[#49526] Hans Jacob Pausts foreldre

[Gjest Arnfrid Mæland]

Riktig, Ingebjørg, glemte å rette det opp,-det betyr at han første gang er nevnt 1725, altså ved dåpen til hans sønn Hans Wadbech.Da kan vel, i og for seg, Niels også være Jacobs sønn.

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Men er denne Niels Jacobsen Paust den samme som Nils Paust i Strusshamn, Askøy? Og hva slags slektskap er det mellom han og Hans Jacob? Onkel kanskje?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det var det, da. Så langt vet vi vel ikke om det er samme Niels og samme Hans, men her er de som er nevnt i NST (nr IV er fra 1934, jeg har det dessverre ikke):Paust Agathe 4: 247 Paust Claus Ditlevss. 4: 247, 18: 74 Paust Cornelia 14: 9 Paust Cornelius 27: 314 Paust Hans Jacob 5: 171 Paust Hans Jacob, guldsm. 4: 248 Paust Hans Jacob, klokker 3: 133, 4: 247 Paust Hans, prest 23: 237 Paust Jacob Ditlevss. 4: 247 Paust Jacob, fra Tønder 3: 133 Paust Jacob, guldsm. 4: 248 Paust Karen Clausd. 18: 74 Paust Maren 4: 247 Paust Mathias Poulss. 26: 136 Paust Niels H., traktør 4: 248 Paust Niels Jacobss. 4: 247 Paust Peter Clauss. 4: 247 Paust Sophia 27: 314 Paust Sophie Jensd. 4: 369Her ser vi at i tillegg til nr 4, så nevnes også nr 3, 5, 14, 18, 23, 26 og 27Kan bestilles hos sekretar@genealogi.noAv disse har jeg kun 18 hefte 1, på s 74 står flg (har tillatt meg å kopiere det siden det er 46 år gml):

[Gjest Arnfrid Mæland]

Her er skiftet det var spørsmål omLenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

NB! Det går over tre sider

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Oj. Nå går det litt rundt for meg her!Hvordan passer Claus Ditlevsen Paust inn?

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Sophe Jensdt. Paust (d. 1704), som står nederst på 'Paust-listen' er mormor til Sophie Hellesdt. Helleman. Hun var gift med Isaach Buchof og altså mor til Anna Isachsdt. Buchof. Hvem hennes foreldre er vet jeg heller ikke!

[Gjest Arnfrid Mæland]

Han kan kanskje være bror av Jacob, nevnt i Bergen i 1652.Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har beskjeftiget meg med denne familien, så alt jeg skriver i dag har jeg også funnet i dag på nettet. Så dette er en form for høyttenkning.Har nettopp oppdaget at det også er 'linker' til Urbanus- og Møllerup-debattene.Kanskje noen har NST IV og kan slå opp, for det er visst der det står mest.

[Gjest Arnfrid Mæland]

På DIS-treff er det ikke nevnt noen Jens Paust, heller ikke andre Jens-barn enn Sophia (32). Nå er det vel slik at Jens, Hans og Johannes kan brukes om hverandre, kanskje også Jan. En annen ting er at det virker å være en salig blanding av Paus og Paust....

