[#46700] Godt bevarte hemmligheter?

[Gjest Terje Aarland]

For en tid tilbake fikk jeg ved en ren tilfeldighet vite at min farfar hadde en halvsøster Lenke Det var bare noen få i familien som visste om dette. Kan det være flere godt bevarte hemmligheter? Uten at men vet noe om det og at det har vert skrevet så mye om det?Det har vert nevnt at noen av de utenlandske sjømennene som forliste også etterlot seg barn i all stillhet? Finnes det noe bevis for at det er etterkommer etter sydeuropere langs kysten?Grunnen til at jeg tar opp dette er at det fra tid til annen dukker opp diskusjoner der det blir fortalt at man stammer fra en eller annen forlist sjømann?Det er opplyst at et av skipene til den spanske armadaen forliste et sted mellom Bømlo og Øygarden, men hvor det ble av mannskapet vet jeg ingenting om? Det forliste også et skip ved Furen sør for Stolmen den 29. sept. 1755. Dette var en hollansk skute som var på vei fra Cadiz til Riga da den i en voldsom storm havnet inn i Selbjørnsfjorden og Forliste ved Furen.Hva vet man om disse forlisene og om manskapet og om de ble boende ute i havgapet?

[Gjest Terje Aarland]

Her er min tippoldemor Lenke hun ble døpt i Domkirken i Bergen. Det er oppgitt i en annen kilde at hun hadde et tilholdsted som ikke var det man nevner. Jeg har fått oppgitt at faddrene var en madam på et dertilegnet sted og tre hollanske matroser. Var det ved en tilfeldighet at disse tre utenlandske matrosene var tilstede eller hadde de noen av dem noe med farskapet å gjøre?

[Gjest Terje Aarland]

Som jeg var inne på i innlegg nr 1 hadde den spanske armada noen forlis langs kysten. I kveld kl. 20:00 skal det være et program på NRK1 om dette. Jeg har ikke anledning til å lytte til denne sendingen. Kan noen snappe opp noe om dette montro og komme med mer info?

[Gjest Aase R Sæther]

Ved hjelp av NRK nett-radio kan du høyre dette programmet seinare, når det passar deg.

[Gjest Terje Aarland]

Takk for tipset.Er det noen som vet noe om disse godt bevarte hemmlighetene? Som jeg nevnte i innlegg nr hadde min farfar en halvsøster og hennes barn ferierte i bardommen der deres morfar kom fra. Bare noen få visste hvilken tilknytning de hadde til stedet. Alle andre sa at de bare var noen 'bygutter' som ville feriere på landet.Hvordan kan man finne ut noe om slike nære slektninger som fremdeles er godt bevarte hemmligheter. Søster til min farfar ble født i 1857 og dette finnes det info om i kirkebøkene. Ble alltid farens rette navn oppgitt?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Svaret på det siste spørsmålet m.m. finn du her: http://home.online.no/~fndbred/barnef.htm

[Gjest Terje Aarland]

Takk for hjelpa så langt. I dag er det mye mer åpenhet om slike ting. I dei tilfellene som jeg har vert ute for i min nærmeste slekt visste ikke en gang tantebarna til denne Nilsine at hun var deres tante. Det gikk faktisk 40 etter farfar sin død at vi fekk kontakt med denne delen av slekten. Til og med Nilsine sine barn og barnebarn visste lite om farsslekten sin.Jeg har registrert at det fører uekte og ekte barn eller barn ført i eller utenfor ekteskap i kirkebøkene, men finnes det andre kilder enn disse?

[Gjest Terje Aarland]

