Gå til innhold
Arkivverket

[#49966] Er alle slektsforskere eldst i søskenflokken?


Gjest Erik Floer Sandnes jr.
 Del

Recommended Posts

Gjest Kjell Fredly

Jeg er yngst av 2 brødre og har nok arvet interessen fra min mormor:-) (som jeg aldri har kjent, men som jeg vet var levende interessert i slekt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Jeg er nr. 2 av 8 søsken. En fetter av meg driver også på med dette, og han er midt i en søskenflokk på 5.Hvordan ligger statistikken an nå da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Biberg Kristensen

Jeg er 57 år og lillebror til tre eldre søstre som ikke har noen spesiell interesse for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eric Swane

Selv er jeg eldst.Ser jeg på andre i slekta som har vært interessert, og ikke minst de som har gått bort men etterlatt seg et dokument eller lign,1) så jo: det er en tendens til at det er eldste2) men med klare unntakMen jeg synes det er viktig å se på unntakene, for i den grad jeg orket å skumme gjennom alle innleggene i debatten her,fant jeg ingen som nevnte at det finnesET MULIG VIKTIG TILLEGGSMOMENT:*** OM VEDKOMMENDE SELV HAR BARN eller ei.***Spør derfor heller om det oftest er eldte søsken med egne barn som driver familietradisjone videre, får du flere ja, det er jeg overbevist om!Min interesse er iallfall sterkt motivert at det kommer noen etter meg som kan få med seg kunnskapen om slekta.Kanskje finnes det noen flere men svakere slike tilleggsfaktoer, som f eks om vedkommende ble boende i nærheten av fødeplassen / hjemstedet eller flyttet langt vekk.Jeg tror også at det er et moment hvem som starter med å dyrke dette først i en søskenflokk. Da blir de andre mindre motiverte. Så en variant av tilleggsfaktoren min kan være 'første søsken som selv fikk barn'.Kan andre observere slike tendenser i sine familier? Eller blir dette for sært og vanskelig?Eller for å spørre alle som delta her, har dere barn selv? mvh eric

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Ja, jeg har barn selv, men en mann jeg kjenner, som driver med dette, er yngst av flere søsken, og har selv ingen barn, så her er nok flere varianter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Eg er eldst av to søsken og har vore glødande interessert i dette med slekta sidan eg var ni-ti år gammal. Det var begge bestemødrene mine som vekte interessen min, pluss ein gammal nabo som òg var farfar sitt søskenborn. Sistnemnde nabo vart nesten 97 år og var velsigna med eit eit fabelaktig minne der alle namn- og tal (ikkje minst årstala) satt som spikra.Den yngre søstra mi er stort sett uinteressert i slektsgransking, og hevdar hardnakka at ineteriør er kjekkare. Kvar sin lyst, seier eg -.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Eg er eldst av to søsken og har vore glødande interessert i dette med slekta sidan eg var ni-ti år gammal. Det var begge bestemødrene mine som vekte interessen min, pluss ein gammal nabo som òg var farfar sitt søskenborn. Sistnemnde nabo vart nesten 97 år og var velsigna med eit eit fabelaktig minne der alle namn- og tal (ikkje minst årstala) satt som spikra.Den yngre søstra mi er stort sett uinteressert i slektsgransking, og hevdar hardnakka at ineteriør er kjekkare. Kvar sin lyst, seier eg -.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Falk Liebezeit

To barn f. 1980 og 1984,men jeg begynte med egne forfedre i 1965 og min kones forfedre i 1975/76, d. v. s. lenge før det var noen egne barn tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har ingen barn, og andre jeg kjenner lenger ut i slekta (kusine av min far) som har holdt på med denne hobbyen, har heller ikke hatt barn.Faktisk tror jeg barnløshet kan være grunnen til at man har tid til å holde på med denne hobbyen, i hvert fall før man er middelaldrende pluss pluss - de fleste med små barn har ikke tid.Ingen i min nære slekt interesserer seg for sitt opphav, men heldigvis har jeg vært kontaktet av flere fjernere slektninger opp igjennom årene som har vært interessert i det jeg har funnet, så selv om jeg ikke forsker for etterslekten, føles det likevel ikke bortkastet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brynhild Berge Person

