[#47897] Anders Daae (1680-1763) i Sogn - slektsbånd til adelige danske Daa ?

[Gjest Per Nermo]

Christian, kan du prøve å ''hjelpe meg ut av knipa'' jeg har havnet i (ref. innlegg 47-48-49) ?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Per, du redder deg selv.I debatt 8959, innlegg 7, har du skrevet følgende om skiftet etter Christen Henrichsen Ascanius i 1724: 'Det var ingen barn i ekteskapet og arvingene ble hans søsken, Hr Peder i Aure. Oles barn i Jylland, Hr Saxo prest i Bordum på Fyn, Hedvig i Fyn og halvsøsken Hr Simon Hoffs barn i Trondheim, Sara sl Henrik i Bildstrups barn og Maren sl Ole i Gresteds barn.'Hvis dette faktisk er riktig, bekreftes Hr. Peder Henriksen Aschani som bror og Simon Simonsen Hoff som (sammødrene) halvbror. Spørsmålet en kan stille seg er da om Sara og Maren var samfedrene eller sammødrene halvsøsken. Dersom de var sammødrene kan deres patronymikon ha vært Henriksdatter eller Simonsdatter, men også noe helt annet, da moren vel kan ha vært gift mer enn to ganger?

[Gjest Per Nermo]

Puh, Gott sei Dank !Diskusjonen om Hr. Simon Hoff og hans nærmeste fortsetter i kveld i debatt 8959: 'Jonas Edvarsen (Meyer?), ca. 1640-88 Trondhjem' (Lenke).

[Gjest knut fasting]

Er det fransk ?; o} knut

[Gjest Kristian Hunskaar]

Lapsus fra meg: Dersom Sara og Maren var sammødrene halvsøsken til herr Peder, kan de naturligvis ikke ha vært Henriksdøtre (om da ikke den eventuelt felles moren var gift med to Henrik'er da).

[Gjest Hans Cappelen]

Til innlegg 50: Dette er ikke avbildning av et gammelt segl, men en normalisert våpentegning fra vår tid. Jeg vet ikke hvorfor Anders Daae ikke har bestilt og gjengitt seglfotografier fra Riksarkivet.Hilsen Hans

[Gjest Tore H Vigerust]

Men jeg skal sjekke seglet fra 1800 som det ble gitt kildehenvisning for (neste uke f eks).

[Gjest Christian Arentz]

Her er originalen til seglet i innlegg 50. Det tilhørte prost i Sogn 1805, sogneprest Leikanger 1789, res.kap. 1785, pers.kap. Lyster 1779 Anders Ludvigsen Daae som hadde fem barn i 1. ekteskap og en sønn i 2. ekteskap. Anders Daae i Holland har også tilsvarende seglfotografier fra RA av Aagot og Sverre Daaes segl.

[Gjest Torleif Odland]

Så har vi denne Claus Daa som nevnes som lennsmann i Trondheim i et kongebrev datert 11.mai 1618.Her har vi vell også en som hører slekten til?Torleif

[Gjest Christian Arentz]

