[#48585] Dødsårsaker, dommer, henrettelser. Våre forfedres sjebner i noen hundre år.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Dette er er en fortsettelse av tema 48551, og hårsåre lesere behøver ikke kommentere innholdet, de bør heller la være å lese det.Jeg har holdt på med slektsforskning noen år, og er for så vidt litt lei bare datoer for fødsel, dåp, konfirmasjon, ekteskap osv. De forteller meg ikke mye.Det er historien OM disse menneskene som interesserer meg. Hvordan de levde, hva de levde av, hvordan samfunnet fungerte, rettsvesenet fungerte, vanlige og uvanlige dødsårsaker osv.Nylig har jeg satt meg grundig inn i en hekseprosess i Elverum 1625, og det skremte meg litt. Rettsikkerhet fantes ikke den gang.Derfor mener jeg at dødsårsaker til en viss grad kan gjenspeile noe om hvordan våre forfedre levde, og hvilke farer og sykdommer de var utsatt for. Synes derfor det kunne vært interessant om noen av dere, når dere kommmer over noe slikt, la det inn under dette temaet.Mvh Lars Ove

[Gjest Bjørn Moldal]

her er masse bra lesestoff;http://www.opam.no/index.php?id=261

[Gjest Astrid K. Natvig]

I likhet med deg, Lars Ove, er jeg interessert i hvordan menneskene levde, og under 'dødsfall' kan vi lese oss til mye mellom linjene. Spedbarnsdødeligheten var stor i tidligere tider, og jeg har ofte sett 'ligget ihjel' i forbindelse med dødsårsaken. En trenger ikke altfor stor fantasi for å ane hvordan 'vanlige folk' hadde det.Astrid.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Vet ikke om det har interesse, men jeg har en ane som ble avrettet på Seimsberget i Hol i Hallingdal for drap på sin bror: Asgrim Person og 2 av sønnene hans leide en mann til å ta livet av broren Ola, og det er mulig at ugjerningen hadde med uenighet om eiendomsforholdene å gjøre. Det er antydet at Ola kanskje hadde trengt Asgrim fra odelen på Seim i Hol i Hallingdal. Asgrim ville sette ild på gården til Ola etter ugjerningenda de hadde tatt 'meddelen' til den drepte, men en av sønnene fikk han fra det. For dette fikk denne sønnen beholde livet, men for de andre ble det 'hodet på en stake'. Det fortelles også at en av sønnene før avrettingen fikk komme hjem til sin mor for å 'beda velleva', og moren sa da: Sæ e bedre at du må vente på dem, enn at dem må vente på de'. Halve av Asgrims bo gikk til kongen. Asgrim ble født i ca 1560.Også noen andre av mine 'Hallinger' har levd et interessant liv, og Ambjørg Holgesdatter Rime fikk tukthusstraff etter det 3. og det 5. barnet utenfor ekteskap. Hun fikk ialt 6 barn utenfor ekteskap, og de 4 siste med samme mann Nils Hansen Storelien som satt i fengsel for 'brotsverk'. Det besto av militærnektelse. Lensmannen sa til Nils at hvis han kunne lage et ukrotet gangjern likt med et av han viste han skulle han få slippe fri. Det greide Nils, og lensmannen skrev at Nils var død, men tok han inn i tjeneste hos seg. Dette har jeg fra andre. Nils og Ambjørg ble omsider gift i 1763. Forstår ikke helt hvordan de kunne få til mange barn utenfor ekteskap mens de var i fengsel.Ambjørg fikk også 'publics absolvenet' for fydlerie og bannskap i 1758, og da skulle hun egentlig vært på tukthuset. Hennes far døde av for mye alkohol i et bryllup. Vet ikke om du er ute etter slike historier da.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Anne Lise, vi er nok i slekt, for akkurat samme historie om henrettelsen på Seimsberget hadde jeg tenkt å fortelle. Jeg vet nesten ikke hvem som var mest 'ille' av sønnen eller den navnløse moren som tok et slikt farvel med sitt dødsdømte barn. Jeg vil anta at sønnen gjerne ventet, og det leeeenge, på skarpretteren...Astrid.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Heisan, det snek seg inn en skriveleif. Siste setning skal lyde: Jeg vil anta at sønnen gjerne skulle latt skarpretteren vente, og det leeeenge, på ham!!!!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Innlegg 1: 'Nylig har jeg satt meg grundig inn i en hekseprosess i Elverum 1625, og det skremte meg litt. Rettsikkerhet fantes ikke den gang.'Det fantes nok ikke rettssikkerhet som i dag, men Norge på 1600-tallet regnes som relativt langt framme på området. Hekseprosessen sier antakelig mer om den faktiske troen på trolldom og hekseri enn om manglende rettssikkerhet!

