[#47121] Lær deg å lese gotisk håndskrift i kirkebøker og i andre kilder.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg skal her fortelle min egen historie, og hvordan jeg endelig presset meg selv til å lære meg eller forsøke lære meg å lese gotisk håndskrift.I de første årene fra 2000 og fremover til 2005 bedrev jeg min slektsgransking ved hjelp av bygdebøker og transkriberte kirkebøker på nettet. Dette dekket ikke det behov jeg hadde for å få vite mer om mange grener av min slekt, som verken ble dekket av transkriberte kilder eller av bygdebøker.Min datter ga meg i julegave – det må ha vært i 2005 – en lærebok i gotisk håndskrift. Jeg har muligens på grunn av min alder en viss innebygd motstand mot å lære noe nytt, for ingenting skjedde, annet enn at jeg beklaget meg over at dette klarte jeg ikke. Like før jul i 2006 sa min datter (som for øvrig leser gotisk håndskrift): Ta med deg alfabetet og sett i gang. Jeg var da såpass flau over min lærevegring og min minimale innsats, og dessuten opptatt av at jeg ikke kom videre i min slekt sør for Dovre at jeg endelig gikk til handling.Det var til å begynne meg temmelig trasig, men jeg hadde bestemt meg og SKULLE klare det. Det var ikke lett og det var utallige frustrasjoner underveis. Jeg satt mye av året 2006 og leste kirkebøker for ulike prestegjeld og kirkesogn. Noe skjønte jeg, andre ting ikke. Gikk tilbake til det jeg ikke forstod, og mange ganger skjønte jeg det jeg ikke forstod i første omgang. Det er viktig å ikke gi opp. Du venner f eks deg til en håndskrift i en kirkebok, så kommer en ny prest og du sliter for å forstå. Men det går seg til, når du har vært gjennom noen sider og venner deg til håndskriften.Hadde jeg lønn for strevet. Så absolutt JA. Dette ga meg en ny dimensjon i det som er min store hobby som pensjonist: å finne frem til mine aner i kirkebøkene, og jeg tror og håper at jeg kan klare å lese andre kilder etter hvert.. Det tror jeg at jeg skulle klare. Jeg har ganske enkelt fått tro på meg selv at dette skulle jeg greie.Håper noen andre kunne fortelle noe om sine erfaringer. Jeg er på ingen måte fullbefaren. Har stadig problemer med å lese kirkebøker, men jeg tror på at jo mer øvelse man får, desto bedre blir man.med hilsen fra Astrid som har fått en ny giv som slktsgransker.

[Gjest Rita Grøtte]

Hei Ja jeg er nybegynner jeg også, og øvelse gjør mester heter det. Jeg gikk på kurs på Statsarkivet i Bergen i gotisk håndskrift for noen få år siden. Veldig sosialt og kjekt. Greit å gå på kurs sammen med andre istedetfor å 'slite' alene. Men verst var hjemmeleksene. Og skrifttypene varierer veldig, men jeg synes det er kjempespennende å holde på med. Rita

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Jeg har en hel haug med gamle brev og dokumenter som var uleseligefor meg. Men en høst for lenge siden begynte naboens datter på skolen,da tenkte jeg at hun ville lære å lese det første året.Jaha,hvorfor skulle ikke jeg kunne lese desse gamle håndskrifter. Tok en rettsak fra 1801 og satte i gang ,og før vinteren var omme så gikk det sånn noenlunde greit. Det går fremdeles ikke fort, men brukbart. Hilsen Sig--- som pusler med gamle skrifter.Interessen for slekt og slektsgransking fikk jeg i ung alder,og den første slektstavla fikk jeg utlevert av Alfred Maurstad,det var i Bjerksted i Stavanger.

