[#49642] Taran Alfsdtr., gift 1724 i Kongsberg - fra Tuddal?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Taran Alfsdtr., da kalt 'Elfsdtr.' ble gift 22/7 1724 i Kongsberg med Kittil Olsen Lofthus (1694-1732) fra Jondalen i Kongsberg. Hun døde i 1737, angivelig 50 år gammel (f. ca. 1687). Det betyr at hun skulle ha vært 37 år da hun giftet seg og 45 år da siste barn ble født. Det er selvsagt ikke umulig, men hun kan jo også ha vært litt yngre.Navnene Taran og Alf, spesielt det siste, er veldig lite brukt i Kongsberg og nærmeste omegn på denne tiden. I 1801 var Alf en del brukt i Tinn, og i Ringeriksbygdene Hole og Norderhov, ellers forholdsvis lite i området. Slik ser det også ut til å ha vært før 1801, etter det jeg kan se.I 1693 døpte en Alf Øystul i Tuddal, Hjartdal prestegjeld, datteren Taran. Han hadde også en datter til med samme navn døpt 1690. Hun døde i 1691. Hjartdalsboka bd. I har intet å si om hvor det ble av denne Taran Alfsdatter f. 1693, og vet heller ikke hvordan Alf passer inn på gården: Det ser nemlig ellers ut til at det var Astrid Andresdtr. (ca. 1632-1698) og hennes mann Grim Haraldsen som var brukere her 1680-1706, og deres datter Gunlaug Grimsdatter m/mann ble brukere på Øystul etter dem fra 1706 til 1744.Navnet Alf ser ikke ut til å ha vært spesielt mye brukt i Hjartdal prestegjeld heller, og det omfattet på denne tiden også Gransherad. Derfor finner jeg det interessant at det i Tuddal 12 p. Trin. 1685 ble holdt likpreken over Alfs moder Taran Andersdatter. Alder og bosted ble ikke oppgitt, men tatt i betraktning Alf-navnets sjeldenhet og navnet på Alf Øystuls datter, kan man i hvert fall gjette på at dette kan ha vært Alf Øystuls mor. Og siden hun var en Andersdatter, så var hun kanskje søster til Astrid Andresdatter (Andersdatter)? Innførselen fra 1685 nevnes ikke i Hjartdalsboka, i hvert fall ikke under Øystul, men hvis det opprinnelig var to søstre med ektemenn som var brukere på Øystul, så kunne det jo kanskje forklare Alfs nærvær der, så lenge det varte.Nå har jeg ikke funnet Alf Øystul eller noen annen Alf begravet i Tuddal til litt ut i 1730-årene. Kanskje han reiste med familien til Kongsberg?Jeg holder selvsagt muligheten åpen for at Taran Alfsdatter gift med Kittil Olsen også kan ha vært annet steds fra. Hvis noen har vært borti noen med dette navnet som blir 'borte', og helst tror jeg nok at hun var fra Telemark et sted, er jeg interessert i å høre om det. Eller om noen vet om en Alf i Kongsberg på denne tiden som er innflyttet fra den kanten. Ved et par anledninger er en Asbjørn Ormsen fadder for Kittils og Tarans barn. Den navnekombinasjonen synes jeg også høres ganske telemarksk ut.

[Gjest Bjørg Lunde]

Jeg ser at det i manntallet fra 1732 finnes en 'Elf Ostensen', bühntrekker ved smeltehytta, 72 år gml. fra Eiker. Han var gift, hadde 4 sønner (2 ved sølvverket) og 3 døtre. Hadde jobbet 44 år ved sølvverket. Har du sjekket ut ham? Navnet Taran høres nok 'telemarksk' ut, men fantes nok i Buskerud også.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg må tydeligvis sitte med en litt annen utgave av 1732-manntallet enn deg, da det i min utgave bare står at han har 7 barn, hvorav 2 som arbeider ved Sølvverket (Bergverksmuseets skrift nr. 1).Jeg er enig at Elf Ostensen (Østensen?) er en mulighet, men det er i hvert fall ikke noe skifte etter ham i Kongsberg, eller etter noen annen Elf eller Alf som kunne være aktuell.Det er forresten pussig at ikke de to sønnene hans tilsynelatende er å finne i manntallet (med fødested Eiker eller Kongsberg). Det er jo mulig at de kan ha blitt skjult under en 'Ellefsen' el. lign.Jeg vet forresten om en Lars Alfsen som døper barn i Kongsberg i 1730-40-årene, men har ikke funnet noen forbindelse dit.Hvis Taran Alfsdatter/Elfsdatter skulle være en i en søskenflokk på 7, er det forresten litt rart at ingen av de 6 andre ser ut til å være faddere for barna hennes.

