[#49836] 'Tittelen' Genealog

[Gjest Marianne Solli]

Til 298. Are var ikke avsender av innlegg nr. 266.Jeg fikk forresten en humoristisk oppringing fra en bekjent, som lattermildt spurte meg om jeg var blitt forfatter av De Grønvoldske slektskrøniker nå. Se innlegg 277! Der manglet det bare et komma etter slektskrøniker, så hadde det blitt en annen mening i setningen. :)Takk for all oppklaring (til sist)!

[Gjest Johan I. Borgos]

Sissil: Er det ikke greiest at bygdebokforfattere som ønsker å bruke tittelen genealog, dokumenterer sine ferdigheter innafor slektsforskninga, og ikke ut fra produksjonen av tusenvis bygdeboksider med økonomisk og sosial historie, altså gårdshistoria?Slektsforskning og bygdebokskriving er overlappende disipliner, ikke sammenfallende. Noen forfattere vil trolig bestå genealogprøven med glans, andre vil like trolig få problemer. Og med motsatt fortegn: Det er ikke sikkert at alle genealoger egner seg som bygdebokforfattere.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det har du jo rett i. Ser det bedre ut nå?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Tore (298):Det er vel Geir Kamsvaag Berntsen som poengterte dette med navnene på genealogene. :-) Mitt bidrag var lenken til DIS' side hvor kritikerens navn (Nils Ahnlund) fremgår.Til øvrige lesere: Artikkelen til Ahnlund anbefales. Det samme kan ikke sies om Grønvolds verk.Are

[Gjest Remi Pedersen]

OK, da er gårdshistorieforfatterne fjernet fra matrisen og hele kolonnen 'Faglig vurdering etter utgivelse' er blank. Hvem/hva skal inn der?Og ja, Tore (281), jeg er fullstendig klar over at en del nyere slektsbøker har bygd veldig mye av materialet sitt på tidligere utgitte slektsbøker, men forfatterne av disse tidligere slektsbøkene må vel få en benevelse under 'Faglig vurdering etter utgivelse', fordi alle slektsbøker utgitt kan jo ikke være plagiater? Hva/hvor skal disse plasseres og hva skal benevnelsen deres være?Skjemaet ditt, Sissil, synes jeg blir tommere og tommere, vi må 'svarte ut' felter som ikke kommer til å bli brukt. Feltet øverst til venstre, kolonne 'Ukritisk kildebruk', raden 'Primærkilder' kan vel svartes ut. Det samme kan vel feltet nederst til høyre. Det er vel ingen som gir ut materiale som er faglig vurdert før utgivelsen som har brukt tertiærkilder. Da ville vel dette materialet ikke blitt godkjent for utgivelse. Så ruten under kolonnen 'Faglig vurdert materiale før utgivelse' og på raden 'Tertiærkilder' kan også svartes ut.Da står vi igjen med 'Ikke faglig vurdert materiale' og 'Tertiærkilder'; og med hele kolonnen 'Faglig vurdering etter utgivelse'. Hva/Hvilke skal inn der?Jeg er rimelig sikker på at noen av forfatterne av slektsbøker kan kalles genealoger. Hva med Emilie Bernhoft, B. J. Borchgrevink, Wilhelmine Brandt, Jens Brodahl, Jens Collin, Svein Tore Dahl, Svein Edvardsen, Charles Ellingsen, Andreas Erlandsen, Albert Hatting, J. Gløersen, G. F. Heiberg, Nils Hertzberg, Petro Hiorth, Jacob Hornemann, Axel Kielland, Ole Martin Kinnapel, Ola Kvalsund, Johan Fredrik Lampe, Wilhelm Lassen, Sverre Munthe, Roder de Robelin, Gerhard Schøning, Karl Arnt Skarpeid, Arthur Skjelderup, Asgaut Steinnes og D. Trap.Jeg kunne ha nevnt betraktelig flere forfattere av slektsbøker og andre skriverier om slekt, men regner med at ovenstående liste holder. Hvor skal disse plasseres og benevnes? Jeg er klar over at listen inneholder mange navn og at kvaliteten på det de har gitt ut og skrevet ned har variert, men et eller annet sted i matrisen bør disse også plasseres, eller?Hilsen Remi

[Gjest Birger Forsmo]

To spørsmål til Sissel: !. Hvor lmange år skal en ha arbeidet med slektsforskning for ikke å bli regnet som nybegynner? 2. Hva med de som forsker på slekt og som i utgangspunket bruker primærkilder og kontrollerer sekundærkilder opp mot primærkilder, så langt det er mulig?Birger Forsmo

[Gjest Tore H Vigerust]

Remi, er det *nødvendig* å plassere disse forfatterne ?

