[#47610] Grimstad Jernstøberi; Halvorsen&Kjær (fra Næs Verk)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Grimstad Jernstøberi ble, jf. Ulf Hamran (Gamle ovner i Norge, 1989/2000), anlagt i Hasseldalen i Grimstad i 1871. Det hadde allerede noen år da vært smie-virksomhet der (Axel Chr. Molløe fra Kristiansand).Hamran skriver (s. 80): 'Dette året (1871) tok Thorbjørn Halvorsen fra Næs Verk borgerskap som mekanikus, smedmester og jernstøper'. Han nevner også en mekanikus Johannes Pedersen som i 1860-årene hadde kommet fra Fossum Verk, og som overtok bedriften i Hasseldalen i 1873.Ellers refererer Hamran til s. 564 i Grimstad Bys Historie, der det hevdes at det mekaniske verksted og støperi i Hasseldalen var etablert 1871 av Thorbjørn Halvorsen & Kjær, begge fra Næs verk.Jeg er svært interessert i å vite mer om hvem 'Halvorsen & Kjær' fra Næs verk var. Jeg er nokså sikker på at Thorbjørn Halvorsen må være identisk med han vi i ft. 1865 finner i Strandgaden 42 i Porsgrunn:Thorbjørn Halvorsen, Formand, 38, f. Næs Jernværk g.m. Karen Christine Halvorsen, 31, f. Halvorsen, Næs Jernverk. Begge tilhører 'Den frie Apostoliske Menighed'.I kirkeboka for Holt finner vi så følgende vielse 17/9 1865:Ungkarl og Mekanikus Thorbjørn Halvorsen, 37, bosatt i Porsgrunn, f. Næs Verk og Jomfru Karen Kirstine Halvorsen, 30, f. Næs Verk. Brudgommens far: Thorbjørn Halvorsen. Brudens far: John Halvorsen.Jeg har en mistanke om at det i kirkeboka her er ført feil fornavn på brudgommens far. Den eneste Thorbjørn f. i Holt/Næs Verk i perioden 1827-1829 som kan passe, er sønn til Mads Halvorsen. Han ble født 11/12 1828 og døpt 11/1 1829.I så fall var ekteparet Thorbjørn og Karen Kirstine Halvorsen søskenbarn, i og med at Mads og John Halvorsen var brødre.Mads Halvorsen (1787-1855) var (1819) g.m. Berte Torbjørnsdtr. (1796-1838), datter til masmester Torbjørn Olsen.John Halvorsen (f. 1793) var gift 2 ganger: 1) med Karen Kristine Jacobsdtr. (1795-1835), 2) 1838 med Jacobine Marie Kjær (f. 1803). Det kan vel tenkes at kompanjongen Kjær (i Halvorsen&Kjær) kan ha vært en slektning av John Halvorsens kone nr. 2, men jeg har foreløpig ikke greid å identifisere ham.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Mekanikus Johannes Pedersen...Jeg mener å ha sett omtale av ham som en svært praktisk og nevenyttig mann, og hans familie lever fortsatt i Grimstad.Familienavn Berg Pedersen.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Har du lest Gabriel Scotts (nidbok...?) 'Fugl Fønix' så kan man kanskje finne litt omtale av et mekanisk verksted - som kunne vært inspirert av det miljøet du her tangerer.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Jarl. Jo, det kan nok godt tenkes at Scott var inspirert av dette miljøet. Nå ble vel 'Fugl Fønix' ble skrevet før han flyttet til Tromøya, men det fantes et slikt verksted ikke langt fra 'Mågereiret' - Pusnæs Jernstøberi.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Han skrev den da han bodde her som sønn av Grimstadpresten (1898) - men han var vel selv lærling på verksted i Kolbjørnsvik før århundreskiftet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nettopp! Det må ha vært på Arendals Jernstøberi i Kolbjørnsvik (tidl. Colbjørnsvig Jernstøberi).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nå fant jeg følgende barn av Thorbjørn Halvorsen og Karen Kirstine i IGI:1. Bertha Christine, f. 24/7 1866 i Porsgrunn.2. Niels Jørgen, f. 22/5 1868, døpt 5/7 1868 i Fjære.3. Johan Madselius, f. 1/2 1871, døpt 19/3 1871 i Grimstad.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Johannes Pedersen er fadder i 1868: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=797&idx_id=797&uid=ny&idx_side=-35>Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Alle tre fødslene (7) har jeg nå funnet ført i de skannede kirkebøkene, og foreldrene er konsekvent presentert på samme måte: Mekanikus Thorbjørn Halvorsen og Karen Kirstine(Christine) Halvorsen.Bertha Christine ble døpt i Vestre Porsgrunn 11/11 1866 (tidl. hjemmedøpt av Jfr. Olsen).Ved Niels Jørgens dåp (Niels Jørgen Ludvig) i Fjære er foreldrenes bosted Grimstad. Blant fadderne finner vi maskinarbeider Johannes Pedersen (må vel være han fra Fossum) og former Samuel Madsen fra Hafstad i Tromø Sogn.Funnene av barna, noteringene fra Porsgrunn, Fjære og Grimstad - samt fadderen Samuel Madsen - bekrefter at paret jeg har presentert i innlegg 1, er rett identifisert. Samuel Madsen var f. på Næs verk 1828, samme år som Thorbjørn Halvorsen. De var tremenninger OG fettere. Og Samuels kone, Ingeborg Madsdtr. (Halvorsen), var antakelig Thorbjørn Halvorsens søster.Jeg kan jo ellers føye til at Thorbjørn Halvorsen, hans kone Karen Kirstine Halvorsen, Ingeborg Madsdtr. (Halvorsen) og Samuel Madsen alle var tremenninger til min tippoldemor.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vi jobbet visst med våre siste innlegg samtidig, Jarl...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kompanjongen Kjær i Halvorsen&Kjær kan muligens være en sønn av dette paret: Lenke

