[#50044] Skoklepurke

[Gjest Ola Ljødal]

Ordet 'skoklepurke' er brukt i Akershus - og visstnok i Østfold. Kan noen forklare HVA det er? Jeg har et par teorier, men for å unngå 'ledende antydninger', vil gjerne høre andres mening før jeg sier noe om hva jeg tror.

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen! Ja, det var et pussig ord. Jeg slo opp SKOKLE og fant at det skulle være et plogdrag. Prøver med en lenke til denne forklaringen : LenkeHar aldri hørt om ei purke bak en plog, men kan hende noen har en forklaring her? Griser er kloke dyr og kunne vel muligens læres opp til dette?Om det da ikke er ment som et skjellsord på ei dame?Venter på en forklaring på dette for meg ukjente ordet.Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her står det om Skoklehesten i dette gamle kvadet. Lenke Det måtte være et merkelig syn med ei purke som hest, men man brukte vel også av og til kjerringa som hest, i følge visa, så hvem vet?Gunn

[Gjest Arnstein Rønning]

3. juni er 'skoklefall'. Da skulle man være ferdig med våronna og kunne spenne hesten fra skoklene. Kanskje var det fint at purka fikk unger på denne tida, liksom det var viktig at kua var 'vårbær'. Da ble det nok mat til avkommet.Men dette blir nok en av mine mange nokså tvilsomme teorier.

[Gjest Ketil Harbek]

Skokle/skokler er vel skåk/skjeker, dvs. de to stengene (draget) som fester en slede, vogn mv. til seletøyet på trekkdyret.'Purke' har (iflg. den gamle Riksmålsordboken) også følgende betydning: 1) (dial.) en slags kjelke; 2) (dial.) en(hver) av de to staver som ble skjøvet inn under nordlandsjekten og hukket med tau og taljer når den ble satt opp for vinteren.Jeg tipper at det i dette tilfellet er den siste betydningen som er relevant, men har litt vanskelig for å se dette for meg. Kan det være en tverrstokk til skjekene det er tale om?

[Gjest Arnstein Rønning]

Nei - vi hadde jo en blåmalt kjelke hjemme som ble kalt 'purka'. Det var ikke spesielt for vår kjelke, men en generell benevnelse. Den var uten skokler, men det kunne man jo gjerne sette på, og fikk da ei skoklepurke.Denne teorien er nok hakket bedre!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg kan føye til nok en tvilsom teori: Å skokle betyr å gå skjødesløst, slepende eller haltende, og ei skoklepurke kan vel da tenkes å være ei purke som beveger seg slik - kanskje også overført på mennesker?Vel, dette skal dere ikke legge for mye vekt på :)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Og mens jeg skrev, kom det jo også et par vektige innlegg!

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg så ikke Ketils innlegg før jeg la inn mitt. Jeg er forøvrig nord-trønder.

[Gjest Ketil Harbek]

(5 forts.) - eller kanskje et 'stativ' i vognskjulet eller ute til å plassere skoklene på når sleden/vognen ikke var spent for hesten - ? Det spørs i hvilken sammenheng ordet her er brukt.

[Gjest Ketil Harbek]

- og ikke så jeg de siste innleggene nå. Jeg tror Arnstein har en god teori i (6).

[Gjest Arnstein Rønning]

På den 'purka' vi hadde, var det meier i 'heltre', dvs to breie fjøler stilt på høykant, som var avrunda i enden og som 'plattingen' var lagt oppå.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg hadde og¨å ei slik purke eller 'pork' som vi seier her hos oss, då eg var liten gut. Bror min fekk ein fin kjelke med stålmeier og greier, medan eg måtte nøye meg med ei 'pork'. Ho var slik Arnstein skildrar, med meier av heilved, dvs. trefjøler på kant som var avrunda i framkant. Eg synes forklaringa om at når ein festa skjæker på ei slik purke, så vart det ei skoklepurke, verkar rimeleg.

[Gjest Astrid Ryen]

Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

I Trøndelag sa vi egentlig 'porsk'. Doningen på bildet som Astrid har lagt inn, ville vi ha kalt en 'kjølk'.

[Gjest Per Arne Gransæther]

Purk har med smått, gjerrig, gretten o. lig. å gjøre, også brukt om liten gutt i Danmark.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg skjønner nå at det blir forskjell mellom porsk (purke) og kjelke. Takk til Finn og Arnstein for forklaringen!