[Gjest Remi Pedersen]

Hva mener du med å plassere dem? Alle har skrevet enten slektsbøker eller personhistorie i en eller annen form fra slutten av 1700-tallet og fram til i dag. Jeg er helt sikker på at du kjenner til mange av dem, om ikke majoriteten, fra før. Her er noen eksempler:Noen har skrevet slektsbøker med utgangspunkt i et par og etterkommerne deres, f. eks Emilie Bernhoft, Wilhelmine Brandt, Charles Ellingsen, Petro Hiorth, Roger de Robelin, Ole Martin Kinnapel, Jacob Hornemann, m.fl.Noen har skrevet om personer av en viss stand eller stilling, om ders ektefeller og barn, f. eks Svein Tore Dahl, Albert Hatting, D. Trap, Johan Fredrik Lampe, Andreas Erlandsen.Lassens samlinger kjenner du til, han samlet kildeinformasjon under diverse slektsnavn. Skrev om slektsforhold innen samme slektsnavn der han kunne finne det. Men dette behøver jeg ikke å fortelle deg, du kjenner da vel til Lassens samlinger, eller????J. Gløersen har skrevet om dødsfall i Norge 1763-1850.Svein Edvardsen har gitt ut bøker med avskrifter av skifter fra bl.a. Helgeland.Noen har skrevet om slektsforhold innenfor et geografisk område, f. eks Karl Arnt Skarpeid som har skrevet mye om diverse slektsforhold i Greipstad på Sørlandet.Er dette nok plassering for deg. Alle har gitt ut sine skrifter i en eller annen form slik at den er tilgjengelig for almenheten.

[Gjest Remi Pedersen]

Sorry, Tore, jeg stokket om ord 2 og 3 i setningen din, så jeg leste 'det er *nødvendig* å plassere disse forfatterne ?'. Min feil.Ja, jeg mener det er nødvendig. Jeg synes mange av dem ikke er passer inn i noen av feltene med benevnelse ennå. De fleste av dem er ikke 'Genealog MNSF', og de fleste av dem blir vel regnet som erfarne slektsforskere og vel så det. Jeg går også ut fra at de fleste av de ovennevntes forfatterskap er faglig vurdert, men at det er utført etter utgivelsen av materialet deres.Dette er etter min mening personer som faller inn under kolonnen 'Faglig vurdering etter utgivelse' og det jeg er på jakt etter er en benevnelse på disse personene som fellesskap, en en benevnelse eller flere (siden det utgitte materialet deres er litt forskjellig).Så dersom 'Erfarne slektsforskere' faller inn under 'Ikke faglig vurdert materiale', hva skal i så fall disse ha som benevnelse? For Genealog MNSF er jo majoriteten av disse personene ikke.Remi

