Gå til innhold
Arkivverket

[#48483] Hvor langt tilbake er det mulig å komme?


Gjest Tone Temte
 Del

Recommended Posts

Gjest Tone Temte

Et spørsmål til dere der ute som har drevet med slektsforskning over lang tid. Sånn cirka hvor langt tilbake er det mulig å komme med sikre kilder? Jeg har kommet tilbake til år 1530 på en av greinene i slektstreet, men da er det stopp.Mvh Tone

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Knut Handeland

Tja uten å fornærme noen kan en jo aldri finne helt ut av dette. De bar jo navn og fikk arv som tilsier dette, men mor kunne kanskje ha hatt en liten ridder på på lur..feks.ute på låven som var far til alle barna ? Far var kanskje på Korstog eller jakttur som varte litt vel lenge ?For å være dønn ærlig så er det vel morslekta vår som er den vi burde ha forsket på, men da kom vel de fleste ikke så veldig langt ned i historiens sorte hull pga kvinnenes stilling i de eldre tider. Genetisk forskning er jo spennende da det kan gi oss en pekepinn på hvilke land og folkeslag vi nedstammer fra.Men de dyreste og mest omfattende gensjekkene ligger på rundt 6-7000 kr.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Arild Vesthagen

Ikke bare faraoer, men et pent utvalg av gamle guder også, til og med selveste Zevs er han etterkommer etter! Her holder det ikke med bare en klype salt, men et helt lass!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

Ja men det er jo bare tull og morro..Adam og Eva heter forresten mine eldste..Tror de som kan kopple seg på Adelsregistreringer nede i europa kan komme ganske langt pga fortegnelser i gamle bøker i feks kjente slekter i Frankriket og Tyskland. Det sier vel seg egentlig sjøl om en havner inn i kongelige greiner..Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Hvis man tenker på hvor mange forfedre man har i det hundrede ledd bakover, for å ta et rundt tall, og tar i betraktning jordens befolkning i angjeldende tidsperiode, ville det vel være mer usannsynlig hvis man IKKE var etterkommer av f.eks. faraoene (gjennom flere linjer også). Derimot skal man vel lete lenge etter håndfast dokumentasjon på slektskapsbånd til personer som levde før Kristi fødsel. Men jeg er enig med Knut Handeland i at slike linjer kan være en artig kuriositet å legge til slektstreet sitt. Det vil si, hvis man har tid og tålmodighet til å sette all informasjonen i system...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jeg tror du ville blitt overrasket over hvor liten andel av jordens befolkning som levde for 100 år siden som du faktisk stammer fra. Den store majoriteten av de som levde den gang har faktisk ikke etterkommere i dag i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

I Europa er det mulig å komme tilbake til ca år 500 e.Kr. (via Karl den Stores aner). Lenger bakover kan det ikke dokumenteres. Og det finnes muligheter lenger bakover via kinesiske slekter, kjenner jeg ikke til, men kan heller ikke utelukkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Arild Vesthagen

