[#48505] Seilskuter 1800-tall: Kommerselester og Drektighet

[Gjest Arnfrid Mæland]

I forbindelse med mitt pågående arbeid omkring Rudoph Grip i X-genrasjoner, er jeg kommet bort i briggene 'Wenskap' og 'Printz Gustav' eid av hhv Rudolph og Robert Grip (trolig halvbørdre) i 1806.Begge skipene var på 28,5 Kommerselester, noe som iflh BBH var gjennomsnittet for byens skip i utenriksfart i 1806.Når jeg leser om Kommerselest og drektighet i Store Norske ser jeg at 1 Kommerselest var ulik i Norge, Sverige og Danmark.Er det noen på DF som har kunnskap om dette?Mvh Arnfrid M

[Gjest Arnfrid Mæland]

Wikipedia:'Lest er et gammelt rommål brukt blant annet for å betegne et skips lastevolum. Det har hatt forskjellige verdier til forskjellige tider – og også variert fra land til land. I Norge ble en lest regnet som 12 tønner korn eller 18 tønner kull. En lest kull tilsvarer 2 m³. 1 tønne korn tilsvarte 162 liter. (I Danmark var lesten 22 tønner korn eller 12 tønner kalk eller sand.)Commerce-lest eller kommerse-lest var mål på lasteevne. Heller ikke dette lestmålet var standardisert fra land til land. I Norge var en kommerse-lest 2.080-2.300 kg avhengig av skipets størrelse. I Danmark var den 2.050-2.800 kg avhengig av type last. I Sverige og Finland var lesten 2.548 kg og i Nord-Tyskland 3.000 kg.Når skipsstørrelse oppgis i kommers-lester, regner man normalt en lest som vel 2 registertonn (2,08).'

[Gjest Ottar Eliassen]

Hei Arfrid, God påske.På denne tiden var ikke måle normerte internasjonalisert.1 fiske/brennevinstynne = 3 anker = 116,1 liter1 korntynne = 144 potter = 139,329 liter (fra 1824: 139 liter)1 kommerselest = 21 tynner = 2,1 reg.tonnTror ikke registertonn ble standarisert før ca. 1890? kansje senere. Denne enheten heter i dag BT= tonasjeenheter, og tilsvarer ca. 1m3. Jeg kan oppgi formelen for dette, men ser det som uvesentlig.Her snakker vi om laste/volum i båt/fartøy. Mine ca. beregninger på de fartøy du snakker om her er at de er ca. mellom 85-110 fot lange. Laste volum ca.150-180. Drektigheten kan ha vert over 200 tonn. Dette fordi volumet i fartøyet også gikk for og bevare stabilitet, i og med at det var et seilfartøy. Ta kontakt med Sjøfarts Museet i Bergen, så vil de muligens der ha 'lastelister' der en ser at de brukte forskjellig last for å kunne seile. Skifer/marmor/stein fra Norge var dårlig betalt, men nødvendig for å transportere trelast. Dette var et eksempel.Med hilsen Ottar

[Gjest Ottar Eliassen]

Beklager jeg vet du heter Arnfrid. Temaet var interessant, så jeg så ikke på overskriften.mvh Ottar

[Gjest Roald Sjursen]

HalloI min Sjøfartsleksikon er det beskrevet slik:Kommerselest er gammel måleenhet for et fartøys rominhold (drektighet).1 norsk K=2,08 registertonn. Som vektenhet 1K=2955 kg.Registertonn er enhet for fartøyets volum. 1RT=100 cu.ft. = 2,8317 m2.God påske.Mvh Roald

[Gjest Roald Sjursen]

Hallo igjen.Kanskje det ble for sent i natt, men selvfølgelig er : '1RT=100 cu.ft. = 2,8317 m3'.Mvh Roald

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tusen takk til Ottar og Roald for nyttig informasjon.Mvh Arnfrid M

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tar med det som står i Nordisk Familebok også:'KommeYsläst (se Kommers), det mått, i ivilket danska och någon gång andra fartygs drägtighet förr bestämdes. I Danmark gällde kommerslästen till 1867 och utgjorde 5,200 danska skålpund, eller ett kubikinnehåll af 82 Va danska kub.-fot vatten å 63 skålpund. Det in-vändiga skeppsrummet i danska kub.-fot, divi-deradt med 150, angaf lästetalet. En kommers-läst var =0,6i svensk nyläst å 10,000 skalp.,1,95 engelsk ton, eller 2,oe metriska tons å 1,000 kg. L. A. F. '

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(8): Å klippe maskintolka tekst kan vere skummelt, særleg når det er spørsmål om taloppgåver som her. Kopi av oppslaget er her: [url="http://runeberg.org/nfah/0549.html>http://runeberg.org/nfah/0549.html Vi bør vel ha med det dette leksikonet seier om norske mål også: b.11 (1887) sp. 1368

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tusen takk til alle tre,jeg har fått sånn noenlunde klart for meg hva Commerce Læster og Drektighet betyr i praksis, men fant denne siden for de som fortsatt vil ha mer:http://lodsen.dk/Kommercelaesten.html

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(10 og 1); Skal ein vere litt pessimistisk, vert vel konklusjonen at du knapt kan seie noko særleg om kor stor båten faktisk var. Det var avhengig av kven som hadde målt, og kor godt lune han var i..... Diverre seier 'lodsen' ikkje noko om når kommerselesten på 150 kbfot vart innført, berre kva tid han vart avskaffa.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK, Ivar, sakset dette fra BBH: