hadde jekt.I 1693 forliste Strandjekta på vei til Bergen med gods og folk, og saken havnet i retten fordi Abraham Jørgensen hadde gått god for Per Henriksen Huglen hos kjøpmannen i Bergen for en tønne salt. Per hadde levert skipperen den betalingen han skulle ha. Det ble forlik i saken.Abraham Jørgensen var lensmann i Nesna frem til 1702, og han drev gården Øvre Strand frem til 1716. Hans første kone var Kirsten Hansdatter som det er skifte på i 1714 ifølge bygdeboka, og hans andre kone var Karen Andersdatter. Det er nevnt en sønn i bygdeboka, og det var Henrich Abrahamsen født 1687 som overtok i Øvre Strand detter sin far.Bygdeboka er egentlig en bok som beskriver historie i Nesna, og har hverken med alle brukerne på gårdene eller alle barna til dem som er med. Det er skifte etter Abraham i 1720. Hverken dette skiftet eller skiftet etter Kirsten Hansdatter er med i skiftene for Nesna '1686-1780' i bok som ellers er utmerket til å finne slekt, men skiftene for Helgeland er mikrofilmet. Så det burde være mulig å finne ut av om Berethe Abrahamsdatter var datter av Abraham Jørgensen og Kirsten Hansdatter. Her er mikrofilmnumre hvis noen skulle føle for å se skiftene der her:Mikrofilm HF-1917:1709-1715. Her er også for årene 1690-96 og 1718-1719Mikrofilm HF-1918: 1719-1723, og også 1725-28.Kan jo også nevne at dødsboet etter Kirsten i 1714 viste en nettoformue på 1436 daler, mens skiftet etter Abraham i 1720 dokumenterte en nettoforume på 772 daler. I boet var det sølvtøy med hans og hustruens initaler,og det var båter og sjøredskaper . Abraham eide også 1 våg odelsgods i Alsøy. Det står også mer om Henrik Abrahamsen.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Til (28): Då Hans døydde etter kort tid, vart broren Rasmus Jacobsen (f. 1720) klokkar. Han budde på Tjeldnes og var gift med denne Lindberg-dama som ingen veit kor kom ifrå.

[Gjest Bjørn Davidsen]

I følgje Tjeldsund-boka kom Rasmus til Tjeldnes i 1753.

[Gjest Steinar Olsen]

heidet betyr at de to døtre som er nevnt trolig er født i Nesna? siden de begge er født før 1750 ifølge samme bok. s. 599.Den første Inger Dorthea f. ca 1745 g. ukjent år med Gideon Andersen som er fra Odden (Tjeldodden) og sønnesønn av klokker John Hansen på Nes i Lødingennr 2 er Maren g. m. Peder Eriksen f. 1742 i Fiskefjord Det interesante er at hans mormor er fra Nesna.Det står i Fiskefjord (Bind I i gårds og slektshistorie for Tjeldsund s. 43 og s. 224 på Balstad i samme bok.mye taler for at Erik Pedersen som er far til nevnte Peder ikk er fra Salten engang, han er ikke nevnt på de få skiftene som finnes i området.Skal ta mer om den sist nevnte familien i et annet innlegg.Steinar

[Gjest Bjørn Davidsen]

Maren er, etter det eg minnest (har ikkje 'treet' føre meg her) formora mi. Dei hadde vel ei dotter som vart gift med Daniel Hansen.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Steinar i innlegg 32: Jeg skrev jo om Anders Hemmningsen Forsland og hans døtre Berethe Døpt 04.05.1704 og min ane Inger døpt 16.02.1716, og det gjorde jeg jo fordi at jeg trodde at Anders Hemmingsen kanskje var bror av Lars Hemmingsen som var far til Arnt Larsen. Nå viste det seg å være en eldre Lars som må være far til Arnt Larsen og farfar til den Inger Arntsdatter som du spør om, så dermed faller det jeg skrev om der utefor dette emnetsåvidt jeg kan se (men det visste jeg jo ikke da jeg skrev).

