[#49836] 'Tittelen' Genealog

[Gjest Tore H Vigerust]

''Bruk av vitenskapelige metoder'' kan flyttes fra 'fagmessig' til 'erhvervsmessig' og komme lengst til høyre.I rubrukken 'fagmessig' kan en, ovenfra og ned, ha genealog, slektsgransker, glad amatør (seriøs eller ikke?) og nederst kopisten.Genealogen vil da ha 'treff' i alle rutene, mens de andre (slektsgranskeren, amatøren og kopisten) ihvertfall ikke vil ha 'treff' i ytterste høyre rute.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Are innlegg nr. 223: Hva var ankepunktene mot de forslagene til kvalitative vurderinger som ble fremmet. Og hvilke typer vurderinger ble fremmet? Den største fordelen ved å sette kvalitative krav til bygdebøker, er vel at man lettere kan sammenligne på tvers av bygder. Dermed blir det jo lettere å framheve det som er spesielt ved bygda. Jeg tok en gjennomgang av anmeldelsene av bygdebøkene i Heimen, og noterte ned de elementene som ble behandlet. Deretter prøvde jeg å strukturere det. Forslaget ligger her: http://home.lyse.net/sissil/Oversikt/Forslag.pdfDet er jo lettere å kommentere/kritisere/plukke fra hverandre og komme med tilføyelser når det foreligger et konkret forslag.Remi innlegg 224: Jeg er ikke enig med deg i at hvem som helst bør kunne kalle seg genealog, selv om man kan si at man har genealogi som hobby. Dersom jeg liker å snekre er jeg ikke snekker. Nå er vel snekker en beskyttet tittel som krever fagbrev(?), men prinsippene er jo de samme. Definisjonen på en profesjon er 'et yrke man er faglært i' i følge Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Jeg kan jo ikke la være å assosiere litt: hvis det å tjene penger på genealogi i en hvilken som helst form innebærer at man er profesjonell - hva er da vi som bruker mye penger på microfilmer og -fiche for å registrere og frigjøre informasjonen gratis? Uprofesjonelle?Til Tore innlegg 226: Jeg lager en ny oversikt i neste innlegg.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Var det noe sånt du tenkte?

[Gjest Knut Fjogstad]

Litt usikker her hvordan man kan legge til grunn tilstrekkelig adekvat faglig kompetanse for objektiv gradsevaluering. Man er ikke mange.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

det var noe slikt, ja, denne burde ihvertfall være bedre dekkende enn de tidligere; kopistene kopierer fortsatt også trykt litteratur (men om ikke lenge gidder de vel ikke det heller).

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Bruk av kildehenvisninger og referanser (hva legges i det her??) er da ganske elementært (ikke ment negativt) og man kan raskt nærme seg kopistene uten vurdering av anvendte kilder/referanser.Videre er det så langt jeg kan forstå flere nivåer mellom 'slektsgranskeren' i (228) og den 'vitenskapelig metode' og at det var dette denne debatten etterhvert skulle dreie seg om.Da jeg ikke har fått noen respons på mine små spørsmål tidligere, er jeg sikkert helt uinteressant nå også. Men jeg drister meg til et synspunkt til allikevel.

[Gjest Remi Pedersen]

Sissil, helt i orden at du ikke er enig. Venter heller ikke at vi skal bli helt enige her.Ja, profesjon er 'et yrke man er faglært i', men jeg anser ikke genealogi som bare et yrke man er faglært i, da blir det i så fall ikke mange genealoger igjen i Norge. Men, det å ha genealogi som profesjon, betyr, i mine øyne, at du per definisjon er profesjonell genealog, altså at du tjener penger på genealogien din.Dersom du bruker mye penger på å kjøpe mikrofilmer og -ficher, så er det vel selgerne av filmene og fichene som er profesjonelle film og fiche-selgere.Jeg anser fremdeles det å tjene penger på den genealogien en driver med som å være 'profesjonell genealog', enten vedkommende aventerer sine tjenester offentlig eller mottar lønn som genealog.Du har nå 'svartet' ut feltet 'Bruk av metode' for amatører. Mener du med det at de ikke bruker noen metode, eller hva mener du? Og hva er forskjellen på amatør og slektsgransker/-forsker (slektsforsker er det jeg pleier å kalle meg når folk spør), men jeg er også amatør (som er motsatt av profesjonell i mine øyne).Lars har ikke svart meg på spørsmålet i (189) om at ved å søke i kirkebøker som kilde faller inn under 'genealogi er en ekte historisk disiplin ved at den søker svar på spørsmål om faktiske forhold i fortiden på grunnlag av kilder', men dersom det gjør det, så vil alle som bruker kirkebøker, skifteprotokoller o.l. primærkilder være genealoger.Jeg er av den mening at både amatører og slektsgranskere/slektsforskere gjør dette til en viss grad, og antallet blir flere ettersom disse kildene blir mer tilgjengelige som bilder på internett. I motsetning til kopistene som tvilsomt gjør dette så mye.Det vi diskuterer her er de punktene du har satt opp under fagmessig og prøver å få genealog definert, men nå ser det ut til at vi trenger definisjoner på amatør og slektsgransker/-forsker også, hva er forskjellen på disse to?Remi

