[#49836] 'Tittelen' Genealog

[Gjest Johan I. Borgos]

Debatten har kommet inn i et mer konstruktivt leie, det er bra. Sjøl om slektsgranskning utgjør en betydelig del av mitt arbeid som bygdebokforfatter, har jeg valgt å stort sett holde meg på sidelinja i debatten.Mine ni publiserte bøker (gård & slekt) inneholder vel to tusen sider med slektstabeller, og jeg er faghistoriker, likevel er det vanskelig å plassere meg i tabellen til Sissil. Jeg jobber med alle tidsrommene på y-aksen, bruker primærkilder og i nøden sekundærkilder, og jeg prøver å være kritisk. Men jeg er ikke genealog. Jeg skriver bygdebøker, ikke for fagfolk, men for lokalbefolkninga (og med knappe rammer for tid, kostnader og sidetall).Jeg tror likevel ikke at tabellen bør justeres for å fange opp betegnelsen bygdebokforfatter. Genealogien er nemlig ikke det primære budskapet til bygdeboka, som er (eller bør være) ei historiebok mer enn ei slektsbok. Rett nok, slektskap gir ofte nøkkelen til å forklare mye som skjedde, men i mitt område (nordnorsk kyst) gjelder det bare innafor nær slekt. Alt i alt utgjør nok genealogien det viktigste datagrunnlaget i skrivinga mi, men historiedelen er det primære i framstillinga.Et genealogisk skrift gis sjelden ut før alle opplysninger er sjekka og alle tråder nøsta opp. Det er luksus for en bygdebokforfatter. Boka skal ut til et gitt tidspunkt, og legges gjerne på bordet med et “salvo errore et omissione” (og: Rettinger kommer i neste bind).Altså: Tittelen bygdebokforfatter trenger ikke stå i tabellen. Det finnes imidlertid mange bygdebokforfattere som er dyktige slektsgranskere/genealoger og publiserer skrifter der genealogien er det primære budskapet. De har allerede en plass i tabellen.

[Gjest Remi Pedersen]

Men nå, Sissil, passer du fint inn i øverste rad. Du leser primærkilder fra alle periodene og jeg går ut fra at du, som meg, er kritisk til det du leser, altså havner du på raden primærkilder under kolonnen kritisk kildebruk, men ikke som Genealog MNSF.Hva vil du nå kalle deg selv siden du helt nekter å kalle deg genealog? Og blir det du kaller deg, sidestilt med Genealog MNSF i skjemaet?Remi

[Gjest Hans Cappelen]

Hva har dere tenkt om hvordan folk skal kunne få tittelen 'genealog MNSF' ? For å etablere en slik ordning trengs et nokså omfattende regelverk, så som for*hvilke kvalifikasjoner som skal telle*hvordan disse kvalifikasjonene skal bli etterprøvd*hvor lang tid tittelen skal gjelde*muligheten for å frata tittelen*klageadgang for ikke å få tittelen eventuelt for å bli fratatt den*hvilke personer som skal sitte i en nemnd og ta avgjørelsene*osv osv.Ja, her er litt av hvert å ta fatt på for de/de som føler seg kallet! Ikke minst problemet med hvilke personer som skal sitte i nemnda slik at det ikke blir inhabilitet med venner og uvenner .....

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Hvis ett av hovedkriteriene for sertifisering blir at man må ha fått en artikkel publisert i NST, blir jo oppgaven forholdsvis enkel. Disse artiklene holder en meget høy standard, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det er der lista bør ligge.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Leif (254): ALLE artiklene i NST gjennom tidene holder vel ikke like høyt nivå? Jeg har da sett artikler som er plukket i filler - i neste nummer, eller noen år seinere.'Sannheten' er ikke alltid så åpenbar, ref. Urnes/Ænes.Hvor mange er det egentlig som har gjort originalt forskningsarbeid som har tilført et emne ny innsikt? I farten kommer jeg på to, og det er sikkert flere. Spørsmålet blir hvor mange som evt. kvalifiserer til å kalle seg 'genealog MNSF'. Hilsen Torgeir, kopist og sivilgenealog (en idé?):-D

[Gjest Remi Pedersen]

