[#47424] Holmsen, Øvre Buer, Enebakk, omkr. 1600

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg vil henlede oppmerksomheten på artikkelen til Atle Steinar Langekiehl: 'Var Torbrand Eivindsson på Tofteberg i Borge Eivind Smedsson Frøshaugs sønn? Spor av Østby-ætten i bondearistokratiet', i NST XL, 2006.Der nevnes en del om Holmsen-slektens eldste ledd, bl.a. på sidene 205f.Langekiehl nevner at Andreas Holmsen mente at Holm Hansson d.y. var gift med en datter til Ola A. Buer. Dette ville forklare hvorfor Holm arvet Olas jordegods (i Buer), men ikke hvordan broren Hans arvet Olas jordegods (i Åkeberg).Langekiehl lanserer teorien om at Holm Hansens far Hans Holmsson, som trolig var i Spydeberg i 1591, kan ha vært gift med en datter til Ola A. Buer, og slik kunne man forklare at Holm og Hans Hanssønner arver Ola A. Buers jordegods.Til dette har jeg et par innvendinger:1) Det virker etter denne teorien som om det var veldig folksomt på Øvre Buer. Rett nok er man ikke sikker på at Hans Øvre Buer, som nevnes der i 1594, er identisk med Hans Holmsson i Spydeberg i 1591, men man mener likevel at Hans Holmsson må være sønn av Holm Øvre Buer. Er det da to brukerfamilier på samme gård som har funnet hverandre?2) Kronologien. Holm Hansson, bror til Hans Hansson, var bruker på Øvre Buer fra 1617. Senest omkring samme tid stiftet han familie. Han kan være født rundt 1585. Hans far, Hans Holmsson, kan være født rundt 1555. Hans kone, som etter teorien kunne være datter til Ola A. Buer, var kanskje født rundt 1560/65. Hennes far, Ola A. Buer i så fall født rundt 1530/35/40. I 1609 fører Ola A. Buer sak på sin kones vegne (se s. 199). Han nevnes ennå på Øvre Buer så sent som i 1616. Både han og kona måtte i 1609 etter dette ha vært gamle mennesker etter den tids målestokk, +- 70 år. I 1616 ville han vært enda eldre. Er det trolig at han ville ha brukt gården i så høy alder?Jeg har en alternativ teori, som jeg gjerne hører lesernes mening om. Så vidt jeg kan se er det ingenting i artikkelen som taler mot den, men det er ikke alle detaljer som er like godt opplyst, f.eks. når Aslak Mattisson på Hol i Askim levde. Han var Ola A. Buers kones far.Min teori er som følger: Hans Holmsson, i Spydeberg i 1591, er trolig identisk med Hans Buer i 1594. En eller annen gang mellom 1594 og 1609 dør Hans, og enken gifter seg med (den noe yngre eller jevnaldrende) Ola A. Buer. Ola overtar Hans Holmssons gods i Øvre Buer som gift med enken, og det betyr også at det var Hans Holmsson som først var gift med Aslaksdatteren fra Hol. På denne måten arver Holm og Hans Hanssønner Ola A. Buer, som var deres stefar.Den Aslak Toresson Buer, som nevnes i 1574, er ikke endelig plassert i artikkelen (s. 205f.) Ola A. Buer har tydeligvis arvet ham. Men det kan han jo ha gjort på samme måten som han fikk hånd om det andre godset, ved å gifte seg med Hans Holmssons enke. Kanskje Holm Øvre Buer var gift med en datter til Aslak Toresson, eller kanskje selv var sønn til Aslak?

