[#47897] Anders Daae (1680-1763) i Sogn - slektsbånd til adelige danske Daa ?

[Gjest Per Nermo]

Så vi har altså SAMTIDIG (i 1603) tre ulike Oluf: Oluf Høydal, Oluf Daa i Høydalsdal og Oluf Eriksen Ytter Høydal. Samt altså en Erik Høydal.Er det forøvrig hold overhode i påstanden om at den danske adelsmann og marinekaptein Oluf/Ola (Eriksen ?) Daa etter sin marine karriere slo seg ned på Høydalsdal (i Volda på Sunnmøre), som han leide av en annen dansk adelsmann, lensherre til Bergenhus, Erik Rosenkrantz ? Når kan dette tidfestes ? Kjente etterkommere ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg hadde tilfeldigvis Spangens antre for Dae liggende her på maskinen. Den viser vel ikke noe nytt, men er forholdsvis oversiktligMvh Lars Ove

[Gjest Knut Bryn]

Det ble for rundt 100 år siden gjort iherdige forsøk på å klarlegge Anders Daaes aner. Arbeidet resulterte i boka 'Stamtavle over Familien Daae i Norge'. Den ble utgitt av Aagaat Daae i 1917, men var i stor grad basert på materiale som tidligere var innsamlet av stiftsarkivar Anders Daae.Da arbeidet som ble gjort med slektsboken, ser ut til å ha vært ganske edruelig, kan det være nyttig å referere noen detaljer fra den. For det første er det ingen grunn til å tvile på hvem Anders' foreldre var. Dette forteller han nemlig selv i sin selvbiografi som er sitert i slektsboken: «Jeg Anders Daae er fød i Trundhjem Ao. 1680 den 20 Decembris af erlige og velagte Forældre, faderen Jonas Edvardsen, Borger og Indvaaner i Trundhjem, og Moderen gudfrygtige Kiersten Jensdatter ...». Om faren må det tilføyes at navnet i minst én kilde omtales som Jon Effuertsen uten at denne varianten av patronymet tillegges noen vekt.Slekstboken forteller videre om Jonas Edvardsen at han var gift to eller muligens tre ganger. Kirsten Jensdatter er den første. Om henne står bare at hun «ved sin død ca 1684 efterlod 3 børn». Jonas giftet seg før april 1685 for annen gang med Kirsten Hansdatter. Om hennes slekt er en del detaljer kjent. Hun døde imidlertid i løpet av 1685 eller helt tidlig i 1686. Skiftet fra 9. januar 1686 viser at hun ikke etterlot seg noen barn. Jonas forlovet seg så 30. jan. 1688 med en Ingeborg Torbensdatter, men døde selv i mai 1688. Det er kanskje lite trolig at de rakk å gifte seg.Jonas Edvardsen finnes ikke i noen kilder omtalt med slektsnavnet Daae, men en søster av Anders som ble boende i Trondheim, omtales i alle fall ett sted med slektsnavnet. Det er i skiftet fra 1755 der hun kalles «Kirsten Jonsdatter Daae sl. Niels Myhren». [Det er vel derfor mest sannsynlig at enten Jonas eller hans første kone har hatt en genealogisk tilknytning til en Daae-familie.]Aagaat Daae skriver også litt om mulige eldre slektsledd. Hun forteller at Henrik Daae fra Kristiansund i et manuskript fra 1800-tallet med titlen 'Stamregister over den norske Familie Daae med Descendenter' fører opp en Oberstløytnant Oluf Daae i Trondheim som en mulig ane til Jonas Edvardsen. Selv legger hun ikke noe vekt på dette [kanskje dette burde undersøkes nærmere?]. Aagaat Daae referer også til en familietradisjon som går ut på at far til Jonas var en uekte sønn av Claus Daa, lensherre i Trondheim og død 1641. Hun avviser denne tradisjonen som grunnløs.Aagaat Daae tar også for seg denne Oluf Daa på Høydalsdal som er nevnt flere ganger i denne tråden: «I 1604 nævnes som opsidder paa gaarden Hødalsdal i Volden paa Søndmør Oluf Olufsen Daa (...) Denne Oluf kan være far eller farfar til Jonas Edvardsens far, men nogen sikkerhed for, at saa er tilfældet, foreligger der ikke. Her er dog en mulighed, og derfor bør det nævnes, om fremtidige undersøgelser ved at forfølge dette spor kunde finde mere herom.» Det er vel kanskje dette halmstrået som senere slektsgranskere har grepet fatt i. Denne forbindelsen er imidlertid en ren spekulasjon og av Aagaat Daae ikke sannsynligsjort av annet enn navnelikhet og kronologi.Hovedspørsmålet er vel nå om det har dukket opp en eneste relevant kilde etter 1917 som kan kaste lys over Anders Daaes anetavle. Jeg kjenner ikke til noen slike kilder.