[Gjest Helge R. Naess]

Hei Astrid: Vi andre kan jo ha interesse av dette! Vennligst la oss faa vite bokreferansen til 'Laerebok i gotisk haandskrift', dato, forfatter, forlag (og pris ?) - Takker paa forhaand for opplysningen.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg startet jo med kirkebøker og folketellinger for 1800-tallet i 1996, og hadde aldri lest en eneste mikrofilm før våren 1996. Den eneste undervisningen jeg fikk var fra noen på biblioteket som lærte meg hvordan mikrofilmapparatet skulle brukes. Så gikk det ca 1 1 1/2 år hvor jeg holdt på for meg selv, og høsten 1997 meldte jeg meg inn i Slektshistorielah get her. Det gikk ganske raskt å komme meg nedpå 1700-tallet på enkelte grener, men jeg slet mange ganger med forståelsen. I ettertid har jeg måttet ta igjen en god del av det jeg leste tidlig i min slektsforskning på 1700 og som jeg trodde jeg hadde forstått. Latinske tidsbetegnelser hadde jeg ingen forståelse for å få med, og jeg har slitt en god del med gotisk skrift jeg også.Jeg skrev også av en god del fra bygdebøker i begynnelsen, men har fått rettet en del feil derfra etterhvert som jeg har lest kirkebøkene.Jeg så vel en mikrofilm med skifter i ca 1997, og fikk mildt sagt skrekken. Fikk lite ut av det. Så fortsatte jeg med kirkebøkene, og slet en del med enkelte presters skriverier, men det gikk bedre og bedre.Først i April 2000 kjøpte jeg pc, og før den tid ble alt jeg kladdet skrevet på skrivemaskin og satt inn i permer. Så innscannet materiale har jeg egentlig jobbet lite med.Jeg har tatt utskrift av en del arveskifter, men sliter en del med disse. Noen av skiftene er ganske enkle å lese, mens andre er heller vanskelige. Håper jeg skal greie å bli bedre i å lese skifter etterhvert. Det blir noe helt annet enn å lese kirkbøker, fordi det her er snakk om mye sammenhengende skrift.

[Gjest Tor L Larsen]

Jeg anbefaler de alfabetene som står i Fin Michalsens 'Slekten - innføring i ættegranskning' fra 1965. Neppe i handelen, men de få aktuelle sidene kan det vel kjøpes kopi av fra et bibliotek.Kjell Haarstad har skrevet ei relativt kjent og sikkert bra lærebok som er kommet i fleire utgaver. Mange eksempler, som det er fasit til for de første få linjene, og så er det bare å prøve seg videre. Det er en fordel å trene seg ved å skrive bokstavene i de gamle formene.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg glemte å få med at jeg gikk kurs i gotisk skrift gjennom Slektshistorielaget her for noen år siden, og det hjalp iallefall litt på forståelsen videre. Tok også et kurs i å lese skifter, og da fikk vi jo også forklart en del begreper som er typiske for skifter. Det ga jo også god trening i å lese gotisk skrift.Nå er det jo ikke alt som skrives på 170-tallet som er gotisk skrift, og prestene hadde veldig individuelle måter å skrive på. Enkeltes skrivemåte minner lite om gotisk skrift, mens andre skriver i gotisk stil.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Nesten like viktig som å lære seg å lese gotisk handskrift er det å lære seg gamal rettskriving og ordval, ellers vert ein sitjande å klø seg i hovudet og ikkje forstå noko. T.d. at ein på 1600-talet skreiv ein 'leffuer' for 'lever' og 'giffuer' for 'gjev/gir', og at 'brøstfeldig' betyr 'skrøpeleg', 'formedelst' betyr 'på grunn av'...

[Gjest Norodd Hagenson]

Jeg syntes at gotisk håndskrift var temmelig vanskelig, ikke bare i starten, men en lang stund. Jeg fikk veldig god hjelp på Statsarkivet i Bergen. Spesielt fru Berge og fru Brekke var gode. En gang jeg skulle lese en veldig sær og ganske avskrekkende skrift i første dåpsboka for Voss, måtte jeg vente en stund på at fru Berge skulle bli ledig. Da satte jeg meg ned og laget alfabet ved å starte med de få bokstavene jeg forsto. Og da fru Berge endelig var ledig, hadde jeg løst problemet selv og hadde et nesten komplett alfabet.Også i dag støter jeg på skrift jeg ikke uten videre leser. Men nå synes jeg at 1600-talls skrift ofte er ganske grei, mens grisete 1800-talls skrift ofte kan være den mest vriene.Bare stå på, så knekker dere den gotiske lesekoden.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Nokon som har erfaring med online-kurset frå Historisk institutt UiB / Statsarkivet i Bergen? http://www.hist.uib.no/gotisk/Eg prøvde det for nokre år sidan, og synes det fungerte bra, særleg fordi du får 'fasiten' raskt. Du kan òg laga deg din eigen konto og ta att dokument du har arbeidd med før.

