[#48100] Problemet med feil og mangler i 'eldre' Bygdebøker

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg fikk behov for å dele en frustrasjon med dere:Med økt tilgang på nye og mer sikre kilder de siste årene oppdager vi etterhvert at eldre bygdebøker og gardssoger kan ha mange feil og mangler. Dette viser også mange innlegg her i DF. Et eksempel på dette er: Bygdebok for Samnanger (Lauvskard 1930). Mange vestlendinger har slekt fra Samnanger og Fusa. Opplysninger fra bygdebøkene, både korrekte og ukorrekte,gjengis på slektssider og på DIS-treff uten kildehenvisninger.Hvordan kan man få bukt med dette problemet?

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg tror det er bare en måte å gjøre det på: Sjekk alle opplysninger du får fra andre (enten det er bygdebøker eller andres slektshistorier) mot kirkebøker og andre primærkilder. Sjekk alle hendelsene i kirkebøkenene, dåp, vaksinasjon, konfirmasjon, trolovelse, vielse, begravelse. Er det klokkerbøker, sjekk også dem. Ikke hopp over noe. Det kan stå noe viktig der. Det har jeg personlig opplevd. Sjekk alle barna og deres kirkelige hendelser. Sjekk originalene av folketellingene der hvor det er grunn til tvil. Etterhvert som skanningsprosjektet skrider frem, vil det komme nye kilder, og arbeidet blir enklere fordi det tar mindre tid å lete seg fram i kildene.Enhver som driver med slektsforskning må selv ta ansvaret for sitt eget arbeid. Vær takknemlig for opplysninger du får fra andre, men gå selv til kilden og kontroller at det er riktig. Er det riktig, så sparen en jo letejobben.FamilySearch har ikke noe godt ord på seg, fordi det finnes feil. Men brukt på rett måte, er det et utmerket hjelpemiddel. En må bare kontrollere at det en får er riktig. Alle mine 'strays' har jeg funnet via søk i FamilySearch, og alle har vist seg å være riktige til nå.Alt det en får fra andres arbeid må en se på som spor. De kan være riktige eller feil!Bygdebokforfattere har veldig mange navn, steder og datoer å ta vare på. Det er vel nesten umulig ikke å gjøre feil. Det meste av det de gjør er riktig, men ikke utfyldende. Du får ikke alt, bare litt og det kan være feil, men der hvor det er riktig, har du spart en del tid. Forfatterne av de gamle bygdebøkene hadde ikke PC og programvare som hjelpemiddel. For oss er det enklere å holde orden på informasjonen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Arnfrid, svaret er at vi ikke får bukt med feilene. De spres idag raskere enn tidligere. Vi må lære å leve med dem, vi må skape riktig, kvalitetssikret kunnskap som kan leve side om side med alle feilene.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hei Tore,spørsmålet er om vi bør ta utfordringen med å skape en kvalitetssikret database, slik vi har vært inne på tidligere. Jeg tror faktisk det genealogiske miljøet vil kunne mestre den oppgaven.Det kan legges inn 'Kilde' (med kriterier for hvilke kilder som aksepteres), og så kan opplysningen avvises dersom kriteriene ikke er oppfylt. Det må også lages kriterier for hvordan navn skal skrives; f eks 'normalisert' og hvordan patronymene skal skrives og slekts-/gårdsnavn anføres.Aner ikke hvor mye tid som går bort i å diskutere (noen ganger ubehagelige innlegg) bygdebok- og slektssidefeil og -mangler....Dette er en frustrasjon som kommer til uttrykk fra meg, men jeg tror faktisk tiden er moden til at vi bør foreta oss noe i så henseende.Mvh Arnfrid

[Gjest Atle Brandsar]

Hei! Ei database med alle namn i heile Noregs land, frå no og attende, er det det som er planen? Noko slikt hadde iallfall vore skikkeleg spennande, utfordrande og ikkje minst: morosamt! Fantastisk ide!

