[#47897] Anders Daae (1680-1763) i Sogn - slektsbånd til adelige danske Daa ?

[Gjest Arnstein Rønning]

Barna til 'min' Claus Grubbe ble kalt Ole, Herman og Marie Magdalene. Jeg kjenner ikke til eventuelle tidlig døde.DAA 1954 skriver at Jørgen Sivertsen Grubbe tok opphold i Tyskland i det 16. århundre.Det er blitt spekulert på om Claus Grubbe på en eller annen måte var en etterkommer av denne, da han selv på Tinge (i Danmark) erklærer at 'han var en fremmed Mand, der ej forstaar Lands Maal og Lov, eller sin Sag at føre.' Dette er hentet fra boka 'Erik Grubbe og hans tre døtre'.Der står også: 'For Slægtsskabets Skyld (mellom Claus og Marie) fik Gyldenløve ham anbragt som forpakter på Beldringe og Lekkende Hovedgaarde; men han fikk kun ringe Tak derfor, saa lidt som for de temmelig store Pengesummer, han havde laant ham. Klavs Grubbe ville intet, allermindst betale Penge.Imidlertid drog Gyldeløve dog nogen Nytte af sin unge Hustrues Frænde; thi hos Klavs Grubbe på Beldringe var et Sted, hvor han kunde lade Fru Marie ty hen, naar hun blev ked af sit enlige Ophold i Kjøbenhavn.....Og hun var der sikkert meget ofte, særlig nu, da hun var ene og forladt'...osvSå hvilke etterkommere hadde Jørgen Sivertsen Grubbe?

[Gjest Arnstein Rønning]

Iflg FamilySearch (ta det for det det er) var Jørgen Sivertsen Grubbe f ca 1506-1524, død 29/12 1600, sønn av Sivert Grubbe og Mette Pallesdtr Ulfeld.Jørgen ble gift (fortsatt iflg FS) med Katharina Grube eller von Gruben fra Preussen, og bosatte seg i Tyskland.Dette blir rene spekulasjoner, og intet annet, men jeg finner i FS en Herman Grube f ca 1405 i Altstadt i Preussen, gift med Katharina Zimmerman. Dersom denne Katharina Grube gift med Jørgen Grubbe var etterkommer av disse, kan 'den norske' Claus Grubbe ha en lang tradisjon når det gjelder navnet Herman, som han la på den ene sønnen.

[Gjest Arnstein Rønning]

...og husk at Gyldenløve vokste opp i Tyskland hos sin tyske mor - det var naturlig at han holdt seg med en tysk hoffmester i denne tidlige perioden av sitt liv. Gyldenløve flyttet forøvrig tilbake til Tyskland på sine gamle dage og døde der.

[Gjest Hans Cappelen]

Kjenner noen til om Ulrik Fredrik Gyldenløve selv noen gang brukte tittelen greve, og/eller om det er dokumentert at han ble tildelt tittelen greve ? Hilsen Hans

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har notert at Ulrik Fredrik Gyldenløve ble greve av Laurvigen 25. mai 1671, men at grevskapet Laurvigen ble opprettet for Gyldenløve to måneder seinere, 29. juli 1671.

[Gjest Christian Arentz]

Re siste innlegg (79), samt (66, 67, 68): Jeg har ikke noe direkte svar på sprøsmålet om selve titelen, her er det jeg har notert om hvorledes han kom inn på grevskapet:U.F.G etablerte seg nesten permanent i Larvik i 1673, etter at hans halvbror Christian V. opprettet grevskapet Laurvig for ham og hans slekt 1671, basert på Gyldenløves egne, store jordegods som Ulrik hadde kjøpt av Ove og Ide Lange i 1670, bl.a. hovedgårdene Fritzøe (Fresje), Brunla og Halsen. Han oppførte sin residens der, 'Herregården', i 1676. Mest sannsynlig fikk han vel titelen samtidig.

[Gjest Arnstein Rønning]

I Larviks Historie (Oscar Albert Johnsen) står imidlertid: 'Det var dette gods, hvortil altsaa ogsaa Larvik by hørte, som den 29. sept. 1671 blev ophøiet til grevskap for Gyldenløve og hans egte descendanter i mands- og kvindelinjen under navn av grevskapet Laurvig.'