[Gjest Christian Arentz]

Arnstein, ref. innlegg 19 og 21:Anders Daae har kontaktet meg med følgende informasjon:'Anders II Daae, son of magister Ludvig Daae, used the seal with the shield of Viborg and the deer’s as tennants'.Legger ut våpnet så snart jeg får tak i det.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Lektor, magister Simon Pedersen Hoff i Trondheim var Anders Jon(as)sen Daae sin formyndar. Kanskje ein snart burde prøve å finne opphavet til Daaeslekta via dette formyndarskapetMagister Simon var gift med Karen Nilsdt Schielderup; kan mora til Anders Daae ha vore av Schielderupætta? Eller kan Jon Evertsen ha vore i slekt med Simon Hoff?Så vidt eg kan sjå er dette det einaste halmstrået igjen i den evindelige leitinga etter Daaeopphavet.Til slutt: Det er opplagt at Anders Daae må ha vore av høg stand, 'bispestand', for å kunne gifte seg inn i Muntheætta. Han var neppe etterkommar etter ein fattig leiglending i den mørke Høydalsdalen på Sunnmøre, ein 'daaen', doven eller døyande, Ola...

[Gjest Christian Arentz]

Det har du helt rett i, Bjørn, og da foreslår jeg at dette sporet forfølges videre i den opprinnelige debatten der dere finner en innledning til temaet Simon Pedersen Hoff allerede i innlegg 1. Den gang, fra 2002 og utover, var det ikke så mange som deltok i debatten: Lenke

[Gjest Knut Bryn]

Bjørn sier i innlegg (30) at Simon Pedersen Hoff var g.m. Karen Nilsdt. Schielderup. Dette stemmer ikke med opplysningene som Simon Ellefsen har på sin Hellekande-side ( http://www.nose.dk/Norge/hellekande.html#22 ). Iflg. SF var Karen svigerdatter av SImon Pedersen Hoff.

[Gjest Knut Bryn]

... (forts.) Det var vel helst SPHs sønn Simon Simonsen Hoff som var Anders' formynder. I sin selvbiografi sier Anders Daae om dette: «... da min sal. Fader ved Døden afgik Anno 1688 in Maio, blev Mag: Simon Hoff da s. s. theol Lector og tilforn Rector Scholæ cathedralis Nidrosiensis sat til min Formynder, som straks indsatte mig i Trondhjems Latinske Skole, ...». Det er altså ikke noe patronym her, men Simon Simonsen Hoff var i ca. 54 år gl. i 1688. Det var vel en passende alder for en formynder. Dessuten skriver Simon Ellefsen med Svein Tore Dahls som kilde at SSH var rektor ved katedralskolen fra 1667.

[Gjest Christian Arentz]

Ang. mitt innlegg 29 vedr. seglet til Daae-slekten i Norge:'...løvene, som ble introdusert som skjoldholdere på sarkofagen til Gregers Daa (1658-1712) i Viborg DK, ble i Norge av Anders Daae (1758-1816) skiftet ut med hinder som vektlegging av navnet Daa (daa = hind, jfr. engelsk 'doe').'Våpenet beskrives som følger:Skrådelt med tredobbelt tindesnitt i blått og rødt, det røde i form av skrått murverk. Hjelmtegn: En påfuglfjær mellom to bøffelhorn delt i henholdsvis rødt og blått og blått og rødt, hvert besatt med tre påfuglfjær på utsiden. Hjelmklede: Blått med rødt fôr. Skjoldholdere: To tilbakeseende hinder i gull.Ref. Rolland, som har tegnet en egen tolkning av Daaes våpen som beskrevet av Rietstap, DAA 1944 LXI, gjengitt i: Anders Daae: 'De to versjoner av våpenet til slekten Daae i Danmark og Norge', Våpenbrevet, våren 2007.Jeg sender gjerne en kopi av våpenet, eventuelt hele artikkelen, til spesielt interesserte. Mail meg isåfall på hcarentz@aol.com

[Gjest Tore H Vigerust]

Artikkelen i Våpenbrevet 76 (2007) s. 12-17 inneholder ikke noe seglavtrykk av den slekten Daae som denne debattråder har utgangspunkt i. Er det noen som kjenner faktisk bruk av våpen i segl eller i andre sammengenger brukt av denne aktuelle slekten Daae på 1600- og 1700-tallet og gjerne på 1800-tallet ? (Gjengivelsene i Våpenbrevet er ubrukelige i en slik sammengeng.)