For medlemmene av NSF er jeg enig at tittelen Genealog MNSF bør ligge ved publisering av artikkel e.l. i NST.Men det må samtidig være mulighet for å kalle seg genealog/bli sertifisert som Genealog XXXX uten å være medlem av NSF og kunne bruke andre publiseringsformer enn gjennom NST.Ellers så synes jeg ikke det skal være et absolutt krav at for å få kalle seg genealog, at en på forhånd har gitt ut et forfatterskap som er etterprøvd og har høstet anerkjennelse. Jeg er rimelig sikker på at mange av de som planlegger/arbeider med å forfatte noe for utgivelse/publisering anser seg selv som genealoger mens de arbeider med forfatterskapet, lenge før utgivelsen finner sted. Det må da være bruken av kildene på en kritisk måte som kommer fram under arbeidet med forfatterskapet som er genealogi, ikke å ha gitt ut noe, som allerede er etterprøvd og anerkjent av andre. Så Tore, jeg er enig i at en analyse av kildene og bruk av kildene kritisk er en del av det å være genealog, men jeg er ikke enig i at det allerede må foreligge et forfatterskap, som er etterprøvd og anerkjent av andre for å kunne være en genealog. Når det gjelder Genealog MNSF, så blir det noe helt annet, da er det nemnda som godkjenner søknaden for å få tittelen som stiller kravene til hva som skal til for å få tittelen. Men en genealog er mer enn bare å få tittelen Genealog MNSF etter godkjente kriterier fra NSF. Eller?Remi

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Ingen -- selv ikke Tore Vigerust -- har rett til å nekte noen å kalle seg genealog i dette landet, eller å hevde at man pusler med genealogi. Men som Lars Løberg sier mye lenger oppe, så har den som kaller seg genealog i den hensikt å tjene penger på det, et forklaringsproblem (fritt etter hukommelsen). Innføring av en beskyttet tittel vil langt på vei løse begge disse flokene.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Remi innlegg 252: Du har rett i at jeg (og mange andre) nå kan plasseres inn i matrisen som Genealog MNSF, men jeg vil fremdeles hevde at jeg ikke er genealog. Jeg ser at Johan I. Borgos heller ikke vil kalle seg genealog, og jeg antar at det vil være gjeldende også for mange andre. Kanskje er det slik at vi vet hvor mye arbeid som ligger bak en artikkel i NST, og at vi derfor er mer ydmyke i forhold til de som utfører dette arbeidet? En fellesnevner er kanskje at vi har den nødvendige kompetansen, men vi bruker den ikke til å skrive genealogiske utredninger (selv om jeg synes at Johan I. Borgos er litt vel beskjeden her). Uansett - selv om noen av oss nå havnet 'innenfor' i matrisen, tror jeg ikke det er vi som utgjør noen trussel mot den faglige kvaliteten. Men kanskje finner vi en løsning som også kan skille ut oss?

[Gjest Kenneth Holter]

Kan ikke denne løsningen være å dele 'primærkilde'-kategorien i to: én for dem som ikke har publisert noe skriftlig arbeid, og én for de som har det (fortrinnsvis i NST, men andre publikasjonsmåter burde også være mulig)?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det var smart. Var det noe sånt du mente?

[Gjest Kenneth Holter]

Se her, ja. Det var en riktig så fin løsning, men jeg ser egentlig ikke for meg at det kommer til å bli forskjeller i titler innenfor de samme feltene for forskjellige tidsperioder. Er det ikke bedre å samle alle tidsperiodene under ett?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Sissil( 243):Vi trenger ikke forfølge dette med bygdebøker (deltemaet). Jeg kan komme tilbake til dette i en annen sammenheng.Slik det ligger an nå, borger summen av innlegg for å få til en artikkel om emnet i neste utgave av Genealogen. Jeg vil ikke utelukke at jeg komme til å spørre deg om du kan tenke deg å forfatte en slik. Har du i den sammenheng muligheten til å sende oss din e-postadresse til genealogen@genealogi.no ? Dette for direkte kontakt senere.Are

[Gjest Knut Hansen]

