[#47931] Anders Hemmingsen Nideros, Trondhjemsborger og Nordlandshandler, døde ca 1653

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Fra Karlsøy bygdeboks omtale av tre brødre Heggelund: ” Fogd Hegelund på Elvevoll veit vi lite om. Mye tyder på at han dreiv handel og jektebruk, som blei fortsatt av enka i 1660-åra. Han blei i alle fall far til 3 av de mest velstående jekteskippere og handelsmenn i prestegjeldet ved slutten av 1600-tallet. Det var ei velstående slekt som videreførte tradisjonene innen handel og jektebruk til innpå 1800-tallet. På farsgården etablerte Hans seg ca 1670 med egen jekt, hvis det da ikke var moras jekt han overtok. To år seinere overtok han bygselen av gården. Trulig var det Hans som gav nytt namn til gården, Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll (Nordgårdsbukta) sørover til nesset. I 1666 er han oppgitt som studiosus (student), trulig etter et opphold i København med sikte på en karriere som embedsmann. Han var da 35 år, og virka trulig som handelsfullmektig hos mora. Fra 1673 bygsla han også Skattøra. Da han døde i1700, var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enka fortsatte handel og jektebruk med sine 4 drenger og 3 voksne heimeværende sønner. De to andre brør, Søren og Christen, valgte en annen utvei. De tok begge borgerskap i Trondheim, trulig omkring 1660. Her hadde de fra før nær slekt, en onkel og søskenbarn. Dette skjedde omtrent samtidig med at deres søskenbarn, Skjervøykongen Christen Michelsen Hegelund, tok borgerskap i Bergen (1661). I 1648 hadde naboen skipper Hågen Iversen fra Sandvær tatt borgerskap i Bergen. Denne tendens til å ta borgerskap kan ha hatt sammenheng med at det var ulovlig å drive handel på landet uten byborgerskap. Første gang vi møter de to borgere, er i 1664, da begge forliste med jektene sine på tur fra Tromsen og sørover til Trondheim. Søren seilte da jekta til svigermora, som var borgerenke i Trondheim, med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte si eia jekt. Begge hadde trulig bare sommeropphold hos oss. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nemnt i folketellinga i 1666. Få år seinere etablerte begge seg som fastboende handelsmenn og jekteskippere. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, Christen på Helgøy fra 1673. Christen bygsla dessuten Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Søren dreiv Nord-Grunnfjord til 1717, Christen dreiv Helgøy til 1696. Begge gikk ut av verden som meget velstående folk. Søren og Christen nøyde seg imidlertid ikke bare med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte døtre av byborgere der, til og med søstre. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros, som døde ca 1653, og Aase Henriksdatter. Søren gifta seg med Margrethe, i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermoras jekt i 1664. I 1662 gav Søren, kona og svigerforeldra ei lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket 1723-30. Christen gifta seg i første omgang med Trine Andersdatter i 1660-61. Ho var da enke etter Torsten Hansen, som døde i 1660, og hadde med seg inn i ekteskapet et hus i Trondheim foruten 3 barn. Dessverre døde Trine og deres felles barn allerede i 1663, og Christen blei sittende igjen som gårdeier i Trondheim. Han er nemnt som gårdeier der i 1674 og 1683, og var det visstnok enda i 1687, altså lenge etterat han hadde gitt opp borgerskapet og etablert seg på Helgøy. I 1683 blei han nemnt som forhenværende borger. Christen gifta seg oppatt med ei anna borgerdatter, Cathrine, datter til Nordlandshandler Tosten Olsen i Røssøy i Salten. Det er uvisst når dette skjedde, etter barnerekka i 1666 eller før. Cathrine og Christen Hegelund døde omtrent samtidig i 1696. Ho var søster av Maria, som var gift med godsforvalter Hans Grå i Langsund, seinere Nils Nilsen Lemming. Ved folketellinga i 1702 finner vi 5 handelsmenn med namnet Hegelund, derav 3 med jekt. I alt hadde de 25 drenger, noe som gir et klart uttrykk for høgt aktivitetsnivå. Hegelundslekta var nå vel etablert, og skulle bli en av de lokale overklassefamilier på 17- 1800-tallet, sammen med Figenschouene, som de var sterkt inngifta med.”Det er ikke all verden av informasjon om Anders Hemmingsen Nideros, så spørsmålet er da: er det noen som kjenner til mer om ham og kona Aase Henriksdtr.?På forhånd takk for hjelpen.MvhKnut

[Gjest Arnstein Rønning]

Ved å søke på Nideros eller Nidros, ser jeg at det har vært minst 4 forskjellige (mindre) debatter om denne slekta. Den ene startet nylig. Lenke Jeg finner imidlertid ikke noen sammenfatning av slekta verken her eller andre steder på nettet - eller hva?Selv har jeg interesser som ligger litt i periferien av Nideros, men kan bidra med følgende når det gjelder begravelser i Nidaros Domkirke i perioden 1729-50: 13/7 1729 Ole Nidrosis lille barn. 16/7 1731 Ole Nideraasis lille barn. 15/11 1733 Ole Niderosis barn. 26/6 1739 Ole Nideros. 20/3 1743 Adriana Nideros. 30/1 1749 Ole Niderossis barn.

