Gå til innhold
Arkivverket

[#49836] 'Tittelen' Genealog


Gjest Jan Frode Johansen
 Del

Recommended Posts

Gjest Jan Frode Johansen

Jada Borgos- vi må alle feie for ¨år egen dør, og jeg har sikkert mange å feie.Selve tittelen Genealog betyr Slektsgransker. Engelskspråklige vil nok kalle seg Geneaogist? Geneneologist ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Det er ikkje så interessant kva tittelen betyr, men kva som ligg i han. Eg handterer hammar og spikar ganske godt, men vil ikkje kalle meg snikkar likevel. Hobbysnikkar - hobbygenealog?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Hver og en får føle seg fri til å kalle seg hva en vil uten at andre blir støtt av denn grunn. Hvofor i all verden skal en bli støtt hele tiden. Jeg synes dette skjer støtt jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Eg er ikkje enig med deg der (28). Dersom eg eller du brukar titelen genealog, støyter vi dei som verkeleg er det, like mykje som ein faglært snikkar har grunn til å reagere om eg presenterer meg sjølv som snikkar. Eg er heller ikkje kokk sjølv om eg lagar ganske god mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solberg

Slektsforskning er gøy!!! En av mine yrkestitler er bonde. En tittel som ikke er beskyttet av norsk lov. Om jeg produserer en kilo poteter eller 20.000 er knekkende likegydig. Jeg kan kalle meg bonde. På samme vis er tittelen genelog ikke avhengig av av om en har produsert et innlegg i Digitalarkivet eller 2.500 sider i et eller annet tidsskrift. Får jeg lyst til det så kan jeg derfor kalle meg genelog etter dette innlegget. Viser forøvrig til mitt tidligere innlegg: 42508Kos dere!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Ludvigsen

Hvilen utdannelse må man ha for å være genealog? Jeg skulle vell ha tittelen nysjerrig Per,er vel det som driver enn. Håper alle kan være respektfulle,hjelpsome og høflige. Så må man jo få mene det man vill og respektere at andre mener noe annet. Den som tror han vet alt kommer ikke langt. Gleder meg til nye problemer å løse. Hanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Skulle egentlig ikke si noe, men kom til å foreta et enkelt søk på Google; norsk, dansk, svensk og tysk (som jeg alltid har Google innstilt på):jeg får følgende treff i prioritert rekkefølge med søkeord genealog: 1) Jan Frode Johansen; SLEKTSGRANSKING UTFØRES AV GENEALOG Jan F. Johansen (med postadr., tlf.nr., mobil, fax, mail) 'En spennende reise i fortiden! Finner dine forfedre, hva de gjorde,m.m. Finner emigranter til USA. Finner Etterkommere av f.eks din oldefar - slektninger du ikke vet om! Finner etterlyste personer. Ta kontakt idag for et godt tilbud.' 2) Carl Johan Sjøblom; Anbytarforum. Han sier bl a: 'En av mina släktingar rakt nedstigande led var gift med Jacques d'Arcs syster, Jacques var far till Jeanne d'Arc, befriaren av Orléans. Konstigt nog.'3) Krag, Hans, 1904-84, født i Oslo, norsk heraldiker og genealog4) Dénes Szabó; transilvaniske genealog 5) Margarete Titze6) Christopher Giessing (1723-91), dansk genealog og forfatter7) Andreas Faye (1802-69), sogneprest til Holt 1833-60. 'Faye var tidlig genealogisk interessert, og kan også sies å være en pionér her som på så mange andre fagfelt, bl.a. korresponderte han flittig med den danske genealog og forfatter Johan Carl Louis Lengnick (1796-1865)'8) Lars Løberg9) Tore Vigerust (omtalt som genealog av andre enn han selv iflg Google) 10) Johan Carl Louis Lengnick (1796-1865), dansk Jeg merker meg spesielt omtalen av Andreas Faye, hans profesjon var altså teolog og prest, men hadde en sterk GENEALOGISK INTERESSE. Er ikke det flott; - jeg er interessert i genealogi, eller, sagt med enda mer forståelige ord; slektsforskning/ slektsgranskning. Jeg har flere bygdebokforfattere, og andre med lokalhistorie og slektsforskning som interessefelt, i slekten min, men de kaller seg da ikke genealoger, selv om det strengt talt ikke er snakk om en beskyttet tittel.Det som er så flott med dette forumet er jo nettopp at de profesjonelle genealoger og vi glade amtører, eller genealogisk interesserte, kan samarbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solberg

