[#47833] Prest Oluf Andersen Solle

[Gjest Per Nermo]

Kjennes navn på ev. ektefelle og barn av Hr. Olav/Oluf Andersen Solle (Swalle) (Kusse ?) (c1490-c1560), sogneprest i Brønnøy c1537-c1560, bosatt i Steigen til 'minst' 1558 ?

[Gjest Per Nermo]

.. det er jo SISTNEVNTE Olav Andersen Solle som er omtalt i det utrykte diplomet (som datterdatters sønn av Aslak Jonsson), IKKE hans etterfølger Oluf Anderssen, som virket som sogneprest i Brønnøy c1562/1567-1611, og som kjøpte gården Oustlid i Bindal av Aslak Olsson Kusse på Uppeid, Hamarøy, Steigen (sønn av hans 'frende' Oluf). (Se #19, 1. avsn.)

[Gjest Per Nermo]

(23/24:) Hr. Olav Andersen Solle døde ikke i 1611. Det var det hans etterfølger i embedet Hr. Oluf Anderssen som gjorde.

[Gjest Thor Atle Olsen]

Til nr.26. Det jeg har er en sønn Anders Olufsøn, sogneprest i Steigen. Har ikke noe om født, eller død. Heller ikke ektefelle. Har notert at han var sogneprest i 1536, uten å vite om det var fra dette året han startet sitt embete.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Per (17)Elisabeth, dotter til Torges Amundsson på Igerøya var i følgje tavle g.m. ein Trond Ivarsson. Dette var ein annan Trond enn son til Ivar Trondsson i Aspa. Riktig nok hadde Ivar også ein son som heitte Trond. Denne Trond vart mag. artium i Rostoch i 1466 el. 1467 fortel Grønli. I tida fram til 1480 var han kannik i Nidaros og sokneprest i Tingvoll. Seinare var han dekan i Nidaros og sokneprest på Trondenes. Han var avliden føre seinsommaren 1492, alt i følgje Grønli.Den Trond Ivarsson som var gift med Elisabeth Torgesdotter (dotter til Torges Amundsson og Anngerd Torsteinsdotter Kuse) frå Igerøya er vel ikkje sikkert identifisert, men Grønli kjem med framlegg om at han kan vera identisk med ein Trond Ivarsson som var fut for Olav Engelbrigtsson i Jämtland kring 1530. Han var seinare fut ei tid på Vardøhus og fekk Utstein i len i 1537. Han levde enda i 1557, men var død året etter. Enkja hans vart kalla Sigrid Dalesdotter. Grønli nemner at Øverland kalla Trond Ivarsson ein av dei næraste frendane til Ivar Trondsson i Aspa og sonen Jon Ivarsson. Grønli grublar litt på om det berre er namnelikskapen som får Øverland til å koma med denne uttalen.Om det er denne Trond Ivarsson Elisabeth var gift med, måtte ho ha døydd i god tid føre mannen, då han var gift med Sigrid Dalesdotter då han døydde.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Michael (25)I følgje Grønli så er dette eit skinnbrev frå 16. august 1589 og er oppbevart ved riksarkivet.

[Gjest Per Nermo]

(30:) Ivar Trondsson (Aspa) (død 1498) sin sønn Trond Ivarsson ser av dette ut til å ha levd c1440-1492 (død i Trondenes ?), og kan forsåvidt kronologisk sett godt være farfar til den Trond Ivarsson som var g.m. Elisabeth Tørrisdatter (som vel var f. c1510 i Igerøya, Brønnøysund).

[Gjest Finn Oldervik]

Til Per, siste avsnittet i (19)Det kan vel neppe være særlig tvil om at den Elin Torsteinsdotter du nemner er syster til dei 5 søskena eg nemner som born til Torstein Kuse og Anngerd Arnesdotter i (17). Ei Hustru Elin Torsteinsdotter skjøter då også ein part i Aspa og ein i Kvalvåg til Torstein Eriksson i Aspa datert Bergen i 1528. LenkeDette er enda eit døme på at Aspatavla langt frå er komplett.Elles meinar eg å ha lese ein artikkel om Hudfat-ætta i NST som plasserer Elin rett i denne tavla. I samband med brevet frå 1528 er det nemnd søner til Elin. Er det nokon som kjenner til kven desse var?

