[#48166] Amalie Sofie Bekkevold, gift med Henrik Wergeland. Hvem var foreldrene hennes?

[Gjest Kjell Hamberg]

Kan noen hjelpe meg med opplysninger om foreldrene (og eventuelle søsken) til Amalie Sofie Bekkevold (f.1819). Hun bodde jo i eller like over fjorden for Christiania rundt 1838 (ref. Henrik Wergelands romantiske roturer), men ble hun født der også? Har funnet at det fantes en Friderich Bekkevold og hustru Helene Margrethe Larsdatter i Moss på den tiden Amalie ble født. Var det foreldrene?Med hilsen Kjell Hamberg

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Tillater meg å sende inn dette forslaget. Lenke.Cathrin

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En lenke med litt informasjon om Peder Svendsen Bekkevold(en): http://home.online.no/~tvin/fjug.htm

[Gjest Carsten Schanche]

Her er hun i 1865[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=68&filnamn=f60542&gardpostnr=647&personpostnr=4366&merk=4366#ovre>LenkeFredrik August døpt 8-8-1830 i Oslo DK, en broder?LenkeHer i 1865

[Gjest Kjell Hamberg]

Takk for svar! Hovedspørsmålet er vel besvart allerede, men jeg er absolutt interessert i flere kommentarer. Bl.a.: var Amalie Sofies far, Peder Bekkevold, broren til Friderich Bekkevold som jeg nevnte i mitt første innlegg? Det er jo tydelig at begge hadde en tilknytning til Moss.Mvh Kjell Hamberg

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er vel ikike bekreftet at Petter Svendsen Bekkevold ble født i Moss. Jf. FS (jeg har ikke sjekket med de skannede kirkebøkene) ble to av brødrene (begge døde som små) døpt i Domkirken i Christiania: Niels (29/12 1790) og Svend (11/8 1792.

[Gjest Carsten Schanche]

Dette kan være fam. i 1801Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vil anta at du har skutt blink der, Carsten. Svend Pettersens yrke passer jo bra, og det gjør også den oppgitte alder på sønnen Peter (dersom det er rett at han var f. ca. 1781).

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Petter Bekkevold finner du i Aas døpt 12.08.1781. Amalia Sophie er døpt i Moss 11.12.1819, født 09.07.1819 - faren var høker, gift på Modum med Gunnild Marie Ihlen.

[Gjest Kjell Hamberg]

Takk til alle! Det her var midt i blinken på alle måter!FT18001 viser, som jeg håpet på, at Frederich Bekkevold var onkel til Amalie Sofie.Min interesse for denne familien skyldes at jeg fulgte opp en linje fra et av min tippoldemors søskenbarn. Han het Andreas Mortensen (f. Øvre Eiker 1856). Han ble gift i Christiania 1876 med Ragna (Løvenskjold) Juell (f.Moss 1849). Hennes foreldre het Severin Løvenskjold Juell og Helene Petrine Bekkevold. Hennes far var Frederich Bekkevold og følgelig var hun Amalie Sofies kusine.Mvh Kjell Hamberg

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vi kan jo kanskje ta med at enkemann og prest Niels Andreas Bjørn og enkefru Amalie Sophie Wergeland, f. Bekkevold, giftet seg i hovedstadens domkirke 21. august 1846 - altså vel et år etter at Henrik Wergeland døde.En litt pussig bemerkning finnes ellers i et brev fra billedhuggeren Hans Hansen, datert Roma 15/10 1857, til forlegger P. F. Steensballe: 'Vil du gjøre mig den Fornøielse at hilse Amalie Wergeland fra mig og spørge hende om hun snart kommer her ned, jeg venter da i forveien nogle Linier fra hende og da skal alt være rede til hendes Modtagelse'.Det er vel tvilsomt - dersom hun reiste til Roma i 1857 - at hun dro dit alene. Og vel litt påfallende at Hansen stadig kaller henne Amalie Wergeland?

[Gjest Kjell Hamberg]

Takk for alle innlegg! Det her gav virkelig endel å arbeide videre med!Av og til gir min mani for å inkludere alt jeg kommer over og som henger sammen med det materiaslet jeg allerede har registrerer endel artige resultater. F.eks hadde jeg allerede Amalie Sofies mor i registrert som et av gårdbruker og sagfogd Nils Nilsens Ihlen (ihvertfall) 7 barn. Uten å vite betydningen av det. Før nå.Jeg hadde også en magefølelse av at Andreas Mortensens (ref. innlegg nr. 10 ovenfor) kone nr. 2, Haldis Berntsen, var i slekt med den første kona, Ragna Juell. Det viste seg å være tilfelle; de var kusiner. Deres besteforeldre het Ole Juell og Caroline Cathrine Bremer.(Bodde i Seljord fra ca. 1802).Mvh Kjell Hamberg

[Gjest Kurt Østbye]

Ja, det var kansje dårlig med kommunikasjon mellom Roma og Norge i de tider. En Niels Andreas Bjørn levde og var prest ved Leksvik kirke i Nord-Trøndelag i perioden 1852 - 1864.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kommunikasjonsproblemer kan neppe være noen forklaring i dette tilfellet. Hansen hadde vært i Christiania en tur sommeren 1857 (Skandinavisk utstilling), og han hadde god kontakt med Henrik Wergelands bror, Oscar, som (i tillegg til Steensballe) tok seg av Hansens 'affærer' i Norge.