[Gjest Astrid Ryen]

Hei! Takk for tilbakemelding.Gunnar Sigdestad (8) peker på noe meget viktig; at man må være så noenlunde fortrolig med gammel rettskrivning. Hvordan gårdsnavn og stedsnavn skrives i eldre tid. Det lærer man på en måte ved å bruke folketellingene flittig, særlig den fra fra 1801.Jeg drev med kirkebøker i Vang i Hedmark for omtrent et år siden. Å lese stedsnavn og gårdsnavn man ikke er fortrolig med på forhånd, er vanskelig. I kirkebok for Vang støtte jeg på gårdsnavn jeg ikke kjente til på forhånd. Hva jeg gjør da, er å skrive ned det jeg forstår. Deretter går jeg til FT 1801 og i de fleste tilfeller har jeg klart å lese hva som står i kirkeboka. Jeg tror dette er en god måte å finne ut av dette på.Til Helge: (4) Jeg finner ikke den læreboka jeg nevnte, men den befinner seg i mine mange bokhyller. Den er utgitt ved NTNU (Universitetet i Trondheim). Kommer tilbake til det når jeg finner den.Min største utfordring var nok å lese kirkebok for Røros 1690 - 1700. Jeg skjønte svært lite første gang jeg prøvde meg. Da er det viktig å ikke gi opp. Jeg MÅTTE forstå, skulle jeg få vite noe om mine mange aner som står i denne kirkeboka. Jeg leste om og om igjen, noterte ned hva jeg skjønte og etter hvert 'løsnet' det som det heter. Min aller største utfordring tror jeg må ha vært kirkebok for Åmot (Storelvdal) på 1700-tallet. Den håndskriften (frem til ca 1780) var forferdelig vanskelig å lese. Men det haltet og gikk på et vis. Noe fikk jeg ut av det, men jeg fikk heldigvis svært god hjelp her i DA til å finne mine aner der.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Det er vel denne læreboka det er snakk om: Lenke

[Gjest Britt Opheim]

Ang. det kurset som står på forsiden til digitalarkivet, står det som regel: Pålogging og lagring er for tiden ute av drift. Når det event. er mulig å logge seg på, så må man ha konto hos dem. Går ut i fra at det koster noe, er det noen som vet hva?

[Gjest Arild Kompelien]

Egen erfaring fra læring av gotisk skrift, er at vanskelighetsgraden ikke er så stor så lenge en begrenser seg til kirkebøker.Men jeg merket fort at det krevdes mer for å lese tingbøker, skifter og pantebøker. I begynnelsen var det ganske frustrerende siden kirkebøkene hadde gått greitt uten altfor mye slit. Min løsning var å skaffe meg kopier fra noen sider fra et skifte og lærebok i gotisk skrift. Med en viss stahet ga jeg meg ikke før jeg fikk noe ut av disse sidene. Husker det var et slit over flere dager og mange, mange timer før jeg kom gjennom de få sidene. Det var om igjen og om igjen på de samme ordene som voldte problemer. Etter hvert løsnet det, og det var en god følelse etter alt slitet.Mi erfaring er derfor at det kreves en del slit før en får godt tak på det. Men etterpå får en betalt når en kan gå inn i kildene nevnt over. Vil her og nå reklamere for de originale pantebøkene (ikke regisrene) som er ei mye rikere kilde enn mange er klar over.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Til nr 13: Kurset i gotisk skrift kostar ingen ting. Du må opprette ein 'konto' for pålogging slik at systemet finn att det dokumentet du arbeidde med siste gong du var pålogga.

