[#50044] Skoklepurke

[Gjest Knut Sæther]

I Sunndalen på Nordmøre er kjent nemninga 'fjølpørk' for fjølkjelke, og skjæker blir der uttala 'skåkla' eller 'skåklo'. Kjelde: Boka Sunndalsord av Tor Erik Jenstad.Elles finn vi skoklar i gudediktet Trymskvida: 'Snøgt var båe / bukkane henta / skunda i skoklar / skulle vel renna. / Berg brotna / brann jord i loge / då Odins son ok / til jotunheimen.''Skunda i skoklar' betyr her altså 'spente for vogna'.Helsing Knut Sæther

[Gjest Endre Holten]

Han gamle Ivar nemner i ordboka si verbet SKOKLA, ' gaae skjødesløst eller slæbende' Elles, i samband med kroppsvekst, 'skjeklåt - skjeklinn' lealaus - som eit hesteskjekle-endre.

[Gjest Sverre Søgaard]

Jeg har forhørt meg litt på Hedemarken. Purke ble bruk om en slede til å frakte bort sten fra jordet. Den var kraftig med tremeier. Hesten hadde skokler som var festet til sleden via hummulen. Skjeker var fastmontert på redskapen til forskjell fra skoklene. Skoklepurke har jeg ikke truffet noen som kjenner til.

[Gjest Ola Ljødal]

Sistnevnte forklaring er jo svært plausibel. Men Sverre, du sier to forskjellige ting: At det var skokler festet til humulen, men samtidig at det var faste skjæker. (Humulen er jo bindeleddet mellom skoklene og sleden).

[Gjest Sverre Søgaard]

Det er mulig jeg har forklart meg dårlig og det er egentlig saken uvesentlig, men det er forskjell på skokler og skjeker. Her skulle jeg hatt noen bilder eller tegninger. Du kan ikke ta skjekene av et redskap uten at du demonterer/ødelegger redskapen. Skoklene kan du feste på seletøyet på hesten før du tar hesten bort til og fester den til redskapen.For å holde skoklene/dragene samlet bak hesten var det nødvendig med en hummul.

[Gjest Ola Ljødal]

Jeg kjenner godt til både skjæker og skokler og humuler; de var en del av mun ungdoms hverdag. Takk for alle fine innspill!

[Gjest Olaug Fostås]

På gårsdagens pensjonisttur fikk jeg kjennskap til enda to skåklepurke-steder i vårt skåklepurke-distrikt (= Høland + Fet(nær Hølandsgrensen) + Trøgstad + Enebakkneset(nær Trøgstad/Båstad-grensen). Dette betyr flere spennende spørrerunder!Jeg skrev i mitt innlegg (24) at vi nødig vil ut med mer informasjon om skåklepurka akkurat nå, men jeg må vel kunne si så mye at skåklepurka er et griseskrømt, iallfall så langt vi vet. Den betydde fare. Blant annet snakket man ikke for høyt der hvor skåklepurka kunne dukke opp. I innlegg (18) nevner Ola Ljødal 'brynnspurka'. Det ser ut til at den kan være i slekt med skåklepurka.Vennlig hilsen Olaug Fostås, Høland Historielag

[Gjest Olaug Fostås]

Litt om skåk og skåkle: Av innleggene ser det ut som om disse to ordene kan brukes om hverandre. Men her i skåklepurke-distriktet er skåk og skåkle to forskjellige ting.ALTSÅ: Ei skåkle = to skjæker (entall: ei skåk) + en hommel. Hommel'n er tverrtreet som forbinder skjækene. På hommel'n sitter en diger krampe (evt. klave) som lenka/kjettingen fra plogen el.a. kan festes i. NB! Fleksibelt feste mellom hommel og skåk, slik at hele skåkla var lealaus og raslete. Skåkla kan du feste på seletøyet til hesten. Eldre hester kunne rusle rolig rundt med påspent skåkle, men unghester var redde for skåkleraslinga, forteller bonde og lokalhistoriker Martin Løhren. Vennlig hilsen Olaug Fostås, fire dager etter skåklefallsdag.

[Gjest Olaug Fostås]

Litt om skåk og skåkle: Av innleggene ser det ut som om disse to ordene kan brukes om hverandre. Men her i skåklepurke-distriktet er skåk og skåkle to forskjellige ting.ALTSÅ: Ei skåkle = to skjæker (entall: ei skåk) + en hommel. Hommel'n er tverrtreet som forbinder skjækene. På hommel'n sitter en diger krampe (evt. klave) som lenka/kjettingen fra plogen el.a. kan festes i. NB! Fleksibelt feste mellom hommel og skåk, slik at hele skåkla var lealaus og raslete. Skåkla kan du feste på seletøyet til hesten. Eldre hester kunne rusle rolig rundt med påspent skåkle, men unghester var redde for skåkleraslinga, forteller bonde og lokalhistoriker Martin Løhren. Vennlig hilsen Olaug Fostås, fire dager etter skåklefallsdag.

[Gjest Ola Ljødal]

I den forrige diskusjonsrunden om skåklepurke kom jeg til å nevne 'brynnspurke' - et ubestemmelig vesen som holdt seg nær eller i brønnen, og som ble brukt til å skremme barna med, slik at de skulle holde seg borte fra den farlige brønnen. Etter det har jeg fått et par henvendelser i posten fra noen som har lett i gamle ordlister og etymologiske skrifter, men ikke funnet noe 'lignament' til brynnspurkevesenet. Nei, ordet brynnspurke finnes såvidt jeg vet, bare i en eneste ordbok, nemlig dialektboken for Eidsvoll (fåes kjøpt i bokhandelen i Eidsvoll). Etter i senere tid å ha konfrontert brynnspurken med eldre eidsvollinger, er det av flere sagtat ordet også ble brukt om vannkalven (dytiscus marginalis) som ofte sees gående på bunnen av brønner.

[Gjest Morten Østevik]

Hammeltre fra museet på Egge , Steinkjer. De har tre for en, to og tre- hester

[Gjest Morten Østevik]

Her er et tre med kastehjulsopptaker

[Gjest Ola Ljødal]

Til Olaug (33). Har Høland historielag tatt den endelige beslutning?