[#45668] Inger Arntsdtr Nesna

[Gjest Alv Edvardsen]

O.K. - Står det da noe mere om senne Aren Larsen i Prinsensgt. som evt. kan gi noen ledetråder til ytterligere opplysninger om ham og hans familie ? --

[Gjest Steinar Olsen]

HeiDen Arent Laursen som er nevnt i innlegg 12 som nr. 361 som husmann i Findvedgård, skiftes etter 2/10-1684 uten andre arvinger en enken Marit Ingebrigtsdtr og broren Colbanus Laursen som bodde på Græsmyr i Endsund? (skal være Gisund, i Lenvik) se NST bind 16 s. 326.Desverre var ikke det bindet som dekket 1695 - ca 1710 slik at jeg fikk sjekket om det er noe skifte der som omtaler en Arnt Larsen i de perioden. dem må tiligst være i NST bind 23 (har sjekket bind 16-22)Denne Arnt kalles og Nordfahr og hadde handelsted i Senjen, i Nordlandene (Troms) der han døde sommeren 1694.Steinar Olsen

[Gjest Bjørn H Nyheim]

Til (52): Hvor finner du linken mellom nr 361 og skiftet 2/10 1694 etter Arnt Larsen i Senja? Kan ikke Arnt Larsen på nr 361 like gjerne være Arnt Larsen på Bardal? Hvis en ser på naboene til Arnt Larsen i Strandgata og Arnt Larsen Bardal i Prinsens gate i manntallet av 1683, passer Arnt Larsen Bardal bedre på nr 361... Kan ikke finne skifte etter noen Arnt Larsen i NST bd 23. Tingboken for Nesna bør undersøkes. Det har i denne tråden ikke kommet frem noe konkret kildesitat som sier at Inger Arntsdatter var datter av Arnt Larsen på Bardal. Noen som har lest tingboken? Fant på en internettside en dansk prest Antonius Hogendorph (ca 1632 - 3/4 1684, Tostrup). Uten opplysninger om evt etterkommere.

[Gjest Anna-Lisa Bårdgård]

