[#46638] Amund Gundersen og Gjøran Willumsd. Søgård, datter Anne f.+/- 1560

[Gjest Rita Hole]

Amund Gundersen og Gjøran Willumsd Søgard har disse barna : Tord og Gunder,ANNE, Gunild og Tyri.Anne var gift med Rasmus ...? som mulig var fra Sandtorp i Øymark. Anne f. +/- 1560 - ?, hun var eldst av sine søstre.Den 20 jan 1589 holder barna skifte på Tords gård Anonbye i Øymark etter deres foreldre.Anne Amundsdatter frelselig inngå i Lund som ligger i Rødenes et halvt pund skyld og i Søbye som ligger i Øymark sogn 1 hud og 4 lispund i Søegaard etter mor og far. - Anne i hjemmegave 1 fjerding i skyld i Nedre Sandtorp i Øymark.Anne var gift før 1589.Så var det barn til Anne og Rasmus, her er mitt problem. Hvem er Anne mor til ?MARI Rasmussdatter født ? som fra ca 1630 bodde på Lund og var gift med Oluf Bjertsen. Som før nevnt hadde Anne Amundsdatter også fått 4lp.i Søgård. Disse ble pantsatt av Oluf Bjertsen og det er da opplyst at dette var hans hustrus odel. I 1649 står Oluf Bjertsen som eneeier i Lund og dessuten eide han i Olberg og Rakkestad i Høland. Han er sikkert sønn av Bjert Rakkestad i Høland, også nevnt som Bjert Olberg.Oluf Bjertsen er død før 1660 for da brukes Lund av enken Mari og Oluf Asmundsen.Mari må være død straks etter for i 1663 er det hennes arvinger som eier 3/4 i Lund og Bjørn Ydersbond og Thor Auten 1/4. ( Oluf Bjertsens arvinger ? ) Maris arvinger er hennes brødre Oluf Rasmussen Sandtorp og Reier Rasmussen Søbye. Lund blir nå overtatt av Reier Rasmussen som i 1666 bruker sammen med Amund Eriksen og bruker halvt. Anne kan ikke ha etterlatt seg barn da hun arves av sine brødre.Ved skifte etter Mari gikk det fram at boet skyldte penger til rådmann Christen Olsen i Oslo.Disse ble betalt av Jørgen Svendsen Østbye i Høland som til gjengjeld hadde tatt pant i Lund. Dette ble innløst av Oluf Aslacksen ( lensmann i Rødenes ) med samtykke av Oluf og Reier Rasmussen. Dette var et 1/2 skp. I 1668 solgte Oluf Rasmussen med samtykke av sin hustru Signe Olsdatter og sønn Halsteen Olsen 1/4 skp. som var arv etter hans søster, Mari Rasmusdtr. Året etter solgte Reier Rasmussen Lund og hans hustru, Thore Olufdtr.1/4 som dels var arv etter søsteren Mari og dels ervervet ved et makeskifte med Bjørn Ydersbond.OLE Rasmussen er i 1666, 76 år ( 1664 80 år ) Sandtorp Nedre. født ca 1584/1590. Gift med Sige Olsdtr. (?)REIER Rasmussen er i 1666 49 år. Født ca 1617.Lund/Søbye.Gift med Thore Olufsdtr. (?)Det er ca 25 år aldersforskjell mellom Ole og Reier. Mari vet jeg ikke alderen på.Det må være snakk om 2 ækteskap her, kanskje 3.Håper et det er noen som kjenner til Rasmus ...(?) og Anne Amundsdatter.( mesteparten hentet fra Rødenes gårdshistorie)Rita

[Gjest Kristian Hunskaar]

Har du lest følgende?Langekiehl, Atle Steinar. 'Slektene på Skog i Skiptvet og Søgård i Øymark. Nye innfallsvinkler til to slekter i bondearistokratiet med adelig bakgrunn.' Genealogen nr. 2/2004: 37-53.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Vel, jeg husker ikke om artikkelen svarer på dine spørsmål, men hvis du ikke har lest den, er den sikkert nyttig likevel.