Ja, eg er einebarn. Har vore opptatt av historie og gamle ting så langt tilbake som eg hugsar. Kanskje fordi eg var mykje saman med bestemor.Ho kjende godt til slekta og fortalde soger og sagn.Mor har også god kjennskap til slekta. Sjølv byrja eg å lesa og samla for omlag 20 år sidan,men det har vore litt av og på. Heilt til eg oppdaga at det finst mykje på data.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Til innlegg 80. Det du skriver stemmer iallefall ikke på meg, og jeg har ikke barn. Jeg har også flyttet ca 50 mil fra barndomshjemmet. Men min mormor er fra Hemnesberget som kanskje er ca 10 mil herfra, og min mors farfar var fra et sted enda nærmere. Det siste visste jeg ikke før et par år etter at jeg begynte med slektsforskning. Den som fikk barn først i min søskenflokk var den yngste av 5 søsken(en søster av meg). Men jeg har hørt andre si at de er motivert av at etterslekta skal vite om sin slekt. Jeg er også opptatt av det selv om jeg ikke har barn, og jeg er jo tante til noen som kanskje kan være interessert etterhvert i å vite noe iallefall. Ellers henviser jeg til mine tidligere innlegg i 2007: Innlegg 21,27 og 37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sissel Holte

HeiJeg er yngst av 7 og den eneste som syntes det var stor stas og sitte og höre på bestemor da hun fortalte om familjen. Ingen av mine sösken er spesiellt intressert men tanter og onkler vil vite desto mere. Tror ikke det har så stor betydelse om man er yngst eller eldst,det er nok mere intressen og *nysgjerrigheten* som styrer. Sissel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stig Nyberg

Jeg er enebarn, og ble tidlig historieinteressert. Tror jeg tilhører den siste generasjonen som leste Snorre som barn. Kanskje enebarn leser mer enn andre, siden de ikke har så mange rundt seg hele tiden? I 1996 døde den forrige generasjonen ut, og jeg satt tilbake med mange gamle brev, bilder, postkort og notisbøker. Jeg visste at hvis jeg ikke gjorde noe med dette stoffet, ville det gå tapt. Hadde nettopp kjøpt PC, og internetbruker var jeg allerede. Så jeg begynte å skrive slektshistorie, og selv om mine to døtre ikke er påfallende interessert, håper jeg de tar den frem på sine gamle dager, leser litt i den og tenker: 'Så fint at pappa gjorde dette!'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag T. Hoelseth

Morsom debatt. Selv er jeg yngst av to brødre. Broder'n er langt fra uninteressert, men ikke så engasjert at han ville ha brukt så mye tid på en hobby.Har vært interessert i slekten siden begynnelsen av tenårene (er nå 40), men begynte vel ikke med mer aktiv slektsforskning før jeg havnet på Terningmoen i Elverum under førstegangstjenesten 1991-1992, og fant ut at jeg ikke var så langt unna anestedet Holset i Åmot (senere fant jeg jo også ut at jeg hadde aner fra Viken, Elverum).Dag T. Hoelseth (http://www.hoelseth.com/genealogy/genealogy.html)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde Rossing

