[#48904] Rødøy: Navnet Tjong

[Gjest Trond Aakvik]

Under skriving av gårdshistorie har jeg møtt på problemer med å forstå opprinnelsen til steds- og gårdsnavnet Tjong. Oluf Rygh skriver:”Tjong. Udt. Kång. Tyong OE. 18. Tionngh, Neretiong 1567. Tiung, Tiungett 1610. Thiunng 1614. Nere Tiongh, Øffuer T. 1661. Nedre Tiong, Øfre T. 1723. Navnet tilhører uden tvivl opr. Tjongsfjorden, ved hvilken Gaarden ligger. Samme Gaardnavn har man i Finnaas ved en Fjordarm Tjongpollen; dette skrives i det 16de Aarh. Tøanger, Thiøanger og Tioannger. Derved støttes den nærliggende Antagelse, at Navnet er et med -angr sms. Fjord-navn (se N. Fjordn. S. 72). Den opr. Form maa være *Þjóðangr eller*Þjóangr.”Utlegningen synes å gi en forklaring på fjorden Tjongsfjord ved –angr, men ikke like fullgodt for prefikset. Dette funderer jeg mye på som lokalhistoriker og når jeg ukentlig kjører forbi skiltet ”Tjong”. Kan noen berolige mine kjøreturer? Mvh Trond Aakvik

[Gjest Johan M. Mathisen]

Du kan jo kontakte en som skikkelig kan dette med stedsnavn?Noe fra nettet, men vet ikke om det er noe i det. http://sa.disnorge.no/div/stedsn4.htmlTjong, Tjongsfjord - man tror navnet opprinnelig har vært sammensatt med angr. Kan muligens være avledet av det gammelnorske ordet tjon som betyr ødeleggelse. Man kan tenke seg at fallvind eller skred kunne bevirhe skader på gårdene rundt fjorden.Finn Myrvang Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Finn Myrvang (født i Andøy i 1937) er en norsk filolog og arkivar, utdannet i filologi, bosatt i Bø i Vesterålen. Han er mest kjent for å frem til 2005 ha ledet Stadnamnregisteret i Nordland som har registrert 200 000 stedsnavn i Nordland, og er konsulent til Norsk Språkråd og Statens Kartverk. Myrvang har også publisert historiske artikler om Nord-Norge, spesielt Hålogaland.

[Gjest Trond Aakvik]

Mange takk for respons. Jeg er klar over både DIS og Myrvang som kilder. Førstnevnte er jeg medlem av, og sistnevnte har fått tilsendt navnemateriale fra meg. Dette da jeg foretok kartlegging av navn på noen høyst lokale åser og dalsøkk ved å intervjue eldre personer.De fleste navn i Rødøy lar seg greit forklare, men dette mener jeg til nå ikke er gjort for Tjong. Problemet med det gammelnorske ordet tjon som kilde er at uttalelsen av vårt lokale navn fra eldre tider er kång, slik Rygh påpeker i innlegg 1. Selv har jeg et håndtegnet kart fra 1795 av en lokal beboer, og så sent som da står det ”Kiongsfiord”.Muligens er det denne uttalelsen som gjør at Rygh ikke gir seg ut på noen forklaringer, men bare gir en lingvistisk henvisning til et stedsnavn i Hordaland. De forklaringer som er gjort i nyere tid tar jeg ikke for god fisk, og derfor var det å håpe og treffe på en moderne språkforsker her på Brukarforum. Dersom det etymologisk kan påvises en forbindelse mellom tjon og kiong, så synes saken å være løst for mitt vedkommende. Til nå kan jeg ikke se at noen har gitt en slik relasjon verken fonologisk eller morfologisk.Det å sette spørsmålstegn ved oppleste og vedtatt dogmer, er ofte det som fører kunnskapens verden videre. Mvh Trond Aakvik, som også tenker selv.

[Gjest Johan Arthur Hansen]

På Bømlo i Hordaland er det også en gard som heter Tjong. I bygdeboka står det følgende om navnet. Det er satt sammen av to ord: Gmn. Pjo ( p med forhøyd stolpe og strek)( det tjukkaste av låret), og gmn. angr, m (fjord) navnet er skrevet Tøanger i 1519, Thiøanger i 1563, Tioanger i 1567, Thiung i 1668 og Tiong i 1723, Kilde Bømlo bygdebok III, side 47 Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Ser at jeg var litt kjapp der og fikk ikke med meg at du allerede hadde lest om garden på Finnås. Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Trond Aakvik]

Til 4: Siden du har Bømlos bygdebok, kan du se om det står beskrevet noe om vanskelige forhold som uheldige vinder, ras eller annet for gården Tjong. Eller kanskje du er så lokalkjent at du vet hvordan den rent geografisk ligger til. Dette hadde vært interessant å vite som en bakgrunn for komparativ lingvistikk. Mvh Trond Aakvik