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tingbøkene:Nordhordland:'Olle Andersen Lood oplæsse En Bøxel Seddel til Hannem udgifven d/en 15 8br: (october) 1695 af Poul PAUST paa 18 march/e/r Smør 1 q/uar/t/e/r Malt, og It Halft faar udj den Gaard Nepstad''Knud Stefensen Loed oplæsse En Bøxel Seddel til hannem vdgifn af Peder Clausen PAUST, d/en 20 Feb/rua/r 1694 paa 21 march/e/r Smørs Leije vdj den gaard Tvedt...........Da for Retten fremstoed Olle Knudsøn Tvedt, som eftter stefne Maaledz Indhold, I Rette Lagde Mons/ieu/r Peder Clausen PAUSTES Bref Dattert 17 Jullj 1694 Som Lydeligen Blef Læst,.............thij Eragtes for ret det Ellef Tvet Med Sin Interessent, den ny gravede Weij, og Bech til Quern Huus, {Inden fembten dage,} eftter Lowens 5te Bog 11 Cap/i/t/el/ 8de Art/ichels tilhold Inden fembten dage Bør det Igien at tilstemme, Her Wed dog Ellef Iche formeent, for Saa Wit Hans Joordepart angaar, at Bruge Vanded Wed og vdj det ordinaire Løb, Men eftterdj af det vdj Rette Lagde Bref fra Peder PAUST tilsiges det Olle Tvedt eij noget fra hans Bøxlende part schal Lade af Komme, Men ded Wed Low og dom tilladed at paatalle, hvilchet Olle Tvedt'Inderøy:'Monsr. Rasmus Høg forige Ko. Maysts foeget, begierte tingswidne om en Manzahls eller anteignet Post fra det høy Kongl. Rente Cammer for aar 1693, No. 100, saaledis af indhold, Med den øde gaard Leerdahlen, fra Creditorene, effter udlegged ej har willet antage, huorfor Kortis = 13 rdr 12 s, Resterende oddelschat och Rostieniste, wille effter Dicissionen forholdis effter lovens udganget af ambt schriverstuen i Thrundhiem den 12. April 1699 uder Stifftambtschriveren i Thrundhiem Erich Madtzens haand. Rasmus Høg forClarede at samme Summa for den øde gaard Leerdahl paa Inderøen, bestaar af 9 aars oddelssaht och Rostieniste som war udlagt effter Sl. Hl. Hans PAUST i Nommedahlen til nogen langt frawerende Creditorer i BERGEN som de iche wille wedKiendis, och beløber af 3,5 øre aarlig 5 ort 20 s. Hand begierte derom et uvilligt tingsvidne om dis sandferdig forhold, da bevidnet laugrettet med samt ting almue, at dennem er bevist benefnte gaard Leerdahl har ligget øde i for ermelte aaringer och førend den tid, saa ingen af lodtzejerne som der ujd war henlagt sig den wille wedKiendis, huilchet hannem iche Kunde benegtis under forseigling at gives beschrevet, och er samme 3,5 øris gods anført i Kongl. Maysts Jordebog af nu verende foeget Sr. Niels Knudtzen. Item for en antegnelse Post i dito Høgs Regn. for Ao. 1694 No. 124, ligeledis under amtschriverens haand, Dat. Thr. amtstue den 15 May 99, saaledis af indhold, Kortis for Wonde fangers underhold och Refselse, 10,5 rdr, da wil widre med behørige attest forClaris at Misdederne sig intet har effterlat, til samme udgiffts (Folio 127) beKostning, saa och scharpRetterens bevis for sin saleris at forschatte, der til suarede Laugrettet at dennem iche er bevist at de ermelte tuende Misdedere som Høg beretter at Kaldis Kachammer Berit och Beritte Larsdaatter ejede noget til betalling, mens hand dennem med deris smaa børn maatte lade underholde indtil dom war gangen och Excecution war scheet, saa intet derfor Kunde were at eller erholde huor effter hand begierte et uvilligt tingswidne det hannem iche Kunde negtis.'

[Gjest Arnfrid Mæland]