[Gjest Rita Hole]

Takk for tipset Kristian.Den jeg kjenner best til er Annes bror,Tord som var gift med Anne Ragnaldsdtr Rive,Aremark og Karen Torersdtr.Heen i RakkestadOg at søsteren Tyri var gift med Lensmann Amund Olsen Årnes i Øymark.Rita

[Gjest Rita Hole]

Jeg har nå lest Langekiehl artikkel i Genealogen. Den ga meg ikke svar på mitt spørsmål, men den gjorde meg veldig glad. Han har sett muligheten for en forbindelse mellom Hornesætten i Skjeberg og bla. Søgaard og Skog + Rive i Aremark.Jeg har sett at det er noe felles her og har på en måte fått en bekreftelse på det. Det er for langt tilbake i tid for meg, så jeg håper at ' proffene ' kan finne ut mer.Tar med noen felles, kort fortalt :Frantz Jonsen og Bodil Joensdatter Hornes hadde sønnen, Guldbrand Frantzen født +/-1550 arvet 1 skp korn i RIWE i Aremark han var gift med Maritte Haakonsdatter, datter av ?Tord Amundsen Søgaard/Anonbye født +/-1550 gift med Anne Ragnvaldsdatter RIWE ,datter av Ragnvald Redersen Riwe og ? - Etter Annes død giftet Tord seg med Karen Torersdatter fra HEEN i Rakkestad. Datter av Torer Nielsen og Rønnaug Andersdatter.Guldbrand Frantzens datter Bodil ble gift Karen Torersdatters bror, Anders Torersen HEEN.Tilfeldig,tror ikke det.Så har vi Karen Frantzdatter Hornes ,datter av Frantz Joensen Hornes f.ca 1595 og Ingeborg Haraldsdatter. Karen ( enke etter løytnant Ole Nielsen Barlind, Berby i Rakkestad ) ble gift med Mogens Svendsen Dringelberg ( Aarnes, Lie , Aasmundrud i Øymark )som før hadde vært gift med enken Dorthe Mathiasdatter Skuleberg/ Lie.Rita

[Gjest Iver Mosvold]

Rita !Dette ligger stort sett utenfor mitt kompetanseområde å finne ut av, men det var på bakgrunn av denne artikkelen til Langkiel i Genealogen jeg også har latt meg engasjere .Det ligger allerede en del debatter her på brukerforumet som tangerer denne problemstillingen, som både du og andre har igangsatt. Dette vedrører ikke bare Hornes-ætten, men også Østby-ætten, - som du selv antyder. Det merkverdige er at vi også ser koblinger langt inne på 1700-tallet.Bonde-aristokratiet i Smaalenene ser ut til å være utfordrende greier.Veldig enig med deg i at her er det neppe kun tilfeldigheter ute og går.IM

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg har en liten kommentar til Rita i # 5: 'Vnne Ragnildtzdotter', som 11. januar 1609 på Fredrikstad lagting nevnes som Tord Anonbys hustru, hadde første gang vært gift med Smed Mattisen fra slekten på Store Hol i Askim. Hun var åpenbart Tords hustru, men neppe mor til hans sønner, Helge og Arild.Men så nevner du Kari Torersdatter fra Hen i Rakkestad som Tords hustru. Jeg kan ikke se at dette bygger på historiske fakta. Martha Østensvig hevdet riktignok i 'Aarnæs-Slekten' at Tord hadde gifte fra Hen, enten med en datter eller søster av Torer Nilsen Hen, men hun oppga ingen kilder for dette. Kanskje bygget hun på Odmund Schies 'Laabye-slekten', der Schie spekulerer i om Tord Anonbys sønner 'formodentlig var gift med døtre av Torer Nilsen. Eller deres mor var datter på Hen'.Så mitt spørsmål til Rita blir: Sitter du på kildehenvisninger som linker Tord Anonby til Hen i Rakkestad?

[Gjest Rita Hole]

Jeg har ikke egne kilder på dette. Jeg har vært i kontakt med noen utgivere av slektsbøker hvor jeg etterspør kilder bla. om dette. Jeg venter på tilbakemeldinger. - Håper å komme tilbake med svar på det.Rita

[Gjest Rita Hole]

