[#48869] Navnet Emanuel/Emanuelsen i Norge. Eldste forekomst?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har kommet borti en Søren Emanuelsen som var smed i Norderhov og døde i 1724. Han var ant. f. i 1640/50-årene en gang.Det forekommer meg at han må representere en tidlig forekomst av navnet Emanuelsen, og om han var født i Norge er vel kanskje usikkert. Noen som vet om noen eldre navnebærere?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Nei, den eldste jeg kjenner dokumentert født i Norge er Emanuel Malanchur Lapier, døpt i Hellig Trefoldighets Kirke i Christiania 27.11.1664. Han var tollbetjentsønn og som navnet sier var faren ikke av norsk opprinnelse.

[Gjest Arnfrid Mæland]

I Bergen har vi en Dorthea Cathrina Emanuelsdtr som har en sønn Emanuel til dåpen i 1723. Dorthea bør jo være f ca 1700, slik at hannes far, Emanuel kan være f ca 1680. Vet ikke hvor hun kom fra.[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=22&filnamn=dp12011668&gardpostnr=21248&personpostnr=62035&merk=62035#ovre>LenkeHer blir Claudius Emanuel døpt i 1711LenkeHar også lyst å nevne denne: Emanuel Moses med far Isak Moses:

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for svar. Det er sikkert ikke tilfeldig at de eksemplene som er nevnt er fra hhv. byene Christiania og Bergen. De fleste utlendingene kom først til byene, selv om det vel ikke er sikkert at Dorthe Cathrina Emanuelsdatter var utlending. Norderhov er også forholdsvis nært Christiania, og det nevnes i kirkeboka at flere kommer derfra, så det er vel ikke utenkelig at også Søren Emanuelsen kan ha kommet den veien en gang, eller fra Bragernes eller direkte fra utlandet, i så fall helst fra Danmark, pga. det danskklingende fornavnet Søren. Søren Smed nevnes ellers i Norderhov fra senest 1705, og i 1711 bodde han ved Hønefossen (skoskatten).

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det var skifte etter en Emanuel Eriksen skredder i Larvik 23.-24. mars 1677. Hans eldste(?) barn var født ca. 1671, så Emanuel selv kan ha vært født på 1640-tallet.Når vi er inne på smeder, er det ellers en Emanuel Gregoriussen som var mester ved platehammeren på Fritsø verk i Larvik i 1748. Han var riktignok ikke født før ca. 1704. Han skal imidlertid ha vært svensk, så kanskje din smed også kom østfra?

[Gjest Finn Bratland]

Der er en Emanuel Wiborg døpt 3 mars 1740 i Kr.sand S.Foreldre Jens Olson Wiborg og Apelone Christendtr.Bech. To Emanuel i Stavanger døpt 6 oktober 1755 og 19 mars 1758.foreldre Ole Christenson Wiborg og Ingeborg Knudsdtr.Westlye.Finn

[Gjest Arnfrid Mæland]