[Gjest Steinar Olsen]

Heidette forumet er jo for å diskutere det en har kommet fram til om slekter, så derfor vil det vel dukke opp avik fra det en har.så til Bjørn Davidsen har mer om dine aner på det spørsmålet jeg nettop har lagt inn om en annen Arnts etterkommere.Steinar

[Gjest Anna-Lisa Bårdgård]

Til dere som er kjent med Lødingen. Betyr det at tre av Inger Arentsdtr.s sønner ble klokkere i Lødingen både Arent, Hans og Rasmus?Til Alv Edvardsen. den Erich Carstensen som det er skifte på i Hemnes er ikke sønn av Carsten Arentsen. Du finner skiftet på Carsten Arentsen på Strand Nesna 1742. Her står navnene på de barna som lever ved skiftet

[Gjest Bjørn Davidsen]

Til Anna-Lisa: Ad. Løddingen: Ja, dei tre sønene til Inger vart klokkare i Løddingen. To av dei dø tidleg, medan Rasmus budde på Tjeldnes på Tjeldøya og vart etter måten gamal.Eg skreiv forresten ein liten epistel om det i eit 'Sommarbrev frå nord' etter å ha vitja stadene der opp for vel 10 år sidan:'KLOKKERSØNNENE FRA NESNAFram til 1689 var Petter Dass prest i Nesna på Helgeland. En gang mot slutten av den tiden han var der, lot han døpe Jakob klokker sin sønn. Den vesle gutten fikk navnet Jakob Jakobsen - og ble med årene den nye 'Jakob klokker'. For på denne tiden gikk klokker-gjerningen ofte i arv fra far til sønn - enn si til sønner.Og det var nettopp det som var tilfelle med denne Jakobsen-slekta. Ikke nok med at 'gamle-far' Jakob var klokker og at hans sønn ble klokker. Også fire av unge-Jakob sine sønner ble klokkere. Den eldste, som bar slektsnavnet Jakob videre, overtok etter sin far i Nesna. Mens sønnene Hans, Arnt og Rasmus - i tur og orden, bosatte seg i Løddingen prestegjeld og tjenestegjorde som klokkere der.Den eldste av de tre, Arnt, dro av gårde til Nes i Løddingen i ung alder. Med seg hadde han sin kjære fru Ellen Christense Brun, datter av oberst-løytnant Christian Brun, og de to av barna som var født i Nesna.Men allerede 21. januar 1744 druknet både han og hans 10 år gamle sønn, Christian. Arnt var da 31 år gammel - og tilbake satt kona med fire små barn.Broren Hans reiste til Nes i Løddingen som ungkar. Der giftet han seg med Guren Nilsdatter fra Mykkelbostad. Men bare 33 år gammel omkom Hans på sjøen, 8. februar 1751.Dermed var det unge Rasmus sin tur å legge i vei nordover. Han overtok garden Tjeldnes på Tjeldøya og klokker-gjerningen i Løddingen som 33-åring i 1753 - og kom hit med sin Dorthe Kristina Lindberg Olsdatter og de første barna deres, blant dem Maren på fire år.De fikk, kanskje, lykkelige år her. Det vet vi lite om. For hardt var det - med vinter-stormene feiende inn Tjeldsundet fra Vestfjorden. De satt nok mang en søndag i frykt både Dorthe Kristina og barna på Tjeldnes, mens far Rasmus gjorde tjeneste for presten på andre siden av den stormfulle fjord.I 37 år fikk Rasmus virke her, før hans tid var ute i 1790. Men da var barna for lengst voksne - og mange av dem 'fløyet for alle vinder'. Datteren Maren giftet seg i 1772, fikk seks barn i løpet av 12 år, ble enke halvannet år etter at yngste-barnet, Kirsten, ble født og fulgte denne vesle-jenta si til graven før hun var fylt fire år.I sannhet tøffe tider i norske fjordbygder for 200 år siden!'Kjelder for dette var kyrkjebøkene for Nesna, ei slags bygdebok derifrå og bygdebøkene for Løddingen og Tjeldøya.

[Gjest Bjørn H Nyheim]

Tilbake til Trondheimsborger Arnt Larsen på Bardalselven. I (12) mangler følgende: Nr 245 Aren Laursen. Brodahl har ham første gang nevnt 28/2 1661 ved hustruens begravelse. Arent Lauritsen kjøper siden (1684) nr 248, hvor Willum Laursen hadde bodd, fordi hans første gård ble tatt av brannen (1681), jfr (23). 1. januar 1699 kjøper Oluf Mogensen skomaker sl: Arnt Larsens gårdstoft. (Dette må være samme Arnt Larsen R som nevnes i (10)). Arnt Larsen på Bardal må da evt ha vært gift minst 2 ganger. Der var også en nordlandshandler Arnt Larsen i Senja, skifte 1694. Iflg skiftet eide han hus i byen.