Kilder fra Ottar Stordahl ' Slektsrøtter 2 ' 1991, fikk jeg av naturlige årsaker ikke. Det er boken som jeg har benyttet.Tar med dette fra boken + litt til.Torer Nielsen født Førisdal vestre gift med en datter på Heen,Rønnaug Andersdtr.og flyttet dit.Barn : 1)Anders gift med Bodil Gulbrandsdtr. Hornes i Skjeberg. 5 voksne barn,3levde ved skifte etter Bodil 1668.2)Karin gift med Biørn Torsteinsen,de overtok Karins fars slektsgård Førisdal vestre og flyttet dit. ( 1647 som Biørn besidder, schylder til bunden selff 1/2 scph. til en bunde i Marker 1/2 schp.. Begge bygger.)3) Berte/Bothild gift med Isak Rolfsen Klipper.4) KAREN gift med enkemand Tord Amundsen Søegaard i Øymark. Hans sønner Arild og Helge er jevngamle med Karen og er sønner av Anne Ragnvaldsdtr. Riwe i Aremark.5) NN gift med Joen Bergsen Fosser.6) NN gift med Joen Haugland i Idd.7) Olau gift med Gunder Asbjørnsen Heller.I 1647 eide en bonde i Marker,kan være Tor Arildsen Søgaard,1/2 Førisdal.Arild Thorersen Søegaard, sønn av forpakter Tor Arildsen Syndre Fyrisdal i Rakkestad,hadde ved skjøte 22 febr. 1637 kjøpt hele Gjullem. (Kilde, Olaus Sønstegaard)Rita

[Gjest Sten Høyendahl]

Odmund Schie skriver i 'Laabye-slekten' at Bjørn Torstensen på Vestre Fyrisdal var gift med Kari Toresdatter, datter av Tore Nilsen og Rønnaug Andersdatter på Hen, og at han i 1623 kjøpte 10 lpd i Vestre Fyrisdal av svigerfaren. Dette skulle være svigerfarens odelsgods. Jeg kjenner ikke til om dette skjøtet befinner seg i Riksarkivet, eller om det er ett av de mange uregistrerte dokumentene i Rakkestad. Både Schie og Martha Østensvig har antydet ekteskap mellom en kvinne fra Hen og Tord Amundsen Anonby i Øymark. Ottar Stordahl går da lenger, men ettersom han åpenbart ikke oppgir kilder, får hans påstand inntil videre betraktes som en konstruksjon.Jeg har ikke spesiell kjennskap til slektene på Fyrisdal og Hen, og ser bare ett konkret tilknytningspunkt. Tord Anonby døde trolig rundt 1612 eller noe før, ettersom hans sønner Arild Tordsen Søgård og Helge Tordsen Anonby i 1613 skatter sammen for jordegods, herav 7 lpd i Fyrisdal. I 1624 skatter brødrene for 5 lpd hver i Fyrisdal, og det er deres odelsgods. Tore Hen i Rakkestad eide i 1615 en part på 11 lpd i Fyrisdal. Hen-folket og sønnene på Anonby eide altså rundt en halvpart hver i Fyrisdal, og det må være dette som ligger til grunn for at Schie og Østensvig antyder ekteskapsforbindelser. Det er for så vidt en grei hypotese, men det er altfor usikkert til å framlegges slik Stordahl har gjort. Dersom han da ikke sitter på annet kildemateriale.Tord Anonbys eneste sikre hustru er da Anne (eller Unne?) Regnaldsdatter, men om hun var Arild og Helges mor, vet vi ikke noe om. Tord Anonby solgte så tidlig som i 1576 Trane i Trankil i Värmland, og vi kan ikke se bort fra at han har vært svensk gift. Det var ellers Martha Østensvig som mente at Anne kunne være datter av Regnald Rive i Aremark, men Østensvig viste selv til at Regnald var i live så sent som i 1628, og i så fall må han ha blitt usedvanlig gammel.

[Gjest Sten Høyendahl]

Når man først ser nærmere på Ottar Stordahls liste, ser man så mange opplagte feil at seriøsiteten raskt kan avskrives.Han plaserer Tord Amundsen på farsgården Søgård, ikke Anonby. Arild Tordsen Søgård var sønn av Tord Anonby, ikke av den personen som føres opp. Og bonden i Marker som i 1647 eide Vestre Fyrisdal, var Helge Tordsen Anonby.Som Tord Anonbys hustru kan det derfor settes en tykk strek over navnet til Kari Toresdatter Hen. Derimot bør det avgjort medtas i fotnote at en hypotese om ekteskap er framsatt av Schie/Østensvig.