[Gjest Bjørg Lunde]

Du har sikkert rett i at Alf, Elf og Ellef kan ha blitt blandet sammen. Kanskje du skulle liste opp barna til Taran og Kittil slik av vi andre kan ta en titt på fadderne.Buskerud Slektshistorielag har forøvrig på sine sider registre til skifteprotokoller fra 1676 til 1746. I disse finnes det minst en Alf og flere Alfsen/Alfsdatter.Protokoll 3, folio 85b - Alf Engebretsen, Tveiten, HeggenP. 5, fol. 47b - Hans Alfsen, Darbu, FiskumP. 7a, fol. 170b - Toere Alfsdatter, Øde Verp, BakkeP. 8a, fol. 155b - Dorte Alfsdatter, Rud, FuskumP. 9, fol. 66b - Engebret Alfsen, Muggerud, FiskumP. 9, fol. 291 - Poul Alfsen, Rud søndre, FiskumDet burde være raskt å sjekke hva det står i disse skiftene. Kan hende du kunne finne spor av Taran.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Taran og Kittil hadde disse barna:1) Ole Kittilsen, døpt i Kongsberg 3. p. Pasch. 1724. Faddere: Søren Jensen, Hans Laqvei, Jens Jørgensen Berg, Berthe Lia og Guri Moen. (Far: Kittil Olsen Lofthus)2) Tore Kittilsdtr. dpt. 24/8 1727 i Kongsberg. Faddere: Berthe Lia, Berthe Sørensdtr., Halvor Brua, Ole Halvorsen, Ole Hansen Moen. (Far: Kittil Lofthus).3) Halvor Kittilsen, døpt i Kongsberg 21/10 1730. Faddere: Mad. Eckersberg, Mad. Falchenberg, Ole Lia, Halvor Brua, Asbjørn Orms. (Far: Kittil Olsen).4) Maren Kittilsdtr., døpt i Kongsberg 12/9 1732. Faddere: Berthe Lia, Berthe Moen, Hans Jondal (trolig Kittils fetter), Andreas Bråten, Asbjørn Ormsen. (Far: Kittil Olsen).Fadderen Berthe Lia (1724, 1727 og 1732) er trolig identisk med Berthe Helliksdtr., oppr. fra Lande i Flesberg, gift 1) med Halvor Hansen Jondalen, Kittils farbror. I 2. ekteskap bodde Berthe på Lia i Jondalen.Fadderen Ole Halvorsen (1727) kan tenkes å være Kittils fetter, sønn av Halvor Hansen Jondalen.Fadderen Ole Lia (1730) er trolig identisk med Ola Tjostolvsen, oppr. fra Landerud, som Berthe Helliksdatter var gift med 2. gang.Takk for henvisning til Alf-personer på Buskerud slektshistorielags sider. Jeg får sjekke disse skiftene neste gang jeg er på RAs mikrofilmlesesal.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ved gjennomgang av pantebok for Nedre Telemark 1719-25 (som på det tidspunkt også omfattet Øvre Telemark) har jeg kommet over noe potensielt interessant:Knut Kittilsen Venås på egne og sine 3 søstre Helge, Margit og Ingebjør Kittilsdtrs vegne., og Ingrid Wellemsdtr. på sin datter TARAN ALFSDATTERS vegne, var nærmeste odels- og løsningsmenn til gården Kopsland i Gransherad i Hjartdals pr.gjeld som var deres sal. bestefar Wellem Kittilsens rette og sanne odelsgods. De solgte gården til Sveinung Torgrimsen Kopsland. Dat. 15. okt. 1721.Kjenner noen til disse folkene, deres omtrentlige alder og Tarans nærmere skjebne?