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Astrid: Det er jo ikke helt sikkert at det moren sa er riktig gjengitt i bygdeboka for Hol heller da. Jeg skulle også likt å vite hva den sønnen som gikk fri het, og jeg skal videre på Asgrims sønn Thomas født ca 1602 og dennes sønn Johannes født ca 1648. Hvilken sønn av Asgrim skal du videre på ?Noen av disse 'Hallingene' mine var litt 'fargerike' kan man si, og mor til den tidligere Ambjørg Holgesdatter ble på Sundretinget i Ål i 1751 innstevnet av presten for å være meget drikkfeldig, og hun holdt et forargerligt hus med fylderi og slagsmål. Hun ble dømt til å arbeide i Christiania Tugthus så lenge som tukthuset direktør fastsatte. Noen av mine hallinger ble også dømt for knivstikking.Så har jeg også et par historier fra Rana på Helgeland: En av mine aner Lisbeth Larsdatter Ytteren hadde oppgitt 3 aktuelle fedre til sønnen sin som ble født like før jul 1718, men i løpet av saken ble det bare 2 aktuelle fedre igjen. Hun ble dømt til gapestokken i 2 timer før eller etter 2 gudstjeneser, måtte betale bøter, ble pisket og forvist fra sognet.Så var det Adrian Andersen Almli født 1698 i Rana: En mann i Rana i 1735 klaget over at Adrian 'stedse var hos hans Quinde når han var borte, og forleden aars juledag holdt hans saadant hus med hans quinde at han rev skjørtet i støcker på hendes krop og hans naboe Nils Monsen hørte hendes raab og skrig'. Et vitne så at Adrian tok en 'ugjort staur' og sprang til Anders Mathisen og slo han over armen med den. Han truet også noen barn med å stjele hos dem, fordi deres far ikke betalte han igjen 3 riksdaler. Adrian fikk tukthusstraff i 1737, men det er mulig det også var for noe mer. Han slapp ut allerede i 1739.I 1743 meldte han en som het Johannes for å ha laget falske penger, men var selv medskyldig. Han ble arrestert på Bjørnsmartnan(på Dønna), men rømte og var på tyveritukt helt opp til Skjervøy i Troms(det er vel kanskje 100 mil fra Rana og dit?) En kommisjon dømte han til galgen i 1746 og til å ha 'boeslodd forbudt', men han ble ifølge bygdeboka for Rana ikke hengt. Adrian var halvbror av en av mine aner i Rana.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Astrid: Det er jo ikke helt sikkert at det moren sa er riktig gjengitt i bygdeboka for Hol heller da. Jeg skulle også likt å vite hva den sønnen som gikk fri het, og jeg skal videre på Asgrims sønn Thomas født ca 1602 og dennes sønn Johannes født ca 1648. Hvilken sønn av Asgrim skal du videre på ?Noen av disse 'Hallingene' mine var litt 'fargerike' kan man si, og mor til den tidligere Ambjørg Holgesdatter ble på Sundretinget i Ål i 1751 innstevnet av presten for å være meget drikkfeldig, og hun holdt et forargerligt hus med fylderi og slagsmål. Hun ble dømt til å arbeide i Christiania Tugthus så lenge som tukthuset direktør fastsatte. Noen av mine hallinger ble også dømt for knivstikking.Så har jeg også et par historier fra Rana på Helgeland: En av mine aner Lisbeth Larsdatter Ytteren hadde oppgitt 3 aktuelle fedre til sønnen sin som ble født like før jul 1718, men i løpet av saken ble det bare 2 aktuelle fedre igjen. Hun ble dømt til gapestokken i 2 timer før eller etter 2 gudstjeneser, måtte betale bøter, ble pisket og forvist fra sognet.Så var det Adrian Andersen Almli født 1698 i Rana: En mann i Rana i 1735 klaget over at Adrian 'stedse var hos hans Quinde når han var borte, og forleden aars juledag holdt hans saadant hus med hans quinde at han rev skjørtet i støcker på hendes krop og hans naboe Nils Monsen hørte hendes raab og skrig'. Et vitne så at Adrian tok en 'ugjort staur' og sprang til Anders Mathisen og slo han over armen med den. Han truet også noen barn med å stjele hos dem, fordi deres far ikke betalte han igjen 3 riksdaler. Adrian fikk tukthusstraff i 1737, men det er mulig det også var for noe mer. Han slapp ut allerede i 1739.I 1743 meldte han en som het Johannes for å ha laget falske penger, men var selv medskyldig. Han ble arrestert på Bjørnsmartnan(på Dønna), men rømte og var på tyveritukt helt opp til Skjervøy i Troms(det er vel kanskje 100 mil fra Rana og dit?) En kommisjon dømte han til galgen i 1746 og til å ha 'boeslodd forbudt', men han ble ifølge bygdeboka for Rana ikke hengt. Adrian var halvbror av en av mine aner i Rana.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Her må noe være galt, for jeg skrev ikke samme innlegg to ganger.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Når det gjelder rettssikkerheten jeg mener var fraværende på 1600-tallet, så er det klart at helt fraværende var den ikke. Det ble avholdt en rettsak, men mitt inntrykk er at det var et spill for galleriet. Når det gjelder trolldom var tiltalte dømt på forhånd.Kristian 4.s lovverk av 1617 var det en egen paragaf «Om Troldfolk og deres Medvitere». I denne står det bl.a.: ”Hvis rette Troldfolk belangendes ere, som med Diævelen sig bebundet haver, eller hannem omgaas med dennem skal forholdes efter Loven og Recessen, Meden de som sig med saadan Folk indvikler, og ved Deres Trolddom noget sig underkaster at lade forrette, skall straffes paa deres Hals uden all Naade, og paa det saadan vores Naadigste alvorlige Willie og Forordning, Gud til Ære, desbedre kan efterkommes, da byde Wi og hermed strængeligen befaler 'alle vore Befalings- Mænd og Ridderskap, saa og Bisper, Provster, Præster, Borgermestere, Raadmænd, Fogder og alle andre som ere i Øvrigheds Kald og Bestilling, at de enhver efter sin Condition strax de derom videndes vorder, alle dennem om hvilke denne vor Forordning formælder angiver, tiltaler og straffe lader, saafremt de selv derfor ikke vil stande os tilrett, som de saadanne Folkes Medvidere ere, og med dennem samtykke. Givet paa vårt Slot Kiøbenhavn, den 12. Octobris, Anno 1617. Under vort Signet. Christian”.Det var nok også slik at fogder og andre embetsmenn førte an i slike saker med stor iver da de ofte i kongens navn så sitt snitt til å slå til seg de gardparter som etter en dom skulle gå til kronen som bot.Stakkars tiltalte.Lars Ove