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Gode Tore og andre meir eller mindre sjølvutnemnte genealogar: Når ein skal utarbeide ein 'samfunnsgenealogi', som eg har gjort for Ørsta, er det sjølvsagt uråd å spesifisere kvar enkelt 'link' med tilvisingar til primærkildene. Mykje meir enn 50 % av boksidene ville då vere fylt av fotnotar. I innleiingane til ørstabøkene har eg gjort svært grundig greie for kildebruken min, og alle dei data eg legg fram som kjensgjerningar er sjølvsagt 'etterprøvbare' for den som har tilgang til og forstår det kildetilfanget eg har nytta. Når eg t.d skriv at det blei halde skifte etter ei viss bondekone i 1697 (forkorta til sk1697) er dette meir enn godt nok; korfor skulle eg skrive fornotevist at dei sunnmørske skiftebøkene no er å finne på Statsarkivet i Trondheim osv? (T.d SAT (Statsarkivet i Trondheim), Sunnmøre sorenskriveri, Skifteprotokollar, Skifteprotokoll xx, fol yA.) Kva for tøv er dette? Om og om igjen skulle eg liksom skrive slike omfangsrike fotnotar, for at einkvan skulle kunne 'etterprøve' det eg har opplyst. Nei: Eg har gjort greie for både metode og kilder. Den som vil kan gjerne 'etterprøve' resultata mine; det treng ikkje vere så vanskelig. Altså: Den som går fram på det viset eg sjølv har gjort vil finne det samme som eg har funne (= intersubjektivitet). Dette er vitskap, i vissa slik vi forstår omgrepet enno. Vitskap treng ikkje vere tusenvis av fotnotar, men ein måte å gå fram på... Ellers vil eg streke under at eg i arbeidet mitt aldri har bygd på anna enn 'primærkilder', alt fra mellomalderdiplom til moderne 'personskjema', som begge, på kvart sitt vis, må underleggast kildekritikk. Det er slett ikkje alltid slik at primærkildene utan vidare inneheld sanninga.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Remi innlegg 305: Jeg skal 'sperre' de to nevnte feltene i neste versjon. Er enig i at noe(n) må plasseres i feltene 'Faglig vurdering etter utgivelse'. Bjørn Jonsen Dale passer jo utvilsomt inn der, men de andre bygdebokforfatterne føler seg 'hjemme' i den kolonnen. Bjørns arbeid omfatter utvilsom mer enn en 'vanlig' erfaren slektsgransker. Dermed blir spørsmålet: Hva skal vi kalle 'sånne som Bjørn'? (Kirkesokn var originalt, men kanskje en smule misvisende....:-)Birger innlegg 306: Du må stille spørsmålet til forumet. Jeg forsøker bare å koordinere informasjonen som kommer fram. Men jeg kan si min mening. Intensjonen med matrisen er at den ikke sier noe om kvantitet på arbeidet, men om kvalitet. 1. Når en nybegynner begynner å behandle kildene kritisk, har de gått over i en 'ny kategori' - uavhengig av hvor lang tid det tar før man gjør det (noen kanskje aldri). 2. De aller fleste har vel behov for å bruke både sekundærkilder og tærtiærkilder av og til for å lokalisere personer, spesielt når man jobber på tvers av bygder. Forskjellen på en 'erfaren slektsforsker' og en 'viderekommen' er etter min vurdering at en erfaren slektsforsker sjekker informasjonen mot primærkildene og dokumenterer det.Bjørn innlegg 310: Jeg er enig med deg i at referanser til et skifte bør være tilstrekkelig uten at man tar med folionummer og nummer på skifteprotokoll så lenge det er oppgitt hvilke skifteprotokoller som er benyttet. Målsettingen må jo være at informasjonen skal kunne etterprøves. Bygdebøkene måtte jo hatt et eget bind (og sannsynligvis blitt mye mer kostbare) dersom man skulle hatt med egne referanser. Og hvem ville kjøpt det bindet så lenge informasjonen som er oppgitt er tilstrekkelig? Noe annet er det vel om skiftet kommer fra et annet sorenskriveri eller - som jeg har opplevd - at skiftet føres inn blant sakefall eller som vedlegg til et regnskap. Men Bjørn: det arbeidet du legger ned ser ikke ut til å bli ansett som 'ordinært' arbeid med bygdehistorie - men hva skal vi kalle det du gjør? Du og dine likesinnede bør jo utvilsomt ha en plass i matrisen?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Remi (305): De navnene du lister opp (jeg kjenner ikke alle) har vel utarbeidet slektsstoff av høyst ulik kvalitet. Blant dem finnes det også representanter for det som tidligere i denne tråden har fått betegnelsen 'sjarlataneri'. Et eksempel: http://www.songdalen.com/v1/slektshistorie/29.htm

[Gjest Remi Pedersen]