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg har sett litt på hypotesen din om at Aslaksdatteren første gang var gift med Hans Holmsen (Buer) og annen gang med Ole A. Buer, og kan ikke komme på noe som diskvalifiserer denne. Det du antyder om Ole Buers alder er et interessant moment.Ole på Øvre Buer sitter i 1610 og 1615 med 11 lpd i Buer, 17 1/2 lpd i Åkeberg i Råde og 5 lpd i Oppsal i Eidsberg. Parten i Buer gikk til Holm Hansen og parten i Åkeberg til Hans Hansen, da på Eikeberg i Enebakk. Fjerdingen i Oppsal blir borte. Om hypotesen din er riktig, var kanskje Oppsal-parten tilhørende Oles slekt?Med din hypotese blir Holm Hansen Buer dattersønn av Aslak Mattisen, sønn av Mattis Narvesen og Bodil Saksesdatter på Store Hol i Askim. Da blir det interessant å se på Holms gods i 1624: 1 1/2 skpd i Buer, 10 lpd i Randem i Eidsberg, 15 lpd i Salseng i Askim og 5 lpd i Sulerud i Enebakk. Salseng (landskyld 1 1/2 skpd) var 1612-20 eid av Simen Aslaksen Store Hols arvinger: Mattis Simensen Store Hol med 15 lpd og Arne Asbjørnsen Store Rud i Askim (gift med Bodil Simensdatter) med 15 lpd. Gården kan i sin helhet ha vært eid av Simen Hol, som var gift med en datter av Mattis Narvesen og Bodil Saksesdatter på Store Hol. Det er derfor interessant at det nettopp er Holm Hansen som i 1624 sitter med 15 lpd i Salseng. Parten blir borte for ham noen år, men kommer igjen i 1631, og i 1634 bruker han den til å bytte til seg krongodset Eikeberg til dobbelt pris.Aslak Mattisen vet vi ikke hvor bodde, og hans alder er problematisk å anslå. Hans svoger Simen Hol er første gang nevnt som lensmann i 1573, og jeg har anslått at han og ektefellen, Aslaks søster fra Hol, kan være født i 1530-årene.Nå betyr selvsagt ikke dette at Langekiehls hypotese er lagt død, men du er avgjort kommet med et interessant innspill.

[Gjest Sten Høyendahl]

Korreksjon: jeg skrev at Holm Hansen Buer i 1624 eide 10 lpd i Randem i Eidsberg, men det skal selvsagt være Randum i Enebakk.Aslak Randum i Enebakk satt for øvrig i 1615 med 2 lpd i en av Buer-gårdene og 8 lpd i Randum.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg gjorde noen små undersøkelser i lensregnskapene i går kveld, og bortsett fra det du nevner, Sten, kan jeg tilføye at Ola satt på Buer allerede i 1600/01 (byningsskatten). Da nevnes det forresten en Ola (Oluf) både på Øvre og Nedre Buer.Ola Buer eide i perioden 1610-13 11 lpd. i Buer. Denne parten øker fra 1614 til 15 lpd. (Hvis det står 11 lpd. i 1615, må det vel være feil i listen?) Partene i Åkeberg og Opsal er de samme fra 1610 og fremover.Holm Buer nevnes etter det jeg kan se som eiendomsbesitter i landskatten først fra 1622, hvor han da sitter med 1 1/2 pd. 2 1/2 lpd. i Buer.Partene i de andre gårdene, bl.a. Salseng i Askim, sees han med først fra odelsskatten 1624. Siden hverken han eller Ola Buer sees med parten i Salseng tidligere, vil jeg anta at han har kjøpt den av Simen Store Hols arvinger, hvis de satt med hele gården 1612-20. Det er jo uansett interessant, han ville vel trolig ikke ha kjøpt en part akkurat her hvis han ikke var forholdsvis nærbeslektet med Hol-folket?Ellers ser jeg at gårdshistorien for Askim nevner Narve som satt på Salseng i 1514, og det antydes at han kan ha vært far til Mattis Narvesson på Store Hol. Jeg er ikke veldig godt kjent med navnebruken i dette området, men det forekommer meg at Narve ikke var av de vanligste navnene her - det er vel Buskerud som har vært kjerneområdet.Jeg antar også at Ola Buers part i Opsal kan være hans eget gods. Det kunne vært interessant å se hvor parten ble av, men dersom den ikke gikk inn i et større bondeeie, kan det vel bli problematisk å finne ut av det så tidlig.Når det gjelder Randum, mener jeg å huske at det var en bonde på Tobøl som satt med det 1/2 pd. her i årene før Holm fikk hånd om det i 1624. Men jeg kjenner i farten ikke hele skylda på gården.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Overtakelsen av parten i Salseng kan vel like gjerne være skjedd ved pant (brukelig pant) som ved kjøp?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

At Holm fikk godset i Salseng som pant, er mulig, men han må vel ha blitt eier av parten innen han avhendet den sammen med annet gods til Kronen i 1634, da han byttet til seg Eikeberg.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ja, det er sant. Jeg så ikke innleggene i sammenheng her.