[Gjest Rita Hole]

Takk for oppklaringen av navnene (11).Ang. at Tord Amundsen ble plassert på Søgaard og ikke Anonbye (9)tok jeg som en skrivefeil,da var han i så fall i godt selskap med sorenskrivere,prester og andre som kan skrive.Da er dette fastslått: Tord Amundsen Anonbye har 2 barn Helge og Arild, mor ukjent, har vært gift med Anne Ragnaldsdatter Riwe i Aremark. Alt annet er til nå bare spekulasjoner!!Hvem er Helge og Arild oppkalt etter ? ( Helgesdatter-Arildsdatter )Det rare er at Willum-navnet kan jeg ikke finne igjen i Øymark/Aremark. ( Noen må ha tatt med seg navnet og flyttet ut av Øymark )De andre navnene går igjen. Arild har blitt til Ahl,så denne grenen lar seg ' lett ' å forfølge,virker som de har enerett på dette navn.Anne Amundsdatter er det visst ingen her som kjenner kjenner til, som var mitt hovedspørsmål.Rita

[Gjest Kai Werner Østreng]

Til Sten Høyendahl, innlegg 10:Dersom Tord Amundsen solgte Trane i 1576, kan det kanskje være mulighet for ikke bare svensk, men svensk-norsk ektefelle? Kan en av døtrene til Jon Gislesson og Ingrid Olavsdatter (fra Norge)ha vært jordeiere på Trane? La meg prøve på en gjetning (som ingen foreløpig må ta for god fisk): Ingeborg Jonsdatter skal ha mistet sin første ektemann Stener Sjursson allerede i 1566, men kan ha teoretisk ha rukket mer enn sitt siste ekteskap med Ola Skotte før hun døde ca 1580. Er det noen som vet når hun giftet seg med Ola Skotte ? Ingeborgs sønn Gisle Steinarsson skal ha eid Källsbyn,Trankil, og dette er like i nærheten av Trane som ligger lengst nord på halvøya.Men, i stedet for å foreslå et fiktivt 3. ekteskap for Ingeborg, synes det mer interessant å finne ut om Ingeborgs søster, Elin Jonsdatter, kan ha tatt de få meterne over Stora Le til Norge. Dersom Gisle Steinarsson har fått Källsbyn gjennom sin mor Ingeborg, åpnes en mulighet for at søsteren Elin Jonsdatter tilsvarende kan ha fått nabogården Trane.Men, denne hypotesen faller vel i fisk dersom foreldrene Jon Gislesson på Viker og Ingrid Olavsdatter først døde ca 1579, 3 år etter at Tord Amundsen solgte Trane i 1576....:-( Er det noen som vet mer om nøyaktigheten av tidsangivelsen 'ca 1579' ?Jeg har dessverre lagt igjen Torkel Bråthens NST-artikkel i Sverige, men har tilgang til Antavlor utarbeidet av slektsforskerne Sten Juliusson og Arne Jonsson, delvis supplert med /basert på Torkel Bråthens artikkel. Ut fra dette er det stor mulighet for at jeg går rett i baret, men tar sjansen da jeg er spent på å høre Sten Høyendahls alternativer.Mvh Kai

[Gjest Sten Høyendahl]