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til innlegg 2: Ja jeg er enig med Kari i at det er viktig å sjekke opplysninger en får fra andre mot primærkilder, men jeg har hatt kontakt med noen på mail og ellers i flere år som jeg stoler på når det gjelder opplysninger. Når det gjelder bygdebokforfattere så er det ikke bare det at de har mange steder og datoer å holde styr på, men de har også i likhet med oss måttet slite med enkelte uleselige kilder som kan gi brobunn for misforståelder. De har sikkert måttet slite med mange kilder som kan være vanskelige å lese. De har vel også tilgang til enkelte kilder som kanskje vi slektsforskere ikke har.Enkelte bygdebokforfattere har også mailadresse og tar imot informasjon. Jeg opplevde å finne et skifte på et sted i Trøndelag i 1785 som fortalte om to av mine aner som ikke var med bygdeboka.Jeg skrev da mail til Historielaget som gir ut bygdebøker, og jeg fikk hyggelig mail tilbake der det ble skrevet at de var takknemlig for opplysningene. Jeg håper det blir rettet i et senere bind. Jeg har iallefall forsøkt å bidra til at mangelen blir rettet.Bygdebøker er et svært viktig hjelpemiddel.Det er viktig å ikke å gå i den fella at en skriver ukritisk av. Det gjorde jeg i begynnelsen av slektsforskerkarrieren, og fikk mye å rette opp.Ja Family Search er et viktig hjelpemiddel, og der kan være mange feil. Jeg har ikke vært så heldig som deg og ikke funnet feil på det jeg har sett der. Jeg flere ganger sett samme barn ført som f.eks. født og døpt på forskjellige år(da er det ikke snakk om oppkalling av barn innen familien).Ellers forstår jeg godt at du Arnfrid er frustrert over feil og mangler i bygdebøker. Nå har ikke jeg lest bygdebøker som er fullt så gamle som dem du beskriver, men har vært borti noen bygdebøker fra 1950-tallet. Jeg kjøpt noen av dem for en billig penge.

[Gjest Tore H Vigerust]

Til Arnfrid (4), nei, det genealogiske miljøet er i dag slett ikke i stand til å meste en oppgave med å skape en samlet database over all korrekt og kvalitetssikret kunnskap. Ikke idag og heller ikke i de nærmeste tiårene.Problemet med de mange feilene er enda ikke fullt ut forstått av tilstrekkelig mange slektsforskere. Først om noen år, når problemet blir erkjent av flere, er tiden moden for å diskutere tiltak.

[Gjest Atle Brandsar]

...ikkje om ein hadde begrensa det heile til å gjelde berre eit _sikkert_ område i tid: tida etter 1801-teljinga? Då har det vel kome kyrkjebøker, som folketeljingane kan stø seg på. Ei database for Nordmenn etter 1801 burde vel gå an. Dei fleste er då iallfall hjelpt på god veg, så får dei sjølve ta initiativet til å leite vidare nedover i tid, for før 1801 og kyrkjebøkene si tid, så må det meste tolkast - og det er vi ikkje like gode til alle.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Man kunne starte med perioden fom 1801 tom 1865 (landsomfattende tellinger), og så etterhvert utvide fremover til 1900, og i 2010 til 1910. Man kunne så, men da utfra bestemte og meget strenge kriterier, utvide databasen bakover i tid, f eks til 1701.Her er en annen debatt om temaet[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=34177&sok=databas&startnr=&antall=&spraak=&nr=8&antinnlegg=27#anker>Lenkeog her det jeg forsøkte å legge inn i WikiTree i sin tid

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Enig at det er frustrende, men samtidig skjönner vi at eldre bygdeböker kan inneholde feil. Forfatterne hadde som sagt over, ikke de hjelpemidlene vi har i dag.Jeg tenkte at en idé hadde kanskje vært å sette opp et tema for hver bestemt bygdebok her og så oppgi de feilene vi har funnet om forskjellige personer. Slik at andre som arbeider med de samme stedene rundt om i landet kan sjekke det de har. Dette mens vi venter på en slik database som det er snakk om over.mvh Kjelaug