[Gjest Sten Høyendahl]

Ole på Øvre Buer står etter mine notater med de samme jordpartene i landskatten 1610 og jordeboken 1615, herav 11 lpd i Buer, men i landskatten 1614 med 15 lpd, om nå dette er feilskrift eller at jordeboken er avskrevet etter 1610-listen. Ole Buer er trolig død ca 1617, ettersom Holm Buer står oppført i krigsmunisjonen dette året. Holm og Hans Hanssønner har følgelig delt Oles gods, men de eier såpass lite at de kan skatte som leilendinger. Jeg husker i farten ikke hvor fritaksgrensen gikk for beskatning av fast eiendom, men Holm har åpenbart overskredet grensen i begynnelsen av 1620-årene ved å tilegne seg mer jord i Øvre Buer.Såvidt jeg husker er det Martha Østensvig som har antydet at Narve Salseng kan være far til Mattis Narvesen på Store Hol. Det er nok riktig at navnet ikke var blant de mest brukte, og et bra indisium på slektskap er det jo at hele Salseng etter alt å dømme var i eie av Simen Aslaksen og Mattis Narvesens datter på Store Hol.Angående Oppsal i Eidsberg er det et dokument fra 1591 som har unngått den ellers så observante bygdebokforfatter Helge Frøysets øyne. Ole Trondsen på Torp i Tosebygda i Trøgstad var født på Oppsal som både faren og bestefaren hadde brukt, men familien flyttet derfra rundt 1570. Både Trond Oppsal og hans far skal i sin tid ha gitt 10 lpd hver i Oppsal til Eidsberg prestebol. Kilde: diplom ved Oslo bispestol av 27. februar 1591, Eidsberg, sett i sammenheng med innskriften på Ole Torps segl ved Christian IVs hylling samme år. Jeg har ellers skrevet en artikkel om dette i Runar 1/2003.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Så vidt jeg kan se ut fra to stikkprøver fra ei skatteliste for Tønsberg len for 1614, ble det betalt 3/4 rd pr skpd. Siden leilendingsskatten var 1 rd, trengtes det da mer enn 1 1/3 skpd for å skatte som odelsbonde. Uten at jeg tør si det sikkert, endret ikke dette seg før Kristian IV ble involvert i 30-årskrigen ut på 1620-tallet.(Å snakke om ei fritaksgrense for beskatning av jordegods, er vel å snu saken på hodet. Grunnen til at bønder med mindre jordegods ikke skattet av det, var jo at det var mer lønnsomt for kronen å la dem skatte som leilendinger.)

[Gjest Sten Høyendahl]

Beklager Kristian, det å snakke om fritaksgrense for beskatning av jordegods er selvsagt tidenes skivebom fra min side. Også jeg som i yrkesøyemed driver med revisjon av skatteetaten og dens likningsaktiviteter, da.... Pinlig. Virkelig.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Errare humanum est :D

[Gjest Sten Høyendahl]

Ved oppslag i bygdeboka for Eidsberg på Oppsal ser jeg ellers at jeg har gjort Helge Frøyset urett. Han HAR med dokumentet fra 1591, men har bare ikke koblet Ole Trondsen opp mot Torp i Tosebygda. Mange eldre dokumenter berører Oppsal, og Frøysets framstilling ligger høyt over gjengs bygdebokstandard.Men hvorfor Ole Buer eide 5 lpd i gården, er fortsatt uvisst. Jeg kan ikke skimte noen forbindelse mellom Ole Buer og folket på Torp i Tosebygda.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Med forbehold om kronologien: Kunne Ola Buer først ha vært gift med en datter fra Oppsal, evt. ha en mor derfra?

[Gjest Sten Høyendahl]

Nok en korreksjon til # 8 (jeg må ha hatt en usedvanlig dårlig dag da jeg skrev det innlegget): Oppsal hadde en landskyld på 1 1/2 skpd (30 lpd), hvor Eidsberg prestebol eide 10 lpd, og Ole Trondsens far og bestefar betalte landskyld av denne parten til prestebolet.Bondegodset i Oppsal var altså 1 skpd, og i 1615 satt Ole Buer med 5 lpd og Brynild Oppsal (med seglinitialene BO) med 11 1/2 lpd. Neste gang vi finner Brynild Oppsal er i odelsjordeboken 1624, og da sitter han med 19 lpd odelsgods. Det er altså Brynild som har overtatt Ole Buers part, og når også denne parten er hans odelsgods, kan en mulighet være at Brynild Oppsal er Ole Buers sønn av første ekteskap. Farsnavninitialen O står i 98 % av tilfellene for Ole - mer sjeldne navn var Olbjørn, Odd, Otter og Auen ('Ouden').Av diplomene gjengitt i Eidsberg bygdebok ser vi at herr Gulbrand Torbjørnsen i Eidsberg i 1585 hadde byttet til seg 5 lpd av bondegodset, slik at prestebolet da eide 15 lpd. Kirstine Auten i Askim la i 1589 fram et brev på at hennes foreldre hadde eid hele bondegodset i Oppsal, 1 skpd, men nå eide hun bare 10 lpd. Oppsal ser da ut til i 1589 å være delt på Kirstine med 15 lpd og prestebolet med 15 lpd.Vi vet ikke om Trond Oppsal og hans far var eiere i Oppsal, men det er nokså sannsynlig. Kan Trond Oppsal ha vært Kirstine Autens far? I 1593 sitter Kristen på Oppsal, skriver Frøyset, men her har han lest feil for 'Kiersten'. Trolig har Kirstine Auten flyttet til Oppsal. Brynild var der fra 1604.Siden Brynild O. Oppsal i 1624 satt med nær sagt hele bondegodsparten som odelsgods, kan han ha vært sønn av Kirstine (eller hans hustru kan ha vært Kirstines datter). Mulighetene for slektstilknytning er mange. Så spørs det hvor Ole Buer med sine 5 lpd kommer inn i bildet. Mulighetene er mange også der.