Dette er spennende. Jeg har noen småopplysninger og spekulasjoner å komme med.Jeg vet ikke hvor lenge det varte at borgere i en by måtte ha eiendom i samme by. Arent bodde sannsynligvis fast i Bardal fra 1679 da han kjøpte jord. I 1691 er han i krangel med Hans Andersen Ytterbardal omkring husene på borgerleiet, der framgår det at han hadde bygd flere hus bla.a fehus. Det ville han neppe ha gjort dersom han hadde vært utliggerborger. Jeg siterer (og håper det er noenlunde riktig avskrevet)'*1691 13, nov. extraorinaire sageting og Rette Ytter-Bardal Jeg haver efter forrige optagelse paa seneste Høsteing i strømen d. 30. sept. næstleden, nu i Rette Aren Larsen Borger af Thronhiem og Hans Andersen Bardal - for nogen tvist og trætte er opvoxen dennem i mellom, hvilchet bestaar af 5 poster Hans Andersen haver stevnet Aren Larsen. Aren Larsen´s stevnemaal til Hans Andersen, for en tømmerflaade Hans haver taget fra Aren Larsen, der den laae for fæste for Arens husbehov og den bortført og opkiørt. Parterne møtte i Retten Hans svarte at ettersom han og Arent var for rætten 19. apr. 1681 og blev der forligt om at Aren ikke skulle opføre flere huser med Bardalselven, men at de han allerede hadde opsatt uden hans lov og minde, hvilchen Hans under hand og sige for retten viste. Hans bedyret at han ikke hadde forekommet noe av tømeret. arent foregav at han ikke var i sinne aa bygge noe nyt hus, men beholde tømmeret til et og andet reparation fornødent. Avsagt: Hans Andersen skal ufortøffet levere Aren Larsen tømmerflaaden igjen paa sin egen bekostning, minstestok med den største og betale saksomkostningene.1. de fæhuse og deslige bygninger som Arent Larsen hafver opsat saa vidt paa hansis rætte grund staae, kand iche være forbrudt eftersom Hans Andersen hafver aarligen anammet den udlofede grundleye, men hvis Aren Larsen iche kand herefter have dennem mod minnelighed staaende, da hafer hand dennem til faredag affløt. de huser som til hans borgerlige brug og handel, er herved aldelis iche nevnt. 2. Hvis fæ og creature Arent Larsen hafver i Hansis bumarch, da hvis hand her efter iche kand hafve dennem med Hansis minde, da hafver hand dennem der i fra.. 3. Hvis høe Arent Larsen haver ladet slaae i Hans Andersens rette og mod rette hørende bu? skal Hans andersen bevisliggjøre at være sin march, og fra sine grander afdelt - skal Arent fra ig legge eller betale derfor efter det verd som er gjengs i landet. 4. Angaaende Arent Larsens Jegtebrug som Hans Andersen paastaar at være til hinder, da altskiønt Arent sig undskyldt og at have hannem der udi indpasset, dog tilholdes Arent ej at forlegge i det gamle bøygdefahr i den bunde-claring som af gammel tid hafver værit i brug og er gjengs i landet. 5. Anlangende det privilegium som Hans stefner Arent Larsen for, at Bardahl har værit et gammelt borgerley, det at framvise. Da som denne gang iche saadan gyldig fornøilighes kand fremvises, som velfornøden giøris, derfor bliver denne post denne post denne gang u-paakient.'Arent Larsen lever helt sikkert i 1693 for da opptrer han på vårtinget på Sandnes i Alstahaug. Sannsynligvis lever han fremdeles i 1696 etter som jeg tolker følgende utdrag.*1696 29. juni Sedv. ledingsbergting på Herø Casten Arentsen paa sin fader Aren Larsen Bardal vegne, innstevner Ole Erichsen Dilchestad for gjeld, som er etter hans regnskabsbog 58? wog 2 pd. 9 mk. fisk. Ole møtte i Rætten, kunde iche motsige, bød at betale 3 rd. aarlig, som ble godtatt.Når det gjelder Arent Larsens barn så godtgjøres det i diverse sammenhenger at Carsten og Lars er sønner av både Arent og Maren, likeens kaller Peder Andersen Hemnes (Berits mann) Arent Larsen for sin sl. værfar.Inger og Gischen derimot, der ser det ut til at jeg en eller annen gang har godtatt en påstand fra en eller annen om at de var døtre av Arent Larsen og Maren Rasmusdtr.For å starte med Inger:1. Jacob Jacobsen Klokkers kone heter Inger Arentzdtr. De giftet seg 21. okt. 1708 i Hemnes kirke. * 1708 21. okt. Viet Jacob Klocker og Inger Arensdtr. Kirkebok for Hemnes.Hemnes kirke hørte på den tiden til Nesna prestegjeld og folk i Bardal brukte i all hovedsak den kirken - i alle fall før 1730. Borgerleiet lå dessuten av en eller annen grunn under Hemnes, sjøl om resten av bygda tilhørte Nesna, Dette varte faktisk opptil omkring år 1900. I alle fall indikerer dette at Inger neppe var fra Nesna.2. Det finnes en Inger Bardal, hun er ofte fadder i Hemnes i perioden 1704 - 1708, siste gang hun opptrer som jeg har lagt merke til er midtfastesøndag 1708. Hun er fadder både for folk i Bardal men også fra andre steder, da er det som oftest folk av en viss betydning slik som jekteier Svend Hansen på Sund, Jekteier Christopher Pedersen i Straumen og også andre som etter skiftene å dømme ikke er hvemsomhelst. Altså er Inger Bardal heller ikke noen hvemsomhelst. Hun opptrer ofte som fadder sammen med Gischen Bardal eller Maren Bardal eller begge.2. Bruken av 'etternavnet' Bardal, dette ble bare brukt av og om folk fra gårdene indre eller ytre Bardal og fra Borgerleiet. Som regel ble folk fra Indre Bardal kalt Indrebardal. Dermed kan vi fastslå at Inger ikke er fra noen annnen gård i Bardal.3. Inger er et lite brukt navn - i alle fall i Bardal på den tiden. Det finnes bare en Inger Bardal der og da og ingen av de som sitter med brukene på Indre eller ytre Bardal har en datter som heter Inger. Det er rimelig godt dokumentert gjennom skifter hvem som var deres etterkommere, for den sakens skyld er det heller ingen annen Arent i rette tidsrom enn borgeren.4. Gischen Bardal er i alle fall ved et tilfelle fadder for Jacob Klockers barn, Inger Hannaae er ved minst to tilfeller fadder for Carsten Stranns barn (=Carsten Arentsen).5. Inger kaller en sønn for Arent og en datter for Maren - dessuten en sønn for Rasmus (heller ikke noe vanlig navn). Forøvrig kaller alle hennes (antatte) søsken barn for Maren, flere også Arent og Berith har også Rasmus.Litt av et korthus hva? er det noen som har noe mere som sannsynliggjør at Jacob Klockers kone er datter av borgeren Arent Larsen.

