[#48483] Hvor langt tilbake er det mulig å komme?

[Gjest Tore H Vigerust]

Sundbu = dagens Sandbu, Hamre = Håmår på Lalm

[Gjest Aslaug Andersen]

Darreslekten er det vel også mulig å komme et stykke bakover i?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Goddag Tore og takk! Da er og var dette høyst oppegående navn og forsåvidt kjenner jeg til disse navnene også. Ellers bare for moro skyld så har jeg Kviden i Valdres på 1200-tallet, det regner jeg kanskje med er Kvien i dag? Tofte på Dovre sist på 800-tallet har er med f.eks., Om det relevant eller ikke er det vel ingen som med 100% sikkerhet kan svare på men det er artig lell. mvh Reidar

[Gjest Brage H. Pedersen]

Til Tore i 51, og forøvrig også Reidar i 50, hvorfor skiftet Sundbu navn til Sandbu, og når skjedde dette? Det virker jo som en lydforskyvning, men jeg har aldri hørt om noen tilsvarende sådan og sund og sand er jo to ord med helt forskjellig betydning og uttale, også i Gudbrandsdalen.Et annet spørsmål, hva var koblingen(e) mellom Tynnøl i Lesja og Bøje i Skjåk, hvis en slik forbindelse har eksistert? Har sett bønder på Tynnøl benevnt med navnet Bøje, og er også litt usikker på hvor de bodde (f. eks. Einride Helgeson Tynnøl/Bøje). Har også sett Røssum nevnt i denne forbindelse.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Sundbu/Sandbu: Lenke

[Gjest Trond Myrstad]

Til (54): Bl.a på sidene til Per Nermo som det er referert til over (46) finnes Eindride Ivarsen Tynnøl f. ca. 1340, gift med NN Ivarsdatter Røssum. Sønnen Helge, f. ca. 1395 var gift med ei fra Bøje, og sønnen hans igjen Einride var gift med Gudrid Audulfsdatter Bøje. Kilden til denne er vel E.Hougen.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Du Brage, vedr innl.54, Det ser ut som vi fikk forklaringen i 55, men hvorfor navnet har skiftet: Jeg har ikke peiling, mvh Reidar

[Gjest Tore H Vigerust]

En diskusjon her om Sandbu/Sundbu vil ikke senere la seg gjenfinne siden navnene ikke står i overskriften. Still heller spørsmålene i egne fora for Sandbu.

[Gjest Brage H. Pedersen]

Tore, finnes det egne diskusjonsfora for Sandbu allerede, eller skal vi lage et nytt? Hvis det finnes, hva er nummeret?Reidar, vi får vel bare godta Ryghs forklaring at det var en rent fonetisk lydforskyvning. Men jeg synes fortsatt det er rart, så hvis noen har noen eksempler på lignende overganger er jeg glad for å få se dem =)

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg vet at Sandbu-ættene har vært diskutert tidligere i en hel rekke ulike tråder, og at kun et fåtall av dem lar seg enkelt gjenfinne, f eks ved søk på navnet i søkefeltet.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vil du ha Sandbu ut i forumet som en egen sak Tore? Jeg er styggelig langt uti Sandbuslekta da (noen hundre år, hvis det i det hele tatt stemmer) så jeg vet ikke om jeg er rette mann til å legge ut Sandbu, men hvis det er slik at mye er bortgjemt i forskjellige debatter var det kanskje ikke dumt, men ser gjerne helst at noen andre 'tar saken'. Hvis det ikke er avleggere dit fra Dovre eller Folldal i nyere tid da?, Ha god lørdagskveld, Reidar

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis jeg kunne velge, ville jeg ha en Sandbu-tråd på Sleksforum (DIS-Norge). Overskriften i denne tråden er viktig nok, og forutsetter ingen fordypning i enkeltslekter.

[Gjest Per B. Lilje]

Hvis jeg har forstått innlegg fra bl.a. Tore Vigerust, Finne-Grøn etc. forskjellige steder, kan man vel følge en forfedrerekke til Henning Lassesson Munk (setesvein for erkebiskopen, nevnt ca. 1519-1558, bosatt på Blakar i Lom) gjennom bestefaren (morfaren?) Henning Guttormsson (væpner og kongens ombudsmann i Nord-Gudbrandsdalen 1469) tilbake til Smør-ætten (farmoren Ulvild Torgautsdatter), og dermed tilbake til Ulvilds farfar Jon Smør som i hvert fall døde før 1350 og sannsynligvis må ha vært født før 1300. Men da er det jo ikke lenger snakk om Gudbrandsdalsætt.

[Gjest Brage H. Pedersen]

Var nevnte Jon Smør sønn av Ragnvald Jonsson Urka (f. ca. 1255)? I så fall kan linjen trekkes enda lenger tilbake.Mvh Brage

[Gjest Brage H. Pedersen]

Til Tore Vigerust, hvis han fortsatt er med på tråden, eller andre som eventuelt måtte ha greie på saken. Jeg synes navnet på en del av de gamle norske slektene er ganske spesielle, f.eks. Kane, List, Smør og Benkestokk, navn som får meg til å tenke på vanlige 'husholdningsobjekter'. Jeg har ikke lest mye litteratur om bakgrunnen for disse navnene, så det hadde vært interessant om noen kanskje kunne forklare dette litt nærmere.Mvh Brage

[Gjest Tore H Vigerust]

Den svenske filologen E. H. Lind har skrevet en hel bok om norske og islandske tilnavn i middelalderen, og forklart dem. (Norsk-isländska personbinamn)

[Gjest Per B. Lilje]

Til 64: Dette er omstridt, se bl.a. Geirr Leistads artikkel i NST, 30, s. 124 (1985) med tittel 'Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergenealogi'.