Oddbjørn, den siste setningen min i (305) nevner varierende kvalitet. Det skulle være dekkende for dine innsigelser. Jeg har ikke sjekket kvaliteten på alle disse forfatterne sine offentliggjorte skriverier, bare sagt at de har forfattet noe og gitt det til almen nytte/unytte?? Noen faller sikkert inn under kolonnen 'ikke faglig vurdert materiale', mens andre faller inn under 'Faglig vurdert materiale etter utgivelse'. Jeg er bare på jakt etter en eller flere benevnelser på de som skal plasseres under 'Faglig vurdert materiale utgivelse'.Jeg har mine tanker og meninger om hvilke benevnelser de burde få, men kunne være interessant å få høre andre sine tanker om dette også.Remi

[Gjest Lars Løberg]

Birger spør (306) om i hvor mange år en skal ha arbeidet med slektsforskning for å fri seg fra nybegynnerstempelet. Jeg mener at spørsmålet er feil stilt, selv om problemstillingen er interessant - ikke minst for utviklingen av Sissils matrise. Sissil skiller mellom nybegynnere, viderekomne og erfarne slektsgranskere. Og jeg kan være enig med henne i at du kan være ganske viderekommen som slektsgransker selv om du fortsatt bare benytter deg av sekundærkilder. Det blir da et spørsmål om å ha tilstrekkelig litteraturoversikt. For slektsforskeren er det derimot ingen vei utenom primærkildene. Og her er det vel egentlig først og fremst snakk om naturlig progresjon? Mange kommer riktignok aldri lengre enn til kirkebøker og folketellinger, noe det i seg sjøl kan ta mange år å bli ferdig med. Poenget er her at du på sett og vis er nybegynner for hver ny kildeserie du gir deg i kast med. Rene nybegynnere konsentrerer seg om hovedseriene, og jeg ville nok regne skifteprotokoller og pante- og tingbøker også med blant nybegynnerens verktøy. Viderekommen blir i så fall den som i tillegg gir seg i kast med mer uvanlige kildeserier, kommunearkiv, lensmannsarkiv mm. Samtidig er presentasjonen av det ferdige materialet en så viktig del av slektsforskningen at en med rette må kunne si at den som ennå ikke har publisert fortsatt er nybegynner, i hvert fall på dette området av slektsforskningen, uansett hvor mange år med kildeinnsamling og analyser vedkommende har bak seg. ed en slik tolkning vil samtidig selv den mest erfarne slektsforsker være nybegynner når han/hun gir seg i kast med nye kildeserier, det vil derfor være snakk om ulike kategoriseringer alt etter hvor vidt spekter den enkelte mener seg å ha kompetanse på.For matrisens del, vil en slik tankegang både forenkle og forverre oversikten på samme tid. Det vil innebære at den nå tomme kolonnen for faglig vurdering etter utgivelse vil bli fyllt av de erfarne. Samtidig er det slik at ordningen med fagfellevurdering forutfor publisering i NST er av ny dato. Det har altså fram til nå alltid vært faglig vurdering etter utgivelse som har skilt klinten fra hveten, og slik vil det nok også fortsette å være.

[Gjest Tore H Vigerust]

Remi, mange av dem på listen din lever fortsatt - ville det ikke være riktig, synes du, å holde dem utenfor denne debatten ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Fra ein 'nybegynner' opnar si første tingbok, t.d fra 1648, til ho forstår det ho ser og les, kor mange år vil det gå, Lars? Har du greie på det du skriv om, eller les du skiftebøker slik andre folk les avisene? I så fall er du ikkje 'nybegynner', men svært vidarekommen...

[Gjest Lars Løberg]

Jeg las både tingbøker og skiftebøker som andre folk leser aviser mens jeg enda gikk på ungdomsskolen. Den terskelen er ikke så stor som du vil ha det til, Bjørn. Skjønt det er jo stor forskjell på hvordan en leser Aftenposten eller Klassekampen på den ene siden og VG eller Dagbladet på den andre. Ting- og skifteprotokoller er nødvendig også på nybegynnernivå. En annen sak er at bruksmulighetene for disse kildene er tilnærmet ubegrensede. Her kan du trygt si at kildebruken vokser i takt med forskerens egen utvikling og forståelse. Jeg har ennå til gode å se en virkelig utdypende bruk av skiftematerialet på sognenivå.