[Gjest Steinar Olsen]

heiang inlegg 52 så er det jo ikke sikker at det er han som er på 361, men han kalles ikke for Arnt Larsen men Laursen Nordfahr, som det står i innlegget. Dette navnet knyttes til Arnt Brynildsen og hans far Brynhild Arntsen. A. Brynildsen finnes ikke skifte etter men omtales bl. a. i Skanke Ætten s. 283. De er stadig knyttet til Nordfahr-benevnelsen/slektsnavnet. Sistnevnte er far til presten Hans Arentz som er gift med Boel Jensdtr (av Hveding og Brügghmannslekten bl. a. på Laukstad i Troms s.468 i samme bok. Men som det skrives her det er jo ikke direkte bevis om at han er samme som han som bor i samme gård som Arnt Brynildsen. Er det noen som har noe om de som drev handelsstedet på Gisund i Troms på den tiden så det kan bli sjekket.Steinar Olsen

[Gjest Bjørn H Nyheim]

Til (54). Manntallet for Herøy 1701: På 'Nord-Herøe' bodde Ombudsmannen Peder Broch. Blant hans tjenere var Frantz Antonis. Hagendorf, 'fød i Sæland', 22 år gml.

[Gjest Bjørn H Nyheim]

Forrige innlegg skulle referere til nr (45). Finner også en Frans Hagendorf, prinsens skredder, i København 1628. Se Lenke

[Gjest Alv Edvardsen]

Nu synes jeg at Anna Lisas seneste innlegg burde bekrefte (nok) at Aren (Arne) Larsen Bardal skulle kunne anses som far til Inger og hennes søsken. - Eller er noen fremdeles skeptisk ? -- Hvem Maren Rasmusdr.s 2. make var, antar jeg også er bekreftet ut ifra innlegg 56 - 57. -- Så var det bare å håpe at noen klarte å slå fast hvem som var riktig Aren Larsen i Trondheim. -- Det har vært nevnt Strandgaten og Prinsensgt., hvorav den ene skulle være den s.k. Finnvedgård, dersom jeg har forstått dette riktig. -- Nu har jeg 'Skanke ætten' hjemme, men ser ikke noen Aren Larsen der, men flere andre 'nordfar'. -- Har da de som har tilgang til lokal dokumentasjon i Trondheim undersøkt det som er og som kan belyse saken nærmere tro ? --Alv.--

[Gjest Bjørn H Nyheim]

Til (9). Det er vel ikke helt utelukket at den Arne/Arnt Larsen som tjente hos enken på Ytter-Bardal i prestemanntallet kan være identisk med den senere Trondheimsborgeren? Hun var vel enke etter jekteskipper og odelsbonde Anders Bardal(1647), og het Guro iflg et skattemanntall (1668).Til (22): Sønnen Lars Arntsen var nok ikke født så tidlig som i 1662. I manntallet 1701, hvor han bor hos sin mor på borgerleiet Bardalselven, er alderen oppgitt til 30 år. Hans bror Karsten på Strand var da 28 år gml.Jeg har sett gjennom Brodahls notater (SAT) om personer som har tatt borgerskap i Trondheim. Denne starter på 1675, men jeg fant ingen Arne/Arnt Larsen.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Kjempefint med det som ble lagt ut av Magne Polden idag.Det reiste (sikkert flere - men) ett spørsmål: er det to Gedsken/Gidsken Arentsdøtre i Nesna på denne tiden ?Vi får oppgitt Gidsken Arentsdatter død ca 1725 g. m. Jon Østensen Nilskog i Vefsen. Blandt Magnes registrert døde finnes Gedsken Arentsdatter d. 25/5-1733 g.m. Joen Hansøn. Er det samme person? Eller hvem er den nye Gedsken ?