[Gjest Thomas Friis Konst]

God morgen Knut HANSEN,- mange takk for en interessant tråd!Ser at Hulda S. FIGENSCHOU nevner i sin bok om slekten FIGENSCHOU at Anders Hemmingsen NIDEROS döde i 1653.Skiftet etter ham oppgis å vaere satt den 13. November samme år, - kanskje av interesse!Dessuten har jeg en del om GRAA/GRÅ, men jeg har ikke tilgang til det materialet akkurat nå.MvhThomas

[Gjest Arnstein Rønning]

Hei - når jeg går inn på den lenka jeg la inn i forrige innlegg, får jeg opp et fikst ferdig svarskjema som gjelder meg og min mailadresse. Er det flere som får opp dette? (jeg har forsøkt å slå av maskina, men får likevel opp dette bildet).

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Ja, Arnstein, jeg kommer også inn på nytt innlegg.Jeg er klar over den debatten, men de tidligste ledd som knyttes til Nideros er Anders Hemmingsens samtidige. Det er også mulig at den Anders Nideros som er nevnt i oppsettet som død i 1699 er oppkaldt etter denne trådens Anders, siden Anders på Møre har en Peder Henriksen som far er det mulig han er bror til kona til Anders Hemmingsen Nideros, Aase Henriksdatter.Jeg skulle gjerne vite noe mer om foreldre, svigerforeldre, andre barn og Anders Hemmingsen Nideros selv.MvhKnut

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Thomas, ja skiftet er av interesse.Er det noen som vet om Anders Hemmingsen Nideros er nevnt i 'Trøndersk personalhistorie'?MvhKnut

[Gjest Arnstein Rønning]

Knut - det er vel ikke MITT navn som står på 'nytt innlegg'? Innholdsfortegnelse (navn) når det gjelder Brodahl finnes her: http://home.online.no/~larssh/Trondheim.html

[Gjest Arnstein Rønning]

Nevnt 1653 s. 2. Jeg la nylig inn et spørsmål om oppslag i samme, og fikk svar nesten umiddelbart.

[Gjest Arnstein Rønning]

Fra 'Sakefall i Trondheim' 1590-1658 (Kåre Hasselberg):Jeg tar med både Anders Hemingsen og Anders Henningsen.Anders Hemingsen, 1648/49, for han i drukkenskap overfalt Henrik Nilsen og en kvinne på gaten, 8 dlr.Anders Hemingssøn, 1651/52, forseelsens art: motvillighed og stedningsfall, bot: 4 dlr.Anders Henningsen, 1630/31, slagsmål, 7 dlrAnders Henningsen, 1631/32, for perlament han gjorde, 3 dlr (ved siden av står en annen som fikk 1 dlr for samme forseelse - Hans i Kussegården. Dessuten står under samme år en Nils Hemingsen som fikk 2 dlr i bot også for perlament).Anders Henningsen, 1645/46, møtte ikke på rådstuen i stevningsfall, 1/2 dlr.Hans Jonsen styrmann hos Anders Henningsen, 1646/47, satte seg opp mot byens vakt da de ville kreve deres lønn hos Anders Henningsen, 3 dlr.Anders Henningsøn, 1652/53, for han på en kirkegård under prekenen i Stjørdal vedkjente og fratok en bondedreng et hattebånd - bøter for helligbrøde, 3 dlr.Men jeg vet ikke om dette omhandler den som søkes her.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg tar med dette også fra 'Sakefall i T' (kanskje far til Anders?):1641/42, Wernik Christensøn hadde 'forvervet udi Nodlod et ulovlig vitnesbyrd over sin medborger Hemming Olsen, 13 dlr, 1 mrk.1645/46, Heming Olsen kjøpte et stk tau fra en tyv ved navn Ellef Ingebrigtsen, som stjal det fra Jens Christensen, 10 dlr.1649/50, Siver Colbiørnsen, tj [tjener?] Hening Olssøn, for noe munnbruk han hadde i velb: oberst Buddes gård mot hans tjener etter hans ringe råd: 2 dlr.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Arnstein, du kan ta det med ro, det blir ikke lagt inn innlegg i ditt navn, det er bare du som har din registrering på din maskin. :-) – jeg har dog sett dette før, og trodde ikke det var mulig å krysskoble lenker, men nå tror jeg at jeg skjønner problemet, du har logget deg på innlegg og deretter kopiert link i nytt vindu?Referansen i innlegg 8 ser ut til å kunne være skiftet som Thomas nevnte i innlegg 3. kan den være nevnt av Bugge i Skifteutdrag for Trondheim i NST? Er det noen som kan se etter hva som eventuelt står der? MvhKnutP.S. Tusen hjetelig takk for responsen Arnstein :-)