[Gjest Christian Arentz]

Re (75) og (76). DAAs formulering om at Jakob Grubbe til Røgle og Hilleborg Daa Clausdatters sønn Claus Grubbe (f. ca. 1642?), 1658 Kornet ved Axel Urups Rytter Reg, afsked 1659, 1660 Dragoner-Kornet ved Holcks Reg, død ugift 'vel altså (var) forskjellig fra den Claus Grubbe, som 1677-81 havde forpagtet Trælast-Tienden i Laurvig med Hustru og Børn er jo svært forsiktig. Kan det tenkes at man mistet 'track' på ham fordi han nettopp var den s.s. kom til Norge som hofmester for U.F.G. mens denne var g.m. Marie Grubbe, dvs. e. 16. des. 1660 eller inntil et par år senere?Isåfall stemmer det vel også at Claus og Marie var slektninger, iflg. mine beregninger 4-menninger (felles ane: nettopp Sivert Nielsen Grubbe d.e. og Mette Pallesdatter Ulfeld).

[Gjest Arnstein Rønning]

Roar Tank skrive i samme Larviks Historie under tittelen 'Grev Gyldenløves by' bl.a.:'Den 29. sept. 1671 blev saa den endelige akt utfærdiget, idet kong Christian den femte paa denne dag oprettet grevskapet og henla Laurvig by under dettes jurisdiktion.'

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg (74): Jeg har notert at Regitze Grubbe var datter av Jørgen Eilersen Grubbe (24 Jul 1584 Vordingborg, Sjælland - 22 Nov 1640 København) og Lene Knudsdatter Rud (24 Jan 1594 Ruds, Holbæk, Sjælland - 24 okt 1671 Rudbjerggaard, Maribo, Lolland) i hans 2. ekteskap (g. 19 mai 1614), og at Jørgen var halvbror av Sivert, idet Eiler og Else ble g. 13 aug. 1559 i København, mens Eiler og Kirsten ble g. i 1577, som du også angir, Per, visstnok 22. des. Forøvrig stemmer alle deine øvrige data med mine notater, og det er jo betryggende. Jeg lette nemlig lenge etter Regitzes bakgrunn, før jeg nylig mente å ha funnet den, som angitt. Men, det kan ble vanskelig å få bekreftet dette via primærkilder.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg (73): Per, jeg har notert Jacob Knudsen Grubbe og Sivert Eilertsen Grubbe som fettere, en gang forskjøvet (felles ane: igjen Sivert Nielsen Grubbe d.e. og Mette Pallesdatter Ulfeld).Innlegg (72), og Per, ja det er vel en teorietisk mulighet for at hun ble skilt, gift påny og døde like etter. Kanskje det finnes noe om dette i litteraturen?Innlegg (82): Arnstein, du sier 'imidlertid', men bekrefter vel egentlig det jeg antyder i (81). Med mitt 'samtidig' mener jeg selvfølgelig at han må ha fått grevetitelen med en gang, 1671, og ikke fem år senere.

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 83: Jeg tror at Røgle ligger ved Malmø(?). Ville en person derfra (på 1660-tallet) ha uttalt at 'han var en fremmed Mand (i Danmark), der ej forstaar Lands Maal og Lov, eller sin Sag at føre'?Tilhørte Røgle Sverige eller Danmark på denne tiden?Jeg vet ikke - men spør bare.

[Gjest Hans Cappelen]

Poenget med mine innlegg er ikke hvorvidt Laurvigen var et grevskap og opprettet som grevskap for Ulrik Fredrik - fordi dette er greit og på det rene. Men da grevskapet ble opprettet 1671, hadde han allerede stillinger som stattholder og general i Norge samt tittelen geheimråd. En greve var den gang i rang under en stattholder, så det ville kunne anses som en degradering hvis han da skulle begynne å kalle seg greve.Poenget mitt er at Ulrik fredrik ikke brukte grevetittelen. Han kan også ha ansett seg som å være høyere rangert enn andre som var grever, allerede fordi han var en konges utenekteskapelige sønn. Jeg nevner at gyldenløvene allerede på 1600-tallet hadde egne rangplasseringer og heraldiske rangkroner som adskiller seg fra grevetitler og rangkroner for alle andre.Hilsen Hans

[Gjest Arnstein Rønning]

Han (G) synes å ha ført forskjellige våpen før og etter grevskapet. Men dette skal jeg komme tilbake til.

[Gjest Hans Cappelen]

Kongen ga Gyldenløve i 1655 et sammensatt våpen (kvadrert, hjerteskjold m v) i et 'naturalisasjonsbrev' som dansk adelsmann. Grevskapet Laurwigen fikk 1671 et eget våpen med usammensatt skjold ved opprettelsen, gjennom et såkalt 'ereksjonspatent' (!) fra kongen. Begge de fastsatte våpnene er beskrevet i Thiset og Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, Kbh.1904, side 105. I praksis (segl og andre steder) skal det være brukt noen avvik fra disse fastsettingene. Hilsen Hans

[Gjest Arnstein Rønning]

Grevskapet Laurvigs våpen, kilde Larviks Historie.