Det er nok mange muligheter når det gjelder å plukke ut en ektefelle til Tord Amundsen Anonby, men vi kan jo starte med en rask opprydning: Jon Gislesson døde ikke i 1579, men hadde den voksne datteren Ingeborg allerede i 1530, mens Elin Jonsdotter ble gift med Habor Lodinsen på Ingerøy i Skjeberg.Tord Anonby var trolig født i 1540-årene og var nok en generasjon etter Jon Gislessons barn. Det forhindrer ikke at han kan ha vært inngiftet i slekten, selv om det naturligvis kan være så enkelt at han har tilegnet seg halvgärdshemmanet Trane ved kjøp. En interessant svigerfarmulighet kan da være Sven Jonsson, Jon Gislessons trolig eldste sønn, men det er og blir et skudd i mørke. Om Sven vet vi ikke annet enn at han kanskje var far til Jon Svensson, som bodde i Viker i 1583.Jeg kan jo benytte anledning til litt snikreklame for min artikkel 'Brynte Olsson i Trane. En grenseboer på Trankil på 1600-tallet', trykt i VärmlandsAnor 3/2005. Dette er nærmest en oppfølgingsartikkel til Torkel Rønold Bråthens 'Jon Gislessons ætt'. Her holder jeg meg mest på svensk side av grensen, men kommer også med noen nye opplysninger om den norske siden av slekten. Som at Ingeborg Jonsdatter 17. oktober 1554 ble gjenstand for kongelig korrespondanse, da Christian III av Danmark skrev til Gustav Vasa om at hun var blitt nektet landgille av sine fire gårder i Nordmarken. At hennes ektemann ikke er nevnt i det kongelige brevet, antar jeg kan bety at de fire gårdene var hennes jordegods, kanskje den samlede arven etter Jon og Ingrid i Viker. Jeg har antatt at dette godset i alle fall omfattet Viker og Källsbyn, og trolig også Trane.Jeg sannsynliggjør i artikkelen også at herr Olof i Holmedal, som i 1576 kjøpte Trane av Tord Anonby, er identisk med presten Olaus Jonæ som allerede i 1564 var i Holmedal, noe som bare er antydet i Torkels artikkel. Tidligere har jeg antatt at denne Olaus Jonæ kan være identisk med Olof Jonsson, Jon Gislessons yngste sønn.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Takk til deg, Sten Høyendahl, innlegg (14), der du gjør oss kjent med din oppfølgingsartikkel i VärmlandsAnor 3/2005. Jeg ser fram til å lese den.Jeg fant også til slutt en kopi av tavlene fra Torkel Rønold Bråthens artikkel og her fremgår det klart (som du sier) at døtrene til Jon Gislesson var for gamle til å gifte seg og få barn med Tord Amundsen Anundby.På bakgrunn av dette og salget av Trane til herr Olof i Holmedal er jeg enig i at vi bør lete i neste generasjon av Jon Gislessons etterkommere.

[Gjest Sten Høyendahl]

Et tips til spesielt interesserte: Gustav Vasas svarbrev til Christian III om Ingeborg Jonsdotter kan leses på:Anbytarforum/Källor/Tryckta skrifter/Gustav Vasas brev av 7.3.1555 - er det trykt?

[Gjest Kai Werner Østreng]

Hei, StenSom en av de spesielt interesserte takker jeg for lenken og for din gode artikkel i VärmlandsAnor 3/2005 som er et verdifullt supplement til Torkel Rønold Bråthens artikkel i NST om Jon Gislessons ætt. VärmlandsAnor 3/2005 er dessverre plassert dypt i arkivet på biblioteket i Årjäng i stedet for Värmlandsrummet og det er ikke alle ansatte som vet at denne utgaven av tidsskriftet eksisterer på biblioteket. Abonnementet på VärmlandsAnor er kanskje utgått (?).Gjennom redaktøren av Blomskogboken er jeg kjent med ’Bror Wideland: Dansk-Norska Krigshärjingar i Nordmarks Härad’, Särtryck ur NATIONEN OCH HEMBYGDEN, del IX Dette viser hvor problematisk det må ha vært å ha eiendom på andre siden av grensen i et område som herjes av ens egne dansk-norske landsmenn fra 1564/65 og utover, selv om Trankil, Blomskog, Fågelvik, Töcksmark og Östervallskog slapp lettere unna enn andre steder.Trane ble ikke brent, men var ”skövlat” både i 1565 og 1568, og både Elovsbyn og Källsbyn var öde i 1568. I en oversikt fra 1575 over hemman som var öde i Västersysslet hadde Källsbyn, Skenhall, Stommen og Trane värt öde i 8år, men de 3 siste var tatt i bruk igjen og skulle skatte fra 1575, mens Källsbyn skulle skatte fra 1577. Dette kan kanskje delvis forklare hvorfor Tord Amundsen solgte Trane i 1576, selv om fredsnivået fra tiden før 1564 ble gjenopprettet fra 1577.Senere ble Nordmarken plyndret under Hannibalsfeden 1643-1645, deriblant både Trankil og Blomskog. I Trankil ble Boda, Skenhall og Skomsnäs delvis ødelagt 1645Under Gyldenløve-feiden 1675-79 skal også Blomskog og Trankil ha blitt rammet etter at Gyldenløve skal ha gitt beskjed om å brenne husene 5-6mil inn i Sverige. Stenar Trane i Trankil fikk gården helt ødelagt av nordmennene og ble satt i fengsel på Christiansten. Noen av gårdene i Trankil (bla Skenhall og Gunnarsbyn) og Blomskog ble spart mot å betale brannskatt.I Trankil plyndret våre landsmenn i 1718 Boda, Elovsbyn, Gunnarsbyn, Källsbyn, Sandviken, Stommen, N. og S. Viker. En del av beboerne skal ha blitt bortfört til Norge.Nordmennenes herjinger i løpet av tiden som har gått skal være årsaken til at kirken i Trankil ble flyttet fra Trane sørover til en tryggere plassering ved Stommen på vestbredden av Lelång.Ut fra denne dystre historien er det nesten utrolig at lokalbefolkningen i dag mottar oss nordmenn så vennlig som de gjør og av ren høflighet snakker om danskenes herjinger når dette temaet kommer på bane ……