[Gjest Karin Romstad]

Til 314Jeg mener du er inne på noe vesentlig i ditt innlegg her, dvs at du på sett og vis er nybegynner når du går igang med nye kilder, hvilket gjør at det må være svært vanskelig å kategorisere genealoger/slektsforskere utover kvalitet på arbeide/dokumentasjon på kilder.Jeg oppfyller i så henseende alle kriteriene fra nybegynner til svært erfaren slektsgransker iht matriseaksen.Jeg har hatt denne interessen i nærmere 30 år, startet med bygdebøker men mistet helt interessen for slekten da jeg oppdaget DN og RN og senere jordbøker,tingbøker og skiftebøker osv. Dvs interessefeltet kan endres uavhengig av erfaring.Desto lenger jeg holder på med dette, jo mer respekt får jeg for de 'gamle' genealogene/slektsforskerne som f.eks ikke hadde adgang til digitaliserte kilder, der du kan sitte på nett og kryssjekke diplomer m.m.Det skulle bare mangle om ikke eldre hypoteser blir overprøvd gjennom nyere forskning og nye kilder. Det gjelder jo på alle områder, også innen genealogi. Også i nyere utgaver av NSHT finnes det eks. på nye hypotesedannelser innen middelaldergenealogi, som det er grunn til å anta vil bli overprøvd om nye 30 år.Til 317. Til siste setning. Dette er jeg uenig i. Det finnes feks flere gode artikler i Rogaland ætt og heim der en bl.a har brukt skiftemateriale. Du ser det Lars, at vi bruker hodet til å tenke og analyser også på sognenivået utenfor Oslo/Akershus. Bjørn har t.d. tenkt så mye at han fått sitt eget kirkesogn.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Du er ein kløppar, Lars! Men eg er viss på at du ikkje 'forsto' det du las då du gikk på ungdomsskolen...

[Gjest Hans Cappelen]

Matrisen og arbeidet med den er kanskje verdt en debatt. Men vi kommer ikke bort fra de vanskelige spørsmålene om hvem som skal avgjøre hvilke personer som får stå under de enkelte kategoriene, og hvordan denne avgjørelsen skal tas.Før det legges for mye arbeid i matrisen e.l., bør vi vel vurdere om det lar seg gjøre å bruke slike kategoriplasseringer i praksis ?

[Gjest Remi Pedersen]

Joda, Tore, som enkeltpersoner har de ingenting i matrisen å gjøre, og heller ikke i denne debatten. Men det de har gjort og står/sto for bør være med i denne debatten.Disse er forfattere av diverse forfatterskap, og eksempler på en gruppe/grupper som ennå ikke er plassert i matrisen. Fåtall av dem har fått sitt forfatterskap vurdert før utgivelse. Jeg vil ha denne gruppen/disse gruppene plassert i matrisen og jeg er på jakt etter en eller flere benevnelser på gruppen/gruppene de representerer.Er de slektsgranskere eller slektsforskere (om det nå i det hele tatt er forskjell på det???)? Er de nybegynnere, viderekomne eller erfarne, er de genealoger, eller en eller flere andre benevnelser som ennå ikke er kommet i matrisen?Skal vi få noen benevnelser/titler, kall det hva dere vil, inn under 'Faglig vurdering etter utgivelse' snart?Jeg mener at både viderekomne og erfarne slektsforskere kan passe inn i denne kolonnen. Jeg mener også at genealog passer inn i denne kolonnen, og da mener jeg ikke genealog som vitenskapelig forskning, men genealog slik ordet forstås i daglig tale. Vi må bare ta det innover oss at ordet forstås slik i dag, at det brukes tilnærmet synonymt med slektsforsker, også må vi bare håndtere det deretter. Om vi personlig liker det eller ikke bør ikke ha noen betydning. Det er ikke vi som bestemmer hva ordet blir tolket som, det er det den delen av det norske folk som tar ordet i bruk, som gjør og som har en viss peiling på hva ordet innebærer.Ellers så kommer Hans med noen gode tanker i (320).Lars i (314) kommer også med interessante tanker, men jeg tror ikke vi skal dele det så spesifikt inn som han gjør i (314). Da vil mange være på de fleste stadiene fra nybegynner til erfaren hele tiden. En sertifisert genealog vil da også bli nybegynner i slektsforskning så fort han tar for seg en kildetype han ikke har vært bort i før. Jeg tror vi heller skal prøve å forholde oss til slektsforskning generelt. En nybegynner vil da bli en som akkurat har begynt med hobbyen slektsforskning. Hvordan vi skal skille viderekomne og erfarne er jeg langt fra sikker på om vi klarer. Det kan bli mange kriterier og ta hensyn til.Kirkebøker og folketellinger kan nok kanskje tilhøre nybegynneren, men tror de hovedsaklig konsentrerer seg om hva de eldre i slekten sin kan fortelle og om bygdebøkene før de prøver seg på f. eks de skannede kirkebøkene. At en nybegynner innen slektsforskning prøver seg på skifteprotokoller, pante- og tingbøker anser jeg som svært usannsynlig, ikke en gang sikkert at en som er viderekommen innen slektsforskning, altså holdt på et par, tre, fire år vil prøve seg på dem. Og at publisering av noe materiale har noe som helst å si for om du er nybegynner, viderekommen eller erfaren innen slektsforskning generelt er jeg ikke enig i. Du er nybegynner på området publisering av slektsforskningsmateriale, men du kan være erfaren som slektsforsker generelt og vi bør konsentrere oss om slektsforkning generelt og ikke dele det opp mer. Dette er vanskelig nok som det er allerede.Remi