[Gjest Arnstein Rønning]

Et portrett av Gyldenløve fra 1662 viser at han på dette tidspunktet benyttet et våpen som var nesten likt med det Hans Ulrik Gyldenløve (1615-1645) førte - et skjold med et kors og to gående løver, på hjelmen ei stående løve som holder flagg. Dette jeg legger inn, skal ha vært det han fikk samtidig med grevetittelen. Hvorvidt dette er riktig, vet jeg ikke.

[Gjest Per Nermo]

(86, 1. avsnitt:) Christian: Sivert Eilersen Grubbe (1566-1636) var sønnesønn av Sivert Nielsen Grubbe (ca.1484-1559) (g. Mette Pallesdatter Ulfeldt).Hvilken av Sivert's sønner var far til Knud Grubbe (f.ca.1580?) (Jacob's far) ?

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg (93): Jeg har Jakob Sivertsen Grubbe (ca. 1520 - 18. okt. 1604) g. c.a 1573 m. Sidsel Knudsdatter Giedde (ca. 1537 i Røgle, Vælinge, Malmøhus, Danmark) som Knud Jakobsen Grubbes (28 mai 1575 - 18. sep. 1632, begge Røgle) far, og Jacob Knudsen Grubbes farfar.Innlegg 71: Ja

[Gjest Per Nermo]

(94/71:) Mange takk, Christian. Kjennes andre barn av Claus Olufsen Daa (1494-1574) og Hilleborg Lauridsdatter Tinhus enn Oluf (1547-99) (g. Dorthe Friis), Hilleborg (1549-95) (g. Jørgen Skram) og Birgitte (død 1591) (g. Erik Hardenberg) ?

[Gjest Hans Cappelen]

Det våpenet du har lagt ut her som grevskapets våpen er forskjellig fra det som ble fastsatti 1671. Sistnevnte er: i blått skjold en opprett, kronet, hvitflekket gull (heraldisk) leopard i en gull hellebard. Våpenet du her har hentet fra Larviks historie, er et alliansevåpen mellom Gyldenløves hjerteskjold fra 1655 (= Gyldenløve før 1655) og Norge. Dette alliansevåpenet er ikke fastsatt av kongen.Det fargelagte gyldenløvevåpenet du viser, er tegnet av Herman Storck i Dansk våbenbog (1910), og i samsvar med fastsettingen i 1655 (ifølge Nyt dansk Adelslexikon) for Ulrik Fedrik Gyldenløve. I fargeleggingen har du imidlertid løven hvit i stedet for gull med hvite flekker.Hilsen Hans

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg (28): Hvor kan Henrik Daae fra Kristiansunds manuskript fra 1800-tallet med titlen 'Stamregister over den norske Familie Daae med Descendenter' befinne seg hen, mon tro?Kan den deri omtalte Oberstløytnant Oluf Daae i Trondheim være den s.s. lensherre Claus Olufsen Daa(e)s sønn fra 1. ekteskap m. Dorothea Henriksdatter Below, Oluf Clausen Daa f. 11 nov. 1606 i Spottrup, Rødding, Viborg, Jylland, igjen muligvis den s.s. den senere rentemester som i Padova mars 1630 skrev i Johan Rhodes stambok? Rentemesteren skal ha eid Matrup i Tyrsting, Skanderborg amt 1640, nedarvet fra hustruen (Anne Tygesdatter Brahe)s farfar. Oluf og Anne (g. 22. mai 1636) skal ha hatt 11 barn sammen. Kan en av disse (to?) Oluf Daaer ha hatt oberstløytnants titel?Videre: kan det tenkes at familietradisjonen blander sammen Claus Daa(e), lensherre i Trondheim og dennes Mester Effuert (Nicholas (Claus?) Effuert som (far)far til Jonas Edvardssøn (Effuertsøn, Eversen, Evertsen, Ewerssen)- Anders Daaes stefar?Med hvilken begrunnelse, om noen, avviser Aagaat Daae denne tradisjonen som grunnløs?Håper noen kan gi litt feedback på dette!P.S. Innlegg 95: Kjenner ingen flere barn av Claus Olufsen Daa d.e.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk til Hans (96).

[Gjest Per Nermo]

(97, 3. avsnitt:) Jeg har av debatten her fått inntrykk av at det er 'fastslått' at Anders Daae var sønn (ikke pleie-/foster- el. stesønn) av Jonas Edvardsen, i hans (første) ekteskap med Kirsten Jensdatter.

[Gjest Christian Arentz]

Bra, Per, Anders ser ut til å være sønn, ja, ikke stesønn, av Jonas, om vi skal akseptere at det eksisterte(fortsatt finnes?) en selvbiografi, ref. (28), første avsnitt. Men, hvorfor har så mange da i så lang tid lett etter en annen biologisk far? Tar gjerne dette som fastslåelse av en første konklusjon fra deg som debatteier. Har du flere?