[Gjest Kurt Østbye]

Ja, men det er fremdeles et stykke opp til Leksvik .......:)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, det er rett nok. Men i Hansens tilfelle må en gå ut fra at han visste om vielsen mellom pastor Bjørn og Amalie. De giftet seg i Christiania nokså nøyaktig samtidig som han forlot byen for å studere ved Akademiet i København, og han kjente henne fra den relativt lange perioden året før, der han satt daglig ved Henrik Wergelands sykeseng for å modellere byste av dikteren.Niels Andreas Bjørn og Amalie Bekkevold er for øvrig nevnt på denne danske slektssiden: http://www.mønnike.dk/monnike.asp

[Gjest Kurt Østbye]

Da måtte den gode kunstner også ha kjent til at Amalie i 1857 allerede hadde fått to barn med sin nye mann og var gravid i 1857 med det tredje.Kan det ha vært Camilla Wergeland han har hatt i tankene ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det hele virker litt pussig. Jeg har ikke funnet noe som indikerer at han hadde kontakt med Camilla. Dessuten burde han vel da ha skrevet Collett, navnet hun giftet seg til i 1841. I 1857 var hun fattig enke med tre små barn - og hadde neppe noen mulighet til å reise til Roma.Nå skal vi selvsagt ikke se bort fra at Hansen kan ha bedrevet litt 'ønsketenking' - basert på rykter i det skandinaviske kunstnermiljøet i Roma - i dette privatbrevet til Steensballe. Han etterlyser i et tidligere avsnitt Bjørnstjerne Bjørnson, som han også har hørt skal være på vei til 'den evige stad'. Bjørnson kom imidlertid ikke dit før i 1860.

[Gjest Kurt Østbye]

Vel, jeg ville holde en knapp på at det kan ha vært Camilla. Hennes barn befant seg stort sett hos andre familier og hun var stadig på reisefot.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan selvsagt ikke utelukkes at du kan ha rett. I så fall har Hansen skrevet feil. Jeg har en kopi av originalbrevet og sjekket nå teksten på nytt. Det står helt tydelig Amalie.Ellers er vel en unnskyldning overfor Kjell Hamberg på sin plass, siden jeg har bragt hans tema ut på et sidespor.

[Gjest Kurt Østbye]

Helt enig, dette var nok et sidespor, men jeg er interessert da min kone har felles 'stamfedre' med Wergeland og J.C Dahl fra ytre Sogn på 1600-tallet.

[Gjest knut fasting]

Kan Nils Nilsen Ihlen tidfestes ? Det er jo mange av dem....; o} knut f

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vi har ham vel her i 1801 - på Modum: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er det en Niels Nielsen I(h)len i Ekstraskatten 1765 for Modum: Lenke

[Gjest odd kletteli]

Hvilken tilknytning hadde Bekkevoldfamilien til Moss? Det forekommer ulike opplysninger om dette,men Moss er bare en kortvarig historie for slekten. Amalie's farfar var Svend Petersen,1747-1811 og farmor Johanne Marie Nilsdtr,1750-1818. De ble gift i 1777, viet Ås kirke. De bosatte seg på husmannsplassen Bekkevoll innerst i Bundefjorden.Johanne hadde tjent på gården Fuglesang, Nesodden. Hvor de kom fra har jeg ikke klart å spore, men mye tyder på at de hadde tilknytning til befolkningen på øyene i Oslo's fjordbasseng. I ekteskapet ble det på Bekkevoll født 7 barn, Peter i 1780 og Friderichi 1787. Familien flyttet til Christiania og bosatte seg i Rådhusgt.229 hvor mange fra øybefolkning også bodde. Svend's yrke var fraktemann. Sønnen Peter Svendsen giftet seg i 1803 med Anne Sophie Hansdtr som bodde i Ormsund og tilhørte øybefolkningen. I ekteskapet ble det født 2 barn, men Anne Sophie døde allerede i 1812. Peter inngikk nytt ekteskap med Gundhild Marie Ihlen og de fikk 7 barn hvor Amalie Sophie var den eldste. Peter Svendsen var i likhet med sin far fraktemann så under krigsårene 1807-14 slår han og hans bror seg ned i Moss som fraktemenn og høkere. Peter fikk borgerskap i Moss 1808. Begge to deltok i den hasardiøse kornhandelen i krigsårene med vekslende hell. Peter var bosatt i Moss frem ca 1827.Deretter flyttet han inn i Skippergaten 3, Christiania og nå var han traktatør.Broren Friderich bodde i Moss frem til sin død i 1865.