[Gjest Astrid Ryen]

Jo, det er nok den læreboka som Arnfinn Kjelland nevner i innlegg 12. Jeg bør nok ta den fatt igjen, for som Arild Kompelien sier er det nok langt vanskeligere å lese andre kilder enn kirkebøker. Så langt er jeg ikke kommet, men jeg akter å forsøke meg videre ut over det å lese kirkebøker. Takker for alle gode råd, og finnes det flere, tar jeg i mot dem.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg kan si meg enig med deg Arild i at så lenge en holder seg til kirkebøker går det noenlunde greit, men tidligere slet jeg en del der også. Fremdeles kan jeg komme over kirkebøker som nesten er umulig å lese, og de verste jeg har vært borti er vel dem for Stjørdal. Nesten like ille var kirkeboka for Selbu fra 1703 og utover, men den vennet jeg meg til skriften i etterhvert. Heldigvis er det ikke mange aner jeg har der, og den kirkeboka her jeg nettop 'prøvd meg på'.Når det gjelder skiftene så kommer det også veldig an på hvem som har skrevet skiftet, og jeg tok blant annet utskrift av 1 skifte fra Træna på Helgeland 1761 og 1 fra Lurøy og ett fra Herøy 1762 på samme mikrofilm. Skiftet fra 1761 er bortimot uleselig, mens skiftene fra 1762 og særlig det ene skiftet i var ganske godt lesbart. Nå har jeg utskriftene, så jeg kan 'øve' på disse når jeg vil. Har også skrevet av en del i slektsprogrammet mitt.Jeg merker jo en del fremgang i å kunne lese skifter iallefall fra 1700-tallet og 1800-tallet. Jeg har hittil ikke sett eldre skifter enn ett 1748(fra Frosta i Trøndelag og uleselig). Enkelte skifter tror jeg at for evig og alltid blir uleselig for meg, mens andre er lettere å lese. Tror ikke at jeg noen gang kommer igjennom de nevnte skiftene for 1748 og 1761, men jeg forsto da arvingene. Andre skifter ser jeg at jeg har store sjanser til å komme igjen(har en del utskrifter fra for det meste Frosta i Trøndelag).Når det gjelder 1600-tallet har jeg kun erfaring med kirkebøker, og de har faktisk vært godt lesbare(Soknedal,Støren i Trøndelag, Nes i Hallingdal og Vefsn for Helgeland).

[Gjest Tove Karlsen]

HeiJeg har en annen bok den heter:'Gamle dokumenter-Gotisk skrift er rettledning' av Gunnar Kvifte.(utgitt förste gang i 1944, min utg. er fra 1983)ISBN: 82-7316-177-3.Jeg kjøpte min for noen år siden, så jeg vet ikke om den selges ennå.Den har eksempler på gamle dokument og på andre siden er det samme dokumentet oversatt til moderne skrift. Den har ulike alfabet med varianter av bokstaver.mvh Tove

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg tror dette temaet har en viss aktualitet. Eller?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg vil benytte anledningen til å anbefale boken til Knut Johannessen: 'Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge', Riksarkivaren skriftserie 28, Universitetsforlaget 2007. Den hadde ikke utkommet da dette temaet var oppe sist.Ellers er det ikke annet som hjelper enn øvelse, øvelse, øvelse...

[Gjest Astrid Ryen]

Takk, Bjørn Adolf, for ditt tips angående boka til Knur Johahannessen. Den var kanskje ikke utkommet da jeg spurte etter den på riksarkivet. Jeg fikk til svar at den ikke var utkommet, men ble trykt opp.Ellers må jeg si at det er øvelse og atter øvelse som gjør at jeg klarer lese kirkebøker og skifter for Røros. Det har meg tatt en lang tid å lære.

[Gjest Astrid Ryen]

NB. Jeg er ikke særlig flink, men forsøker å få noe ut av der som interesserer meg.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Det samme gjelder meg, og jeg tror aldri jeg blir utlært i det å tyde gotisk skrift. Siden sist jeg skrev her har jeg også prøvd meg på noen skifter eldre enn 1748, og det eldste skiftet jeg har tatt utskrift fra er skiftet etter Maren Evensdatter Reinås i Åsen 28.april. 1692. Jeg syns det er en ganske fin håndskrift , og det er mulig å lese en god del av dette skiftet med litt strev. Jeg kan virkelig anbefale dem som har tilgang til mikrofilmapparat, å låne mikrofilmer med skifter for så å ta utskrift. Det gir god trening i å lese gotisk skrift. Jeg har tatt en god del utskrifter på biblioteket i Stjørdal når jeg er der hos mine foreldre, som bor 5 minutters gange fra biblioteket der. Har også tatt noen utskrifter fra tingbøker for Helgeland på 1700-tallet(mest fra perioden 1720-1730).