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Hvis du sender en mail til jo.art@online.no, skal jeg sende deg to sider fra bygdeboka. Jeg har vært en gang på Tjong, men kan ikke huske noe spesielt fra det besøket. Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Trond Aakvik]

Til innlegg 7: Mange takk for tilsendt materiale. Det var da en særdeles omfattende beskrivelse av gardsnr. 43 Tjongs beliggende i bunnen av Tjongepollen.Her er det muligens nye ledetråder for stedsnavnet Tjong i Rødøy. Þjó knyttes her til noe som breier seg ut, og det synes mer rimelig at forstavelsen er Þjó og ikke Þjóð. Billedlig forklart ut fra ordet opprinnelse; seilende inn fjorden må en da se for seg kyststripen som et fenalår. Tjong blir da den tykkeste delen som breier seg ut, jfr. formen på en poll. Ellers er det jo mange terrenglikheter mellom Norges to Tjong-er.Således finner jeg det nå enda mer legitimt å sette spørsmålstegn ved tidligere forklaringer på navnet Tjong i Rødøy. Og muligens er det ikke lenger slik at Tjong har fått navnet sitt etter Tjongsfjord, men omvendt. Det siste har jo en dobbel fjordangivelse, og ”fjord” må da ha kommet i etterkant av det avstumpete ”ang”. Lignende dobbel beskrivelse får en da også i Tjongepollen.Mange takk til Johan Arthur Hansen. Det var nyttig materiale å få tilsendt. Skal en forstå stedsnavn er det nå greit å kjenne geografisk terreng, og ikke bare sitte med papirer i Kristiania eller mer nærliggende områder med tunnelsyn på internett. Mvh Trond Aakvik.

[Gjest Trond Aakvik]

Syntes nå hele saken om stedsnavnet Tjong fortsatt var noe uklar, så jeg sendte en forespørsel til Språkrådet. Fra seniorrådgiver Terje Larsen ved stedsnavntjenesten fikk jeg følgende svar:”Språkrådet har sendt spørsmålet ditt om Tjong til meg. Jeg har ikke annet å bidra med enn å vise til Norsk stadnamnleksikon (Det Norske Samlaget 1997) s.452-453. Dette verket ser ikke ut til å være nevnt i nettdebatten. Under oppslaget Tjongsfjorden blir det sagt at førsteleddet i dette navnet er gardsnavnet Tjong, som opprinnelig må ha vært navn på fjorden. Tjong er tolket som en sammensetning med gno. angr 'vik, fjord', mens førsteleddet kan være subst. tjod 'folk', som i sammensetninger kan bety 'hoved-, stor-'. En annen mulighet er tjo, som betyr 'bøyd ende av ljå, sigd som går inn i skaftet'. I gno. var betydningen 'tjukklår'.”I det siterte merker jeg meg at det ikke fremkommer noe om ødeleggelser som skred og fallvind, slik som hevdet i innlegg 2. Ved transkripsjon av matrikkel for 1863 fremkommer det heller ikke slike problemer for noen gårder i Tjong. Det gjør det imidlertid for noen andre gårder i kommunen, så slike viktige forhold ble nøye registrert i forgagne tider. Mvh Trond Aakvik

[Gjest Trond Aakvik]

NOEN SOM KAN SAMISK?I en e-post fra en eldre mann med tilknytning til Tjong fremkommer en alternativ forklaring på stedsnavnets opprinnelse. Han skriver at det overfor gården Åsheim er et fjell med navnet Klumpen og det har en avrundet formasjon. En slik fjellformasjon påstår han har en samisk benevnelse ved ”tjonge”.En interessant teori med tanke på hvem som først var der, men er det noen der ute som har samiske språkkunnskaper nok til å belyse påstanden? Mvh Trond Aakvik

[Gjest Johan Martin Mathisen]

Klumpen Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Klumpen og Klompen er navn på en mengde fjell, åser og hauger rundt i Norge, spesielt i Trøndelag. Mange topper har også klumpen eller klompen som suffiks, som f.eks. Kjerringklumpen i Osen kommune og Bjørumsklumpen i Namsos kommune. Også topper som har klumpen som suffiks blir kalt bare Klumpen når det er underforstått hvilken topp man snakker om.

[Gjest Trond Aakvik]

Til 11: Det var nå en samisk kyndig jeg etterlyste. I Wikipedia kan nærmest hvem som helst legge informasjon, så det oppslagsverket forholder jeg meg ikke seriøst til.Så da ser jeg frem til at en samisk kyndig person melder seg på banen, og kan avklare den teorien som en eldre mann født og oppvokst i Tjong kom med. Mvh Trond Aakvik