I innlegg (1) beskrives muligheten for at den norske slekten Daae nedstammer fra den (adelige?) Erik Sørensen Daa til Snedinge, Dansted og Vollerup (1498-1539), fetter av den adelige Claus Olufsen Daa til Ravnstrup (1494-1574). Våpenet til de senere medlemmer av den norske Daae-slekten skal være basert på denne Eriks våpen, og ikke våpnet fra den yngste grenen som døde ut med Gregers Valdemarsen Daa, Claus Olufsen Daas sønnesønns sønnesønn.For meg synes ikke bare to, men alle ledd mellom den norske slekten Daae og Eriks sønn Oluf Eriksen Daa (f. ca. 1531 i Vollerup) meget usikre.En annen, og kanskje mer nærliggende mulighet er på ny å se på eventuell tilknytning til - og oppkalling etter - Eriks fetter Claus Olufsen Daa til Ravnstrup (1494-1574), som vel også benyttet samme våpen. Er denne muligheten uttømt? Jeg tenker ikke da på direkte avstamning fra hans sønnesønn, lensherren, noe også Aagaat Daae (1917) angir som en grunnløs familietradisjon (innlegg 28, 59), men indirekte.Denne Claus Olufsen Daa(e) til Ravnstrup og Borreby (1579-1641) var lensherre i Trondhjem, Jemtland/Herjedalen og Romsdal 1613-20, inkl. Reins kloster fra 1615, hadde tollen i Trondheim len 1613-15, og bodde på Trondhjemsgård. Han foreslo en stor ombygning av lensherrens residens i Trondhjem, den opprinnelige erkebispegården, og det ble igangsatt en større fløybygning som tilbygg allerede i 1614. Lederen av disse arbeidene het Nicholaus Effurt(s?). Det er sikkert også han som var betrodd byggearbeidet ved utvidelsen av St. Jørgens stiftelse i Trondhjem, som etter Claus Daa's initiativ og delvis på dennes bekostning ble igangsatt straks etter. I 1616 ga han stiftelsen dens fundats, og året etter, i 1617, utstedte han sammen med hustruen Ingeborg Parsberg et gavebrev på 500 rdlr til St. Jørgenshus. Han brukte åpenbart også navnet Daae (med e), som hans gravskrift i familiens gravkapell i Herlufmagle kirke vitner om.Claus og Ingeborgs fem første barn ble alle født på Trondhjemsgård (Dorthe d.e., Claus, Valdemar, Dorthe d.y. og Hilleborg). Av disse ble Dorthe d.y. (1617-75) g.m. den 23 år eldre, senere høvedsmann på Akershus 1651-55 og norsk stattholder 1656-61 Greger Nielsen Krabbe (1594-1655), mens hennes yngre bror Christian (1623-73) ble g.m. Gregers datter Vibeke (f. ca. 1630) av 1. ekteskap.Interessant nok ble Greger Krabbes datter Helvig Gregersdatter Krabbe (1647-97) fra hans 2. ekteskap med Dorthe Clausdatter Daa g.m. Peder Jensen Juel (1635-76), sønn av den senere lensherre på Trondhjemsgård 1627-29 Jens Pedersen Juel (1594-1636) (forøvrig lensherre Bergenhus 1629-33). Jens var bl.a. i Amsterdam sommeren 1616, der han sannsynligvis studerte (innførsel i Vincents Steensens stambok).Enda mer interessant blir denne føljetongen dersom Jens Pedersen Juels datter Kirstine Jensdatter (f. ca. 1630 i Tronhjemsgaard) (og Peders søster) var den s.s. Anders Joensen Daaes mor Kirstine Jensdatter. Kan sistnevntes mann Jonas Effuertsen være sønn av Nicholaus Effuert(s?) - forrige lensherre Claus Olufsen Daas murmester på Trondhjemsgård (”Mester Effuert”)? Isåfall KAN Kirstines sønn Anders Joensen Daae ha fått Daae-navnet fra sin farfar Nicholaus Effuerts nærmeste foresatte Claus Olufsen Daa(e), f.eks. fordi lensherren var hans fadder, senere verge el. l., eller rett og slett farens forbilde?Men, fortsatt, hvor fikk Anders sitt fornavn fra? (Klart for videre analyse).Dette er bare en hypotese i mangel av ytterligere facts fra tidligere overlegninger, inkl. stefarsporet Simon Hoff, men dog allikevel.

[Gjest Per Nermo]

Angående min innledende omtale av den nålevende Anders Daae i Nederland som jeg sier titulerer seg som ''overhode for den vidt spredte slekten Daae'', så innser jeg i ettertid at jeg kan ha misforstått eller feiltolket en formulering i den fotnoten som dannet grunnlaget for min oppfatning av meningsinnholdet.I en artikkel der Anders Daae omtaler ''DE TO VERSJONER AV VÅPENET TIL SLEKTEN DAAE I DANMARK OG NORGE'' omtales forfatteren i en fotnote slik: ''Anders Daae er etterkommer i første linje av Anders Daae, Prost i daværende Sogn prosti. Han er''overhode'' for den vidt spredte slekten Daae.''Jeg har blitt gjort oppmerksom på at ordet ''han'' i den siste setningen like gjerne, eller kanskje helst, kan være ment å henvise til den omtalte prost Anders Daae og ikke forfatteren selv.Dersom det er dette som er meningen bak teksten i fortnoten er det altså etterkommerne etter prosten som omtales om ''den vidt spredte slekten Daae'', som da altså ikke omfatter den danske adelige slekten.