[Gjest Per Nermo]

Jeg får dra fram Torstein (1497-1589) (g.m. Randi Sigurdsdatter Nøttestad) og Peder Herlogssønner, da, men det er vel ikke verifisert at disse er sønner av Elin Kusse og Herlog Hudfat på Ringnes.

[Gjest Finn Oldervik]

I innlegg 33 viser eg til eit tidlegare innlegg nr. 17. Dette skal vera innlegg nr. (16).

[Gjest Karin Romstad]

Han kan vel kanskje være en etterkommer av Bård Solle fra Nidaros,Bårdr Sole(Barderus Solle de Nydrosia) som i 1495 er immatrikulert i Rostock eller Johannës Solle de Nydrosia, Jon Sole ved samme universitet i 1480. Olaus Andrae Solle kannik i Nidaros, kan være den samme som Olaus Andras Stegensis Norvegus som studerte i Wittenberg i 1552 og ble prest i Brønnøy.Om ætten Sole (Solle). Kan stamme fra Bårdr Soli, som ga gaver til Gaupne kirke iht Bjørg.Kalfsk.s38. Solegård i Bergen nevnes første gang i 1516, iflg. G.Storm i Hist.-top.skr.om Norge, men iflg. Mag. Absalon skal Solegaard ha sitt navn av de Soler. Våpenet skal være en solRef. Anton Espeland; Gamle Bygaarder i Bergen og deres Eiere. Bergen hist.forening.Skrifter nr.35 1929

[Gjest Tore H Vigerust]

Karin, det der blir feil på feil.Kanniken var kannik lenge før 1552 og kan derfor ikke være identisk med studenten i Wittenberg, og hvem skulle være sønn av Bård Solle - Olav Andersson Solle som vi har skrevet om ? Du kan da ikke mene det . .

[Gjest Karin Romstad]

Til 37. Jeg burde vel ha skrevet en tilknytning til, resten er kun referert fra nevnte kilde. Men ville anta det måtte være en forbindelse mellom personer med navnet Sole/Solle, det er vel ikke særlig utbredt eller?

[Gjest Tore H Vigerust]

jo, det er sikkert samme slekten

[Gjest Per Nermo]

Kan vi tro ata) kannik Oluff Andersen (Solle) (Kusse?) (sogneprest i Brønnøy c1538-c1558) (muligens = den 'Olaus Swalle' som ble imm. i Køln i 1520)var farfar tilb) Oluf Anderssen, sogneprest i Brønnøy c1562-1611 (g. Birgitte Hermannsdatter) (muligens = den 'Olaus Andras Stegensis Norvegus' som stud. i Wittenberg i 1552 og muligens = han som ble imm. i Rostock i 1560 som 'Olaus Andræ Nidarosienis'), og som i 1589 kjøpte Oustlid i Bindal av Aslak Olsson Kusse, hvis far var Oluf's 'frende' ?

[Gjest Torbjørn Seiring]

Jeg skal være forsiktig med å blande meg inn i denne diskusjonen, men jeg har noen betraktninger om de to Olav-ene i Brønnøy. Jeg tror jo at dette er to forskjellige personer. Magister Olav (Oluf) Andersen, som kaller seg sjøl Stegensis, var prest i Brønnøy fra 1562 til 1611. Jeg har lett etter en velstående Anders i Steigen, en som kunne koste en sønn på prestestudium. Jeg har funnet en, men det kan sjølsagt være flere. Denne Anders (uten farsnavn) var eier av 9 våg jord på Myklebostad i Steigen i tiden 1548-1562. Myklebostad var setet for lagmannen i Nordland og flere 'mektige' familier hadde sitt tilhold der og i nærheten. På Myklebostad bodde en mann ved navn Peder Andersen, som jeg mener var sønn av Anders. Denne Peder hadde en markert posisjon i Steigen. Han er den første som nevnes som representant fra Steigen ved kongehyllinga i 1591. På et dokument i 1601 ang. svenskekongens skattlegging av samer på norsk side, underskrevet og beseglet av 12 menn er Peders navn nest etter lagmannen Peder Hansen Schønnebøl. Peder og Oluf i Brønnøy KAN være brødre. Begge har rorbuer i Skrova i Lofoten. Oluf dør i 1611, Peder i 1613. Noe sameie mellom disse to har jeg ikke funnet. At Oluf ikke ble prest i Steigen kom vel av at Michel Olufsen var prest der allerede fra 1560, og virket like til sin død i 1598-99. Jeg kan jo nevne at Peder Andersen hadde 10 våg jord i Steigen og Folda.Steigen burde vært 'saumfart' grundig! Jeg tror det er svært mye å finne der,- for den som har nær adgang til bl.a. riksarkivet. Om dette innlegget bare skaper forvirring beklager jeg det! Mvh Torbjørn.