Jeg er nesteldst av fire, amatørforsker siden 2005. Hva som ledet med inn i dette var nok mest min mor,82 år, sin livslange lengsel etter å få vite hvem sin farfar var. Jeg hadde aldri tatt i en PC, aldri vært spesielt historieinteressert, og visste knapt hva et statsarkiv var da jeg satte igang.Letingen gav resultater, min mor har nå stelt sin farfars grav,besøkt hans barndomsdal,sett hvor han bodde i sitt voksne liv, og ikke minst,truffet noen av hans nålevende etterkommere og våre koselige slektninger. Utveksling av bilder og historier hører med.Min andre drivkraft har vært min farside, og nysjerrigheten rundt hans oldefars storgård som gikk ut av vår familie på 1850-tallet.Det ble mange spennende timer etterhvert som jeg fant anerekken her. Veldig koselig var det ved besøk på denne gården i fjor,å få høre at han som eier gården i dag, 'husker' min tippoldefar!Jeg er den eneste i vår nære familie som sysler med dette, og selv om de fleste ofte har gitt uttrykk for at det er noe tull å rote i gamle kirkebøker,er de glade for å dele resultatene med meg:))Mvh Hilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eva Johannessen

Jeg er enebarn på den ene siden, men har 2 halvsøsken på den andre.Er eldst, gift, 3 barn og er i aldersgruppen 45 - 50 år. Har drevet med dette siden 1999 og stortrives med det.Har fått flere i familien interessert både på mine foreldres side, men også på min mann sin side.. samt flere venner.Den siste anetavlen jeg laget var til min svigerinne på hennes 50 års dag og gjett om hun ble glad. :))Smil fra Eva :)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bodil Brøgger

Eldstebarn-teorien stemmer i mitt tilfelle. Men min farfar, som var glødende opptatt av slekten bakover, var nesten yngst. Han etterlot seg mye materiale, som hans sønn, Øystein Ore, fikk utgitt, og som en sønnesønn, Tønnes Ore, har oppdatert til glede for familien.På min mors side var det hennes morbror, Nicolay Lindgaard, som satte igang undersøkelser i Trøndelag. Han var nesteldst i søskenflokken. Men han var ugift og barnløs.Jeg har holdt på dette fra gymnastiden, men uregelmessig ettersom det har vært tid tilovers. Er nå over 70.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Hella

Jeg er 45 år, yngst av to! Interessen startet med Hakkespettboka/Den nye Hakkespettboka, som jeg fikk kjøpt i butikken en gang på syttitallet. Der sto det om mye rart, og boka satte også i gang en interesse for språk, med en språkartikkel jeg nærmest kan utenat.... Og altså slektsforsking. Det var enkelt forklart for barn hva det gikk ut på, og så var det et lite slektstre tilbake til oldeforeldre som man kunne fylle ut. Jeg ble veldig interessert i dette. I tenåra intervjuet jeg min bestemor, har et par intervjuer på kassett, der hun snakker om sin reise i 1913... Dessverre var jeg for sjenert til virkelig å intervjue alle familiemedlemmer, men jeg vekket også slektsinteressen hos min mor, og vi har hatt mange interessante oppdagelser opp gjennom årene! Å komme fra en lang linje fiskere og husmenn har sine fordeler og ulemper - fordelen var at ingen hadde forsket noe særlig før, det fantes ingen praktverk om vår slekt - ulempen var at det dermed var litt vanskeligere å finne, ingen hadde etternavn bortsett fra farsnavn, og lite tilleggsopplysninger er tilgjengelig siden ingen eide noenting. Men morsomt er det! Uekte barn, ukjente halvsøsken, utvandrere og annet snacks dukker jo opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Steen-Karlsen

Ja, jeg er en av de enebarna dere etterlyste, hvis man ser bort ifra en helt uinteressert halvbror på farssiden. Jeg har holdt på med slektsforskning siden jeg var 8 år. Da fikk min morfar tent interessen min, og jeg begynte å skrive ned opplysninger og å samle bilder. I år blir jeg 50, så det skulle bli 42 år med denne hobbyen. Og det er like morro om ikke mer enn det var i 1968.Må bare skrive et ære være til alle foreldre, kjærester, samboere, forloveder og ektefeller som orker med vår intense livsstil. Grunnlaget ligger nok her for noen tålmodighetsmedaljer. :-)))Hilsen Torbjørn Steen-Karlsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.