[Gjest Tore H Vigerust]

Remi, av navnene i listen din vil jeg plassere Steinnes i den ene enden av skalaen. Steinnes var historiker og riksarkivar med doktorgrad bak seg, og hans genealogiske forfatterskap er blandt det beste som er produsert i landet. I den andre enden av skalaen kan plasseres de to personene på listen din, som er omtalt i min bokanmeldelse som ble trykt i Slekt og Data 1995 nr. 3. På DIS-Norges webside finner du en innholdsfortegnelse over dette tidsskriftet.

[Gjest Lars Løberg]

Hva som er naturlig progresjon fra nybegynner til viderekommen må naturligvis være individuelt. Jeg tolker begrepene ut fra min egen utvikling. Jeg hadde hatt flere års glede av anesamling via bygdebøker før jeg meldte meg på et AOF-kurs i slektsgranskning, ledet av nåværende statsarkivar Sandberg. Jeg fikk både via hans veiledning og vie den læreboka som dengang var gjengs, Fin Michaelsens Slekten, inntrykk av at kirkebøker, folketellinger, pantebøker og skifteprotokoller vart nokså sideordnede primærkilder for slektsgranskere. Det er ikke engang sagt at en behøver å begynne med kirkebøkene. Ønsker en å finne ut mest mulig om forfedrene på gården, så vil panteboka være et vel så naturlig utgangspunkt å starte kildegranskningene i. Jeg er altså selv et levende bevis på at Remis svært sterke antagelse av at nybegynnere ikke bruker disse kildene er feil.Hvor lenge den enkelte holder på før en kan kalle det viderekomment, er vel egentlig ikke spørsmål om hvor mange år en har holdt på, men om hvor intensivt en har holdt på i disse årene - jamfør 17-åringen som allerede hadde barbert seg i tre år, og skåret seg begge gangene. Jeg vil tydeligvis legge lista vesentlig høyere enn Remi, dels ved å stille et absolutt krav til å beherske primærkildebruk for å kalle seg viderekommen, men også ved at det nok bør stilles krav til produksjon, enten det nå er slektsbok, fagartikkel eller en mindre sammenstilling for et slektsstevne. En kan samle informasjon i et helt liv, men en er ikke fullbefaren før en også har prøvd å legge det til rette for andre. Men den konklusjonen er trukket tidligere i debatten, se Bjørns innlegg (143).