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Mye tyder på at Taran Alsdatter nevnt i (6) er den samme som ble døpt i 1693. Når jeg i (1) skrev at navnet Alf var 'ikke spesielt mye brukt' i Hjartdal prestegjeld, var det nesten et understatement, for bortsett fra Alf Øystul har jeg overhodet ikke kommet over noen med navn Alf eller Alfsen/-dtr. der fra kirkebokas begynnelse og frem til 1750.2/12 1713 døpte Gregar Kåli i Gransherad barnet Gunne, og da var bl.a. Taran Alfsdatter fadder. Andre faddere var fra Bergen, Lynnevik, Nisi og Bøen. Det står ikke hvor Taran bodde, men trolig var hun (og moren) da bosatt i Gransherad. Interessant nok var vel disse gårdene i nærheten av Kopsland, der Tarans mor Ingrid Villumsdatter var fra. I (6) nevner jeg Knut Kittilsen Venås (i Tuddal), og hans mor var Åse Villumsdatter, søster til Ingrid. At Åse hadde en søster nevnes forresten hverken av Gransheradsoga eller Hjartdalssoga, men de kjenner tydeligvis heller ikke til innførselen i panteboka fra 1721.Åse og Ingrid Villumsdøtre var døtre av Villum Kittilsen Kopsland, som også nevnes i (6), men de nevnte gårdshistoriene kjenner ikke farsnavnet hans, selv om han faktisk er nevnt med fullt navn i sogneprestens manntall i 1664. Han var da husmann under kopsland og 35 år. Han må vel da ha fått skjøte på en del av gården senere, evt. vært beslektet med brukeren Torgrim Ingebrigtsen, og eid part i gården selv om han har hatt bosted på en plass under gården. Torgrim var far til Sveinung Torgrimsen Kopsland, nevnt i (6). Interessant nok var Gregar Andersen Kåli av samme slekta: Hans far Anders Torstensen Kåli var fetter til Torgrim Ingebretsen Kopsland. Hvis derfor Villum eller hans ukjente kone også var av slekta, har vel Taran Alfsdatter derfor kanskje vært fadder for en slektning av seg.Ellers er det en nærliggende tanke at Villum har giftet seg med enken Guri Kopsland, som brukte hele Kopsland i 1650, iflg. Gransheradsoga. Hun var enke etter Tor Olufsen Kopsland, farbror til den senere brukeren Torgrim Ingebretsen Kopsland, som brukte gården i 1664. DERSOM Villum var gift med Guri, kan jo hun og mannen fått livøre på en plass under gården når Torgrim overtok. Det forklarer kanskje enklest hvordan Villum har blitt eier av en part av Kopsland.Men tilbake til Taran Alfsdatter og moren Ingrid Villumsdatter. Alf Øystul må ha dødd før 1721, men om det var i Hjartdal prestegjeld er ikke så sikkert. Han eller andre ved navn Alf er i hvert fall ikke funnet begravet der. I 1721 står det ikke hvor Taran og Ingrid bodde. Det kan ha vært i Hjartdal pr.gj., men ikke nødvendigvis.29/10 1740 finner vi begravet i Kongsberg: Enken Ingrid Villumsdtr., 96 år, som døde hos enken Berthe Lofthus. LenkeBerthe Lofthus var Berthe Helliksdtr., gift 7/9 1721 i Flesberg med Hans Olsen Lofthus (f. 1693). Hans Olsen Lofthus var Kittil Olsen Lofthus' bror, han som var gift med Taran Alfsdatter. Hans Olsen Lofthus var blitt tilsatt som Kittils og Tarans barns formynder ved skiftet etter Kittil i 1734-35. Når så også Taran døde i 1737, har vel barna flyttet til Lofthus og blitt oppfostret der. Den gamle bestemoren har vel så kommet med på kjøpet. En gang etter Hans Lofthus' død har ellers Kittils og Tarans barn, i hvert fall 2 av dem, tydeligvis flyttet til en annen farbror, nemlig Ole Olsen f. 1701 og hans kone Aslaug Østensdtr. Rynjusdalen eller Rydningsdalen.Min konklusjon er at Taran Alfsdatter Lofthus etter alt å dømme ble født på Øystul i Tuddal i 1693.