[Gjest Arnstein Rønning]

Manntall over Trondhjems bys familier og håndkverner, 5. mars 1687 (kane.benkestokk.teiste forlag):Ellefte Rode: Anders Nederoes med hans quinde, 4 børn, 2 tiennestefolch. 8 personer.I Riktig manntall og skattelegg over Vår Frue kirkesogns borgere osv 4. juni 1683, er ei Ingeborg Hemmings daater nevnt to steder.

[Gjest Arnstein Rønning]

1687: Anders Nedros har 1 handquernHans Andersen Nidros fikk sitt kiøbmandskab 24. Aug 1705 (Trondheim)Peder Andersen Nidros fikk sitt 27. Febr 1705 (kilde: Trondhjems borgerskap 1680-1730'

[Gjest Randi Broli]

Innførselen hos Brodahl gjelder betaling for Anders Hemmingsens begravelse.A. Døde i Vor Frue sogn 1651-1703.1653: '19/1 sl. Anders Hemmingsen, jord synden kirken og alle klokker.'Skiftet: 15/11 1653 + Anders Hemingsen. E. Aasele Hendrichsd., 4 barn, Thrine gift Thosten Hansen (73), Dorethe, Margrethe (74) og Peder, brorlodd 402 Rd., tilsyn av Christen Jenssøn (75).73: skifte 9/3 1661 etter Thorsten Hanssøn. Enke Thrine Andersdt, festemann Christen Mortensen Heggelund, barn Hans 7, Anders 1 1/2, Bodil 5, 60 Rd i arv, satt Anders 25/10 -70 til sin morbror Peder Andersen [Nideros, Bugges anm.] til oppfostring. (Hans og Anders forlengst myndige, dtr død).74: g. Søfren Mortensen Heggelund, sk. 12/11 1717 Troms.75: Seest, g. enkens søster.Skifteopplysningene er altså Bugges utdrag i NST.

[Gjest Per Helge Seglsten]

14: Hva betyr 'seest' til nr. 75, hva menes med 'tilsyn av Christen Jenssøn' og hvem var enkens søster?mvh Per Helge

[Gjest Christian Arentz]

Antakelig nordlandshandler Christen Jensen Seest g.m. Trine Henrichsdatter.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg skriver i innlegg 12 om ei Ingeborg Hemmings daater i Trondheim i 1683.Så ser jeg av NST sitt register at det skal stå noe om ei Ingeborg Hemmingsd. i NST 16, side 296, 300 og 322. I tillegg i NST nr 23, side 233.Jeg har ikke disse NST, men når jeg kryssjekker registeret mot Nideros, finner jeg at det på akkurat samme side (nr 23, s 233) skal stå noe om en Lars Pederss Nideros, samtidig som det på sida etter (NST 23 s. 234 + 224) skal stå noe om Nideros Ingeborg g.m. Larss.Dette har kanskje ikke noe med det opprinnelige spørsmålet å gjøre, men kan hjelpe til å kartlegge Nideros-slekta.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg ser nå at det ligger mer på nettet enn jeg trodde, f.eks. her: Lenke

[Gjest John H. Aarønes]

Til innlegg 17Lars Pederss. Nideros var sønn av Ingeborg Andersdatter og Peder Hendrichsen. Han var gift med Ingeborg Hemingsdatter. Etter henne skifte 1704. Skifte etter Lars 9/10 1688, men død før 1683 da mora Ingeborg Andersdatter døde møtte enken Ingeborg Hemingsdatter med fullemektig Jacob Clementsen.I følge en fotnote av Bugge er det Peder Hendrichsen som knyttes til slekta Nideros,

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Jeg er overveldet, det var mye å fordøye, men jeg tror jeg har fått bra forståelse av infoen.I innlegg 9 stopper det opp i 1652/53 med Anders og dette sammenfalder vel noenlunde med død for Anders Hemmingsen Nideros, så da er det vel nærliggende å anta at alle registreringer faktisk er samme mann.Innlegg 10 omtaler vel den Hemming Olsen som er far til Ingeborg og Ole (omtalt i tillenket side i innlegg 18), det er ikke nevnt noen sønn Anders, men hva står i skiftet etter Hemming Olsen?Innleggene 12 og 13, Anders Hemmingsen var død, men jeg synes å ane en prest på Værøy og Røst som vel var Anders Nideros, men det kan da ikke være han som er registrert i Trondhjem i 1687? Kan denne Anders muligens være sønn av Peder Henriksen Lenke -Innlegg 14, tusen takk Randi, finner du noe mer på Peder Andersen og Dorethe Andersdatter? Muligens også noe om Hemming Olsen?Innlegg 17, det er tydelig at jeg fortsatt har noe å lære i utnyttelse av registerbruk.I innlegg 18 lenkes det til en side som viser at Ingeborg Hemmingsdtr var søster til Ole Hemmingsen og disse var barn av Hemming Olsen, men Anders er ikke nevnt. Er det virkelig mulig at det er to samtidige Hemming Nideros?MvhKnut