[Gjest Arnstein Rønning]

Herman L. Løvenskiold har i si bok 'Heraldisk nøkkel' tatt utgangspunkt i ca 4400 våpen i Riksarkivets samling av lakksegl fra 1650-årene og opp til våre dager. Han har notert dette når det gjelder Daa(e):Skjold: Dødningehode, 1 over 2 krysslagte knokler. Mur, 1 3-tinnet. Stjerne, 8-oddete - 2 i felt 1. Timeglass, 1.Hjelm: Fugl, 1 på toppen av 1 påfuglfjær. Stjerne - 1 8-oddet. Vesselhorn - 2 hvert besatt utvendig med 3 påfuglfjær, mellom dem 1 påfuglfjær. Vesselhorn - 2 hvert besatt utvendig med 2 påfuglfjær, og mellom dem 1 påfuglfjær med 1 fugl på toppen. 2 vesselhorn, mellom dem 1 påfuglfjær med 1 fugl på toppen mellom 3 blad og 1 gren med blad. Gaupe, 2 tilbakeseende. Løve, 2 tilbakeseende.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hva så, Arnstein, boka forteller jo ikke hvilken person som førte slike våpen i segl. Det er jo fortsatt ikke påvist at den slekten som vi HER diskuterer, jevnfør overskriften på denne debattråden, brukte noen av de seglene som Løvenskjold beskriver.Det vi trenger, er et våpen ført i segl som - hevet over tvil - er anvendt av slekten til den Anders Daae som står i overskriften. Og beviset for bruken av dette seglet må være godt nok, men henvisning til hvor seglet befinner seg idag, når seglet er anvendt, av hvilket person, i hvilken anledning mv.

[Gjest Arnstein Rønning]

Helt enig, Tore! Jeg ville bare opplyse om hva Løvenskiold hadde funnet blant de 4500 seglene i Riksarkivet. Det er forresten veldig synd at det ikke står noe som helst om hvem som førte det enkelte våpen - og også hvilke skjoldtegn og hjelmtegn som hører sammen.

[Gjest Per Nermo]

Hvorfra kommer egentlig informasjonen (påstanden ?) om at Anders Daae (f.1680) ikke skulle være sønn men pleiesønn av Jonas Edvardsen (død 1688) ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvilket innlegg ovenfor nevner dette ?

[Gjest Hans Cappelen]

Det er ganske mye man kan si om artikkelen i Våpenbrevet, og det blir nok gjort i neste nr - forhåpentligvis av Tore Vigerust for den genealogiske delen av artikkelen.Jeg minner for øvrig om at mange personer tok i bruk våpen (bl.a. i segl) pga ren navnelikhet og uten slektskap, da det gamle danske adelsleksikonet ble utgitt fra 1700-tallet. Jeg trodde at dette gjaldt også Daae, men ser at Anders Daae mener noe annet.For øvrig er hjelmtegnets horn oversatt fra nederlandsk til betegnelsen 'bøffelhorn', mens disse hornene vanligvis kalles vesselhorn på norsk og dansk.Hilsen Hans

[Gjest Per Nermo]

(40:) Jeg beklager at jeg ikke gjorde oppmerksom på det, men denne opplysningen framkommer i den debatten som Christian Arentz henviser til innlegg #14 over, nemlig debatt 8959: 'Jonas Edvarsen (Meyer?), ca. 1640-88 Trondhjem' (Lenke), der Jonas Edvardsen som Anders sin pleiefar nevnes i innlegg #1 og #5. (Den nevnte debatten er rett nok innpå fem år gammel, og det kan jo hende at 'man' har skiftet oppfatning på dette punkt i mellomtiden, uten at dette har kommet fram i debatten, i allefall ikke slik at jeg har oppfattet det ... )

[Gjest Christian Arentz]

Tore (40): I innlegg (5) over skriver Per bl.a.: 'Jeg leste for flere år siden at Anders var 'forstersønn' av en Jonas Edvardsen/Evertsen (Flak ?), hvis herkomst ikke var verifisert.'Per (42): Denne opplysningen i debatt 8959 fra 2002 fikk jeg fra Anders Daae, men ditt tillegg (Flak ?) har jeg ikke sett før i herværende debatt, og det er jo meget interessant dersom det henviser til utskipningsstedet Flak utenfor Trondheim der mye av handelen med bl.a. Holland foregikk.I innlegg (32) antyder Knut at Anders Jonassen Daaes formynder mag. Simon Hoff antagelig hadde patronymikonet Simonsen og ikke Pedersen. Også dette trakk jeg fram i forrige debatt (innlegg 6), hvorfor jeg også nå i innlegg (31) over foreslo at spørsmålet om Jonas Edvardsen med fordel kan videreføres i debatt 8959, dersom noen har noe substansielt nytt å tilføre debatten vedr. hans herkomst.Oppfordrer spesielt deg Per, til å angi eventuell kilde for (Flak ?), gjerne i debatt 8959 som tydeligvis ennå flere av herværende debattanter ikke har studert (spesielt innleggene 1-6).