[Gjest Remi Pedersen]

Jeg er stort sett enig i resonnementet ditt, Lars, men vi må også tenke på tilgjengeligheten til en god del kilder. Vi har et langstrakt land og de fleste primærkildene befinner seg på statsarkivene. Dem har vi 8 av i Norge, Hamar, Oslo, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I tillegg har vi Riksarkivet og Samisk Arikv.Slektsforskerne bor overalt i Norges land og de som bor langt fra et Statsarkiv har det vanskeligere med å komme til en del primærkilder. På Fylkesbibliotekene kan en få lest kirkebøker og skifteprotokoller på mikrofilm, men stort sett ikke mer. Derfor mener jeg mange ikke bruker andre primærkilder enn kirkebøker og skifteprotokoller, så lenge de er nybegynnere. Så klart er der unntak, og det tror jeg du er, Lars, i dette tilfelle. Du bodde kankje i eller i nærheten av Oslo når interessen for slektsforskning kom, da var det ikke langt til primærkildene. De som bor i f. Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark har det så klart mye vanskeligere å komme til stedet der primærkildene er enn det du kanskje hadde. Jeg er vokst opp på Sunnmøre og er da et levende eksempel akkurat den framstillingen jeg her har skissert.Ellers er det hyggelig å se at du nå moderer deg litt, siden du nå setter opp 'en mindre sammenstilling for et slektstevne' som eksempel på produksjon innen forfatterskap. Det er det nok betraktelig flere som har gjort enn å ha skrevet en slektsbok eller en fagartikkel.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det var mange interessante tanker her, spesielt med tanke på hvem som er nybegynner og hvem som er erfaren. Jeg er uenig i at man er nybegynner for hver ny kilde man begynner på. Er man vant til dokumenter fra en bestemt tidsperiode, er det langt lettere både å vite hvor man skal lete og hva man kan forvente å finne enn om man er helt fersk. Derimot ser jeg et vesentlig skille mellom det å ha lest en rekke primærkilder og det å ikke ha gjort det. En gjennomgang av en kirkebok fra A til Å, gir et helt annet perspektiv både på hvilken informasjon man kan finne, og ikke minst setter det informasjonen inn i en kontekst som man vanskelig kan få med seg når man leter etter enkeltpersoner. Dette gjelder jo ikke minst tingbøker og skifteprotokoller, hvor genealogiske forhold bare utgjør en liten del av helheten.Jeg ser også et vesentlig skille mellom det å holde på med sin egen slekt, og det å utvide horisonten til flere slekter. Igjen er det konteksten som spiller inn. Er det kanskje slik at på et eller annet tidspunkt er det ikke lenger bare slektsgransking vi snakker om, men en blanding av slektsgransking og historie?Jeg tror videre at man godt kan være en erfaren slektsgransker og benytte primærkildene både til egen slekt og utover det uten å publisere et tekstdokument. Mange erfarne slektsgranskere bruker kanskje sitt materiale til å bistå andre istedet for å ta arbeidet med å systematisere stoffet med tanke på publisering. Men jeg tror det er et viktig skille mellom erfarne slektsgranskere som tar det skrittet og de som ikke gjør det. Publisering 'tvinger' inn systematisering, samtidig som man må forholde seg til at andre kommer med kritiske innspill.Så har vi vel også et skille mellom de som publiserer materiale utarbeidet på bakgrunn av egne funn i primærkildene, og de som trekker ut informasjonen fra forskjellige sekundærkilder - og da tenker jeg vel først og fremst på sekundærkilder som er tolket av andre. Men å finne navn til disse kategoriene?I innlegg 320 spør Hans om det lar seg gjennomføre å bruke en slik kategorisering i praksis. Jeg har ikke noe tro på et 'stempel i pannen'-system, hvor man enten er det ene eller det andre. Men jeg ser et klart behov for noen knagger å henge kompetanse på i forbindelse med slektsgransking. Det er ikke sjelden her på debattforumet at nybegynnere nærmest blir 'meiet' ned av viderekomne, og det har ikke vært få debatter hvor variasjoner i kompetanse etter hvert har gått over til å dominere debatten. Dersom vi kan konkretisere dette bildet litt ved å nyansere motsetningene nybegynner-erfaren, blir det enklere å få disse debattene over på et saklig plan. Tror jeg.....:-)