.. og så skal det ha vært en Emanuel Rose i Suldal, Rogaland, tidlig 1600-tall, men jeg har ikke funnet ham i noen lister. Vet at Nermo har han i sin database, kanskje han også vet hvor han er nevnt.Ser ellers at noen Emanueler har komme fra Sverige til oss.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Men hvor mye brukt er navnet Søren i Sverige? Er evt. formen Severin brukt?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det spørs nok hvor i Sverige det er snakk om. Her på Gotland er eksempelvis Søren helt alminnelig fra 1500-tallet (det vet jeg sikkert i farten, muligens også før 1500), men så var da Gotland dansk 1361-1646 (og 1676-79). Så jeg skulle tro du finner noe lignende i Halland, Skåne og Blekinge.Så mer interessant er kanskje Sverige eks. nevnte landsdeler.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Da ser det ut til at man kan holde døren på gløtt når det gjelder Sverige også, som opphavssted for Søren Emanuelsen.Hans formodede barn hadde imidlertid ikke noen spesielt utenlandskklingende navn sett ut fra tid og sted: Berthe, Elsebe, Hillebor og Christense, selv om navnene kanskje kan virke litt fremmedartede på oss i dag. Formen Elsebe er f. eks. båret av noen flere i Norderhov akkurat på denne tiden, men ingen av navnene, bortsett kanskje fra Berthe, er 'dusinvare'. De skal være født i tidsrommet 1680-1689.Ca. 1726 er det forresten en Emanuel Siversen som gifter seg i Norderhov, uten at jeg foreløpig vet hvor han ble av. Han har i hvert fall ikke hatt barn til dåpen ut 1733.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Presten Søren Rasmusson (sogneprest til Hof i Solør 1610, slottsprest på Akerhus og sogneprest til Aker 1616 og sogneprest til Lom 1622) skal ha hatt en sønn Emanuel, født 1614. Denne Emanuel skal ha slått seg ned i Luster.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det kan nok stmme, her er Emanuell på gården Rønne i Luster i 1645[url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=ISO1645&gardpostnr=475&merk=475#ovre>Lenkeog her er han Manuel i 1666LenkeHer i tingboken for 1652:

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Da ser det ut til at Emanuel Sørensen f. ca. 1614 må være den eldste kjente navnebæreren i Norge så langt.Siden han til og med hadde den interessante koblingen av navnene Emanuel og Søren, lurer jeg på om det kjennes etterkommere av ham? Det er riktignok meget langt fra Luster til Hønefoss, men både Emanuel selv og hans far presten har jo selv flyttet langt på seg i forveien.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hvilke andre sønner hadde Søren Rasmussen? Var det flere som dro vestover?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I tingnotatet fra 1652 nevnes en Lars Sørensen som formynder for Berette Rønnes barn, skjønt også en Peder Nilsen nevnes som formynder for Berettes eldste sønn. Hvilken rolle Emanuel hadde her, er litt uklart. Kanskje han også var en av formynderne? Hvem var Berette Rønne i forhold til Lars Sørensen og Emanuel Sørensen? Var Lars evt. en bror av Emanuel? Finnes det noe skifte bevart fra denne tiden?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Kan den nevnte Lars Sørensen = Laurits Søfrsenssøn, ca. 1610 - 1669, borger i Bergen, senere forvalter over Kruckowgodset i Sogn (sønn av Sørfren Lauritsen på Talle, gm Clara Berntsdtr Nagel).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

På nettet finner jeg i hvert fall én sønn av presten Søren Rasmusson, som også benevnes Frendesonius, og hans hustru Rønnaug Sørensdtr.: Rasmus Sørensen på Hove i Skjåk d. 1659, g.m. Marit Eriksdtr. fra Andvord i Lom.Rønnaug Sørensdatter skal forresten ha dødd 1648 i Christiania.Det kunne vært interessant og visst hvilken kilde Lars Steinar Hansen (11) har for Emanuel (og evt. andre) som barn av sognepresten, det ser nemlig ut til at det i diverse slektstavler rundt om på nettet bare nevnes Rasmus Sørensen på Hove.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Kilden er Norsk Personalhistorisk Tidsskrift (alternativt Norsk Tidsskrift for genealogi og personalhistorie - jeg går litt i surr i disse eldste tidsskriftene) bind 2 side 289. Her nevnes seks sønner av Søren Rasmusson:1. Rasmus, gårdbruker på Hove i Lom 2. Zacharias, kapellan i Fredrikstad og sogneprest til Fåberg 3. Samuel, kjøpmann i Christiania 4. Fredrik, var i Christiania i 1631 5. Søren, levde i Christiania i 1662 6. Emanuel

