[#49339] Herlog, Herloff, Herlaug. Kor vanleg var dette namnet i Noreg på 1600-talet?

[Gjest Finn Oldervik]

På eit av bruka på Gulla i Surnadal på Normøre, held det til ein brukar som heiter Herlaug, (Herlef el. Herloff) ved koppskatten i 1645. Eg kan ikkje hugsa å ha sett namnet bruka andre stadar på Nordmøre i den tida. Eg undrast da på kor vanleg, eventuelt sjeldan namnet kunne vera andre stadar i landet på 15-1600-talet?

[Gjest Berit Knudsen]

Det finnes 2 Herlof i nedre Borgesyssel (Østfold) i 1664. En gammel og døv og en annen på 53 år.

[Gjest Karin Romstad]

Herloff er brukt i Hardanger, men ikke hyppig

[Gjest Knut Inge Apesland]

Navnet HERLOFF / HERLOV brukt i Arendal - Tvedestrand-distriktet i Aust-Agder på 1600-tallet. En stamfar for flere av disse navnebrukerne varHERLAUG (HERLOFF / HERLOV) HALVORSON på bl.a. gården Tingstveit i Øyestad prestegjeld (Arendal) siste del av 1400-tallet.En Herloff i samme område på 1600-tallet var vel stamfar for en tidligere kjent slekt HERLOFFSEN fra Arendal.mvh Knut Inge A.

[Gjest Tore A. Andersen]

Noen av mine aner kommer fra gården Hoelstad i Ås kommune i Akershus. Her er navnet Herlaug brukt på 1600-tallet og i flere genrasjoner.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Det er vel vanskelig å få et inntrykk av utbredelsen av navnet Herlaug (+ ymse varianter) på 1600-tallet med enkle grep. Hadde man kunnet gjøre universelle søk (dvs nasjonale) i Manntallene for 1660-årene, så hadde det vel gått an å lage en enkel statstikk.Dog kan en metode være å søke på de forskjellige navnevariatene i FT 1801, for så å benytte manntallene for 1660-årene for de distriktene som har høyest frekvens av navneforekomsten. Til slutt kan man runde av med gjengjerdemanntallene for Østlandet eller tiendepengeskatten for Vestlandet som en slags kontroll.Aller sist (eller først) kan man jo benytte E H Linds utmerkede oppslagsverk Norsk-Isländska dopnamn, da helst supplementsbindet fra 1931, som vil gi en pekepinn på utbredelse i middelalder.Den mest kjente navnbæreren er vel Herlog Hudfat, opprøreren fra tidlig 1500-tallet, så er det jo nevnt ovenfor denne Herlog fra Agder, som en forbindelse til slekten Herlofsen. Etterkommer her var vel også den kjente genealogen S[tian] H[erlofsen] Finne-Grønn (1869-1953).Selv kjenner jeg om lag 10 generasjoner med Herluf'er i egen slekt, da min morfar en stund bar sitt patronym Herlufsen, før gårdsnavnet Skjervik ble naglet fast ved navneloven 1923. Disse Herluf'ene kom fra Rygg på Eiker, noe jeg forsåvidt akkurat har dokumentert i min korte kildetekst i Genealogen 1/2007, s. 35.mvh Are

[Gjest Tore H Vigerust]

E H Linds supplementsbind har en i Elverum 1480, en i Hafslo 1522, en på Eiker 1528, en på Brunla 1528, samt biskop H Korning i Oslo.E Vågslids bok Norderlendske fyrenamn har mange flere belegg.

[Gjest Norodd Hagenson]

På Voss fantes Herlaug Johannesson Øvsthus i Raundalen (1650 - 1735).Om Herlaug fortelles det at da han ble enkemann for andre gang på sine gamle dager, trivdes han ikke koneløs. Han hadde sett seg ut en jente i Skaftedal i Granvin. Han gikk over fjellet til Skaftedal for å fri, men hun var i fjøset da han kom. Søstera Dordei satt og spant, og Herlaug syntes at hun hadde så godt lag med rokken at han like godt fridde til Dordei. Han fikk ja og de ble gift. Hun var da 19 eller 20. Etter alderen i kirkeboka da han døde 7 år senere skulle Herlaug ha vært 87 år da han ble gift med Dordei, men det stemmer nok bedre med 78 som samsvarer med alderen i manntallet i 1701. De fikk ingen barn, men hun ble senere min stammor i sitt andre ekteskap.Ellers finnes det flere Herlaug i Hordaland i manntallene på 1660-tallet.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg vil takka alle som har kome med innspel om mannsnamnet Herleik o.l. variantar kringom i landet. Har sjølv gjort eit søk i DN frå 1480 og utover. Denne kjelda finn namnet berre på Austlandet, samt nokre få på Sørlandet, slik at eg reknar at dette er kjerneområdet for namnet. Særleg utbreidd ser det heller ikkje ut til å vera der. Det var mange gjengangarar, slik som lagmann i Oslo Peder Herlogsen, samt biskop Herlog i Oslo. Ein Herlog Hallvardsson var også ofte nemnd i gamle diplom. Det såg ut som det kunne vera snakk snakk om fleire enn ein person med det namnet.Nordafjells derimot såg namnet ut til å vera heilt fråverande. Dette gjeld også tilfeldige 1600-talskjelder som eg har gjennomgått. Namnet var elles så vidt bruka i indre Sogn etter det eg kunne sjå. Elles hadde kanskje Herlog o.l ei viss utbreiing i Hordaland i følgje eit par av innlegga.Når namnet kan sjå ut til å vera fråverande nordafjells, så kan ein kanskje forsiktig konkludera med at Herloff på Gulla i Surnadal var ein innflyttar, eller eventuelt nokon av foreldra hans.Det er truleg vel dristig å trekkja trådar til Stange og Herlog Hudfat, men det er jo ei kjend sak at kona til Herlog, Elin Torsteinsdotter Kusse hadde ein morfar frå Nordmøre. Elin hadde også arva gods her som ho selde til slekta si på Nordmøre i 1528. Det vert då nemnd at ho hadde søner, dvs. meir enn ein. Ei anna slekt frå same området, representert ved Sjaunde Mogensson, verka også å ha slektsband til Nordmøre.