[Gjest Sten Høyendahl]

Vel, nå var vel heller ikke svenske tropper så medgjørlige de gangene de krysset den norske grensen...Særtrykket til Bror Wideland kjente jeg ikke til. Det inneholder åpenbart mange nyttige opplysninger, og det må jeg nesten forsøke å få tatt en kopi av på stadsbiblioteket neste gang jeg passerer Årjäng.

[Gjest Rita Hole]

Jeg ser at Viker i Trankil er nevnt her.På gården Krogstad i Øymark bor Joen Olsen i 1664, 53 år.1647 Joen og Lauritds paaboer,schylder til bonnden Olle Wiger i Suerig 1 pund 1 fierinng,forhøigedt 1 fr. Biuger Olluff Viger i Suerrig.Enger i Rødenes : I 1641 er det Aase Krogstad som eier hele gården.I 1656 eier Joen Olsen Krogstad på sin mor Aase Vigers vegne. Hun hadde gårder i Vigen.Bohuslen og har som enke bodd på gården Viker i Trankil sogn mens sønnen Jon Olsen har overtatt Krogstad. Aase nevnes også i 1668 men siden er det Aase Vigers arvinger som eier Enger.Ved et skifte på Enger i 1761 etter Thor Olsen blir det lagt fram et skjøte fra 1680 hvoretter Laurits og Peder Olsen i Trankil sogn med sine hustruers samtykke har solgt 1 skp.i Enger til sin brorsønn Thor Jonsen Krogstad og hans hustru Berthe Pedersdatter for 120 rdl.Aase eier i 1647 også gården Grimstad i Rødenes.Jeg tar med eiere/brukere av Enger før Aase Krogstad.I Biskop Eysteins jordbok står at Thorer i Engium ga 1/2 øresbol til Klund kirke.Joen Enger nevnes fra 1591 til 1615.Gården eies av Domkapitlet i Oslo og brukerne var leilendinger. Fra 1618-1642 er en bruker.Gyrd, skrives også Jul og Giör.Siden kommer en Peder - vel den samme som Peder Willumsen 1666. Han er da 41 år og har 2 sønner, Willum 9 og Oluf 3 år. Gården er snart kommet i privat eie.I 1637 eier Iver Klund 1/2 skp. ( Rødenes Gårdshistorie )Rita

[Gjest Kai Werner Østreng]

Det var bra , Rita. Da ser det ut som du er inne på Jon Gislessons ætt ,Tavle 2 , s. 373, i Torkel Rønold Bråthens artikkel i NST XXXIX, hefte 4. Her har vi både Lars, Jon og Pär Olssson, så nå gjenstår det bare å se om vi kan finne norsk-svenske etterkommere i Rødenes, Aremark og Øymark frem mot vår tid ......Kai

[Gjest Sten Høyendahl]

Vi ser av Ritas opplysninger at norske matrikler kunne være svært så dårlig ajourførte. 'Olle Wiger' er identisk med Olof Torbjörnsson i Viker i Trankil som døde rundt 1638, mens hans enke, den norskfødte Åsa Gislesdotter, døde rundt 1660. Jon, Per og Lars Olssöner var deres sønner.Men salget som Lars og Per Olssöner i Viker i 1680 sto for, var ukjent for meg. Så vidt jeg husker er det ikke pantebøker eller tingbøker for Idd og Marker sorenskriveri på denne tiden.Rita: Har du tilgang til skiftet fra 1761? I så fall - er hustruene til Lars og Per Olssöner i Viker i Trankil navngitte?