Til (32): Sikkert en flink fyr. Dessuten glimrende med reklame for hans tjenester her på denne siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Berre for å presisere:Slektsgransking er for alle, også dei glade amatørar.Brukarforum er ein flott stad å samarbeide, ikkje minst oss glade amatørar mellom, Jan Frode Johansen inkludert.Det eg reagerer på, er derimot JFJ sin bruk av ordet 'genealog' når han averterer tenestene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Cappelen

Det er en forskjell på å operere med tittel som genealog, slektsforsker o.l. i debatter åpne for alle på internett, i populærartikler i vanlige media og i andre uforpliktende sammenhenger. Her kan vi ikke alltid ta det så gravalvorlig.Noe annet er å drive aktiv markedsføring av sine tjenester som genealog og slektsforsker, offentlig og overfor forbrukere og det alminnelige publikum. Da må vedkommende ha fagkunnskap og kunne levere faglig forsvarlige tjenester. Ellers blir det snakk om villedende markedsføring som er forbudt. Vedkommende kan bli innklaget til forbrukermyndighetene og kan bli pålagt å tilbakebetale det honoraret som er blitt betalt. Dessuten vil da vedkommende være underlagt det strenge profesjonsansvaret for de profesjonelle tjenester vedkommende har påtatt seg å utføre fagmessig. Det vil si at vedkommende kan komme i erstatningsansvar og bli bedømt etter en streng aktsomhetsnorm, dersom vedkommendes handlinger/unnlatelser påfører kundene et økonomisk tap. Slikt tap kan f.eks. være kostnader til utgivelse av bok, tegning av stamtre, kopiering av bilder osv osv.Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solberg

Til (36): Selvsagt. Akkurat slik det er når jeg selger mine poteter. Dersom kvaliteten ikke er på et nivå som jeg, som produsent i min makedsføring har lovet, gir dette kunden flere muligheter.Villedende markedsføring er forbudt. Vedkommende kan bli innklaget til forbrukermyndighetene og kan bli pålagt å tilbakebetale det honoraret som er blitt betalt. Dessuten vil da vedkommende være underlagt det strenge profesjonsansvaret for de profesjonelle tjenester vedkommende har påtatt seg å utføre fagmessig. Det vil si at vedkommende kan komme i erstatningsansvar og bli bedømt etter en streng aktsomhetsnorm, dersom vedkommendes handlinger/unnlatelser påfører kundene et økonomisk tap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Gjelder ikke regelverket med registrering i Br.reg. også når man tilbyr betalingstjenester, som utarbeiding av eksempelvis slektsbøker, selv om arbeidet foregår på 'fritiden'? Man skal jo skatte av inntektene...Jeg ser at Tore Vigerust oppgir organisasjonsnr på sin nettside, men ellers er det lite av slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

ArnfridJeg mener at man lovlig kan tjene inntil kr 50 000,- på et kalenderår på hobbyvirksomhet uten å måtte registrere seg. (mulig jeg husker feil) Over den summen må man registrere et enkeltmannsforetak, og de første 50 000,- i omsetning er momsfritt. Når man har oppnådd kr 50 000,- i omsetning blir man MVA-pliktig. Det vil si at man blir pliktig til å legge på 25% moms på sine tjenester.Mvh Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Jan Frode Johansen har gitt oss anledning til å fundere litt over hva ordet, eller rettere sagt termen, genealog betyr og innebærer. Jeg er ennå ikke helt fortrolig med hans måte å ville gi en definisjon på. Det er ikke vist til noe oppslagsverk eller annen litteratur som støtter noen av hans utsagn.Når dette er sagt, så kan jo han som alle andre enkelt benytte netttjenester så som våre fremragende ordbøker for begge målføre: [url="http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html>http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.htmlHer er gjerne nynorskvarianten den beste på forklaringer: 'genea|lo'g m1 (av gr genea 'fødsel, ætt' og -log) ættegranskar'Søker man også på annen stavelse, så dukker jammen resten av meningen opp (litt sammentrukket av undertegnede): '-lo'g m1 (av gr logos 'tale, fornuft, lære') 1 person som er kunnig på det fagområdet som det tilsvarande ordet på -logi nemner, t d i antropolog, psykolog og teolog 2 tale, samtale, (del av) skriftstykke, t d i dialog, epilog og nekrolog'Her er det så om å gjøre å velge den første varianten, altså den som kan gi betydningen fornuft eller lære. Anvendt som tittel vil dette fremmedordet for slektsgranskar (nynorsk) kunne benyttes av hvem som helst.Problemet oppstår idet noen forventer at en genealog skal innestå faglig for eventuelt lønnet arbeid. Hvordan skal man kunne skille mellom de dugelige og de udugelige?I mangel av et organ som kan forestå en slik skille-klinten-fra-hveten-operasjon, forslår jeg at de som er mest interessert i å kalle seg genealog tar en liten titt på hvordan amerikanerne har innrettet seg: http://www.bcgcertification.org/Ja, man kan selvfølgelig gå rett på kategoriene, og velge hvilket nivå man vil legge seg på:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Theie

