[#46638] Amund Gundersen og Gjøran Willumsd. Søgård, datter Anne f.+/- 1560

[Gjest Kai Werner Østreng]

Min kilde til innlegg (25) ovenfor er denne: `Ur Vedbo Härads Domböcker 1613-1732`. av Anders Edestam, godkjent og kontrollert nettutgave ved P.O.Bergmann, basert på bokversjonen fra 1977.

[Gjest Sten Høyendahl]

Vi burde nok i langt større grad innhente og systematisere opplysninger i svenske kilder om nordmenn og eiendomsforhold på begge sider av grensen. Noe er trykt og dermed lett tilgjengelig, slik som Edestams domboksutdrag fra Vedbo härad. Lenger nord har vi utgivelser av trykte utdrag fra dombøkene i Fryksdalen. Og enda bedre: På biblioteket i Årjäng har de Bengt Erikssons fullstendige avskrifter av dombøkene fra Nordmarks härad fra rundt 1600 til 1668. Bare så synd at de ikke er lagt ut på nettet.Kai: Det du nevner om Forsvarsmuséets arkiv er svært interessant dersom de sitter på originalmateriale om folk og gårder i grensestrøkene. Her bør vi undersøke om de har kataloger eller annen oversikt over dette materialet, og hvorvidt det gis allmenn tilgang til dette.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Takk, Sten, for tipset om avskriftene av dombøkene fra Nordmark i Årjång. (Jeg hadde fullstendig oversett referansen i NST XXIX, hefte 4.)Jeg kan prøve å klarlegge hva som fortsatt er allment tilgjengelig ved Forsvarsmuseet, men får neppe gjort dette den første uken.Gi beskjed via kai@ostreng.com dersom du har interesse av et skrift av Bror Wideland:'Oloflig correspondence' som tar for seg kunskapskarl (og kanskje spion) Sander Wahlenberg i Sandwijken (i Trankil) og gir opplysninger om forholdene fra ca 1668 til 1720.Kai

[Gjest Rita Hole]

Joen Gisleson (13) på Øverby i Rakkestad, samme mann ?I 1530 ble halvparten av gården ( 1 skippund )pantsatt av JON GISLESSON for 30 mark til Svend Clausen Hollænder. JON spørrer ved pantsettelsen om Svend ikke vil 'unde' hans datter INGEBORG endel av gården fri, men Svend svarer nei.JON GISLESSON gikk nu over til leilending og svarte landskyld. Det var altså kun halve gården han bortpantet eller (solgte).JON må hatt en sønn som het GISLE JONSON ,men som ikke omtales,fordi en del (visstnok halvparten)av gården i 1618 og 19 eides av TRULS og HARALD GISLESØNNER. Da Gislenavnet i Rakkestad er uhyre sjeldent er denne antagelsen vel helt sikker.I skattemantall for 1613 betaler TRULS GISLESON, Johan og Harald Pettersønner ( Harald Gisleson ? ) Holænder skatt av hele Øverby som kalles deres odelsgods 2 skippund.Fra 1620 årene betaler Hans Tostensen Øverby skatten av halvparten av Øverby.Skatten av den annen halvpart av gården ble betalt således : 1624 Geord Fosby i Aremark ( eier 1 skippund ) 1644 AASE KROGSTAD i Aremark 1 skippund. 1655 JON KROGSTAD eier på sin mor AASE WIIGER `s vegne 1 skippund. 1657 kalles hun ' Kvinde i Sverige eier 1 skippund '.Ingrid Lauritsdatter Øverbye, enke etter Petter Jonsen Hollender, må være blitt gift (etter 1603)med lensmannen i Aremark, Amund Fosby som døde omkring 1623. Han oppføres dette år som eier av Fosby. I skattemantallet for 1624 oppføres Ingrid Fosby og Geord Fosby som eier av Fosby.Dette er sikkert mor og sønn eller mulig stesønn. Geord Fosby finnes ikke i skattelistene efter 1624, antagelig død straks etter. Den i 1644 oppførte AASE KROGSTAD kan være enten hans efterlatte enke eller også hans søster,mulig også datter. Som det sees blir AASE KROGSTAD omkring 1655 gift med OLUF WIIGER i Sverige, og hennes sønn JON KROGSTAD oppføres som eier av halvparten av Øverby.Slektskapet eller forbindelsen mellom JON KROGSTAD og Nils Andersen Fosby kjennes ikke, men formodentlig er det en nær forbindelse, da denne i 1675 alene kan gi skjøte til Hans Tostensen. ( Nils Andersen Fosby er i 1689 kaptein for ' de bevæbnede bøner i Idd og Marker ') - ( Kilde, Odmund Schie: Låbyslekten )Rita

[Gjest Kai Werner Østreng]