Videre fra Tingbøkene, de som er skrevet PAUS:Nordhordland: 'HAUSTTING PÅ [FREKHAUG TINGSTOVE] I [HERDLA SKIPREIDE]. 1670: 20b, 21, 21b, 22 Fut Peder Andersen [Peder Andersen]. Lagrettsmenn: Lensmann Ole Landzuig [Ole Landsvik], Michel Wigebøe [Mikkel Vikebø], Jeremias Wig [Jeremias Vik], Peder Ryland [Peder Ryland], Anders Husebøe [Anders Husebø], Lars Oen [Lars Oen], Michel Røsland [Mikkel Rossland], Magne Tuett [Magne Tveiten], Peder Herleuer [Peder Herdlevær], Tøris ibm: [Tørris Herdlevær], Niels Alfføen [Nils Alvheim], Anders Houland [Anders Haugland], Jacob Koursbøe [Jakop Kårbø], Lars Siurdal [Lars Sjurdal], Ole Kleppe [Ole Kleppe], Tomas Rong [Tomas Rong], Knud Dale [Knut Dale]. Tingsaker: --1a: Kunngjort nokre av kongen sine forordningar. --1b: Og kanslar/amtmann Johan Friderich Marschalch [Johan Fredrik Marskalk] sine befalingar. --2: Enkja etter avdøde Hans Tomasen [Hans Tomassen] - byskrivar i Bergen, krov opplese følgjande pantebrev: (utdrag) Skyldnar: Hans Christensen PAUS [Hans Kristensen Paus] - teologistudent. Kreditor: Hans Tomassen. Lånesum, trygd og vilkår: 70 rdl. - med pant i det jordegods som vil tilfalla skyldnaren etter hans avdøde far. Istaden for renter kunne kreditor med kone og born fritt få råda over nemnde jordegods. Bergen, 7.12.1664. Vitne: Christen Nielsen [Kristen Nilsen] - medtjenar og kannik til Korskierchen [Korskyrkja], samt skyldnaren sin svoger, Anders Brussel [Anders Brussel] (gift med syster til Hans PAUS - og medarving til same jordegods). Pantebrevet utvida den 20.9.1665 med eit lån på 54 rdl. - men no til Poffuel Christensen PAUS [Paul Kristensen Paus]. Han må vera ein bror til Hans PAUS, for Paul pantsette her sin arvepart av jordegodset etter sin avdøde far. --3: Hans Hansen Blix [Hans Hansen Blix] - sokneprest til Manger [Manger], stevna Laurs Oen [Lars Oen], Knud Tieldstad [Knut Tjelstø] og Niels Alfføen [Nils Alvheim], vedkomande ei sak om fisketienden til han. Lars Oen og Nils Alvheim møtte i retten. Dei sa dei gav full fisketiende ved Bergenhus Slodtz brygge [bergenhus Slott] av all fisken dei fanga. Og meinte at dei ikkje burde gje tiende på meir enn 1 plass. Hans Blix la fram ein supplikasjon (eit brev) av 1633. Vidare framlagt lagmann Peder Raffn [Peder Ravn] si utgreiing frå 1636. Denne siste sa Lars og Nils seg ikkje nøgd (enig) med. Dei gav uttrykk for usemje om betalinga av denne fisketienden. Avgjerd: Retten kom til at den ikkje kunne døma i denne saka no. Bøndene fastheldt at kvar og ein av dei alltid har gjeve sin fisketiende ved Bergenhus av all fisken dei fanga. Dei meinte denne ordninga skulle omfata alle - også dei sjølve, som budde innafor ein avstand på 4 'mil' (á 11,3 km) frå Bergen. Saka utsett til kongen si representant, samt bispen - som oppebar denne tienden ved Bergenhus, kunne møta i retten. Likeså måtte herredagsdomen om innkrevjing av tienden innafor dei 4 mil, finnast fram. --4: Johan/Jan Wit/Witte [Johan Widt] [Jan Widt] av Bergen var stevna av Mogens [Mons Hjelmen], Gregoris [Gregorius Hjelmen] og Haluor Hielmen [Halvor Hjelmen], fordi han hindra dei i å fiska på deiras rettmessige stader. Johan møtte for retten. Han spurde dei 3 bøndene om dei heldt fast ved stevnemålet mot han, og det gjorde dei. Johan ville vidare vita om dei ikkje hadde 'Land och leyemaal noch for deris Landschyld foruden Waagen,' (område nok for seg sjølve, i tillegg til vågen/fjorden). Dei hadde, sa dei til det, likså mykje som andre bønder, og ikkje noko å missa. Johan vedgjekk å ha fått dei 9 rdl. for fisken som vart fanga med hans not - pengar som han meinte tilkom han. For dei andre hadde kasta med deiras eiga not, og ved salget av den fisken fekk ikkje han (som jordeigar) noko av dette. Avgjerd: Johan måtte ikkje med sitt eige fiskebruk blanda seg bort i hans bygselmenn