[Gjest Alv Edvardsen]

Hvor har Magne Polden lagt ut noe i dag ? --Alv.--

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

I Digitalpensjonatet her i Digitalarkivet.

[Gjest Anna-Lisa Bårdgård]

Jeg skal bare komme med litt småplukk.Kan Arent Larsen, 20 år, som er tjener hos enken etter skipper Anders Arentsen i 1666 være identisk med den senere borgeren. Hm spennende tanke. Jeg har ihvertfall ikke funnet noen plassering på han, i allefall helt sikkert ikke på Ytre Bardal. Men det sier seg sjøl at dette kan bli vanskelig å finne ut av.Maren Rasmusdtr. flytter antagelig til Hemnes til datteren Berith. Siste gang hun høres om er i 1723 da er Maren Rasmusdtr. Hemnes er fadder for Lars Arentsens barn.Alderen på barna. Jeg er enig i at Lars umulig kan være født ca 1662. Sannsynligvis er han heller født omkring 1680, selv om det står at han er 30 i 1701. Berith er gift før 1695, Carsten før 1702, Inger 1708, Gischen 1712, mens Lars først blir gift ca 1716 og får barn 6 barn i tidsrommet 1717-1730. Det synes også som at Carsten er eldst fordi han opptrer på foreldrenes vegne i 1694 og framover ei stund. Lars opptrer først i 1703 på vegne av moren. (Hva var forresten myndighetsalderen på den tiden).Gischen Arentsdtr.? Her blir det litt antakelser igjen. Mye av argumentasjonen for at det finnes en Gischen Arentsdtr. som er datter av borgeren blir den samme som arguemtasjonen for Inger. Gischen Bardal finnes i allefall og hun gifter seg med Jon Buviken. Er han den samme som Jon Østensen Nilsskog? Her må man se litt på historeien til borgerleiet i Bardal. I Årbok for Helgeland 1986 (s. 123-129) har Sigfred Riksen en artikkel om Borgerleiet Bardal. Her sier han, med Alstahaug Kanikgjeld som kilde at borgerleiet i 1714 ble solgt til kremmeren Jon Østensøn for 99 rd. Det kan jo stemme hvis han hadde giftet seg Gischen Arentsdtr.Gischen Arentsdtr. Nilsskog i Vefsn døde som sagt i 1725. Lars Arentsen Enga kaller en datter for Gischen i 1730, Likeens kaller to av Beriths døtre en datter for Gischen utover 1730-tallet.Vedrørende Gedsken Arentsdtr. som gifter seg med Joen Hanssøn Huske. Jeg har ikke noe om henne, men det finnes en Gisken Arensdtr. datter av Aren Andersen Levang, skifte i 1713 (S. Edvardsen Skifter fra Nesna 1686/1780 s. 21)

[Gjest Alv Edvardsen]

Hei. - Det var en stor art. i Helgelands Blad nylig om Bardal. - Her blev det omtalt at Tronhjemsborgeren Arent Larsen i Bardal, faktisk var fra Trondhjem, men bosatte seg i Bardal etter bybrannen. - Evt. (nye) synspunkt på saken ? - M.v.h. Alv.--

[Gjest Steinar Olsen]

Heidet er en stund siden jeg har vært borti Inger nå, dette betyr vel at det er en sjanse for at det kan være noe i Trondhjemsskiftene.Hvilket nr av Helgelands Blad stod artikkelen i, har jo andre aner i Bardal så den høres jo interesant ut.Steinar

[Gjest Alv Edvardsen]