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Knut innlegg nr. 229: Enig i at det kan være vanskelig å finne objektive vurderinger for kategoriene, men vi kan ikke annet enn å prøve.Til Remi innlegg nr. 232: Vi bør ha flere innspill på hva folk mener med begrepet 'profesjonell genealog'. Kan vi snakke om profesjonelle genealogi-selgere, som noe annet enn profesjonelle genealoger?Jeg har FORESLÅTT å 'svarte ut' bruk av metode for amatører. Tore foreslo inndelingen, og jeg assosierte amatører med nybegynnere. Er det kanskje mer dekkende, siden slektsgranskere også per definisjon er amatører? Vi har alle vært nybegynnere en gang, og da glipper det lett både med kildehenvisninger og definisjoner - i hvert fall gjorde det det for meg. Andre synspunkter?

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Selv om jeg gladelig kaller meg en amatør, vil jeg ha meg frabedt at dette innebærer noen som helst assosiasjoner til det å være nybegynner eller det å ikke kunneutføre et fullverdig arbeid. Det å være amatør betyr rett og slett at man utfører et stykke arbeid ut fra en kjærlighet til emnet, og ikke for å brødfø seg. Sånn sett kan en amatør godt utføre et kvalitativt bedre arbeid enn en 'profesjonell' som gjør en kjapp jobb for pengenes skyld, jevnfør jentene i Skippergata.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Sissil (227): Det var ingen ankepunkter. Vi kom oss aldri skikkelig ut av tenkeboksen. Imidlertid satt vi skjønnsmessig opp et kart over tilstanden til de utgitte bygdebøker i begge fylker (Gårds- og slektshistorie). Dette er gjengitt nedenfor. For ikke å dreie denne debatten for mye inn på bygdeboks-biten, foreslår jeg at det startes et nytt tema á la 'Kvalitetssikring av slektsdata i bygdebøker'.Are

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ovenstående kart er en del av undertegnedes artikkel «Bygdebøker I Status og planlagt undersøkelse» i Gjallarhorn nr. 23 (1999), s. 149-150.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror det er helt feil å knytte betegnelsen genealog til at man skal utføre kjappe arbeid ''for pengenes skyld''. Det finnes flere som kan kalles genealoger -- når de utfører genealogisk arbeid, f eks som del av en fast akademisk stilling (der hovedtyngden av arbeidet er noe annet enn genealogi).Forskjellen på en genealog og andre er ikke hvordan de tjener pengene sine, men hvordan de forfatter arbeidene sine. Det er det genealogiske arbeidet, i form av kildekritiske undersøkelser med anvendelse av ulike metoder (og antikritikk) samt offentliggjøring av etterprøvbare arbeider som skiller en genealog fra en ikke-genealog.Det store masse av amatører og slektsgranskere offentliggjør aldri et etterprøvbart arbeide. De er allikevel tilfredse med de driver med.Remi spør om søking i kirkebøker - som er kilder - innebærer at man er genealog. Ikke uten videre, et kildesøk i seg selv gir ikke et genealogisk arbeide. Det er analysen av kildene, kritisk, og utnyttelsen av dem i et forfatterskap, som er etterprøvbart av andre, og som deretter høster anerkjennelse, som skiller genealogen fra amatøren (om jeg får lov til å bruke ordet).