[Gjest Per Nermo]

Jeg er (pinlig nok) pt. ute av stand til å finne hvorfra jeg har fått informasjonen om at Jonas Edvardsen / Jon(as) Effuer(t)sen skal ha vært nevnt med navnet 'Flak(k)'. At jeg har 'finni på det sjøl' er utelukket, men jeg finner altså ikke kilden ....

[Gjest Birger Forsmo]

Et spøsmål til Arnfrid Mæland: Var Birgitte Ludvigsdatter Munthe datter til Ludvig Hansen Munthe, f. ca 1593?Mvh.Birger Forsmo

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nei.(6): 'M.a. fekk (Anders) Daae kontroll over store jordeigedomar i Vik ved giftarmålet med Birgitte Munthe, som frå foreldra Ludvig Christophersøn Munthe og Karen Leganger hadde arva mykje av jordegodset etter Iver Erikssøn Leganger - m.a. gardar på Hove i Vik.' (Fra NRK Fylkeseleksikonet)

[Gjest Per Nermo]

Simon Hoff (c1634-1708) var (iflg. Simon Ellefsen) halvbror av Hr. Peder Henriksen Aschani (1645-1748), som var hospitalsprest, magister og sogneprest i Aure på Nordmøre 1701-1738.I skiftet etter dennes antatte bror (?), kapellan i Sand (Senja) fra 1694, Christen Henrichsen Ascanius den 23 Okt 1724 (barnløs), skal det (i tillegg til avdøde helsøsken Ole, Saxo og Hedevig) være nevnt halvsøstrene Sara og Maren, som ennå levde.Sara og Maren skulle da muligens være helsøsken av Simon Hoff. Har noen tilgang til dette skiftet i Sand fra 1724, slik at det kan fastslås om noen av personene i skiftet er nevnt med patronymikon ?Dette ville bidra til å fastslå om Simon Hoff var en Simonsen eller en Pedersen.

[Gjest Per Nermo]

... og hvem var kona til NN Hoff (g. c1632) og Henrich Ascanius (g. c1644) ? (Hvis det da var slik at havbrødrene Simon Hoff og Peder Aschani(us) hadde felles mor og ikke istedet felles far !)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg ser av Simon Ellefsens oversikt at Simon Simonsen Hoff hadde datteren Barbara (død 1742), så dersom Simon Simonsen Hoff eller hans datter (eventuelt øvrige barn) *ikke* var arvinger på skiftet etter Christen Henrichsen Ascanius i 1724, kan Simon Simonsen Hoff i alle fall ikke være helbror av Ascanius' halvsøstre Sara og Maren.Ja, hvis jeg forstår deg rett - at Hr. Peder Henriksen Aschani (1645-1748) ikke er nevnt som arving i skiftet etter Christen Henrichsen Ascanius - så kan de to definitivt heller ikke være verken brødre eller halvbrødre.

[Gjest Christian Arentz]

Ref (37): Det foreligger nå svar fra Anders Daae idag på dine spørsmål:'There are several seals of this Norwegian version: I got two personally b.e. from Sverre Daae, vicar, and from the archives in Oslo.(Daae, Anders, sogneprest i Lyster 1800/31/3. Norsk Cancelie Inlegg 1800 4/9, kopi 11/7-85 RA BN), They are conforming with the picture I sent. Personally I inherited a cachet without does but with the letters L D. Gregers Daa used lions at his coffin.''Hilsen, Anders'For å unngå event. misforståelser ba jeg Anders Daae sende seglet, noe jeg fikk nå og gjengir her: -------------------------------------------------------------------------------- Van: hcarentz@aol.com [mailto:hcarentz@aol.com] Verzonden: maandag 26 maart 2007 14:44 Aan: heraldiek@home.nl Onderwerp: Re: For Mr. Anders Daae Thanks for the seal, Anderscan you give some examples of persons using the seal with the two hinds (does), preferably by scanning a document or two with the original seal placed on them and send it to me by E-mail or snail-mail?P.S. How did they discover the hinds (does), and who did it? Christian