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Spennende med stoff fra Holt. Jeg stammer selv fra en Ole Thorstensen, født 1810 som sønn av Torstein Halvorsen (Songesaga) og Ingeborg Pedersdatter (Øygarden) med røtter på Solberg. Så når du nevner 'Halvor-sønner' forsøker jeg å følge med. - Jarl -

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, den familien på Songesaga vet jeg vi har drøftet i en annen tråd (men jeg kan ikke huske hvilken).Når det gjelder den Niels Jørgen Kjær jeg har lagt lenke til i innlegg 11, var han sønn til den tidligere forvalteren ved verket, Gregers Kjær, og bror til Jacobine Kjær (Karen Kirstine Halvorsens stemor).Karen Kirstine Halvorsen ble for øvrig født 29/9 1835 og hjemmedøpt 5/11 1835 av sognepresten i Holt, Andreas Faye. 5/11 1835 var også begravelsesdatoen for hennes mor, Karen Kirstine Jacobsdtr. (død 29/10). Dåpen ble bekreftet i kirken 4/4 1836, og de fleste av fadderne var fra farens (Jon Halvorsens) kommende svigerfamilie: Madame Lovise Kjær, Jfr. Jacobine Kjær, Niels Jørgen Kjær, Samuel Halvorsen (Jon Halvorsens bror - lærer, senere kontorist på Næs Verk) - samt skipper Aasmund Christensen fra Danmark.Jeg er ikke lenger så sikker på om Kjær (i firmaet Halvorsen&Kjær) er noen enkelt person. Muligens er det Thorbjørn Halvorsens nye svigerfamilie som har gått inn med investeringer, f.eks. Niels Jørgen Kjær. Han giftet seg i Holt 19/10 1828 med Anne K. Lovise Høier (datter til Mathias Høier), men jeg har ikke funnet noen av deres barn (om de da hadde noen). Det var ellers en av Karen Kirstine Halvorsens halvbrødre som brukte Kjær-navnet: Georg Kjær Halvorsen (f. i Holt 1839). I ft. 1865 er han stud. real i hovedstaden, bosatt i Hegdehaugsveien 42. Han vendte imidlertid tilbake til Holt senere med doktorgrad og ble overlærer ved Holt Seminar (der bl.a. Arne Garborg utdannet seg til lærer) - og senere bestyrer av Middelskolen i Tvedestrand.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo, som en kuriositet, nevne at Karen Kirstine Halvorsen også hadde en bror som ble oppkalt etter verkseieren: Jacob Aall Halvorsen, f. 1828. Blant fadderne ved dåpen finner vi både Jacob Aall selv, hans kone, datter og sønn.I 1865 er Jacob Aall Halvorsen 'Mekanikus' på Næs Verk (Holtsboka kaller ham ingeniør). Senere flyttet han til Kristiansand, der vi i 1900 finner ham i Markens gate 46 som 'Justermester og Udsælger af Maal og Vegtredskaber'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jacob Aall Halvorsen må umiddelbart før folketellingen i 1865 ha oppholdt seg i Christiania. I hvert fall finner vi følgende vielse i Østre Aker MINI 1, fol 378a:Ungkarl, Inspecteur ved Næs Jernværk Jacob Aall Halvorsen. Føde- og oppholdssted: Næs Jernværk i Holt Præstegjeld. Alder: 36 3/4. Frøken Nicoline Birgitte Kjær, Rhodeløkken. Føde- og oppholdssted: Stavanger. Alder: 22 3/4. Brudgommens far: Fuldmægtig John Halvorsen. Brudens far: Kjøbmand Johan Christian Kjær.Jacob Aall Halvorsens kone kalles bare Lina i ft. 1865, men hun tilhørte sannsynligvis den samme Kjær-slekta som ektemannens stemor.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Siden jeg allerede har nevnt Jacob Aall Halvorsen, kan jeg jo også 'avrunde' historien:Utflyttingen til Kristiansand skjedde i 1874, men er først registrert i ministerialboka for Kr.s. 1893:Justermester Jakob Aall Halvorsen, f. 1828 og Hstr. Nikoline Bergitte Kjær, f. 1842. Bopæl Mark. (Markens gt.) 46. 'Ægtefolkene er børnløse'.