[Gjest Siw Merethe Sværholdt]

...altså som en tryllekunstner (amatør) og en magiker som er medlem av den magiske sirkel(genealog). Eller mener du en tryllekunstner med eller uten publikum? Er det da publikummet som avgjør om han fortjener tittelen genealog eller ei? Jeg skjønner absolutt ingenting av hele debatten. Har forstått det slik at tittelen genealog ikke er beskyttet på noen som helst måte, så da må det vel bli opp til enhver hva de velger å kalle seg (selv om det sikkert vekker noens harme, men det er jo også lov). Hvis noen virkelig ønsker å opprette et studium i genealogi som fører frem til en beskyttet tittel/grad, så må noen kloke hoder sette seg sammen. Denne debatten kan jo kverne rundt i det uendelige med meninger for og imot bruken av 'tittelen' genealog uten at det hjelper det grann.Beklager hvis innlegget ble litt skarpt, det var ikke meningen. jeg er bare en enkel nybegynner med et par års fartstid, men ble litt lei av å se den samme debatten på topp av listen hele tiden. ....vennlig hilsenSiw Sværholdt

[Gjest Tore H Vigerust]

Det Leif gjør med denne setningen fra innlegg 234Sånn sett kan en amatør godt utføre et kvalitativt bedre arbeid enn en 'profesjonell' som gjør en kjapp jobb for pengenes skylder å snu begrepene ''på hodet''; han hevder at en amatør utfører bedre slektshistoriske forfatterskap enn en genealog.Da får jeg stille samme spørsmål til ham som tidligere stilt til Jan Frode:Leif, kan du gi eksempler på dine forfatterskap, (ved litteraturreferanser) slik at andre kan vurdere forfatterskapet i forhold til de krav de måtte mene skal eller bør stilles til genealogiske arbeider?

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Tore (239), les innlegg (234) en gang til. Da ser du kanskje at jeg overhodet ikke skrev om genealogi her, men om uttrykket 'amatør' som langtfra betyr en som bedriver dilettanteri. Jeg påstår ikke at en som er 'profesjonell' nødvendigvis -- per definisjon -- bedriver horeri, like lite som det er noen grunn til å beskylde en 'amatør' for -- per definisjon -- å utføre mindreverdig arbeid. Det handler om to helt forskjellige dimensjoner.

[Gjest Knut Hansen]