[Gjest Arnfrid Mæland]

Minner om Gro Bastiansens hovedoppgave fra 1995[url="http://www.ub.uib.no/elpub/1995/h/506002/>http://www.ub.uib.no/elpub/1995/h/506002/og Ragnhild Botheims hovedoppgave fra 1999

[Gjest Arnstein Rønning]

En ting var at man skulle miste livet for ugjerninger begått, men det verste var vel nesten det som skjedde FØR selve henrettelsen, se denne historien fra Larviks Historie:”Først at Isach Jacobsen for begagne grove Mord paa den fredelige Arrestforvalter Jonas Jacobsen, sig selv til velfortjent straf og andre mennesker til skræk og avsky, i allerunderdanigst følge Forordningen dat. 7de Februar 1749, bør af Skarpretteren knibes med gloende Tænger, først udenfor Arresthuset, hvor Mordet er begaaet, dernest paa Byens Torv og sidst paa Rætterstedet, derefter hans høiere Haand levende afhugges med en Øxe, og siden Hovedet i lige maade med en Øxe, hvorpaa Legemet af Natmændenes Folk henføres og lægges paa Steile og Hovedet tiligemed Haanden fæstes paa en Stage ovenfor Legemet. Og føres Morderen Isach Jacobsen paa Natmandens Sluffe fra Fængslet til Rætterstedet uden Ceremoni, og i de daglig brugte Klær uden Hat eller Hue med blodtet Hoved, Strikke om Halsen og sammenbundne Hænder, alt til desto større forhaanelse for ham, og andre til Skræk og Afsky. Endelig bør hans Hovedlod til dette Stæds Høi-Grevelige Herskabs Sigt- og Sagefaldscasse være hiemfalden.”