Jeg er ikke så opptatt av å føre opp fantasifigurer som Zevs og Adam og Eva i slektstavla mi. Men det kan jo være artig å la tankene løpe litt fritt om hva slags mennesker vi faktisk kan være etterkommer etter. Da tenker jeg ikke bare på konger og fyrster, men mennesker som aldri satte spor etter seg i skriftlige kilder og som likevel kunne ha en spennende og dramatisk skjebne. En gren av min slekt har jeg sporet tilbake til finske innvandrere i Hurdal på midten av 1600-tallet. Hvor de kom i fra i Finland og deres slekt lenger bakover er det vel ikke mulig å finne ut av. Men det er interessant å forestille seg det slitet og strabasene som de hadde med å flykte fra krig og nød i datidens Finland og over til Sverige og Norge. Og enda lenger bakvover i tid, hvor kom Savolaks-folket i det østre Finland fra? Var det forbindelser lenger østover til nomade-folkene i det nordlige Russland og Ural-regionen?I Snorres sagaer leser vi ikke bare om konger, men også om de som stod helt nederst i samfunnets rangorden, trellene. De fleste av oss med røtter langt tilbake i tid i Norge er vel også etterkommer etter treller som ble tatt til fange i fremmede land og ført hit med makt. Ei ungjente fra Irland som fikk barn med storbonde, en ung soldat fra Østersjølandene. De er jo like fullt våre aner som alle de andre. Tenk om man kunne ha visst hvem de var og hva de hadde opplevd!En annen av mine slektsgrener går til lavadelsslekter i Slesvig-Holstein. En av mine aner ble utkommandert i kongens hær og ble drept i det grusomme slaget ved Henningstedt i Ditmarsken i 1500. Bare det kunne vært stoff nok til en spennede roman! Hvis man lar tankene vandre lenge bakover i tid i dette området til folkevandringstiden etter Romerikets sammenbrudd omkring 500, hvor mange spennede slektsforbindelser det finnes fra den tiden som vi aldri finner ut av.Og for å gå riktig langt tilbake i tid, til våre forfedre som kom fra Afrika og var de første som la ut på en lang vandring og kom over til Europa og trasket nordover etterhvert som isbreene trakk seg tilbake. Så spennende det måtte være å vandre inn i nye landområder der ingen av ditt folk noensinne hadde vært før! Hvordan var det å delta på mammutjakt?I det hele tatt synes jeg historie er spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Arkivene i det som var Europas bank- og kulursentrum, Firenze, skal være blant de mest omfattende som finnes. Da genealoger under renessansen forsøkte å spore de dominerende, rike familienes opphav tilbake til deres 'familielegender', de gamle Romerne, Lombardene, Karl den stores Frankiske riddere osv., så viste det seg nesten umulig å dokumentere noe fra før år 1000. Så det gir jo et slags svar.Her oppe i nord er det vel få som kan spore noen linjer fra før 1200-tallet, ved hjelp av segl og eiendomstransaksjoner. Og selv da vil det som regel være store usikkerheter. Allerede på 16-1700-tallet er det lett å gå seg vill pga husmannstidens navneoppkallingstendenser; man TROR man stammer fra GÅRDENS Truls Olsen sønn av Ole Trulsen, mens man egentlig stammer fra Truls Olsen født samme år av Ole Mogensen på en husmannsplass under samme gård. Ofte må det et skifte til for å avgjøre, ofte har man ikke tatt arbeidet med å undersøke nøye nok. Navnetradisjonene kan være like fordi husmannsfamilien stammer fra gården, eller de følger skikken i bygda (det var motenavn dengang også).Mange vil nok få seg en overraskelse dersom de gjennomgikk 'veletablerte' slektslinjer mot skifteprotokollene; det er trist å måtte slette noe man har trodd på og samlet opplysninger om i årevis. (Jada, jeg har også måttet gjøre det.) De fleste av mine slektslinjer stopper ved 1600-tallet. Jeg har istedet konsentrert meg om etterkommere etter de familiene som levde rundt 1850 (beste- og olderforeldre samt deres søsken) og søker opp deres etterkommere og hva de har holdt på med og opplevd, bilder som må tid- og stedfestes, etc. Det er rundt 40 familier, og er mer enn nok arbeid for resten av livet, eller helst et liv til.Jeg tør ellers ikke ha noen mening om hva folk mener med å føre opp Ramses II og Nebukadnesar i slektstavla, de må gjerne gjøre det for min del, bare de ikke krever at jeg skal tro på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Ja det er sant at det nesten er umulig å spore aner tilbake til før 1200, men jeg må jo innrømme at en linje har jeg tatt sjansen på å legge inn tilbake til Harald Hårfagre og et par generasjoner til. Det skal iallefall ikke ut som informasjon til andre enn nærmeste famile(foruten at jeg nevner det her da). Jeg forventet ikke at noen skal tro på mine linjer ned til Harald Hårfagre, men det er jo en 'kuriositet' å ha da. De av mine aner som var fattige og slet mye er like interessante, men det er jo vanskeligere å finne særlig mye om disse.Jeg har planer om å lage slektsbøker hvor jeg har mine tippoldeforeldre som sentrale personer. Jeg legger opp aner til disse med søsken, og så skal jeg senere se nærmere på etterslekt til tippoldeforeldrene. Håper at det etterhvert skal munne ut i slektsbøker, men dette med bilder kan jeg ikke så mye med. Der må jeg ha både scanner, kunnskaper og mye hjelp hvis det skal bli noen gode slektsbøker. Jeg begynner etterhvert å ha kommet ned til 1700-tallet på ganske mange grener, og bruker mest kirkebøker og bygdebøker. Skiftene har jeg så smått begynt å lese på mikrofilmer, og jeg forstår arvingene men har problemer med å lese enkelte av skiftene ellers. Det går jo litt bedre etterhvert da, og noen av skiftene er ganske lesbare. Har etterhvert funnet ut at jeg kun skal ta utskrifter av det som er noenlunde lesbart på mikrofilmen.Ja jeg jeg har også fått slettet noen aner, men heldigvis var jeg ikke kommet så langt på de grenene som ble feil at det ble så mye å slette. Noen av dem jeg slettet har jeg senere kunnet føre inn igjen som etterkommere av søsken av aner.Jeg legger inn etterkommere på søsken som jeg tilfeldigvis kommer over i kirkebøker og bygdebøker, og det jeg får tilsendt fra andre. Så om jeg ikke har arbeidet særlig mye med etterkommere av søsken og også etterkommere av mine tippoldeforeldre enda så har det blitt en god del navn jeg har lagt inn likevel. Noe har jeg også lagt inn fra bygdebøker og slektsbøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Angående sporing av norske slekter. Det finnes visstnok slekter i Gudbrandsdalen som skal kunne spores tilbake til 1100- og 1200-tallet; dette gjelder blant annet Gjesling-ætta på Sandbu Uppigard Sør, Vågå, Bratt-ætta (som forøvrig har en historie om lureri og historieforfalskning knyttet til seg) og Tynnøl-ætta i Lesja. Jeg har forfedre blant disse slektene. Er det noen som vet om det finnes dokumentasjon for at disse slektene kan spores så langt tilbake som man påstår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arild andersen