på Hjelmen ('hans Landbønder') sitt fiske på deiras område ('leigemaal'). Men skulle fisket verta så godt at bøndene ikkje overkom alt med si not, då var Johan som jorddrott den neste til å få fiska framføre nokon framande. Elles måtte han ikkje slå gras på deiras bøar, eller la feet sitt beita i marka deiras, utan at dei gav han løyve. Meinte Johan at landskylda på garden kunne setjast høgare, måtte dette skje ved lovleg synfaring. Av dei 9 rdl. i utbytte då dei nytta Johan si not ved seifiske på deiras leigemål, kom retten til at Johan gav bøndene halvedelen. For framtida burde partane dela på det når begge nøtene var i bruk. ('.. bør de at schiftte til halfnet met Jan Witte..') --5: Anders Hougland [Anders Haugland] tilkjent å betala 9 mark til Oluff [Ole Haugland], grannen sin. Han hadde brukt Ole sin hest, som avgjekk ved døden. --6: Den tidlegare saka med Johans Hetleuig [Johannes Hetlevik] og drengen som han fann drukna i sjøen og tok opp, vart utsett igjen inntil vidare. Grunnen var at futen ikkje var tilstades i retten. --7: Magne Tuett [Magne Tveiten] stevna Rasmus ibm: [Rasmus Tveiten]. Rasmus møtte, og tilstod å ha kalla Magne for tjuv, fordi han ikkje hadde gjeve kongen, kyrkja og presten tiend av 3 sk. 'jordbrug' i Tuett [Tveiten]. Magne sa at gardsbruket hans i lang tid hadde vore pålagt ei viss tiend, som han årleg hadde betalt. Rasmus kunne ikkje prova skuldinga si. Saka i bero inntil vidare. --8: Magne Tuet [Magne Tveiten] stevna atter Rasmus ibm: [Rasmus Tveiten] - no fordi Rasmus hadde sloppe hesten (uvisst kven sin hest) inn i løa der kornet og høyet til Magne låg. Av den grunn vart dette delvis øydelagt. Rasmus vedgjekk, og vart dømd til å betala 1 mark sølv til kongen. 12.10.1670'Inderøy:'Kongl. Maysts foeget Sr. Rasmus Høg war begierende tings Widne, om en øde gaard leggende her i Tinglauget, Paa Røren Kaldis Lierdahl, shylder = 1 Spd 12 ml med bøxel, doch uden bøxel = 1 Spd til lodtz ejerne nelig til Bache Closter 1 øre, til bispestolen 1 øre och Saxor Kirche 1 øre, samme godtz hafuer i forige tider til hørt Hl. Jens Pedersen Randulfs arfuinger, och er paa shifftet effter Sl. Hl. Hans PAUS Sogneprest til Soesens i Nommedahlen, udlagt til en deel Creditorer, nemlig Apotecheren i Bergen Henrich Blat, 2 øre 4 ml, Sl. Thøger Hansen i Thrundhiem = 19 ml och til Sl Revcls arvinger 13? Marchlaug, huilche Creditorer ej godtzet effter Udleg hafr willet antage, eller hafuer med at bestille, och Rester der af shatter nemlig odels shat och Rostieniste for = 9 aar, nemlig 1695 och til 94, som er tilsammen 16 Rixdl 12 s som iche hafuer weret imidlertid at beKomme, Iligemaade begierende thingwidne om en Person paa Følstad paa Røren wed nafn Olle Andorsen, som til forn hafde bøxlet bemelte Koen, och den quitterit for fendrich Klifuert, som den er Assignerit, och nu opholder sig paa 3 aars tid hos sin Suoger, paa en Dragun quarteer Følstad paa Røren, Corporal Peder Følstad och der hafuer sin ophold, Effter deris forlig, samme Person er af Hl. Jachob Wesseltofft anført i Consumption Mandtahlet for Pebbersuen, Enddog hand ingen næring eller brug hafr, huor wed hand noget for sine wider end huis hand hos sin Suoger paa bonde arbejde Kand anlegge, Saa hafuer fatten? Effter Hl. Jachobs mandtahls anledning, maat anføre samme Person for Comsumption effter Kongl. Forordning, samt Kopshat och Pebbersuenshat Effter shatte (Folio 78) brevet, huilchet hand meener iche bør betahle, seerdelis effterdj hand hafuer sit tilhold paa en Dragun quarteer, sahtterne er effter følgende = Effter shatte forordningen for tuende aars aarlig = 2 Rdr er 4 Rdr. Kopshatten = 2 ort 16 s och Consumption à 1 Rdr er 2 Rdr, bonde lensmand Niels Larsen, samt Peder Wohlen, med laugrettet och tingsøgte almue, bevidnet at det sig saaledis i sandhed forholder.'