[Gjest Michael Moum]

Simon Ellefsen har Hemming Andersen Nidaros etterslekt i denne rapporten http://www.nose.dk/Norge/nidaros.html hvor bl.a slektene Heggelund, Seest, Nysted og Harr er nevnt.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.I innlegg 9 er Anders Hemmingsen nevnt 7 ganger uten at det ligger så mye som et hint om navnet Nideros. Så var det Nils Hemingsen som også fikk bot i 1631/32 ”for perlament” (noen må gjerne fortelle hva Perlament betyr). Er Nils registrert hos Brodal eller Bugge?Jeg får en snikende følelse av at det muligens kan være kona til Anders Hemmingsen, Aase Henriksdatter, som er linken til Nideros navnet. Og den blir ikke mindre etter å ha sett Simon Ellefsens side, men det er ikke akkurat flust med bevis for denne antakelsen. Jeg ser heller ikke noen grunn til å anta at en ukjent Henrik skulle være opphavet til Nideros navnet.MvhKnut

[Gjest Arnstein Rønning]

Hei Knut! Vi har jo parlamentarismen - da blir det mye snakk og diskusjoner. I dette tilfellet er det nok snakk om kraftig 'munnhuggeri' - antar jeg.Mh Arnstein

[Gjest Arnstein Rønning]

Når det gjelder navnet, antar jeg at det er en eller annen student som har dratt dette med seg videre etter å ha fått dette påhenget i utlandet - for å vise at han var fra Trondheim. Det er heller ikke usannsynlig at det derfor finnes flere slekter som fører navnet - uavhengig av hverandre.Hva f.eks. med Anders Andersen Normann, som Erlandsen identifiserer som den Anders Andersen Nideros som var prest i Folda? Han var iflg Svein Tore Dahl født ca 1658, trolig i Trondheim, og ble seinere sogneprest i Bodø (Salten) 1696-1723.

[Gjest Knut Hansen]

Hei.Arnstein, ja parlamentarismen har jeg hørt om, men den ble vel ikke påtalt så langt jeg husker. :-)Med alle forbehold om at husken er rett: Eder derimot ble påtalt både i kirke og på ting, men det hører vel inn under det som i innlegg 10 fjerde avsnitt kalles for munnbruk, kunne påtales av presten i kirka, men måtte påklages av fornærmede til tinget? Munnhuggeri eller regelrett krangling ligger vel også inn under beskrivelsen i innlegg 10 fjerde avsnitt, munnbruk, med samme fremgangsmåte. Stedet for munnhuggeriet spiller muligens en rolle her?Det jeg først tekte da jeg så bøter for perlament var knyttet til fremferden i det engelske parlamentet, der en taler blir avbrutt av buu-ing når det tas opp ting det er uenighet om. Overført til Trondheim skulle det kunne være når en offentlig person, vakt, skulle bryte opp eksempelvis en gjeng ”feststemte” som skrålte i sene kveldstimer, eller lignende, med påfølgende buu-ing og avbryting som hindret verbal oppfordring til å bryte opp. Men jeg kom til spørsmålet om det virkelig var mulig å bli bøtelagt for dette.Første del av ordet kommer vel fra fransk, snakke/prate, så det kan jo være en særdeles forfinet måte å forklare at de bøtelagte kranglet.--Navnet Nideros stammer nok antakelig fra studietiden til en eller annen, men det blir noe mistenkelig når det brukes av samtidige barn av en(?) Henrik. Dette knytter Aase Henriksdatter en liten anelse nærmere Peder Henriksen Lenke i oppsettet i innlegg 1, med opplysningen om skifte i 1663. I tillegg hadde Aase og Anders en sønn Peder, som i teorien skulle kunne være oppkaldt etter en onkel når han ikke var oppkaldt etter sine foreldres fedre.Jeg ville forventet å finne en tidligere student i ett eller annet embete, og her passer verken Anders Hemmingsen eller kona Aase Henriksdatter inn. Jeg kjenner ikke til hva Peder Henriksen drev på med.Men hva skjedde med Peder Andersen og Dorthe Andersdatter?Måtte Peder Andersen være gift når han fikk nevøen, Anders Tostensen, til oppfostring i 1670?MvhKnut