[Gjest Sten Høyendahl]

Tilføyelse: I 1589 eide Kirstine Auten 10 lpd i Oppsal, men hadde i tillegg byttet til seg 5 lpd i likhet med prestebolet, slik at begge parter satt med 15 lpd hver. Frøyset mener at det var prestebolets byttepart på 5 lpd som Ole Buer eide i 1611.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis jeg da har tolket dette riktig, så kan det være en forbindelse mellom Ola Buer og Brynild Oppsal, men ikke mellom Ola Buer og Kirstine Auten, siden Ola Buer (trolig) hadde overtatt prestebolets part?Men hvis man skulle anta at Ola Buer og Brynild Oppsal er far og sønn, og de begge eier parter i Oppsal i 1615, kunne det tyde på at Brynild evt. har arvet sin part i Oppsal ved et skifte etter moren (i så fall før 1600/01), siden Ola tross alt sitter med en liten part i Oppsal selv. Det betyr evt. videre at Ola Buer tidligere, f.eks. gjennom sin (første) kone, må ha eid 16 1/2 lpd. i Oppsal (5 + 11 1/2 lpd. i 1615). Hvis Brynild eide 19 lpd. i gården i 1624, må han ha fått tak i ytterligere 2 1/2 lpd. et sted. Går det frem av odelsskatten 1624 hvor mye som var odel og hvor mye som evt. var kjøpe- eller pantegods av Brynild Oppsals eierpart?Det er vel uansett ikke trolig at Ola Buer har vært gift med Kirstine Auten, for i så fall ville vel det vært nevnt i 1589, og i hvert fall i 1593. Siden det trolig er samme Kirstine som da nevnes på Oppsal, er det vel mest trolig at hun selv var enke. Når Brynild nevnes på Oppsal allerede i 1604, må han være født senest rundt 1579.Hvor lenge sees Brynild på Oppsal? Er det tegn som kan tyde på at han tilhører en yngre generasjon enn Ola Buer?

[Gjest Sten Høyendahl]

Ole Buer og Brynild Oppsal som far og sønn var fra min side kun ment som en nærliggende mulighet, og Frøyset bygger jo heller ikke på annet enn antagelser når han tror at Oles part var den samme som prestebolet hadde byttet til seg i 1585 (fra hvem, for hva?)Brynild Oppsal døde rundt 1636, og kona giftet seg med en Bjørn. Brynilds eldste sønn, Christoffer Brynildsen Oppsal, var 60 år i 1664. Det kan tyde på at Brynild satt som relativt nygift mann på Oppsal i 1604, og at han er født rundt 1580, kanskje noe før.Hele Oppsal-parten på 19 lpd står i 1624 som Brynilds odelsgods, inklusive de 2 1/2 lpd som mangler i 1615. Han kan selvsagt ha byttet de 2 1/2 lpd til seg odel mot odel, men i 1615 hadde han i hvert fall ikke noe gods å gi i bytte.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg fortsto at du mente Ola Buers og Brynild Oppsals evt. far/sønn-forhold som en mulig hypotese, og jeg spekulerte bare videre ut fra det.Takk for de videre opplysningene om Brynild.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Hans Holmsen i manntallet for Enebakk 1701LenkeVet man noe om hvem som er moren til Holm f. ca. 1796 samt aner til Holm Hansen ?MvhJan Frode Johansen

[Gjest Marit Herland]

Min 6xoldefar er Hans Holmsen f. ca 1670 og antatt gift med Aase Syvers/Sjursdatter. Hans er bosatt på Stolbustad under Østenbøl i 1711 og begravet 21 Apr 1731 i Enebakk.Kan det være noen link mellom den mye omtalte Holm Hansson og min slektning? All informasjon av interesse. Marit