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Tusen takk for alle innspill! Arnfrid du er ganske utrolig :)!Men jeg tror nå at jeg er nådt til å lese hva som finnes av info i NST. Jeg har sendt bestilling, men etter hva jeg forstår er det kanskje lite sanns. at de har noen eksemplarerVet noen om det står noe om slekten til klokker Niels Nielsen Høibye i NST, og isåfall hvor?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nr 5, s 177

[Gjest Ingebjørg Romulslie]

Hjertelig takk! De har dem nede på arkivet har jeg funnet ut :)

[Gjest Per Nermo]

(28/29:) I skiftet i 1730 etter Karen Clausdatter Paust står oppført avdødes farbror Jacob Ditlevsen Paust (f. rundt 1630 ?), dennes sønn Ditlev og dennes barn Jacob og Anna, som bodde i Holland (1730) og hadde fått oppnevnt formynder.Man kunne jo tippe at den omtalte Niels Jacobsen Paust (ca.1690?-1769) (i Strudshavn ?) (rådstuetjener i Bergen 1748/1750 ?) var bror av ovennevnte Ditlev Jacobsen Paust, men det kan han vel ikke være, siden Niels' barn ikke er nevnt i skiftet i 1730, slik Ditlev's barn er. Og Niels ser også ut til å være en god del yngre enn Ditlev.Og slik jeg leser skiftet kan Niels heller ikke være barnebarn av den omtalte Jacob Ditlevsen Paust (farbror til avdøde), siden barna hans ikke er nevnt som arvinger.Det spørres i (27) om ev. slektsforhold mellom Niels (Jacobsen) Paust og Hans Jacob Paust (1722-1794). Er det utelukket at Nils er sistnevntes far, dvs. at han fikk Hans Jacob i 1722 med denne ukjente Nilsdatter Høybye, før han giftet seg (rundt 1724 ?) med Anna Sophia Wadbech (4 barn) og (i 1748) med enken Dorthe Cathrina Schauer (4 barn) ?Og den ukjente Nilsdatter Høybye (klokkerdatter fra Stord) sin farfar, Niels Høybye (født rundt 1620 ?), passer kronologisk som bror av de i 1730-skiftet omtalte søstre Karen, Elisabeth og Margrethe Hansdøtre Høybye (sistnevnte var mor til avdøde). Men var han bror av disse så ville jo hans etterkommere vært arvinger i skiftet ...Hille (Helle) Helleman (Hillemand) var fadder for sin svigersønn Hans Jacob Paust's første barn Karen Margareta i Domkirken i 1742 (innlegg 23), og (samme ?) Hille (Helle) Helleman var (også) fadder for rådstuetjener Niels Jacobsen Paust's sønn (i siste ekteskap) Georg Fredrich i Domkirken i 1750 (innlegg 14). (Det virker kanskje litt søkt om han skulle være fadder for sin svigersønn's far's barn ...)Det ville være kjærkomment (og på sin plass) med 'nådeløse' kommentarer til ovenstående fabuleringer ...

[Gjest Thorbjørn Meringdal]

Hans Jacob og Sophie Hellesdtr får en sønn i 1756 som får navnet Hans Jacob. Han blir gullsmedmester i Bergen (FT-1801).G1. 17.9.1783 i Bergen med Kirstina Ravel (ca 1742-1801).G2. 25.8.1806 i Finnaas med Marie Helene Heggelund (1737-1823).Finner ikke Hans Jacob i Ft-1815 i Bergen. Hvor ble det av ham,flyttet han fra Bergen?. Og når døde han?mvh Thorbjørn Meringdal, Oslo

[Gjest Thorbjørn Meringdal]

Guldsmed Hans Jakob Paust ,født 1756, døde på Teigland i Finnås 2 mars 1838. Kilde: Findås 1836-1850 Minesterialbok. Tror det ligger på øya Moster??Han fikk også en sønn med Inga Eriksdatter på Stord i 1803 som fikk navnet Hans Høybye.mvh Thorbjørn Meringdal, Oslo