[Gjest Per Nermo]

(29:) Stemmer det at en 'Anders Olufsøn' var sogneprest i Steigen i 1536 ? (Den første presten der som er nevnt i Prestehistorien på NSF er Hr. Jon, sogneprest i Steigen i 1540. Nestemann nevnt er Mikkel Olsen (Michel Olufsen), 20 år senere).

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

At en person ble kalt evt. skrev seg 'Stegensis' betyr kanskje ikke uten videre at han var prest i Steigen. Disse latinske navnene var vel noe studentene ofte fikk ved unviersitetene, gjerne for å kunne skille mellom de forskjellige Anders Olsen'ene osv.Det var nå bare en tanke;-}Hilsen Torgeir

[Gjest Knut Hansen]

Hei.'Stegensis' peker vel helst på hvor studenten kom fra.MvhKnut

[Gjest Håkon Brun]

Så vidt jeg vet er det ikke dokumentert noen Anders Olsen som prest i Steigen 1536. Svein Tore Dahl har i 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700' følgende Prester: 1537 Jon Nilsen, 1549 Stephan Andersen, 1560-1598 Michel Olsen (Olufsen). Men selvfølgelig kan det ha vært en Anders Olsen før 1536. Thor-Atle (innlegg 2): Hvilken kilde sier at Arent Olufsen var sønn av Oluf Andersen (1562-1611)? Ifølge Dahl hadde Oluf en datter ved navn Marit, og så nevner han en mulig datter til som ble gift med farens ettermann. Det må da være Else. Men hvor kommer Arent inn? Jeg har også registrerty Oluf Andersen som hans far, men klarer ikke å finne hvor jeg har det fra.

[Gjest Torbjørn Seiring]

Hei. Når det gjelder Arne Olufsen, prest i Steigen, så fulgte han etter Abel Michelsen Broch, som igjen visstnok kom etter sin far, Michel Olufsen. Denne Michel var prest i Steigen fra 1560 - 1599, Abel videre fram til 1614 da Arne tok over. Arne var temmelig sikkert gift med Abels datter Maren (Sigurd Engelstad) og hadde to sønner vi kjenner navnet på, Hartvig og Niels. Hartvig fulgte sin far som prest i Steigen, og det samme gjorde hans sønn igjen. Niels ble gårdbruker på Myklebostad i Steigen på 3 våg. Presteenken, Maren, som var Nils mor, hadde også 3 våg av Myklebostad, men det var jo selvsagt kirken som var eier. Hun benevnes 'presteenke' i lensregnskapene, og Niels gav en av sine to døtre samme navn. Jeg har også sett formodninger om at Arne skal være sønn av Oluf Andersen Solle i Brønnøy, men det finnes vel idag intet bevis for dette. Jeg kan jo også tilføye at Arne Olufsen etterfulgte Abel Michelsen Broch som kapellan i Hamarøy og videre som sådan til Steigen før han tok over som prest etter Abel. Mvh Torbjørn.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Siden Torbjørn selv er så beskjeden, kan jo jeg henvise dere andre til det han har skrevet herhttp://sa.disnorge.no/bla/artikler/stammor.htmlHilsen Torgeir

[Gjest Thor Atle Olsen]

Mange interessante innlegg. Når det gjelder spørsmålet om at Arne Olufsen skulle ha vært sønn til 1. Oluf Andersen og senere far til 2. Oluf Andersen, mener jeg at dette er hentet fra boka: Innflytterslekter til Vega og......, av Albertine Hauglid? 1981, men uten at jeg er helt sikker.