Jeg blir en smule provosert av at det her blir gjort forsøk på å stjele en fristilt tittel, jeg har selv ikke tidligere tenkt tanken på å bruke tittelen genealog om meg, men nå er det like før jeg setter tittelen på, om ikke for annet så for å vise at jeg har rett til det.Å begrunne forsøket på å stjele tittelen genealog med at den favner for vidt er ett knefall for sære interesser. Hva da med fotballspiller, hvor vidt favner ikke dette ordet? Eller Musiker? Eller den i tidligere nevnte ”vitenskapen” Astrologi, Astrolog? Er det forresten noen som har hørt ytret av en profesjonell fotballspiller at lilleputtene, eller folk på lavere ferdighetsnivå, ikke skal ha rett til å kalle seg fotballspillere? Kapringen av temaet til Jan Frode Johansen minner fryktelig mye om bygdedyret, - du må ikke komme her å komme her, det er VI som vet hva definisjonen på hva en genealog er, drit i litteratur som ellers er bra … - Er det bare innenfor kretsen av slektsforskere vi finner så sære og smålige personer?Jeg siterer: ” Allerede Jan Frode i første innlegg slår fast at ordbøkene bare forklarer oss at 'genealog' er en som driver med ættegransking, slektsforsking o.l. Dette er den alminnelige språkbruk og jeg tror det skal bli vanskelig å innarbeide noen annen betydning for det ene ordet 'genealog'. Debatten viser at vi ikke kommer noe særlig videre med en omlegging av ordet genealog i dagligspråket.” (Hans Cappelen innlegg 207 andre avsnitt). ” Det er mange titlar som er verna, men ”genealog” er ikkje ein av dei. Kven som helst kan uhindra kalle seg det.” (Ivar S. Ertesvåg innlegg 90 første linje). ” Språket er felleseige, det vert eit vonlaust prosjekt om ein vil ha allmennord for seg sjølv” (Ivar S. Ertesvåg innlegg 107 andre linje). ” Den genealogiske tradisjonen i Norge er dermed både gammal, rik og omfattande. Å kalle denne tradisjonen vitskaplig blir for pretensiøst. Sjølv om arbeidet stettar vitskaplige standardar blir det ikkje utan vidare 'vitskap', men i dei aller fleste tilfella blir det godt 'handverk', og det er godt nok for dei fleste” (Bjørn Jonson Dale innlegg 123 linjene 8-10).Følgende spørsmål presser seg da frem: Hva er motivet for innleggene 186, 187, 188, 190 osv. av Sissil Bruun Sørensen og Tore H Vigerust, er det ene og alene et ønske om å vise at dere anser deres subjektive oppfattninger av et ords definisjon å være langt overordnet en almen forståelse av ordets definisjon, eller er det også et partsinnlegg for å ta Jan Frode Johansen på etikken?Nå takker jeg for meg i denne debatten, med stille hoderisting og tankene; det er forbausende hvor ”lite skolert” enkelte ”godt skolerte” mennesker klarer å fremstå. Jeg tar det for gitt at definisjonen på Genealogi og Genealog kommer til å være tilnærmet den samme som i dag i neste utgave av ordboka.MvhKnutP.S. jeg ser at Sissil og Tore har klart å forvirre noen, og det må vel være det beste som kom ut av denne debatten for de to.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Knut (241): Jeg har litt problemer med å forstå den aggressive undertonen i slutten av innlegget, der du setter spørsmålstegn ved enkeltes motiver for å delta i debatten - og hva mener du med følgende utsagn: 'jeg ser at Sissil og Tore har klart å forvirre noen'?Jeg mener fremdeles at dette er en interessant og viktig prinsippdebatt, og selv om jeg i genealogisk sammenheng definitivt hører med blant amatørene, føler jeg meg verken provosert eller forvirret.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Knut innlegg 241: Hvis man først skal snakke om bygdedyret, må vel det være i form av alle de som ikke takler at det settes opp kriterier for å skille mellom arbeid utført etter vitenskapelige metoder og mye av det makkverket. Hvis du hadde lest det som faktisk står i denne debatten ville du sett at det er ingen som forsøker å omdefinere betydningen av ordene genealogi og genealog. Derimot er det forsøkt å sette tilleggsbetegnelser i forbindelse med ordene som et kvalitetsstempel på arbeidet. Det er altså ingen forsøk på å hindre at de som i dag ynder å kalle seg genealoger i å fortsette med det. Derimot gjør vi forsøk på å redusere muligheten for å assosiere det arbeidet de utfører med det arbeidet som foregår etter vitenskapelige metoder.For ordens skyld: jeg tilfredsstiller ikke kravene til de definisjonene vi har satt opp i øverste rad i tabellen. Jeg kunne heller aldri drømt om å kalle meg genealog, og har lagt merke til at det også gjelder en rekke personer her som etter min vurdering holder en høy faglig standard på sine arbeider. Imidlertid ser jeg helt klart behovet for å skille mellom kvalitetsprodukter og makkverk. Det vi foreslår her er at hvem som helst kan kalle seg genealog, og at denne tittelen (etter min vurdering) ikke forteller annet enn at vedkommende har et behov for å eksponere seg, men at det må et kvalitetsstempel til for å kalle seg f.eks. genealog MNSF (som bare et fåtall kvalifiserer for).For å oppsummere: dette er ikke forsøk på å degradere de som ynder å bruke tittelen genealog (hvilken grunn de nå enn måtte ha for det), men å skille ut de som virkelig har faglig kompetanse.Til Leif innlegg nr.240: Er enig med deg, men vi unngår vel dette ved å erstatte ordet 'amatør' med 'nybegynnger'?Til Are innlegg nr. 235: Mente du at jeg skulle starte en ny debatt? Hadde det ikke vært bedre om noen som virkelig jobber med bygdebøker starter den?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Siden det var jeg som startet denne debatten vil jeg si noen få ord.Hvem er det som har bestemt eller avgjort hvem som kan kalle seg for Genealog?Hvem har rett til å ta en slik bestemmelse?Idag er Genrealog ikke en beskyttet tittel og jeg tror det vil bli svært vanskelig å få til en slik ordning.Man kan idag kalle seg Privat Etterforsker uten problem. Jeg vet det har vært arbeidet med å få denne tittelen beskyttet.Jeg kaller meg sjelden for Genealog. Tror det er dårlig markedsføring overfor grasrota.Hvem vet hva en Genealog er for noe? Slektsforsker/Slektsgransker er derimot en mer tiltalendene tittel overfor menigmann.Men i akademiske og sofistikerte kretser er det 'important' å ha en tittel, eller?Jeg kommer til å bruke Genealogtittelen der hvor jeg finner det egnet.