Hei. - Artikkelen var i H.B., utg. den 19-20 Nov. -- Ellers trenger det jo ikke være noe til hinder for at den Arne Larsen, som var 20 år i 1666 og dreng hos enken i Bardal, er den samme som angjeldenede person. - Man vet jo vel ikke hvem 'enken' var g.m. ? -- Bardal var vel formodentlig et atraktivt sted for Jektefart. - Spesiellt er det vel også at en del av Bardal var odelsjord. -- Så var det vel en forordning om at sk. Trondhjemsborgere, måtte ha bopel i byen, ikke bedre enn hva jeg mener å erindre. -- Mvh. Alv.--

[Gjest Terje E Skrolsvik]

For de som er interesert kan jeg nevne at jeg nu har funnet fire pantobligasjoner undertegnet av Arnt Larsen/Laursen Nordlandshandler, etter at pantobl for Trondhjem nu er lagt ut.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

LenkeHer er første obligasjon 18/21683 til Marcus Madsen hvor han vel pantsetter gade og grund, som etter ny gatereg fronter nyanlagt Strandgt i Frue kirke sogn.Her nevnes og at hans frue lever. Terje

[Gjest Steinar Olsen]

heidet var jo interesant, Har prøvd å finne Arnt og hans kone i K. Bugges utdrag av skifteprotokoll, men der fant jeg han ikke. Legger merke til at han kalles Nordfar i likhet med Mogens Pedersen som drev handel på Støtt. Regner med at dette er en tittel og ikke etternavn.Er det foresten noen oversikt skifter i Trondheim på 1600 talet?Er det noen som forresten har skrevet av denne innformasjonen i obligasjonen. Er ikke helt vant med skriten på den tiden.Steinar

[Gjest Steinar Olsen]

heiAren Laursen Nordfar skiftes etter 2/10-1694, han døde sommeren før i Senjen og skifte er og registrert der.Han var Norlasndshandler han og men i Senjen (Tranøy eller Lenvik etter stedsnavn nevnt i skiftet). Hans bror Colbanus Larsen bodde på Græsmyr i Lenvik. Siden han kalles Nordfar i obligasjonen kan det jo være han og ikke Arnt på Nesna som er nevnt i obligasjon fra 18/21683. se skiftet i NST XVI s. 326 Kjell Bugge.Steinar Olsen

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Hallo. Norfar er vel bare forkortelse for Norfarhandler som han jo var. Navneregister ligger som regel først i panteboken eller sist i boken. Der angies sidenr til obligasjonen. Som regel ligger obligasjonen på siden etter angitt side. Når det gjelder skifter i Trondhjem finnes de fra 1678 for Trondheim byfoged med register bakerst. Det finnes filmruller fra nr 2020 t o m 2039, og for Trondheim prosti fra 1697-1808 filmrull 2048 t o m 2050. ikke register står det. Håper de snart får skiftene lagt ut. Terje

[Gjest Terje E Skrolsvik]

LenkeHei. Jeg sitter og sjekker kirkebok for Hemnes fra 1704, for alle, som jeg kan se, har tilknytning til Bardall.Skal komme med en oppstilling senere. Men jeg har innbilt meg at det var kun en 'Inger' i dette området. Nu ser jeg at dette er feil.For - 4/7-1706 blir Lars Bardalsøren trolovet med 'Inger' Thomædatter.(Gift 3/10-1706).18/11-1708 har de barn til dåp Thomas, og fadderne er:Lars Hemingsen,Jacob Klocher,Niels Nippelen,Sara YtterBardall og Gidsken YtterBardall.Noen som vet om det er slektskap mellom denne Inger og Jacob Klokkers Inger ? Terje

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Her er vel lenken du mente å legge inn:[url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16553&idx_id=16553&uid=ny&idx_side=-26>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Steinar Olsen]

heipå denne siden finnes det en del kirkebøker for nesna, gå inn på noen skannede dokumenter, der finnes kirkebok 1704-1734 og en del andre ting http://historie.hinesna.no/oversikt.htmSer ut til at Inger Handaa er fader til Karsten Arntsens barn. De bodde på Strand i Nesna. Det er lite skifter fra Bardal i Nesna skiftene fra 1690-1810, og ingen i Mo og Hemnes. Var de registrert i et annet område?Steinar