[Gjest Knut Sandblost]

Gregers Kjær hadde vært ansatt på Nes Verk før Jacob Aall kom hit i 1799. I sine Erindringer gir han Kjær (i motsetning til de fleste andre i den daverende ledelsen) en positiv omtale:Kjær var dengang ikke i Værkets Tjeneste. Han levede i Næs-Kilen, og drev der, understøttet af Schnell, en lille Trælasthandel paa Danmark, som slet ikke trivedes, og paadrog ham en Gjæld i Aalborg, der længe trykkede ham. Da han, der i flere Aar havde været Bogholder ved Værket, nøie kjendte Værkets Forhold til Bønderne, disses Stilling og Tænkemaade, og da han var af en fredelig og velvillig Charakter, kunde jeg ikke bedre hjælpe paa min store Uvidenhed i disse Henseender end ved at stille ham ved min Side. Han engageredes som Bogholder med en Gage af 300 rd.Gregers Kjær hadde vel også en datter Jacobine Marie, født 1796 som døde som barn? Hun var ganske sikkert oppkalt etter verkseier Jacob Schnell og frue (Marie f Fursman).Niels Jørgen Kjær bodde i 1865 i Solberglien (som nå kalles Liane). Det staselige huset i Liane, der man kan ta av til Gangdalen, kalles Kjærs Hus - så det var vel der han bodde.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for informasjonen om Gregers Kjær, Knut!Gravplaten i støpejern til hans svigersønn John Halvorsen (som altså var både onkel og svigerfar til støperimester Thorbjørn Halvorsen) ligger fremdeles på Holt kirkegård: LIGELEDES HVILER HER DRIFTSINSPEKCTØR IOHN HALVORSEN FØD PAA NÆS IERNVÆRK l1 IUNI 1794 DØD S AMMESTED 26 IANUAR l 864 FRED MED DIT STØV(Klippet fra en artikkel av Ulf Hamran, lagt ut på Næs Jernverksmuseums nettsider: www.museumsnett.no/jernverksmuseet.)Ellers er det artig at du nevner Liane under Solberg. Min farmor bodde nemlig som ung i Liane, ved siden av Kjærs hus - etter at familien hadde flyttet dit fra Gangdalen. Hun hadde barndommen sin i det øverste huset i Gangdalen, som inntil for få år siden lå nokså falleferdig inni skogen noen meter øst for Gangdalskjenna. I dag tror jeg kun murene er igjen.

[Gjest Knut Sandblost]

Vet du hvem som bodde i Kjærs Hus da?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, jeg vet ikke det - men det må ha vært rundt 1. verdenskrig. Det er mulig min åtti år gamle far vet mer. Jeg skal høre med ham.Min farfars onkel, Herman Sørensen, bodde for øvrig i et av Liane-husene i 1900. Jeg vet dessverre heller ikke hvilket av dem det var.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå konferert telefonisk med min far, men han hadde dessverre ikke noe mer informasjon.Det huset farmor (og mine oldeforeldre) bodde i, ble senere kjøpt av Olaf Aslaksen. I bokverket Norges bebyggelse kalles det 'Elveli' og har gnr. 32, bnr. 33.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser forresten at Jacob Aall i sine erindringer (utlagt på Posgrunn biblioteks hjemmesider) også omtaler Thorbjørn Halvorsens farfar, Halvor Madsen, og grandonkel, Samuel Madsen (sistnevnte i ordelag som neppe kan kalles særlig rosende):'Til at bestyre Værkets udvortes Anliggender, Bygningsvæsen, Dagarbeide, Snekkerbas o. s. v. ansattes Samuel Madsen, der forhen havde været Overstiger, men tillige fungeret som Opsynsmand. Han havde, saavidt jeg erindrer 15 à 16 rd. maanedlig. Han var mig særdeles anbefalt af Schnell med de Ord »at han holdt af ham som en Broder». Men i Grunden gjorde jeg i ham et slet Valg. Han var egentligen kun en Øientjener, vilde gjerne være til Vens baade med Huusbonden og Folket, og var aldeles ukyndig i Alt hvad der angik Bygnings- og Maskinvæsen. Og det var just i den sidste Henseende, at jeg kunde behøve en dygtig Maand, da jeg derom selv ingen anden Kundskab havde end den, som en flygtig Beskuelse paa mine Rejser havde kunnet forskaffe mig.(...)Som Understiger ansattes Halvor Madsen, og hans Broder Samuel beholdt alene Navnet af Overstiger. Saaledes var Organisationen af Værkspersonalet i de øvre Grader paa den Tid meget simpel.