Nr. 39 og 38: Her snakker vi om minst tre regelsett. Kr. 50.000 gjelder mva-registrering. Det er ingen slik grense for beskatning, men en vurdering av om det er en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi overskudd (næring). I tillegg kommer reglene for registrering i Brønnøsund, som vil kunne variere. Brønnøysund er forøvrig flere registre.Beskatning inntrer nok som regel lenge før mva-registreringen. (PS: mva-registrering er også avhengig av av at det drives næring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det har vært en del tidligere debatter i Brukerforumet omkring avgrensningen mellom uttrykkene genealogi, slektsforskning, slektsforsking og ættegransking.Normalt har genealogi - utenlands som her i landet - vært anvendt om den rent vitenskapelige virksomheten, mens de to andre uttrykkene ikke har vært knyttet til vitenskapelige krav. (Det har også vært uenighet om ættegransking og slektsforskning har vært synonymer eller ikke.) Mange har valgt slektsforskning i steden for genealogi for ikke å møte kravene til det strengt vitenskapelige.At genealog oversettes med ættegransker og slektsforsker, betyr ikke det samme som at ættegransker og slektsforsker oversettes med genealog.I innledningen på denne debattråden siterte JFJ et par av mine innlegg i en annen tråd. Men ett innlegg ble utelatt: innlegget om at en som er genealog, og som derved i mon forstand må dokumentere vitenskapelig nivå på arbeidene sine, må la seg evaluere av andre og må publisere etterprøvbare resultater. Han man ikke publisert etterprøvbare genealogiske resultater på en forsvarlig måte, kan man ikke oppfattes som genealog. JFJ har selvsagt aldri vært og er helle rikke idag en genealog. Men han kan bli det i fremtiden. Hvis kan dokumenterer at han behersker emnet. Jan Frode, publiser arbeider som har vært forhåndsvurdert av andre forskere, som kan du kanskje tilslutte deg genealogenes rekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Det amerikanske systemet som Are S. Gustavsen nevner i (40), er interessant, særlig fordi det ikke dreier seg om krav for å bli medlem, men er ei sertifisering av genealoger. Målsettinga er (i mi oversetting): 'å fremme allmenn tillit til genealogi som ei anerkjent grein av historiefaget, ved å arbeide for en oppnåelig, ensarta standard for kompetanse og etikk blant de som driver med genealogi, og ved offentlig godkjenning av personer som tilfredsstiller denne standarden.'Nettstedet viser også kravene, der det sentrale er at sertifikatet gis på grunnlag av innsendt materiale, som blir bedømt av tre-fire fagfolk, det vil i praksis si andre genealoger. Det nytter altså ikke med udokumenterte 'egenmeldinger'.Noe for Norge? Neppe i denne forma, som er svært amerikansk. Men målsettinga og kravene kan være verd å studere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det har vært en del misnøye blant Brukerforumets daglige brukere over at noen slektsforskere stiller spørsmål i forumet på vegne av oppdragsgivere - i næringssammenheng, dvs utnytter forumets muligheter for å tjene penger på svar de mottar av andre.Denne misnøyen har aldri vært særlig spesifisert. Men den har vært fremført i mange sammenhenger og i en rekke debattråder.Nå ser vi, at et innlegg ovenfor, at Jan Frode markedsfører seg som genealog. Han har stilt mange spørsmål her i Brukerforumet. Ingen andre som kaller seg selv eller er blitt kalt genealog av andre, har stilt mange spørsmål her i forumet. Ergo må den slektsforskeren man har klaget over stiller så mange spørsmål for å tjene penger på det, være Jan frode. Dette usikken ber avsluttes med en gang. Driver man slektsforskning som næring, bør man ikke utnytte dette forumet for å stille spørsmål med saker man arbeider med - næringsmessig. Kanskje med unntak at tilfeller det man uttrykkelig gjør oppmeroskom på at spørsmålet er stilt i næringssammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg tok for et par år siden kontakt med en slektsforsker som forsker i slekter i en annen del av landet enn her jeg bor. Jeg har en tippoldefar derfra, og jeg fant vedkommende 'forsker' på DIS. Han har også nettside og driver såkalt 'profesjonelt', vel og merke i tillegg til sitt ordinære yrke. Han skulle ha godt betalt, og han kunne dessuten finne anene mine tilbake til Harald Hårfagre, sa han.Men, poenget mitt er at han ikke er debattant her på forumet, og jeg tror heller ikke han debatterer på DIS.Tenker at dette er OK, i forhold til det som er nevnt i de siste innleggene.Jeg takket imidlertid nei til tilbudet fra slektsforskeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