[Gjest Terje Aarland]

Vel der er vel mye vi må ta med en 'klype salt' men så er det også litt morsomt å ha en anetavle større enn de fleste?Jeg hadde en fjern slektning som i mange år jobbet på et arkiv for Mormonerkirken i USA. Han hjalp folk som ville finne ut noe om sine røtter. Ofte Norskamerikanere, men mange andre også. Nå er det vel slik at noen må bevise at slekten deres kan føres tilbake til visse personligheter så langt som mulig i tid. Denne karen sendte meg en slektstavle som gikk helt tilbake til Adam. Vel, om man kan ta denne seriøst er nok veldig usikkert, men det er i allefall morsomt å ha noe slikt å vise til i ulike sammenhenger.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Veldig usikkert? Det var å uttrykke seg forsiktig. Ei slik tavle ville jeg latt gå til papirinnsamling, om jeg da ikke ville spare på den for kuriositetens skyld.

[Gjest Per B. Lilje]

For å utfylle det jeg skrev i (67): Geirr Leistad skrev at den Jon som bl.a. var far til Torgaut Jonsson Smør klart ikke var identisk med ridder Jon Ragnvaldsson, gjaldker i Bergen (nevnt 1280-1300), og er inntil videre (dette var skrevet i 1985) ikke identifisert. Han ga ingen argumentasjon for dette. Jeg vet ikke om dette stadig er status.Væpner Torgaut Jonsson Smør er nevnt som fehirde på Tunsberghus 20. juni 1350 og døde i 1375. Han var sannsynligvis født omkring 1310 og var altså bl.a. far til Ulvild Torgautsdatter hvis tippoldebarn var Henning Lassesson Munk på Blakar. Jeg regner med at de fleste som har slekt fra større gårder i Nord-Gudbrandsdalen (spesielt Ottadalen) tilbake i tid vil kunne finne ham blant sine aner, så da kan man i hvert fall ha identifisert minst en temmelig sikker forfar som levde før Svartedauden, og det er jo ikke dårlig!En annen som gjør at folk med aner fra Ottadalen kan komme langt tilbake er jo den Cecilie Petersdotter Skjåk (Skidaker) som er nevnt i innlegg 22. Selv om dette Oe-opphavet er rent vrøvl, kan man (se Tore Vigerusts innlegg i Genealogen nr. 1/1999) følge hennes farslinje tilbake mot 1350. Hennes far Peter Gudleiksson er nevnt på Skjåk i kilder 1439-1482, og hans farfar Peter Gudleiksson er igjen nevnt i kilder fra Vågå mellom 1386 og 1399. Han, eller i hvert fall hans far Gudleik må ha vært født før Svartedauden.

[Gjest Brage H. Pedersen]

Til Per, ang. Peter Gudleikson Skjåk. Jeg har sett en slektslinje fra Peter Gudleiksson bakover til en Gudleik Villiamsson Sneis, rådgiver for Håkon Håkonsson i 1263. Finnes det belegg for en slik slektslinje? Gudleik var forøvrig visstnok sønn av en 'Villiam Eide'; hva slags person var dette?Mvh Brage

[Gjest Per B. Lilje]

Aner ikke, men det høres da usannsynlig ut. Selv om den eldste Peter Gudleikssons søster var giftet inn i Aukrust-ætten, var han vel neppe mer enn en velstående bonde? Vigerust henviser til Stene (1935) og Hougen (1937) 'med påfølgende debatt i NST til slutten av 1950-tallet'. Så vidt jeg kan se skrev ikke Nicolai Stene noen artikler i NST i 1935 (en artikkel i 1936 er nærmeste jeg finner og jeg regner med det er den, dvs. bind V, side 205-213), så jeg lurer på om Tore her kan angi denne kilden litt nærmere. Det samme gjelder Engebret Hougen, han finner jeg heller ingen artikler fra i NST i 1937 i registeret.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Ja hvor langt bakover kan vi komme? Jeg vil gjerne viderebringe et sitat fra et innlegg i en herværende avis, det skal få stå usignert. 'Vi (av) norrønætt (er) biologisk tilknyttet ... patriarken Israels yngste ætteledd, Benjamin. ... Det var 13 gutter, men en døde. Så fikk Jacob en attpådatt med Rakel, Benjamin. Benjamin kom på kant med brødrene sine fordi han ville gå sin egen veg til frihet og selvstendighet. Han og hans ætt dro mot havet og øyene i Norden.' Dette preger oss fremdeles, fordi 'Forholdet til EU understreker nettopp trangen til selvstendighet, rettssikkerhet og Ytringsfrihet.' Skal vi konkludere med god jakt på Benjamin Jacobsen?

[Gjest Tore H Vigerust]

NST utgis over to kalenderår, og i en del litteraturlister jeg har laget har jeg skrevet årstallet for utgivelsen av selve artikkelen, f eks ga Nic Stene ut en artikkel i et hefte 1935 mens forsiden av bindet bærer årstallet 1936. Skjønner, Per Lilje ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Per (innlegg 72), hvor henviser jeg til E Hougen 1937 ?