[Gjest Alv Edvardsen]

Til site innlegg; Dersom det var skifte i 1694, ville det vel da fremkomme opplysninger om denne Arnt Larsens familie og slik kunne avgjøre om dette var riktig Arent ? - (Ser at hans navn også skrives Arne.) -- Alv.--

[Gjest Alv Edvardsen]

Dersom man antar at det er riktig Arnt Larsen som det er referert til i 42), burde man kanskje forsøke å finne ut av hva 'R' står for ? -Kanskje en antydning om et slektsnavn ? -- Jeg har sett litt i Nesnaboka. - På gården Engen i Bardal kom det inn en Frants Antonsen, etter 1701 og før 1706. Han var g.m. Maren Rasmusdr. - Rundt 1720 overtok Lars Arntsen bruket. -Det kunne jo da være fristende å misstenke at det var enken fra Bardal som blev g.2.m. denne Frants ? --Alv.--

[Gjest anna-Lisa Bårdgård]

Jeg har at han heter Frants Anthonisøn Hagendorp. Ikke spør hvor jeg har det fra, for det er notater fra før jeg skjønte hvor viktig det var med kilder. Jeg har også at han var på Herøy ved manntallet 1701.I alle fall fra Hemnes kirkebok;1705 18. okt. Ekteviet Frantz Bardalsaaen og Maren ibid.Videre et lite utdrag fra et ting 1710 13. oct Høst og sagting Maren Bardalselven havde indstevnet Jon Gabrielsen IndreBardal for en baad som stod i hans hus, som var til Morten Jensen i Bergen, utlagt efter hendis siste mand Frandtz Anthoni? og baaden var sønderslagen og borte, da blef for retten saaledeis handlet, at Jon Gabrielsen betaler denhalve del til baadens ejer og den andre halve lader jeg mig staa for --

[Gjest Alv Edvardsen]

Kunne denne skrivemåten av navnet på Frants tyde på at han tilhørte 'geistligheten' ? - Nu har jeg levert fra meg 'Geistligheten' på bibl. --Alv.--

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Boka om Geistligheten er på vei nordover som forsinket julegave fra en tremenning i Oslo som jeg har samarbeidet med om slektsforskningen, og er ikke heldig? Hvis ingen har svart før jeg får den så slår jeg selvfølgelig opp der da.

[Gjest Alv Edvardsen]

Dersom man skulle forsøke å oppsummere litt - og anta at det var denne Aren Laren 'R' i Trondhjem som var den samme som hadde borgerleie i Bardal. - Han var nevnt første gang i 1661 i forbindelse med sin 1. kones begravelse. (Guri Mortensdr.) - Han hadde da leid husvære som brant opp i 1681. - Deretter kjøpte han i 1684 gården hvor Willum Larsen før bodde. - Til sist blev nu 'salig' Aren Larsens gård i Trondheim solgt i 1699 til skomaker Oluf Mogensen. -- Aren hadde i 1679 kjøpt 1/2 pund av Ytre Bardal i 1679, hvor han startet borgerleie. -(Men han måtte vel allikevel etter forordningen holde husvære i Trondheim).-- Aren kjøpte gårdparten i Bardal av Arnt Isaksen på Enga på Hugla. - Salget blev senere krevd omgjort ved odelsløsning i 1691. -- Enken Maren Rasmusdr. (fra ?) - blev g.2. i 1705 m. Frants Antoniusen og familien flyttet da til Engen i Bardal. -- Sønnen Lars A., f.c. 1662 overtok på Engen, g.m. Synnøve Pedersdr., Vassdal og hadde (bl.a.)sønnen Aren L. som blev g.m. Benedichte Larsdr. fra Engen i Indre Nesna. -(Bare for å markere at det var 3 Engen i Nesna.)-- Synspunkter ? --Alv.--

[Gjest Alv Edvardsen]

Er det ingen som har noen videre synspunkter om denne floken ? - Eller noen ytterligere formeninger om denne mystiske Arent Larsen 'R' i Trondheim. - Det kunne jo vært kjekt å fått dette i boks. --Alv.--

[Gjest Bjørn H Nyheim]

Det er vel tvilsomt om 'Arent Larssen R' i Strandgata er identisk med 'Arren Larssen Bardahl Helgeland' som bodde i Prinsens gate i samme manntall (1683). Hvor sistnevnte bodde før brannen finner jeg ikke av Bergs 'Trondheim før Cicignon'. (At Arnt Larsen R bodde på nr 245/248 antok jeg ut fra at han i 1683 bodde i Strandgata).