I Køler-debatten tråd 42015 Lenkei innlegg nr 88 har Jan Frode Johansen følgende kommentar:''[Jeg] og har faktisk lyktes i å finne ting på korte tid enn dyre genealoger serverer folk for 'gullpenger'. Har testet dette selv og må si at det er forbløffende lite å få igjen for det man betaler for i endel tilfeller.Jeg kunne utmerket godt ha gjort en langt bedre jobb på kortere tid. Men her er det pengene som rår.....''For at denne påstanden skal være riktig, må han ha tilgang til en eller flere oppdragsgiveres spørsmål, deres avtale med en eller flere genealoger, disse genealogenes rapporter, deres timelister og fakturaer. Alt slikt kan kan selvsagt ha fått fra en eller flere av disse oppdragsgiverne.Men hvordan har Jan Frode kunnet måte eget tilsforbruk i forhold til de samme oppdragene? Skal hans undersøkelse være troverdig, ma han jo ha fått spørsmålene uten å kjenne timelistene, rapportene, resultatene og fakturaene, men helt og holdent løst de samme problemene på egen hånd.Tror noen på slikt ? Neppe. Eller man kan tanke seg at han har kjent både spørsmålene, resultatene og fakturaene, og har deretter sjekket resultatene i originalkildene. Neppe krevende. Og ingen sammenlignbar undersøkelse. Det er jo ingen sak å sjekke en opplysning i en oppgitt kilde, når kilden og opplysningen som fører til svaret på det opprinnelige spørsmålet først er funnet.Hans fremstilling må rett og slett være en bløff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg vender tilbake til Jan Frodes angivelige test av andre genealogers tidsforbruk (og pris) i forbindelse med oppdrag, der han mener å kunne løse oppdragene på kortere tid.For 10 år siden fikk jeg et oppdrag fra en kjent norsk slekt av 10 timers varighet. Slekten mente å vite at den stammet fra Skottland ved en innvandrer som kom til Kristiansund ca år 1700. Spørsmålet var hvor i Skottland slekten og han kom fra. Slektens forskjellige ildsjeler hadde arbeidet hele 50 år med spørsmålet uten å finne svaret.Jeg blinket ut en del kilder i Riksarkivet som jeg ville lese gjennom, og håpet å finne svaret der. Etter 10 timer sto jeg uten resultat, men trodde det var en viss mulighet i den delen av kildene jeg hadde bestilt som jeg ennå ikke hadde rukket gjennom. I den 16. timen fant jeg svaret. Det var et fragment av en tollbok for Kristiansund fra de siste årene av 1690-tallet, der personen sto inført med sin skotske hjebys navn.Hvis en person i ettertid ville kontrollere denne originalkilden, for å sjekke riktigheten av slektens opphav, og kildeopplysningen jeg leverte i min rapport var kjent, ville det kun ta vedkommende EN time i Riksarkivet for å sjekke kilden. Men det vil jo ikke være en rettferdig sammenligning. Å kontrollere andres arbeid når svaret er kjent, og kilden som gir svaret er kjent, er jo enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

For å utføre et slikt arbeide må man1. Kjenne eller kunne finne frem til eksistensen av kildene2. Være i stand til å lese dem3. Forstå det man leserSå jeg tror nok at dette er av en annen verden, Tore.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Et annet argument for at nybegynneren JFJ ikke kan ha etterprøvd genealoger i deres arbeid, er at genealoger i dag får oppdrag som krever undersøkelser i originalt kildemateriale i arkivene våre. (Oppdragsgiverne søker selv eller alle kilder på nettet før et oppdrag formuleres.) Jeg har knappest noensinne støtt på en person som så fanatisk unngår eget arkivarbeide som JFJ. Han har mobilisert alle tenkelige argumenter for ikke å oppsøke arkiver, og kan derved ikke selv etterprøve genealogene i deres arbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Handeland

Ett spørsmål i denne sammenheng.Finnes det noe land tittelen Genealog er beskyttet av lover og regler ? Finnes det en utdypende utdannelse ?(Da tenker jeg ikke på Professorer i historie ol.)Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.