Jeg hadde ikke tenkt å delta mer i denne tråden, men frekkhet må tiltales. Oddbjørn innlegg 242, det var trasig at du oppfattet slutten av innlegget som aggressivt, for jeg er overgitt. Men jeg finner det lite troverdig at du oppfatter siste delen i innlegget som om jeg stiller spørsmål ved motivet for å delta i debatten all den tid jeg faktisk ikke er i nærheten av det spørsmålet. Jeg oppfatter derimot flere av innleggene fra 186 dit hen at de diskuterer hvordan Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) skal kunne gradere hvem som skal ha rett til å bruke en tittel, den debatten har sitt fora internt i NSF og ikke i Jan Frode Johansens debatt om hvorvidt han kan bruke tittelen genealog eller ikke. Det er altså kun snakk om å ha orden i hvor ting hører hjemme, og at konklusjonen på Jan Frode Johansens tema kan konkluderes med noe i nærheten av at han fritt kan kalle seg Genealog.Når det gjelder arbeidsmetodene til Jan Frode Johansen så har jeg lite til overs for dem, men de er ikke tema her, og trenger heller ikke å bli artikulert her.Så en forklaring på P.S. – da jeg skulle legge inn mitt innlegg ble jeg oppmerksom på nye innlegg, her var innlegg 238, som jeg henter følgende fra: ” Jeg skjønner absolutt ingenting av hele debatten. Har forstått det slik at tittelen genealog ikke er beskyttet på noen som helst måte, så da må det vel bli opp til enhver hva de velger å kalle seg (selv om det sikkert vekker noens harme, men det er jo også lov).”.Til slutt; Hadde jeg startet denne debatten og så fått den tvilsomme gleden av å se at den ble kapret på den måten som denne debatten er, hadde jeg bedt om å få debatten stanset.MvhKnut

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

'Følgende spørsmål presser seg da frem: Hva er motivet for innleggene 186, 187, 188, 190 osv. av Sissil Bruun Sørensen og Tore H Vigerust, er det ene og alene et ønske om å vise at dere anser deres subjektive oppfattninger av et ords definisjon å være langt overordnet en almen forståelse av ordets definisjon, eller er det også et partsinnlegg for å ta Jan Frode Johansen på etikken?'Ovenstående er sitat fra ditt innlegg 241, Knut. Jeg kan ikke lese det annerledes enn at du her sår tvil om enkelte av debattantenes motiver. Nå har du jo imidlertid presisert hva du egentlig mente, og da ble det jo litt klarere.Ellers kan jeg ikke være enig i at denne debatten er kuppet. Jan Frode inviterte til en definisjonsdebatt - en invitasjon mange har tatt i mot. At han selv tilsynelatende har meldt seg ut av sin egen tråd, er jo hans valg.

[Gjest Marianne Solli]

Var det en 'utdannet' genealog som forfattet 'Den Grønvoldske slektskrønike'?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Ifølge Lars Løberg: 'Listen omfatter storheter som Finne-Grønn, Collett og Delgobe, som alle med rette må kunne kalles genealoger'.Avklarende.

[Gjest Marianne Solli]

Tusen takk for svaret, Geir!Disse 'storhetene' produserte vel et kvalitetsarbeid, ikke sant? Noe vi 'mindre store' ikke forventes å klare så godt, formoder jeg.Kan dette muligens være kriteriene for om man er genealog eller ikke, kvalitet eller ikke kvalitet?

[Gjest Karin Romstad]

Utrolig, men sant. Man kan nå velge seg en profesjon/tittel og diskutere seg fram til innholdet/sertifisering i en nettdebatt.Min forhåndsoppfatning av hva en genealog/slektsforsker er står for fall. Hvis jeg har forstått det riktig nå, er en genealog en slektsforsker som framstår som en seriøs person, er kritisk til kildene og under tvil lager etterslektstavler og skriver artikler i NSHT, der de kvalitetssikrer hverandres arbeider?.Hvis man derimot fritt, vilt og uhemmet deltar i en debatt feks på denne nettsiden i den hensikt å innhente opplysninger om egen familie/slekt/ anetavler, er man en nettverkssamler/kopist?Men hva med grensetilfellene, de som både etterspør primærkilder, feks oppslag i kirkebøker og er på nett samtidig, er de da glade amatørgenealoger?.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Marianne (265):Denne skulle vel gi en pekepinn når det gjelder nevnte verk : LenkeAre

[Gjest Tore H Vigerust]