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg bruker DIS-treff en del; nå siden jeg har referert Samnanger og Fusa legger jeg inn her treffene på Peder Hansen (Fusa/Hope/Børdal/Tveit/Tysse) f. 1668 d. 1741 på Tysse i Samnanger, slik de fremkommer der:Fornavn Etternavn Sokn Fylke PeriodePeder Hans. Fusa Hordaland f.1668 Peder Hanssen Tysse Fusa Hordaland f.1668 Peder Hansen Tysse Fusa Hordaland f.1668Peder Hansen Tysse Fusa Hordaland f.1668 Peder Hansson Tysse Fusa Hordaland f.1668Peder Hansen Fusa Fusa Hordaland f.1668 Peder Hansson Tysse Fusa Hordaland f.1668Peder Hansen Fusa Hordaland f.1668-1692 Peder Hansson Fusa Hordaland f.1668-1708 Slett ikke så ille, men jeg kunne tenke meg en standardisering av skrivemåten på patronymene (her finner vi Hansen, Hanssen, Hansson, Hans.)Når det gjelder Peders datter Anna (gm Nils Stålby) får jeg disse treffene:Anna Pedersdotter Samnanger Hordaland f.1700-d.1780 Anna Pedersdatter Børdal Samnanger Hordaland f.1700-d.1780 Anna Pedersdatter Samnanger Hordaland f.1700-d.1780 Anna Pedersdatter Tysse Samnanger Hordaland f.1700-1735 Anna Pedersdatter Tysse Samnanger Hordaland 1720-1733 Anna Pedersdatter Tveit Samnanger Hordaland Forøvrig synes jeg Kjellaugs ide om å opprette tema for korrigeringer av bygdebøker er fin. Kanskje vi skulle hatt noen debatter med advarsler mot enkelte slektssider også....

[Gjest Kari Thingvold]

Hvor mange kvalitetsikrede databaser over navn skal vi ha før alle blir fornøyd? I februar startet jeg med et prosjekt med navneregistre til kirkebøker. De inneholder i hovedsak fornavn, etternavn og årstall pluss lenke til den rette siden i kirkeboken. Alle opplysningene om personen i kirkeboken er derfor bare et tastetrykk unna. Kvalitetssikringen burde være den beste i og med at brukeren selv leser kilden.Vi er nå 8 høyt motiverte personer som registrerer og legger ut på Internett. Alle registrene er lenket til en hovedside. Navnene er sortert på fornavn, etternavn og årstall. Vi har allerede mange tusen navn lagt ut og mer er på vei. Det går raskt, og det er gjennomførbart. Svært ofte er det enkleste det beste. Dette er enkelt.Prosjektet er i startfasen, og alt kan sikkert bli teknisk bedre, men selve ideen skulle være god nok.Bli med da vel! http://nr-norge.blogspot.com/

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kari, jeg har kikket på opplegget og synes det er flott.Har selv laget en skisse til et historisk personregister for Bergen, kanskje det kan komme med;http://home.online.no/~harmell/PERSONREGISTER.html(håper linken virker).

[Gjest Lars Løberg]

Problemet er vel ikke først og fremst å registrere persondata, men å lenke dem. Alle kan skrive av en kirkebok eller en folketelling, og det er ikke så mye her bygdebøkene feiler heller. Problemet er å identifisere personene fra kirkeboka med reelle personer fra andre kilder. Og i så måte har jeg ikke så mye tro på en database over alle nordmenn 1801-65. Fra 1865 og framover vil det være vesentlig lettere, men ikke minst perioden 1801-20 er vanskelig å kvalitetssikre. En dataregistrering av personinfo vil selvsagt være et fantastisk hjelpemiddel, men jeg tror ikke på at det alene er nok til å få alle bitene kvalitetssikret på plass. Det er ikke en gang sikkert at det er her det er mest regningssvarende å sette inn den store innsatsen.