Da var vel Ingrid Lauritsdatter gift 3 ganger. Johan (Jaen) Pettersønn var vel halvbror av Harald Gislesson og kan være feilaktig oppført som Harald Petterssønn slik du antyder.Det er interessant at hollenderen Svend Clausen Hollænder hadde pant i Øverby fra 1530. Det ser jo ut til at hollenderne i Norge på 1500-tallet var flere enn tidligere antatt. Midt på 1500-tallet er forøvrig nevnt en Claus Hollænder , borger i Oslo 1564 som døde i 1594. Han var gm. Kirsten Trondsdtr. Om dette var en slektning vet jeg ikke, men det var vel et begrenset antall hollendere med borgerskap på Østlandet i første 2/3-del av 1500-tallet. Det er mulig at han har giftet seg med en norsk kvinne for å få 'innfødsrett' med rett til borgerskap og handel. På samme måte kan behovet for 'innfødsrett' kanskje forklare Petter Jhanssen Hollenders ekteskap med Ingrid Larsdtr Øverby, som han senere beklaget seg over som en avsindig kvinne.Rita, vet du om/hvor Odmund Schies avskrifter av gamle diplomer finnes tilgjengelig idag. Eksisterer fortsatt underhuset i Rakkestad ?Kai

[Gjest Rita Hole]

Kan ikke svare på ditt spørsmål om hvor disse dokumenter finnes i dag, håper at noen andre kan svare på det.Tar med dette : Det høres ingenting mer om hverken Gislesønner eller Pettersønner etter 1635 på Øverby, men fra Eidsberg finnes i et presteregnskap : Johan Hollender skomaker kjøpte en grå hest av kappelanen hos Hr.Guldbrand i Eidsberg,Hr.Bernt Jacobsen. Dette er formodentlig Johan Pettersen Øverby som altså har vært skomaker. Denne ' hollender ' familien må ha hatt tilknytning til den kjøpmaann i Oslo,Claus Hollender død før 1594.....Rita

[Gjest Sten Høyendahl]

Odmund Schies opplysninger i 'Låbyslekten' må tas med en drøy klype salt; det har ikke minst Torkel Rønold Bråthen påpekt i sin artikkel 'Jon Gislessons ætt' i NST. Blant annet finnes det ikke noe belegg for at Jon hadde en sønn Gisle Jonsson.For to år siden besøkte jeg Underhuset i Rakkestad bibliotek og gikk gjennom den rikelige lokalsamlingen, blant annet Odmund Schies etterlatte papirer. Det viste seg å være færre uregistrerte avskrifter av eldre dokumenter enn jeg hadde trodd, men Underhuset er avgjort verdt et besøk.

[Gjest Rita Hole]

Ang. HEEN ( 9 )her er Odmund Schies ' versjon ' med et par ? .FØRRISDALSLEKTEN : Bjørn Tostensen Førrisdal vestre født i 1583 og døde etter 1658.Han var gift (1623) med Karine Torsdatter Heen. Hennes foreldre var Tore Nilsen Heen og Rønnaug Andersdatter. Tore Nilsen er vissnok fra vestre Førrisdal og har giftet seg til Heen ( 1580 ),og var sønnesønn av den Torer Førrisdal som nevnes i lensregnskapet i 1514.Denne er formodentlig igjen sønnesønn av den Tore Jensen som før 1400 skjenket 1/2 B i Claustra ( vestre Førrisdal) for sin brors sjel til Tom kirke.I 1623 kjøpte Bjørn halvparten ( 1/2 skippund ) av vestre Førrisdal av svigerfaren, og det sies utrykkelig at det er dennes odel. Den andre halvpart av gården eides 1626 av ARILD TORDSEN Søegaard og HELGE TORDSEN Anonbye ( sønner av Tord Amundsen ) i Marker. Hvorledes og når disse er kommet i besittelse av denne del vites ikke. Men de var formodentlig gift med døtre av Torer Nilsen. Eller deres mor var datter på Heen.Barn : 1) En datter gift med Joen Bergersen Fosser. 2) Berte Torsdatter gift med lensmann Isak Rolfsen Klepper. 3) En datter gift med Arild Tordsen Søegaard ? 4) En datter gift med broren Helge Tordsen Anondbye ?5) En datter gift med Joen Haugland fra Idd.6) Anders Torsen f. 1668 gift med Bodil Gulbrandsdatter Hornæs.I 1645 var Helge Tordsen Anonbye alene eier av denne part, og han bortforpaktet gården til Bjørn Tostensens sønn ,Torer Bjørnsen. Gården eides siden av sønnen Even Helgesen Haraldstad, og etter ham av sønnen Helge Evensen Haraldstad og Arne Evensen Grimstad, og slekten eide gården til omkring 1750-60.Rita

[Gjest Rita Hole]

Her er kildene som er nevnt : Som kilde er benyttet de trykte diplomer i Diplomataruim Norvegium, Biskop Eysteins jordbok for Oslo Bispedømme i 14.århundre, samt alle de gamle papirer fra Laaby. Her finnes med et par untagelser alle skrifter og skjøter fra 1594 inntil 1800. Harald Lien reddet i 90 årene mesteparten av de gamle papirene fra Haraldstad fra ødeleggelse bla. 12 skinnbrev. ( Peder Heen på Nordby fortalte at han som barn lekte med gamle skinnbrever - det var minst 10 stykker- og ingen av disse er registrert.)Feil vil heller ikke være til å unngå,de som blir oppmerksome på slike tilfeller godhetsfullt bes underrette enten redaksjonen eller forfatteren,så skal disse rettelser og tilføyelser komme som et tillegg.Rita