[Gjest Sigurd Høst]

Selv om noen mener noe annet, synes jeg denne debatten har vært både konstruktiv og interessant. Den dekker imidlertid svært vidt, og etter min oppfatning er det en del problemstillinger eller dimensjoner som bør holdes fra hverandre.Den første problemstillingen er den opprinnelige – bruken av ordet genealog. Her er jeg enig med Tore V (innlegg 237) i at det er mest hensiktsmessig at ordet forbeholdes de som driver genealogisk forskning med de krav til publisering og etterprøvbarhet dette innebærer. Noen mener åpenbart at dette er en slags begrepsimperialisme, dem om det.Den andre problemstillingen gjelder profesjonalitet i betydning arbeid for betaling. Her kan det, som flere andre har vært inne på, være nyttig å skjele til andre yrker/profesjoner. For mitt vedkommende er leger og journalister to aktuelle referanser. Innen medisinen har man en klar tredeling – medisinsk forskning, praksis som lege og utøvelse av legegjerning uten godkjent eksamen. Den siste aktiviteten faller inn under kvakksalverloven.Journalistikk er derimot et helt åpent yrke, selv om det finnes både høyskole- og universitetsutdanning på området. Medlemsskap i Norsk Journalistlag (NJ) er åpent for alle som har journalistikk som hovedyrke, men det er mange yrkesaktive journalister som verken har journalistutdanning eller medlemsskap i NJ. For å bruke starteren av denne debatten som eksempel – vurderingen av hans pretensjoner er helt avhengig av hvilken målestokk man bruker.Arnfinns forslag om en godkjenningsordning (Genealog MNSF) ville i sikkert vært nyttig, hvis den lot seg gjennomføre. Spørsmålet er bare om det er mange nok som vil bruke en slik ordning – jeg tviler.De siste problemstillingene er de som gjelder gradering og klassifisering av amatører, dvs. venstre kolonne i de forskjellige skjemautkastene til Sissel (det siste er 228). Jeg synes alle forslagene til inndeling er alt for enkle, og dermed mer forvirrende enn avklarende. Det vil jeg begrunne i et eget innlegg – dette er langt nok allerede.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Til Sigurd (245), takk for klargjørende opprydding. Kanskje det vil gjøre debatten, svær og vid som den er, ryddigere om vi holder din oppdeling i bakhodet?Å være medlem av Journalistlaget og utstyrt med pressekort er ingen garanti for kvaliteten. Det vil enhver redaksjonsleder kunne skrive under på. Det samme gjelder utdanning som journalist ved høgskole eller hva det måtte være.Det er innen graving og kildebruk journalistikken og slektsforskningen har mest til felles. Her er det grunnleggende viktig å kunne sin metode-ABC. Og det er offentliggjøring som er selve lakmustesten. Tåler resultatet kritisk etterprøving? Kaller man seg genealog, må dét være et minstekrav.Jeg er m.a.o. enig med Tore HV (og andre) om den snevre definisjonen av tittelen 'genealog.' Da sier tittelen oss andre noe om krav til kvalitet og nivå.Til Sissil (243): å erstatte dvs. likestille amatør med nybegynner må føre galt av sted. Selv er jeg en glad amatør som lærer noe nytt hver eneste dag. Men jeg regner meg ikke som nybegynner. Hilsen Torgeir, journalist emeritus :-D

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg synes også at Sigurds oppsummering av avklarende. Ser fram til neste innlegg med gradering og klassifisering.Til Torgeir innlegg 246: Min intensjon med å erstatte ordet amatører med nybegynnere var IKKE å sidestille disse to begrepene. Leif var inne på problemstillingen i innlegg 234, hvor han påpeker at han betrakter seg selv som en slektsgransker OG amatør. Jeg føler meg også hjemme i den kategorien. Siden ordet amatør egentlig favner om alle de tre nederste radene, foreslo jeg å fjerne ordet og sette inn ordet nybegynner i tredje rad.Forøvrig er jeg ikke uenig med Sigurd (245) og Torgeir (246) at tittelen genealog ideelt sett BURDE vært forbeholdt de som kan vise fram kvalitetsarbeid. Men det er vel et langt lerret å bleke...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til Sigurd (245, siste avsnitt) og Sissil (247): Jeg har tro på at det burde være mulig å skille ut kategorien genealog (med eller uten tilleggsbetegnelse), forstått som den gruppen slektsforskere som utøver genealogi på vitenskapelig nivå.Jeg er nok etter hvert mer usikker på det hensiktsmessige i å fingradere amatørene. Her vil vi antakelig få såpass mange 'grensetvister' at det hele blir begrepsmessig uhåndterlig. De fleste av oss vil selvsagt ønske en distanse til 'sjarlataner' og 'kopister' - men den må vi nok etablere selv gjennom den praksis vi utøver.