Jeg fant dette på Internett Lenke og her står det bl.a. følgende å lese: 'Engelske kilder forteller at 300 armada-soldater kom fra Norge til Skottland. Det er uklart om de kom fra det norske fastlandet eller fra de tidligere norske øyene nord for Skottland. Andre rapporter forteller at to skip skal være forlist i Norge. Dette stemmer overens med kartet. I tillegg forteller en rapport at fem skip drev mot Trøndelag. Det er ukjent hva som skjedde med dem. Vi kan derfor ikke konkludere at kun to skip fra den spanske Armada forliste i Norge. Kanskje ligger det flere ukjente Armadavrak langs kysten? Det er åpenbart at de gamle tradisjonene om forliste Armada-skip på vestkysten har en kjerne av sannhet. Historiene har spredt seg utover fra sine opphavsområder. Men det er mulig at det historiske grunnlaget for disse kysttradisjonene kan finnes flere steder enn anntatt. Det er heller ikke utelukket at enkelte personer ombord, menn eller kvinner, faktisk har etterkommere i Norge'Hvordan kan jeg finne mer info om dette kan stemme?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Samme sted på internett står det også:'Torbjørn Ødegaards arbeid har resultert i boken 'Den spanske armada og Norge', utgitt på eget forlag i 1997. Boken selges sammen med en reproduksjon av kartet, som kan være en fin vegg-dekorasjon. Ødegaard har funnet mye interessant materiale. Han gir gode tidsbilder fra perioden og har samlet dokumentasjon om en mye omtalt episode i Europas historie.'En skulle tro at boka har kilde- og litteraturoversikt?Videre:'Kopi av de dokumenter Torbjørn Ødegaard har funnet i Europa er levert til Statsarkivet i Bergen, hvor de oppbevares blant privatarkivene. Vi har også overtatt en engelsk kildeutgave fra 1895 med materiale om den spanske armada (State Papers relating to the Defeat of The Spanish Armada Anno 1588. Edited by John Knox Laughton. Volume 1-2.)'Statsarkivet Bergen er altså verdt et besøk.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Der har nok vore eit utal med forlis langs norskekysten mellom Den spanske armada i 1588 og 1857. Hugs at dei fyrste kyrkjebøkene kom kring 1700, og helst seinare. Men tingbøkene er jo eit alternativ for hundreåret før kyrkjebøkene. Der ligg eit stort kjeldetilfang som òg omhandlar folks privatliv, serleg om dei gjorde noko som Kongen kunna gjera mynt på.

[Gjest Terje Aarland]

Var det forlis i den spanske armada i heile perioden mellom 1588 og 1857 eller var det bare i desse to åra som er spiselt nevnt? Når det gjelder dei gamle tingbøkene, er alle desse tilgjengeleg på Statsarkivet? Er desse knytt til dei einskilde skipsreida som t.d. Vaag skipsreide? Eller er dei organisert på anna vis?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Den spanske armada forliste i 1588. Men der var jo andre skip som forliste seinare. Året 1857 er det du sjølv som har trukket inn som fødeår i (5). Difor var det eg nytta den tidsråma.Når det gjed tingbøker, er mange av dei tilgjengelege på DA, sjå her: Lenke

[Gjest Terje Aarland]

Kanskje er det mange ting jeg aldri får vite fordi ingen noen gang har snakket om det, ikke en gang til presten da barnet ble døpt. Noen historier kommer likevel for en dag og jeg ønsker å vite mest mulig om disse godt bevarte hemmiliegheter i min slekt om det da lar seg gjøre. Som regel kan det være godt at en gang får vite sannheten.Jeg har fått vite at min farfar hadde en halvsøster, men da hennes sønner var på ferie hos min oldefar, snakket man bare om at det var noen 'bygutter' som var på besøk. Man visste i familien hele sannheten, men ingen uten for huset skulle vite om noe. Slik var det den gangen, men i dag vil vi være takknemlig for å få vite mest mulig.Jeg har søkt etter om det kan finnes flere av mine oldefedre som hadde noen slik saker, men har foreløbig ikke klart å finne flere. Jeg vet ikke en gang om det lar seg gjøre å finne noe. Jeg har søkt i kirkebøkene blandt barn som ble født utenfor ekteskap, men hva med alle de som ble født 'uten for ekteskap' i ekteskap, ble de aldri registrert som født utenfor ekteskap?Jeg har foreløbig ikke vert i stand til å finne noen slike, men hvor skal jeg finne noe, hvis det virkelig er noe da?

[Gjest Terje Aarland]

Hvis vi går tilbake til mine oldeforeldre så var det:Ole Jacobsen Hævrøen fra Sund/Møgster sogn f. 19. aug. 1838Endre Sakariassen Brekke f. 1849 i Fitjar (men født i den delen av nåverende Austevoll som tidligere hørte til Fitjar)Endre ble gift med Gjertine Larsdtr fra Manger f. 1848 (moren hennes var Marthe Malene eller Anne Malene Torbjørnsdtr. fra Bergen som ble født uten for ekteskap i ca 1827)Nils Abrahamsen Kalvenes Aarland f. 28. juni 1839, han fikk en datter da han bare var 17 år gammel i 1857.Baard Sjursend Høviskeland fra Tysnes (tok navnet Waage senere) f, 1848 på Tysnes.

[Gjest Terje Aarland]

Hva står det i kirkeboken her på nr. 8 og 9? LenkeHvem er foreldre?

[Gjest Astrid K. Natvig]

Nr.8 Marie: ungkar Anders Simonsen Nedrevaage og pigen Oline Jacobsdtr. Store Dribenes (NB: litt usikker på om jeg har oppfattet gårdsnavnene rett).Nr.9 Niels Martin: ungk. Bagersvend Niels Olsen og pigen Karen Marie Olsdt. fødte sig paa Skattevig ved Avalvangen (usikker på om jeg har tydet rett etter fornavnet hennes, Karen Marie).vennlig hilsen Astrid

[Gjest Astrid K. Natvig]

rettelse: barn nr. 9 heter Niels Marius!