[Gjest Per Helge Seglsten]

Flott tiltak, Lars Ove. Jeg legger ved lenka til 48551, siden det er mye interessant å lese om emnet der: Lenke

[Gjest Astrid K. Natvig]

Til Anne Lise, innlegg 8. Jeg er etterkommer av Asgrims datter Unn, som giftet seg med Per Nilson (I) Kleppo, og deres datter igjen, Sunnev Persdatter. Når det gjelder hvilken sønn som ble henrettet sammen med faren, så støtter jeg meg til Lars og Sigurd Reinton i Bind III (Folk og fortid i Hol). Der antydes det at det var eldstesønnen Per som ble henrettet, for han er ikke nevnt seinere, mens den nest eldste, Ola, reddet livet fordi han ikke ville brenne ned gården til onkelen. Ola overtok søre Rue. Ellers får vi håpe at moren 'er feilsitert' hva gjelder det som har levd på folkemunne i snart 400 år!Arnstein Rønning beskriver nok 'standardstraffen' i innlegg 13 - jeg har lest flere slik beskrivelser. Og som om ikke alt dette var nok, en ble ikke begravd i 'kristen jord' heller. Det står en liten 'minnestein' over en som ble henrettet i Hol på 1740-tallet og begravd rett utenfor kirkegårdsmuren.Astrid.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Flere gamle krimsaker:[url="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1887564.html?p_saksunivers_id=13422>LenkeNederst på siden finner dere denne:'Trodalsmordet og Trodals-Mads Trodalen er eit fjellpass mellom øvre Angedalen i Førde og øvre Naustedalen. Her dreiv fehandlarar krøtera gjennom i gamle dagar på veg frå Nordfjord til Sogn og Austlandet. Ved Trodalsvatnet låg ein liten gard, og her vart Trodals-Mads fødd i 1819.LenkeI 1839 kom aurlendingen Ole Olsen Otternæs gjennom Trodalen. Han var skreppehandlar, og som så mange andre aurlendingar også fehandlar. Den 20 år gamle Mads rekna med at Otternæs hadde mykje pengar på seg, for han drap fehandlaren og søkkte liket i Trodalsvatnet.Mads tilsto ugjerninga, og fekk hard fengselsstraff. Då han slapp ut, budde han i Einehogen i Angedalen og livnærte seg m.a. av å lage hornskeier.LenkeHan døydde i 1903, og ligg gravlagd ved Førde-kyrkja. I 1884 skildra forfattaren Kristian Elster d.e. Trodals-mordet i novella ”En korsgang”.'

[Gjest Magne Thorsen]

Apropos rettsvesenet i grove straffesaker i eldre tider. I Eidskog bygdebok II s 135 er et grotesk tilfelle omtalt. St.Hansdagen 1772 hadde ei mor drept sine 4 små barn- 9 til 1 år gamle - med øks. Hun døde av sott i arresten på Lier 12. november samme året. Likevel ble det ført rettsak over ugjerningen slik at retten skulle skje fyldest. In absentia blir hun ved rettsaken 4, desember dømt til corpus deluti (halshugging) og hennes legeme ble dømt til å bli begravet nær galgen eller på nærmeste rettersted. Hva som lå bak den tragiske hendelsen, står det ingenting om, men det skulle vært interssant å vite. Hvilken fortvilet situasjon får en mor til å begå slike grusomme handlinger? Var hun sinnsyk, eller var det sykdommen som hun sernere samme året døde av som var årsaken til fortvilsen bak handlingen. Svaret får vi nok aldri vite. .

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Astrid i innlegg 15: Jeg ser jeg har notert at Per Asgrimson ble hengt for ugjerningen, og selve saken har jeg jo skrevet om under faren Asgrim. Nå har jeg notert det du skriver om at Ola var den som slapp fri. Jeg overså vel dette da jeg hadde bøkene for Hol på fjernlån(har senere fått bind 3 i gave).Jeg skriver jo også opp noen etterkommere av søsken av aner, og har notert 5 barn på Per Nilsen Kleppo/Unn Asgrimsdatter. Så Sunnev har jeg i mitt slektsprogram som gift med Herleik Olson Hallsteinsgard.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Her er hva som står skrevet i ekstarettprotokollen når det gjelder historien til Magne (17). Jeg kan ikke lese om det står noe om årsaken eller hendelsesforløpet til disse drapene, men kanskje noen lesedyktige kan finne ut av det?Mvh Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Del 2:

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Del 3:

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og siste del:

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Fra Sem kirkebok (1846) stammer denne grufulle historien:Efter at have mishandlet sin Kjæreste med flere Knivstik paa Grund af Mistanke om hendes Utroskab og hvorfor det nu %formentlig% var hans Hensigt at dræbe hende, hvori han kun blev forhindred ved tililende Hjælp, skar han Halsen over paa sig selv og styrtede sig derefter fra 3die Etage i Hovedbygningens Trappegang ned i Gangen, hvor han fandtes liggende i sit Blod og hvor han efter 1/2 Times Forløb under skrækkelige Convulsioner, hans Raseri og Fortvivlelse endnu lyste af de halvbrustne Øine - dog uden at kunne tale - endte sit ulykkelige Liv. Paa et Bord i det Kammer, som han beboede tæt ved Stalden, havde han iforveien skrevet med Krid: 'For en Hores Skyld har jeg opoffret mit Liv - Gud være mig Synden naadig!'Lenke

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Vet ikke om dette kan ha interesse: Noen av mine aner i Bliksrud i Soknedalen Halvor Olsen Sevle født ca 1645 hadde det ikke helt greit sammen med sin kone Jøran Knutsdatter, og de ble faktisk skilt i 1690-årene: Den 24.02.1682 hadde Jørand sin ektemann Halvor for retten på Ringerike på grunn av utroskap. Det ble blant annet sagt at mannen ' paa tredje aaret hadde lagt sig i løst lefnet med Sigrid Helgesdatter, som endnu uforløst går med hans barn'. Han hadde også mishandlet sin kone med hugg og slag, og hun viste frem for retten at han til og med hadde bitt henne i pannen. Han hadde heller ikke søkt seng med henne etter at han begynte med 'dette løse kvinnfolket'. Halvor ble dømt for å ha forbrutt det løsøret han eide til kongen, og han måtte betale det saken kostet. Han måtte betale leiermålsbøter på 12 riksdaler, og ekteskapet ble oppløst. Jørand Knutsdatter havnet i flere rettssaker, og var sikkert ikke helt enkelt å leve sammen med.Har også en tilsvarende historie fra Rana på Helgeland. En av mine aner i Rana het Lisbeth Povelsdatter, og hun er min ane gjennom sitt første ekteskap. Lisbeth ble født i begynnelsen av 1700-tallet, og ble gift 3. ganger. Hu fikk det ikke godt i det 3. ekteskapet sitt: Hun forlangte skilsmisse for 3.ektemanns utroskap i 1766, og for at han hadde mishandlet henne. Lisbeth hadde vært nødt til å flykte til naboer, og var da både blå og blodig. Ved kirkerettsdom i 1769 fikk hun skilsmisse, og 3. ektemann Hans måtte betale alle sakens omkostninger og domsforkynnelsen og ble pålagt å bygge en egen stue til eks-kona Lisbeth Povelsdatter.Lisbeths 1 ektemann hadde en søster Ingeborg født 1708, og der var det 2. ekteskap som ikke ble så bra: Hennes 2. ektemann Per Eriksen mistenkte henne for å ha brutt opp kisten hans og tatt penger. Ingeborg skal ha vært direkte ond mot han, og den 2. ektemannen(Per Eriksen) kunne fortelle at en gang sov han ikke på 8 døgn. Like etter dette i 1764 gikk han helt berserk, og tildelte naboen flere slag i ansiktet mens han lå i senga. Naboen fikk store skader etter dette, og Per Eriksen måtte betale bøter og sone dom på tukthuset i Trondheim for dette. Det hører også med til historien at etter ugjerningen med naboen satte Per seg opp i et tre og sang, og det heter at han ikke var drukken, men hadde blitt forrykt.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg driver jo en del med slektsforskning for andre, og for noen år siden holdt jeg på med Sivert Andreas Pettersen som var født i 1795 i Vevelstad sogn av Tjøtta. I 1824 var han på fiske i Finnmark sammen med flere, og de kom over noen russere på en båt. De plyndret og drepte russerne. Det ble ikke noe mer om dette før i 1840 da en av dem Sivert hadde vært sammen med om dette lå på dødsleiet, og fortalte om hva de hadde gjort i 1824. Sivert og de andre som levde da fikk tukthusdom, og Sivert satt på Trondheim Tukthus fra 1842 til 1863. Jeg fikk kopi av papirene fra Statsarkivet i Trondheim den gangen. Dette er jo forlengst avlevert damen jeg forsket for, og jeg har henvist til papirene der i det jeg har på denne damens aner. Historien sto i en artikkel i Årbok for Helgeland, og det er kanskje for 1970?