[Gjest Per Nermo]

(60:) Christian, der noe galt med tjeneste-periodene og levetiden til statholder Greger Nielsen Krabbe i 5. avsnitt !

[Gjest Christian Arentz]

Takk for tilbakespillet, Per. Jeg hadde opprinnelig notert Gregers Krabbe med følgende vita: høvedsmann på Akershus 1651-55 (12 Jan 1594 Vesløsegaard - 20 Dec 1655 Akershus), g. 1) 12. sept. 1630 (m. Helvig Corfitzdatter Rud), 2) 1. Feb. 1646 m. Dorte Clausdatter Daa, men da jeg skulle dobbeltsjekke dette var jeg litt for rask med å tilføye nevnte statholderperiode 1656-61 som jeg tok fra Stephan Tschudi-Madsen og Harald Moberg: Akershus - vårt Riksklenodium 700 år, Aschehoug, Oslo 1999 s. 113. Dersom han ble etterfulgt som stattholder av Nils Trolle 1656-61 og ikke fungerte samtidig med ham som angitt, er det nok bare en trykkfeil der.I innlegg 60, 5. avsnitt skal det dermed stå: senere stattholder på Akershus 1651-55, idet høvedsmannstitelen ble benyttet av Jesper Friis 1651 frem til Christen Munk overtok som befalingsmann (iflg. samme bok).

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har i over 30 år forsøkt å finne foreldre til Claus Grubbe, som kom til Norge som hovemester (hoffmester) for grev Gyldenløve (mens Gyldenløve var gift med den interessante Marie Grubbe). Jeg er ikke kommet noe lengre, men Ole A Lilloe-Olsen har en teori om at han var etterkommer av Hilleborg Daa(e), nevnt av Christian i innlegg 60. Se Lilloe-Olsens hj.side http://www.namiko.no/spesielle_forhold.htmClaus Grubbe mistet stillingene sine som havnefogd og tiendeskriver i Larvik og Sandefjords tolleri etter at Gyldenløve ble skilt fra Marie Grubbe. Han synes alltid å ha vært en ganske så 'pengelens' mann.Jeg tviler på at han var etterkommer av Hilleborg Daa og Sivert Grubbe. Oppkallingen av barna hans tyder heller ikke på det. Men er det noen som vet noe mer om dette, så vil jeg gjerne vite.

[Gjest Arnstein Rønning]

...første linje skal være 'hovmester'..

[Gjest Hans Cappelen]

Var Ulrik Fredrik Gyldenløve greve ? Ble han tildelt denne tittelen av kongen og brukte han den ? Hilsen Hans

[Gjest Arnstein Rønning]

Han var greve og 'sjef' for grevskapet Laurvig eller Laurvigen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Greven hadde eget rettsområde (birkeretten) med full politi- og straffemyndighet (hals og håndsretten). Videre hadde han kallsrett når det gjaldt prestene i grevskapet og eiendomsrett til kirkene. Han var herre over hele det geografiske området – ikke bare over leilendingene sine. Videre hadde han ansvaret for skatteinnkrevingen (ikke toll), og kunne selv beholde en del av skatten. Selv hadde han skattefrihet for hovedgården sin, som egentlig var fire gårder slått sammen til en (Fritsø, Brunla, Eidsten og Herre-Unneberg i Sandeherred). Han hadde bøteinntektene og Kongens del av tienden. Videre leidangen og foringen, arbeidspenger (avgift i stedet for pliktarbeid på kongsgårdene), halve avgiften på øl og vin i byene, enerett på bergverksdrift og jakt, samt gasje for statsembeter. Bøndene måtte bare brenne trekull for jernverket og alle sagbruk skulle avskaffes. Kjøreplikt og annet skulle de utføre mot betaling. Fritsø sagbruk skulle ha forkjøpsrett på alt tømmer i Numedal og Sandsvær og hadde enerett på fløting i Lågen og Farris.