[Gjest Knut Sandblost]

Jacob Aall gir i Erindringenen et ganske interessant bilde av hvordan han i ettertid så på sine første dager på Nes Verk.Jeg er villig til å tro at han i 1799 ikke så på 'Organisationen' som 'meget simpel,' men at den utviklingen som skjedde iløpet av de neste 30-40 årene nødvendigvis medførte at begynnelsen syntes noe enkel.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo da, du har nok rett i det. Organisasjonen var dessuten atskillig større i 1799 enn det man kan få inntrykk av i erindringene. Verket hadde f.eks. to hammermestre og en masmester, som han ikke nevner. De tilhørte vel strengt tatt ikke funksjonærsjiktet, men lå likevel lønnsmessig på linje.Ingeborg Fløystad lister opp følgende i sin doktoravhandling (alle satt i sine stillinger i 1799):- Forvalter, magasin: Knud Westlye.- Proviantskriver: Christen Nielsen.- Forvalter, verk/bokholder: Gregers Kjær.- Lærer: Søren Rørby (hadde vært der fra 1766).- Fullmektig: Nikolai Thomsen (kom sammen med Aall).- Overstiger: Samuel Madsen.- Bergmester Carl Erik Green (hadde muligens sluttet i 1799). ------------------------------------------ Understiger: Halvor Madsen. ------------------------------------------ Hammermester, store hammeren: Gustav Jensen (avløst av Johannes Sørensen mellom 1801 og 1806).- Hammermester, lille hammeren: Gjert Sørensen.- Masmester: Ole Thorbjørnsen.(avløst av sønnen Thorbjørn Olsen mellom 1801 og 1806).---------------------------Noen lønnseksempler:I 1801 hadde begge hammermestrene ca. 370 rd. i årslønn. Bokholder Gregers Kjær hadde 300 rd. og fullmektig Nikolai Thomsen 220 rd. Masmester Thorbjørnsen hadde 254 rd., mens lærerlønna kun var på 178 rd. Den som troner øverst på lønnstoppen det året, er magasinforvalter Westly (som holdt til i Tvedestrand): 600 rd. Til sammenlikning kan nevnes at snittlønna i 1801 for 'ukvalifiserte og lite kvalifiserte arbeidere' ved verket lå på ca. 80 rd.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tilbake til utgangspunktet:Jeg kom over litt informasjon om Grimstad Jernstøberi her: LenkeEllers har jeg funnet nok en fjern slektning med jernverksbakgrunn som flyttet til Grimstad.Jan Henriksen bor i ft. 1865 på Biodden. Han er smedmester og 60 år gammel. Oppgitt fødested er Barbo pr. Arendal. Begge foreldrene hans var fra Næs Verk. Faren, Henrik Henriksen Båsland, slo seg rundt 1800 ned som smedmester i Barbu. Mora, Anne Hansdtr., var søster til billedhuggeren Hans Hansens far.Jan Henriksens kone oppgir ft. 1865 som Anne Sophie Jansdtr., 67 år, f. i Christiania. De har den gifte dattera Hanne Bertine, 33 år, boende hos seg med sønnen Ole Martinius Eriksen. 1 år (men svigersønnen ser ikke ut til å bo der). Det er usikkert om Jan Henriksen har hatt noe med Grimstad Jernstøberi å gjøre, men det kan ikke utelukkes. Det kan i hvert fall være interessant å merke seg at Jan Henriksens søster, Gunborg Marie, var gift med jernstøper Thorbjørn Halvorsens (og konas) farbror, Samuel Halvorsen. Han var først lærer på Næs Verk, deretter kontorist hos Jacob Aall & Søn.