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg for min del tror at alle opplysningene i tiden ca 1480-1500/10 om Herlog Hallvardsson viser til en og samme mannen

[Gjest Finn Oldervik]

Tore, jeg går da ut frå at du da også meiner at borgaren og riddaren, Herlog Hallvardsson er identisk med opprøraren Herlog Hudfat, kanskje slik det blir framstilt i Ødegård (2006)?

[Gjest Harald Jarl Runde]

I bruk på Søre-Sunnmøre på 1700-talet. Og minst to nolevande personar i Sunnfjord.

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, det finnes ingen ridder Herlog Hallvardsson i tiden omkring 1500, (med mindre du sitter på en kilde vi andre ikke vet om), men derimot en væpner, som, hvis min identifisering er riktig, også er rådmann.Jeg vet ikke hvilket patronym Herlog Hudfat hadde (det er det heller ingen andre som vet). Hvorvidt Herlog Hudfat skal identifiseres med Herlog Hallvardsson, er høyst tvilsomt.

[Gjest Finn Oldervik]

Nei, du har rett i at Herlog Hallvardsson var væpnar, ikkje riddar. Eg var nok litt snar der.Andre avsnittet i svaret ditt oppfattar eg då slik at du har ei anna meining enn Svein-Erik Ødegaard (2006) om identiteten til Herlog Hudfat.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ødegård identifiserte allerede 1981 Herlog Hudfat med væpneren Herlog Hallvardsson, borger i Oslo. Han har ikke endret oppfatning siden dengang. For at identifiseringen hans skulle være rimelig, måtte det ha vært to samtidige Herlog Hallvardssønner i Norge, en som var væpner og osloborger, og en som var rådmann i Stavanger (og dermed trolig også væpner) og inngiftet i Bringsvær-slekten.Jeg antar derimot at det kun var en HH og at Herlog Hudfat var en helt annen person. Jeg synes alle kildeopplysninger om HH i tiden 1480-ca1510 kan passe inn i profilen til én mann, og da er det ikke nødvendig å dele opp kildene på to menn.

[Gjest Tore H Vigerust]

forkortelsen min HH skal stå for Herlog Hallvardsson . . .

[Gjest Finn Oldervik]

Du meiner da kanskje også at Herlog Hudfat ikkje var væpnar, og slik heller ikkje kunne væra mannen til Hustru Elin Torsteinsdotter Kusse. Eller var det to væpnarar som heitte Herlog på same tid på Austlandet kring 1500?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror gjerne det kan ha vært flere væpnere sønnafjells ca 1500 med fornavnet Herlog, men neppe to med samme fornavn og samme petronym.Vi vet vel ikke hvem Elin Torsteinsdotter (Kusse) var gift med. Vi vet f eks ikke at mannen het Herlog til fornavn.Ødegård har identifisert hustru Elin på Ringnes med Elin Torsteinsdotter under den fullstendig gale teorien om at Elin var et sjeldent fornavn i Norge på den tiden, noe det slett ikke var.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ad 12: Namnet Herlaug eller liknande var ikkje i bruk på Sunnmøre på 1500- og 1600-tallet, i vissa finn vi ikkje namnet i kjente kilder; dette gjeld også mellomalderen.

[Gjest Tore H Vigerust]

navnet er en del benyttet i Båhuslen

[Gjest Finn Oldervik]

For å konkludera litt, så må vi da tru at Herlof ol. var svært sjeldsynt eller mest fråverande på 15- og 1600-talet i områda nordafjeldsk. På Vestlandet var namnet svært sjeldsynt, medan det på Austlandet, og kanskje Sørlandet var noko meir vanleg, men heller ikkje der blant dei mest brukte. Ut frå dette kan ein då ganske sikkert konkludera med at Herlaug på Gulla i Surnadal var ein innflyttar, eller at ein av foreldra var det. Det siste er kanskje mest sannsynleg, då det kan sjå ut som om Herlaug åtte jordegods i Surnadal.

[Gjest Torkild Knudsen]

Det finnes en Herlof Mikkelsen 46år på Dalsegg i Surnadal. Kanskje dette Herlof-navnet har samme opprinnelse som navnet Herlof på Gulla 1645?

[Gjest Finn Oldervik]

Når var det at denne Herlof var på Dalsegg?

[Gjest Torkild Knudsen]

Beklager, det var i 1701. Han var altså født ca.1655. Det ligger da noen generasjoner imellom i tid.Kanskje noen har bygdebøkerne for Surnadalen og kan sjekke om navnet er riktig og om det står noe mere om denne Herlof Mikkelsens herkomst.

[Gjest Finn Oldervik]

På Engan (gnr. 41) i Surnadal er det i 1666 ein Herlou Olsson 2 år. Brukaren der på den tida var Ole Larsson med kone Eli Herlaugsdotter i følgje Hyldbakk. Eli var truleg dotter til Herlaug Gulla. Herlaug Gulla hadde elles ein son, Nils som vart brukar på ein av Ertvågsgardane i Aure. Denne Nils arva noko jordegods etter folket sitt i Surnadal.