[#49033] Navneregistre: metoder/problemer - tips og gode råd ønskes

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg kikket ikke på lenken, men svarte generelt. Alle de andre jentene har fått patronymikon, men prestens fornavn er ikke oppgitt, kun forbokstavene. Om du bruker A!!datter, gjør du ikke noe feil. Hun har et trippel fornavn og vil være lett å finne for de som leter etter henne.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Min erfaring fra egen slektsgranskning er nok annerledes når det gjelder navn, enn din, Kari. Og jeg referer nå til 1700- og 1800-tallet. Jeg har sett mange eksempler på at barna i samme familie har fått ulike mellomnavn, men har samme etternavn som slektsnavn. Mellomnavnene er navn som finnes hos nære forfedre som foreldrene ønsker skal bevares i fremtiden. En ganske vanlig navnepraksis opp til våre dager.I mitt første eksempel her, innlegg 19, er det mest naturlig for meg å registrere alle navnene i fornavnfeltet, og enten la etternavnfeltet stå slik !! eller skrive *Andreasdatter. Er det ikke en større 'feil' å la personer få galt etternavn, enn å putte et evt. etternavn inn i feil felt?Uansett, navneproblematikk er vel noe av det som er vanskelig med registrering. Det andre er forholdvis enkelt teknisk arbeid.I en annen tråd på Webdebatt ble det debattert om kildetrohet og registernytte. Blir det nødvendig at vi som er med i denne dugnaden følger Kyrrestandarden? Men den gir vel heller ikke svar på alt. Jeg tror at noe blir overlatt til vårt eget skjønn.

[Gjest Kari Thingvold]

Det er fint at du har kommet med denne problemstillingen som setter fokus på mellomnavn og etternavn. Dette er et godt eksempel.Som slektsgransker har jeg nok erfart det samme som deg, men også at barn bruker forskjellig etternavn, f eks etter moren eller morens foreldre spesielt i de ”høyere” samfunnslag.Jeg kan se logikken din. Om du vet at i dette tilfelle er Heber mellomnavn, og velger å skrive Andreasdatter som etternavn, bør du vurdere å skrive A[ndreas]datter* for å vise at du har fylt ut fornavnet selv og at navnet er konstruert. Det står ikke i kilden.Kyrrestandarden viderefører en del tidligere praksis som f eks bruk av tegn. Å finne på nye vil bare være forvirrende. Bruk av hakeparentes for utfyllende tekst f eks ved forkortelser er gammel praksis. Jeg husker ikke om det er tatt med i Kyrre.Vi kan støtte oss på Kyrre, men den har jo en masse regler som ikke er aktuelle for oss i det hele tatt. Noen retningslinjer bør vi ha, slik at det ikke blir alt for mange individuelle løsninger. Det er ikke prosjektet tjent med. Denne debatten vil gi grunnlag for noe av det, om brukerne vil engasjere seg.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Jeg tar ikke med sidehenvisninger i mine registre. Synes ikke det er nødvendig når løpenummeret er med, og de som leter kan slå opp i kirkeboklenken og da kommer de jo på rett side. Id-nr. har jeg derimot innført.

[Gjest Kari Thingvold]

De fleste har hatt problemer med lenkene når de laget det første registeret. Det å lage lenker er ikke så enkelt som det ser ut til. Om det ikke blir gjort riktig, kan lenkene vise til feil side når dataene blir sortert. Når sidenr er med, er det lett å kontrollere om lenkene er riktige. Siden sidenummeret kopieres nedover i regnearket, tar det liten tid å ta det med.