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

nr. 8 Marie / Ukarl. Anders Simonsen Nedrevaage og Pigen Oline Jacobsdr. Store Drivenæs.... Merknad (siste spalte) Nr. 8 Ægteskabets Tillysning havde allerede fundet sted.nr.9 Niels Marius / Ukr. Bagersvend Niels Olsen og Pige Karen Marie Olsd. Opholdt sig paa Sættrevig ved Qvalvaagen.

[Gjest Terje Aarland]

Ja, det ser ut som om gardsnavnene er ganske riktige. Jeg antar at det skal være Søre Drivenes og nr. 9 det skal det være det som i dag heter Sætrevik ved Kvalvågen. Takk for hjelpa så langt.

[Gjest Terje Aarland]

I min slekt blir det sagt at vi kan ha sydlandske aner, men hvorfra kom de inn?Er dette noen av de godt bevarte hemmlighetene eller var det noe som var helt naturlig og at vi bare ikke har skjønt sammenhengern?Det var jo, mange forlis langs kysten i perioden fra 1500-tallet og utover og mange sydeuropere rak i land ut i havgapet her i vest. Mangt kan jo, ha skjedd for det vi vet?Det er jo mange sider i slekten og mange slekter etterhvert som tiden går. Det blir kanskje mest spekulert i farsslekten, men også i morsslekten min kan det ha vert noe som ikke har vert helt 100% avklart. En ting er kanskje det som er skrevet, noe annet er det som går på folkemunne fra generasjon til generasjn.Selv har jeg lurt mye på om det var helt korrekt det som er skrevet om min tippoldemor, var faren hennes Bergenser eller var det bare det som ble skrevet i kirkeboken. Det merkelige var at faddrene hennes var tre Hollandske sjømenn, som holdt til på et litt spesielt sted på Nøstet i Bergen.Kanskje det er noen som kan utdype dette noe nærmere? Kanskje er det noen som vet noe eller har hørt snakk om noe som aldri har vert skrevet, men bare antatt? Eller som man sier, 'der er ingen røk uten ild'?

[Gjest Terje Aarland]

Jeg fikk nettopp vite at det låg en slektstavele for en hittil ukjent familie i min farfars familiebibel. Det var en familie fra øslandet. Jeg har ennå ikke noen data om disse. Finnes det en slekt i østlandsområdet som har sine røtter fra de aller ytterste øyene i Austevoll?

[Gjest Terje Aarland]

Jeg fikk nettopp vite at det låg en slektstavele for en hittil ukjent familie i min farfars familiebibel. Det var en familie fra øslandet. Jeg har ennå ikke noen data om disse. Finnes det en slekt i østlandsområdet som har sine røtter fra de aller ytterste øyene i Austevoll?

[Gjest Kristine Tangen]

Godt bevarte hemmeligheter fantes da/den gang, som de finnes nå.I januar fikk jeg et brev fra ett av arkivene. Og det var straks ett eller annet som 'skurret' når det gjaldt intuisjonen min, enda jeg ikke kunne sette ord på HVA. Jeg tok igjen kontakt med arkivet, med noen spørsmål.Og etter noen dager fikk også 'min bedre halvdel' et brev fra det samme arkivet. Det viste seg at han har en (fram til da) for slekta helt ukjent onkel. Som har visst om min kjære og hans nære i alle år, men som ikke hadde tenkt å ta kontakt.Onkelen og vi har pratet med hverandre mange ganger i telefonen, og har også møttes. Kontakten er etablert, og den kommer vi til å holde. Og det sies at man ikke skal stole på intuisjonen - i hvert fall ikke innen slekting - men visst skal man lytte til magefølelsen, uansett :)(Jeg tør vel ikke fortelle om hva som skjedde gangen før, som jeg også fulgte intuisjonen når det gjelder slektsforskning!)

[Gjest Terje Aarland]

Førs sa man at 'om hundre år er allting glemt' men det er faktisk først da det dukker opp. Alt det man ikke visste om dukker opp da. dvs når kirkebøkene blir frigitt.Min farfar hadde en halvsøster som nesten ingen visste om, vel alle visste om henne, men ikke på hvilken måte man var i slekt.

[Gjest Kristine Tangen]

Terje Aarland: Det er et godt poeng som du har der... Og så sant, så sant.Og tenk hvilke utallige og enorme hemmelighetet som arkivene skjuler...