[Gjest Kari Thingvold]

Arnfrid, takk for tipset. Lenken til ditt personregister er på plass.Lars, personlig vil jeg helst lenke sammen personen i min slekt selv. Der er jo det som er moro. Lete og finne. Om den tiden skulle komme at det bare er å klikke seg inn på 'noe' på PCen og så renner hele slektstavla ut på printeren, ja da håper jeg at jeg er ferdig med mine. Men å lage gode hjelpemidler, det er også gøy.Til de som har lenket sammen sine, kildetro og kvalitetssikret: send det inn til FamilySearch og bidra til å heve kvaliteten den store databasen som så mange har glede av.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Opps, Kari, det var jo bare en skisse, men OK da får jeg fortsette med den jobben da. Ser forresten at noen lenker allerede er feil (dvs at adressene sikkert er blitt endret).Apropos FS, jeg har lite nytte av den, - blir ofte mer frustrert enn å søke i DIS-treff, men jeg vet at andre har god nytte av den.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Til Lars,vi kunne evt starte med perioden fom 1865 tom 1900. Det burde vi kunne klare. De som kommer etter oss må jo ha noe å putle med de også, så det blir mer enn nok å gjøre etterhvert som også de eldste kildene blir tilgjengelige og digitalisert.Forøvrig er det godt mulig at Karis ' Navneregistre til skannede kirkebøker i Norge' er tilstrekkelig. Den kan vel utvides med personer/slekter, kommuner og fylke i 1865, 1875, 1900 og etterhvert 1910, med lenking til folketellingene og andre kilder (kirkebøker mv).

[Gjest Kari Thingvold]

Arnfrid, i hvilke registre er lenkene feil? Jeg tar stikkprøver av det jeg får tilsendt av andre. Adressene er ikke endret, men vi har hatt noe problemer med Excel og lenker. Det ser ut til at det bare er en måte å lage lenker på som virker. Excel kan rote til lenkene om det ikke gjøres på riktig måte. Det skal bli rettet - det lover jeg.Ellers mente jeg ikke å være krass. Det er mange som har gode ideer til hjelpemidler. Om vi kunne bli enige om noe, slik at flest mulig ressurser kunne settes inn der, så ville det tjene formålet best.

[Gjest Arnfrid Mæland]

feilene var på min egen side.Jeg har ikke oppfattet deg som krass. Vi er vel enige om at vi må lage bedre og mer sikre hjelpemidler (høres nesten ut som prevensjon...)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Enig med Lars om at lenkinga er hovedproblemet. Det er der mange er for kjappe og velger lettvinte løsninger (første og beste som passer). Og for lenking holder det ofte ikke å gi kildehenvisninger til fødsel, vielse og begravelse heller. Ofte må flere kilder sees i sammenheng, og det må *argumenteres*.

[Gjest Niels Hegge]

Hei,Jeg har tidligere lagt forslag om et forum for kildekritikk, både her [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=39827&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=25&antinnlegg=9#anker>Lenke og på DIS Norges side for medlemmer Lenke. DIS Norge er et naturlig valg fordi der finnes infrastrukturen ferdig. Det er også den innstillingen som foreningen har. Det eneste som savnes er en moderator som kan holde øye med debattene. Om noen har tid så kontakt DIS Norges site administrator Jan Eri

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg tar nå imot utfordringen og velger å legge inn noen tråder om de bygdebøkene jeg har.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Men jeg ta ikke med bygdebøker der forfatteren er nålevende...

[Gjest Kari Thingvold]

Til Arnhild 19, ja er det ikke en slags prevensjon det dreier seg om - unngå villskudd på slektstreet.Kunne du tenke deg å lage et navneregister? Det tar ikke mange dagene. Du ser fort resultater av arbeidet.Konfirmanter i den perioden du nevner gir ofte mange opplysninger, oppholdsted, fødested/tid og foreldrenes navn. Disse listene er ofte lette å registrere. Det er gjene en linje med navnet først. Får en laget navneregistre til alle konfirmantene, har en kommet langt med å få navn på alle som levde i Norge. En får ikke med alle barna som døde, men i slektssammenheng er vi vel i første omgang interessert i de som ble voksne og stiftet familie.Prosjektet kan utvides til navneregistre for flere kilder som legges ut, men det er mer enn nok å gjøre med kirkebøkene. Skulle noen få lyst til å lage navneregistre til andre kilder, lager jeg mer en gjerne en lenke til vårt prosjekt.

[Gjest Knut Fjogstad]

Uansett vil vel en tidligere beskrevet og kommentert anordning - benevnt som 'rotrenskeren' være å foretrekke i fremtiden.Mvh Knut