[Gjest Christian Arentz]

Hei Arnstein,visste ikke at Claus Grubbes foreldre var omdiskutert. Jeg har notert at han var sønn av lensherre Christianopel (tidl. Lykaa)i Blekinge 1651-58, og Utstein kloster 1650-51 Jacob Knudsen Grubbe (21 mai 1610 Røgle, Vælinge, Malmøhus - 28 april 1687 Aggersvold, Hjembæk, Holbæk, Sjælland) g. ca. 1637 m. Hilleborg Clausdatter Daa (21 des. 1618 Trondheimsgård - 7 feb. 1662 Espe, Boeslunde, Sorø, Sjælland).Jakob og Hilleborg skal ha hatt 11 barn: Knud (f. 1638), Peder (1639), Jacob (1640) lensmann på Utstein, Ingeborg (1641), Claus (1642), Laurids (1643 og 1645), Sidsel (1646 og 1648), Axel (1648) og Gabriel (1650). Claus fødested har jeg ikke notert, eii heller hvor Jakob var ca. 1640 før han kom til Utstein.Den andre Hilleborg også jeg har notert (ukjent fars- og slektsnavn), øverste-sekretær i Danske Kanselli Sivert Grubbe (1566-1636)s hustru, var atskillig eldre. De ble gift hos kongen 25 mai 1602.Kjenner ingen annen Hilleborg Daa enn H. Clausdatter (som er for ung) og hennes faster H. Olufsdatter Daa (4 Sep 1580 - ca. 1604, begge Fraudegaard, Odense) g. ca. 1604 m. Enevold Jacobsen Seefeldt (ca. 1575 Visborg, Aalborg, begr. s.st.) som altså var 'opptatt'.

[Gjest Per Nermo]

(64:) Jeg kan ikke ser at Lilloe-Olsen hevder at Claus Grubbe er sønn av Hilleborg Daa og Sivert Grubbe (siste avsnitt). Hvordan kommer Sivert Grubbe inn i dette bilde, hvilken Sivert Grubbe er det snakk om og hvem er hans foreldre ?

[Gjest Per Nermo]

Det fantes vel også en Hilleborg Clausdatter Daa (1549-1595) som ble g. 17 Jul 1585 på Drottningborg med Jørgen Erikssøn (Fasti) Skram (f. 26 Apr 1534 Hastrup, død 18 Feb 1592 Tjele). Kan hun være datter av Claus Olufsen Daa (1494-1574) og Hilleborg Lauridsdatter Tinhus, altså i tillegg til barna Oluf og Birgitte ?

[Gjest Per Nermo]

(69:) Kan Hilleborg Olufsdatter Daa (1580-c1604) ha blitt skilt fra Sivert Grubbe (1566-1636) (som hun ektet i 1602) og så g.m. Enevold Jacobsen Seefeldt c1604, for så altså å dø 'straks' deretter ?

[Gjest Per Nermo]

(69:) Kjennes ev. tilknytning mellom de øvrige ovenfor nevnte Grubbe-linjer og Jacob Knudsen Grubbe (21 mai 1610 Røgle, Vælinge, Malmøhus - 28 april 1687 Aggersvold, Hjembæk, Holbæk, Sjælland) ?

[Gjest Per Nermo]

Lilloe-Olsen skriver (linken i #64) at Statholder Ulrich F. Gyldenløve (g.2. Marie Grubbe) sin farbror Hans Ulrik Gyldenløve (1615-1645) var g. (1641) m. Regitze Grubbe (1618-1689), som var brordatter av ovennevnte Sivert Grubbe (1566-1636) (g. Hilleborg Daa) (og av Margrethe 1568-1654).Hva het Regitze's foreldre ? Var faren helbror av Sivert ?(Regitze's farfar var Eiler Sivertsen Grubbe, som hadde barn både med 1. kone Else Bjørnsdatter Laxmand (g. når ? 1559 ?) og 2. kone Kirsten Jørgensdatter Lykke (g. 1577)).Marie Grubbe's far Erik var etter dette Regitze's tremenning.

[Gjest Arnstein Rønning]

Dere har helt rett - Lilloe-Olsen hevder IKKE at Claus Grubbe var etterkommer av Hilleborg Daa og Sivert Grubbe - jeg rotet det til.Men når det gjelder denne Claus som var sønn av Jakob Grubbe til Røgle og Hilleborg Daa Clausdatter, så skriver DAA 1895 følgende:'Claus Grubbe 1658 Kornet ved Axel Urups Rytter Reg, afsked 1659, 1660 Dragoner-Kornet ved Holcks Reg, død ugift og er vel altså forskjellig fra den Claus Grubbbe, som 1677-81 havde forpagtet Trælast-Tienden i Laurvig med Hustru og Børn.'