Til 265: Grønvoldske slektskrønike regner idag som det best kjente slektsforfalskning i Norgen.Til Sissils kildeskjema: det er helt ok med kildeperioden helt frem til ca 1600. Ikke nødvendig med et skille omkr 1400. Metodene er likens for hele perioden frem til ca 1600.Til spørsmålet om vitenskapelig nivå (nivå som ''genealog'') i NST: NST kom inn på listen over vitenskapelige publiseringskanaler i vedtak 18/12 2006 - med virkning fra og med 2006. Man kan regne de flerste bidrag fra og med 1992 som vitenskapelige - men enkelte unntak forstås. I perioden ca 1975-1991 er det langt mellom de vitenskapelige bidragene, dessverre. I sammenheng med et eventuell ''genealog''-sertifisering fra Norsk slektshistorisk forening vil jeg anta at en komité først skal regne bidrag fra 2006 og senere.NB man behøver ikke være medlem av NSF for å få trykt artikler i NST (og en del bidragsytere har ikke vært medlemmer). Dermed er dte klart at en eventuell sertifiseringskomité utgått av NSF kan godkjenne personer som ikke er medlem. Men Cappelens momenter for hvor vanskelig dette kan bli, må ikke oversees.

[Gjest Marianne Solli]

Takk Are!Da nærmer vi oss 'sannhetens øyeblikk'; genealoger kan også enten produsere 'makkverk' eller kvalitetsarbeid, ser det ut for. Hva er da så stort med en 'beskyttet' tittel? Er det for å beskytte hverandres kvalitetsarbeid eller 'makkverk', eller finnes det andre gode grunner som amatørgenealogne ikke bør få kjennskap til?

[Gjest Johan I. Borgos]

Til Sissel (258): Nei, jeg er ikke spesielt beskjeden. Jeg har lest såpass mye slektslitteratur at jeg veit hvilket nivå genealoger opererer på. Den dybdekunnskapen de har på sine felt, besitter ikke jeg. Dessuten, vi opererer ikke på samme bane, uten forkleinelse for verken dem eller meg.Jeg forsker ikke på gamle kondisjonerte slekter, der “kjøper” jeg om nødvendig andres resultater. Min arena som bygdebokforfatter er totalbefolkninga i en kommune, stort sett etter 1600. Og som jeg sa tidligere, siktemålet med arbeidet mitt er forskjellig fra det genealogene vanligvis har. Innafor slektsforskninga er jeg storprodusent av sekundærkilder, kan du si.Til definisjonene: Noen bygdebokforfattere skriver generell historie uten særlige innslag av genealogi, andre lager rein gårdshistorie, atter andre lager rein slektshistorie for sitt område, og så er vi ei gruppe som lager integrerte gårds- og slektshistorier. Begrepet “bygdebokforfatter” dekker med andre ord også historikere som ikke driver slektsforskning i det hele tatt, og bør unngås i tabellen.

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Hvis publisering i NST skal være eneste kriteriet for å kunne kalle seg genealog, blir det m.a.o. redaktøren som bestemmer hvem i Norge som får bruke denne tittelen, Genealog MNSF.Eller er det andre som trekkes inn for å etterprøve artiklene som sendes inn før de kommer på trykk? Hilsen Torgeir.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Are innlegg nr. 262: Jeg kan godt skrive en artikkel om prosessen her, men jeg føler ikke at vi er helt i mål enda.Johan innlegg nr. 272: Kan vi løse dette ved å bruke gårdshistorieforfattere? Dette utgjør jo en vesentlig del av det genealogiske materialet som er publisert, så det blir feil å ikke ta det med. Limer inn et nytt forslag.Jeg synes også vi manglet noen trinn i kompetansestigen - nemlig nybegynner som ønsker å utføre arbeidet på en seriøs måte og etter hvert lærer seg å bli mer kritiske til materialet som presenteres. Kopistene er vel de som aldri lærer, og jeg vil anta at de fleste nybegynnere knapt nok er innom det stadiet. Har lagt ved et forslag.

[Gjest Knut Fjogstad]

Takk Sissil (233) for kommentar. Innlegget mitt (229) kom like etter tabellen og da nevner jeg kort at det ikke var til denne og dens kategorier, men til gradsevalueringen, hvis tittelen blir beskyttet, innlegget var rettet.Mvh Knut