tja... dette er ikke lett nei... jeg har selv måtte slette mye jeg trodde var slekt på Hedmark, men den gang ei. det viste seg at den i steden går til sverige... og dette kan være like artig å finne ut av etter hvertjeg har nå en grein av familen som i følge bygdebøkene for Ullensaker og Nannestad går tilbake til 'lensmann på Romerike Anstein Broke ca 1300', så nå prøver jeg å finne de kilder som kan få dette til å stemme og har funnet en del (vi får stole på kildene som DN, skifter etc) Et sted bør vel opplysninger i bygdebøkene ha sine kilder også...Dette er et artig tema, men veldig utfordrende... mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Slekten fra Sandbu kan påvises bakover fra i dag til ca 1430/40. Under tvil (dvs med høyst usikre ledd) kan den føres bakover til voksne personer kjent ca 1330.Bratt kan føres bakover til 1420-årene.Slekten fra Kleppe i Vågå går tilbake til 1355. Under tvil tilbake til ca 1340.Ingen gudbrandsdalsætt kan påvises bakover ca 1300. Årsaken er at det ikke ble forfattet skriftlige dokumenter i Gudbrandsdalen før ca 1300.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det kommer an på hvordan du definerer norske slektslinjer. Det finnes utvilsomt nordmenn med slektslinjer tilbake til Karl den Store - kong Harald for å nevne en - men det går da gjennom danske og tyske ledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elin Galtung Lihaug

En av mine linjer bakover til Karl den Store går gjennom norske ledd tilbake til Håkon V Magnusson. Fra ham går en linje videre gjennom østerrikske og franske ledd til Karl den Store, mens en annen går gjennom tyske og franske ledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Jeg har også angivelig slektslinjer tilbake til Karl den Store gjennom Håkon V. Vil imidlertid gjøre oppmerksom på at den forutsetter at Cecilia Petersdotter Skjåk (1432-1509) var datterdatter av Gyrd Ingjaldson Oe, noe som er en meget spekulativ kobling. Det skal visstnok være mange etterkommere av Cecilia, men det er altså ikke like sikkert at vi er av 'kongelig blod'. Leser på internett at Tore Vigerust (ja, han som er med i denne diskusjonen) også har vært med på debatten omkring denne koblingen - jfr. http://home.chello.no/~gthorud/tvilsome.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Strande

Til nr. 13.Du har kommet langt i slekta di, men hvilke kilder har du brukt for å finne fram i Schleswig-Holstein. Etter hva jeg har blitt fortalt av en eldre slektsforsker så kommer en gren av slekten fra lavadelen fra samme distrikt. Dette ble jeg fortalt da jeg var ung og lite flink til å skrive ned det som ble sagt.Jeg er ikke veldig flink til å finne fram og når det er tysk så synes jeg det blir vanskelig. Tar imot hjelp om smarte framgangsmåter med takk.Mvh Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brage H. Pedersen

Til innlegg 12 om kinesiske slekter, og evt. andre som måtte finne det interessant. Det fantes en kinesisk oversikt over etterkommerne til Confucius ute på Wikipedia sine sider, men denne ser dessverre ut til å være borte nå. Kung Te-cheng er 77. generasjons etterkommer, og etter alt å dømme er det også historisk dokumentert: [url="http://en.wikipedia.org/wiki/Kung_Te-cheng>http://en.wikipedia.org/wiki/Kung_Te-chengHer er en liste over direkte etterkommere. Tror man trenger kinesisk tegnsett for å kunne lese den ordentlig:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Sandblost

Til Tore:Finnes det mange andre slekter i Norge som føres tilbake til 1300-tallet? Det skal visst slekten på Vrålstad/Roaldstad gjøre. (Av frykt for å få hele åsgårdsreia på nakken skal jeg ikke nevne den 'kjente' fyren som etter tradisjonen bodde der omkring 1430)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.