[Gjest Sigurd Høst]

Takk for kommentarene. Her kommer det neste forsøket.Alle skjemaene har det til felles at Sissel og de som har kommet med innspill til inndelingen ønsker å skille mellom den gode og den dårlige amatør – slektsforskeren og kopisten. Grunnlaget for skillet ligger i den måten vi bruker kildene på. Problemet er imidlertid at det er så mange forskjellige arbeidsmåter og kildeferdigheter at det er umulig å rangere alt langs en dimensjon.Slektsforskning som felt har en helt spesiell kildesituasjon ved at vi ikke bare har primærkilder og sekundærkilder, men også det jeg vil kalle tertiærkilder. Dette er ferdige slektstavler laget av andre. I gamle dager forelå de på papir, enten som flotte tavler eller i bokform – Vore Fælles Ahner er vel den mest kjente boken. Nå er tertiærkildene svært lett tilgjengelige – enten som sider på Internett, som utskrifter fra andres slektsprogrammer eller som datafiler (GEDCOM og annet) som man kan laste rett inn i sitt eget slektsprogram.De fleste av oss bruker sannsynligvis alle tre kildetyper, men blandingsforholdet og hvordan vi bruker dem vil variere. Debattene på brukerforum viser også at det er store forskjeller i holdning – noen ønsker å være så kritiske som mulig selv om de stort sett bruker sekundærkilder, andre er fornøyd bare noen har kommet frem til et navn de kan bruke og blir fornærmet når Tore Vigerust og andre sier at de kan kaste den fine slektstavla som går tilbake til Harald Hårfagre. Det er vel denne arbeidsmåten (og alt det skrapet som ligger ute på nettet) som gjør at Sissel og andre ønsker en egen kategori for kopister.For mitt eget vedkommende er det ingen tvil om at mesteparten av opplysningene er hentet fra sekundærkilder, dvs. bygdebøker, skrevne familiehistorer, artikler i NST og andre tidsskrifter. Tertiærkilder bruker jeg helst som hypotesesamlinger, dvs. som andres forslag til slektssammenhenger, men jeg må innrømme et jeg én gang har lagt inn en fil med omkring 500 aner som jeg har fått fra en meget fjern slektning. Den skal sjekkes og kontrolleres – men ikke akkurat nå.I de årene jeg har holdt på som slektsforsker/slektssamler har det vært en klar utvikling av min egen arbeidsmåte, med mer regelmessig kontroll mot primærkilder og en mer kvalifisert bruk av sekundærkilder. Jeg mener selv at jeg er blitt atskillig bedre til å vurdere hvor pålitelige de forskjellige sekundærkildene er. Her har debattene på dette forum vært en svært stor hjelp.Evnen til å bruke primærkilder er helt avhengig av hvilken tidsperiode det dreier seg om. Alle som har vilje til det, kan arbeide etter idealoppskriften for perioden til ca. 1800. Deretter kommer skrift (gotisk) og språk inn som viktige barrierer. Hvis man skal skille mellom grupper av amatører, bør altså evnen til å bruke primærkilder fra forskjellige epoker komme inn som et sentralt kriterium. For igjen å bruke meg selv som eksempel – for perioden før ca 1750 er jeg helt avhengig av at det finnes gode sekundærkilder.Det jeg har skrevet foran kan settes inn i et skjema, der viktigste kildetype er den ene dimensjonen og tidsperiode den andre. Den ene dimensjonen blir da tidsperiode, med en tredeling mellom tiden etter ca. 1800, tiden ca. 1600 - ca. 1800, og tiden før ca. 1600. Den andre dimensjonen gjelder type hovedkilde, dvs. primærkilde, sekundærkilde og tertiærkilde. Det som kjennetegner den mye omtalte ”kopisten” er da at vedkommende bruker tertiærkilder for alle perioder. Sannsynligvis burde man også tatt med en tredje dimensjon, som skiller mellom en grundig og kritisk og en ukritisk/overfladisk arbeidsmåte. Spesielt når det gjelder bruken av sekundærkilder tror jeg denne dimensjonen er helt avgjørende.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Nå begynner det å ligne på noe, skjønt jeg lurer på om det ikke bør være enda en tidsperiode; fram til ca. 1400, og deretter en fra ca. 1400-1600. Selv har jeg ikke problemer med skriften på 1500 og 1600-tallet, men de gammelnorske formuleringene i tiden før dette kan by på tolkningsproblemer. Hva sier ekspertisen? Uansett - skjemaet ble nå langt mer betegnende for de vi faktisk diskuterer.