[Gjest Ola Ljødal]

Når det er snakk om betydningen av ord, blir det alltid 'liv i debattforumet'! Takk for alle innspill. Noen tangerer hva jeg selv tenker om 'skoklepurke'. Tre teorier: 1.Ettersom en 'purke' kan være en kjelke, hva da om vi sier det var en kjelke med skokler? 2. Ivar Aasen forklarer å 'skokla' med en som går med slepende skritt, skjødesløst etc. Kan det være at det med ordet menes en hest som ikke gjør store nytte for seg i skoklene? 3. En 84-åring mener at ordet kan ha vært brukt om 'hummelen' - det tverrtreet som forbinder skoklene med sleden, plogen etc. Med det samme vil jeg spørre om noen har en annen forklaring på ordet 'brynnspurke' enn hva jeg har: Noe man skremte barna med så de ikke skulle leke nær brønnen. Jeg tror også at ordet har vært brukt om en bille (?) som krøp omkring på bunnen av en brønn (vannkalv)?

[Gjest Ola Ljødal]

Når det er snakk om betydningen av ord, blir det alltid 'liv i debattforumet'! Takk for alle innspill. Noen tangerer hva jeg selv tenker om 'skoklepurke'. Tre teorier: 1.Ettersom en 'purke' kan være en kjelke, hva da om vi sier det var en kjelke med skokler? 2. Ivar Aasen forklarer å 'skokla' med en som går med slepende skritt, skjødesløst etc. Kan det være at det med ordet menes en hest som ikke gjør store nytte for seg i skoklene? 3. En 84-åring mener at ordet kan ha vært brukt om 'hummelen' - det tverrtreet som forbinder skoklene med sleden, plogen etc. Med det samme vil jeg spørre om noen har en annen forklaring på ordet 'brynnspurke' enn hva jeg har: Noe man skremte barna med så de ikke skulle leke nær brønnen. Jeg tror også at ordet har vært brukt om en bille (?) som krøp omkring på bunnen av en brønn (vannkalv)?

[Gjest Ola Ljødal]

Beklager dobbeltinnlegget - det 'klikket' litt for mye for meg!

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg har ikke hørt ordet før, men litt resonnering i lys av det som er kommet fram, vil jeg tro det ganske enkelt dreier seg om en større slede med skjæker. Skjæker på en liten kjelke/purke er lite sannsynlig. Ihvertfall finnes/fantes ordet skokleslede. Når ordet purke er blitt brukt om en liten kjelke er det ingenting i veien for at det kan bli brukt om en slede også (kanskje i litt nedsettende betydning?).

[Gjest Arnstein Rønning]

Når jeg går opplysningene om bildet som Astrid la inn litt nærmere etter i sømmene, så står det at ei purke hadde HEL platt: Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Det var nok helst porsk vi sa på Nordmøre også om denne litt simple kjelken. Alf Torp nemner også at purke kan bety eit slags kjelke i Trøndelag (Nynorsk etymologisk ordbok). Så spørs det om det tydde det same i Akershus og i Østfold også da? Ei slik purke kunne jo få ei stong, Torp kallar det ei skoklestang = skåk. Det kunne vera kjekt om eit menneske skulle dra med seg purka (med last)slik at ho ikkje rende i helane på den som drog når det gjekk unna bakke. Elles høyrest det rimeleg ut at det også kan vera ein litt større slede med skjæker, slik som Arild Kompelien føreslær.

[Gjest Olaug Fostås]

Skåklepurke, javisst! For tiden er vi en liten gruppe fra historielagene i skåklepurke-distriktet, som jobber med saken (sønste Akershus og nørste Østfold). Men vi vil nødig gå ut med dette før vi får snakket med alle som har noe å fortelle om skåklepurka, frå gammælt. Vi vil ha så 'rene' og upåvirkede beretninger som mulig.Skåklepurka hører altså med til folkeminnene i dette distriktet. Vi har kontakt med folkeminnegranskeren Ørnulf Hodne fra Universitetet i Oslo. Han hadde aldri hørt om skåklepurka før. Det skal visstnok være et distrikt i Danmark som har en lignende tradisjon.Høland Historielag får snart egen hjemmeside. Der skal skåklepurka få sin rettmessige plass. Kanskje blir det en liten bok også. Og selvsagt hører vi gjerne fra alle som har noe å berette!Hilsen Olaug Fostås

[Gjest Brage H. Pedersen]

Kan nevnes at på Toten brukes ordet skokle (med trang o) i betydningen skåk, som det vises til i innlegg 5. Vet imidlertid ikke om skoklepurka er kjent der i distriktet.Mvh