[Gjest Rita Hole]

Det var alt som stod om dette skiftet som jeg skrev i (19), hentet fra Rødenesboken. Hvor forfatteren har hentet dette fra ? (19)Jeg skrev 1647 Grimstad ,skal være GRIMSBY.Tar med derunder.I 1591 nevnes Trundt Grimsby.Fra 1601 og framover nevnes Børger,Lauritz og Oluf. I 1638 eies gården av Aase Krogstad i Øymark og siden av hennes sønn Peder Olsen i Trankil. I 1669 eier brukeren Iver 5 lp. og overnevnte Peder Olsen 5 lp. I 1680 bruker Iver alene og eier fremdeles 5 lp.det øvrige er svensk gods. Peder er fremdeles eier, men han bodde i Trankil i Bohuslen.Nordre Askerud : I 1678 tilhører gården Hans Viger i Sørvigen ( Søndre Vigen )i Bohuslen. I 1680 nevnes det som svensk gods, og i 1690 er Tord Olsen Krogstad eier og han var bror til Hans Olsen Viger. ( Rødenesboken )Rita

[Gjest Sten Høyendahl]

Så det var altså i Rødenesboken opplysningene om 1680-skjøtet sto; det har gått meg hus forbi. Da skal jeg se på 1761-skiftet ved leilighet.Rødenesbokens 'Hans Viger i Sørvigen i Båhuslen' er nok Hans Jönsson i Södra Viker i Trankil i Värmland, gift med Böret Olsdotter, datter til Olof Torbjörnsson og Åsa Gislesdotter. At Hans Jönsson eide Nordre Askerud i Rødenes var nytt for meg, da ingen av Askerud-gårdene i 1647 hadde svenske eiere.`Han døde rundt 1690.Rita: Takk for opplysningene - det ser ut som det for min del blir nødvendig med en rask gjennomgåelse av Rødenesboken.

[Gjest Rita Hole]

Rødenesboka = R.Elwin Myhrvold ' Rødenes i Østfold,en bygds historie ' I Gårder og slekter.Sten, ta en titt på Måstad i Rødenes også, som i 1678 er et ukjent svensk gods, dvs Willum Gåseby med sine søsken eier 7 1/2 lp og 7 1/2 svensk gods. Her er det bla.forbindelse til Krogstad og Sandtorp i Øymark.Nordre Gåseby : er første gang funnet nevnt 1562 ( Riksarkivets utrykte diplomer)På gården Skjør i Edsberg ble da delt endel jordgods som hadde til hørt de sambårne brødre Sjøfar og Eivind Trulssønner.Det ble delt mellom deres sønner Sjøfar Sjøfarsen og Thore Eivindsen. Det var medarvinger på begge sider men disse er ikke navngitt.Thore Eivindsen og hans barnebarn fikk bla. parter i Gåsebye.Sjøfar Sjøfarsen og hans medarvinger fikk bla. Heen ( Hiin)i Rødenes. De nevnte brødre antaes å stamme fra den tidligere adelsslekt Rosensverd til Østbye i Skjeberg. Sjøfar Sjøfarsen bodde siden på Sæter i Båstad.Det er ikke nevnt i skiftet at det gjelder N.Gåsebye men det går fram på annet hold. Osv...Rita

[Gjest Kai Werner Østreng]

Her er nok et eksempel på svensk gods på norsk side av grensen (i Aremark)på 1500-1600-tallet:Ved en tvist i 1624 mellom Engelbrekt Tolsson fra Nössemark og to nordmenn fra Aremark ble 2 gamle skiftebrev fra Kallered (Kollerød, Kollorudi) i Aremark 1538 brukt som dokumentasjon og viste at Engelbrekt Toresson fra Nøssemark hadde gitt Kallered (Kollerød) i Aremark til Kettil Jonsson mot kjøp av Nolby, Nössemark.Kollerød(Kallered) i Aremark må da ha vært på svenske hender til ca 1538. Om Kettil Jonsson som da overtok Kollerød var svensk eller norsk fremgår ikke. (En svensk anetavle på nettet angir noe overraskende motsatt retning på overdragelsen.) Forøvrig: Jeg traff i dag en gammel venn (og tidligere direktør ved Forsvarsmuseet) som mener at det fortsatt befinner seg mye interessant og lite kjent historisk kildemateriale om grenseboere og grensetrefninger i Forsvars-museets bibliotek/arkiv.Kai