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk! Dette var interessant: Finne-Grønn i Norsk Tidsskrift for Genealogi og Personhalhistorie oppgir at Emanuel Sørensen og hans kone Birgitte Sørensdtr. på Rønne hadde en sønn Søren Emanuelsen f. 1650.I gards- og ættesoge for Luster IV. Gaupne Sogn sies det under gården Rønnei på s. 693 at Manuel (som han kalles der) og hans kone Britha Sørensdotter hadde følgende barn:1) Mari Manuelsdotter (1646-1720), g.m. skomaker og enkemann Just Jæger på en plass under Marifjøra i Hafslo (1612-1685)2) Rønnaug Manuelsdotter (1648-1698), visstnok g.m. gårdbruker Ole Iverson på Bjørnetun i Hafslo (1639-1725).3) Søren Manuelson f. ca. 1651, levde i 1665. 'Søren Manuelson er truleg faren frå bygdi i ung alder, men lagnaden hans er ukjend.'- Kanskje han ble smed i Hønefoss? Det er i hvert fall en mulighet. Jeg ser at flere av onklene til Søren Emanuelsen bodde i Chra. og hadde etterslekt der, så det er jo ikke utenkelig at han reiste dit, som en begynnelse. Sosialt er det heller ikke noe i veien for at han kan ha livnært seg som smed, hvis man sammenligner giftet til søstrene hans. Og smedens datter Berthe er kanskje oppkalt etter Birgitte/Britha/Berette Sørensdatter? Da Søren døde i 1724 er han oppgitt å ha vært 78 år (f. ca. 1646), noe som passer bra med hvilken tid Søren Emanuelsen i Sogn skulle ha vært født.Nå vet vi i hvert fall hvem Berette Rønne (12, 15) var: Hun var Emanuels enke og hadde tidligere vært gift med fogden Christen Andersen fra Fuhr. Disse to hadde 5 barn som kjennes:1) Anders Christensen (1632-1706), gårdbruker på Rønnei.2) Søren Christensen f. ca. 1634, flyttet til Bergen og tok borgerskap som skredder. Hans første kone var skredderdatter.3) Sara Christensdtr. f. ca. 1636, gift med Jens Jensen, oppr. fra Thisted i Jylland, hadde borgerskap i Bergen som skredder.4) Margretha Christensdtr. (1639-1733), gift to ganger med klokkere og gårdbrukere.5) Bentha Christensdtr. (1641-1715), gift med en gårdbruker på Urnes i Hafslo.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Søren Emanuelsen Smed i Norderhov var gift med Johanne Christensdatter, f. ca. 1653 i Bragernes. Hun levde ennå i 1714. Sosialt ser Johanne ut til å ha hatt samme bakgrunn som Søren Emanuelsen i Luster, som også kan være et indisium for at Søren Smed var samme mann som ham i Luster: Hun var datter av Christen Torgersen, som var skredder og Christiania-borger, bosatt i Bragernes, hans bror Paul var også skredder og borger i Christiania, en søster Anna bodde 1693 i Bergen. Christen var ellers f. på Askim i Brandbu, av en solid bondeætt der. Johannes mor var Karen Hermansdatter fra Vestre Lunner i Lunner, av den gamle Lunner-ætten. Både ættene på Lunner og på (Søndre) Askim kan følges tilbake til middelalderen. Et par av Karen Hermannsdatters søsken nevnes både i Fredrikshald og Bergen i 1714. Johannes mors morbror, Torsten Dagsen (Lunner), var prest.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Så tilfeldigvis at jeg har skrevet at Gotland ble dansk i 1361 i innlegg (9). Dette er selvsagt tøv, dansk ble øya på et langt senere tidspunkt, Waldemar Atterdags tokt mot 'republikken Gotland' (Gotland ekskl. Visby) var av en helt annet karakter.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Søren Emanuelsen Smed bodde i Norderhov senest 1679, han fikk 20/2 det året skjøte på Karen Hansdtr., sl. Tore Smeds, hus på Hønens grunn (tingl. 26/2 1689).På tinget i Norderhov 7/10 1686 nevnes både Søren Emanuelsen og hans kone Johanne Christensdatter som vitner i en sak.Ved et skifte etter Johannes fars halvbror Torger Monsen i 1693 skal paret angivelig ha bodd i Jevnaker, men nevnes i hvert fall i Norderhov igjen fra juli 1697 og fremover.