[#50211] Hvad 'tørket' man seg med?

[Gjest Tore S. Falch]

Bare en kort kommentar til spørsmålet i (46) om hvorfor det ikke er klesmøll på utedassen: Alle som har avlagt slike avtreder et besøk, vet at man der har selskap av fluer og andre insekter, og disse bidrar til å holde pelsene fri for møll. Dessuten er det gjerne ganske glisne vegger og dermed god gjennomlufting i denne typen uthus, så det er ikke uten grunn at pelser ble hengt på utedassen.Så - for å komme tilbake til trådens egentlige tema - vil jeg sitere en historie fra tidligere statsminister Odvar Nordlis bok 'Langs veg og sti' (Gyldendal 1984). Boken beskriver med humor, kjærlighet og varme livet og folket på flatbygdene og i skogene på Hedmarken, og den inneholder mange lune historier og morsomme anekdoter. Og i en bok om tidligere tiders liv på bygdene kommer man ikke utenom utedassen: 'Gammeldassen var ikke bare et sted nord'a veggen. Den var ikke beskrevet og gjort upersonlig i forskrifter og snirklete lover om forurensning. Nei, den hadde vokst seg inn i bygdemiljøet, den var et resultat av framskritt fra naturmetoden og til terskelen til velferdssamfunnet. Den var ikke bare et uthus hvor nøden tvang folk til gjerning. Nei, den var en institusjon.'Odvar Nordli skriver om utviklingen av uthuset 'nord'a veggen' frem til nyere tid: 'Med de nymotens, dannede holdningene ble livet mindre naturlig og mer komplisert. Verre enda ble det da begrepet hygiene ble oppfunnet. På dette stadiet i utviklingen var det at sukkerklypa gjorde sin entré.'Og Nordli forteller: 'På en gard oppi Vang var det ei tjenestejente som aldri i sitt liv hadde sett slik redskap. Langt mindre ante hun hva det skulle brukes til. Kona på garden forklarte henne at det hadde noe med renslighet å gjøre.'Tenkj', sa a, 'tenkj nå at kara har vøri nord'a veggen og kjem inn att og grepe rett oppi sukkerfatet.'Så en dag skulle kaffebordet dekkes. Sukkerklypa var borte. Tjenestejenta visste hvor a' var.'Je har hengt a' nord'a veggen', kom det forsiktig og blygt'.Jaja, denne tjenestejenta ville nok hatt glede og nytte av å lese og lære av dette temaet på Brukerforumet - i likhet med alle oss andre!

[Gjest Arne Olav Egner]

En av mine lærere fortalte en gang tilbake i 50-årene at før utedoen ble vanlig ute på bygdene så var følgende skikk vanlig ved gjestebud. Kvinnfolka gikk i fjøset og karfolka i stallen. _ Forøvrig fra egen erfaring i midtøsten. Eastern type besto av et hull i gulvet og to opphøyninger, en for hver fot. En kanne med lang tut fylt med vann - ikke papir. For muslimene er venstre hånd uren og høyre ren. Resten kan en tenke seg til. Jeg opplevde også å se følgende tekst på et skilt - dont throw stones in the toilet, samme tekst sto også på arabisk. Historien jeg fikk høre var at en norsk formann haddde fått laget skiltet fordi dette toalettet til stadig gikk tett. Det han ikke hadde kunnskap om da han fikk laget skiltet var at lokalbefolkningen ikke hadde tilgang på papir og mose. Noen få skarpe stener gjorde derfor nytten. En skikkelig kulturkollisjon. Forøvrig foretrakk jeg ofte når jeg hadde valget, å benytte Eastern type, men med medbrakt toalettpapir.

[Gjest Per B. Lilje]

Far til en bekjent var på nøytralitetsvakt i Kristiansand med en bataljon fra IR3 ved krigsutbruddet i 1940. Avdelingen trakk seg tilbake uten kamp nordover etter den tyske invasjonen og troppen hans endte til slutt på en meget avsidesliggende gård i en grend langt oppe i Setesdal. Faktisk gjorde levesettet på denne gården nesten like mye inntrykk på ham (da en 22-åring fra Porsgrunn) som krigen. Han mente folk der ikke kunne leve særlig forskjellig i 1940 fra hvordan de hadde levd 200 år tidligere, det 20. århundre var ikke å se, og knapt nok det 19. heller. Undertøy var helt ukjent, sa han, og utedo fantes ikke. Man brukte bare et hull i fjøsgulvet ned til gjødselkjelleren som man sto skrevende over, kvinnene løftet litt på skjørtet mens mennene åpnet klaffen bak i buksa. Han var helt sjokkert over at folk levde slik i Norge i den moderne verden anno 1940.

[Gjest Kjell Fredly]

Klaffbuksene var lenge i bruk ja, i alle fall her ute. Og kvinnene brukte også slike (men i en kortere utgave enn de lange underbuksene som mennene brukte, og med en hekla blondekant nede på lårene). Dette var praktiske plagg når en tenker på at en slapp å ha av seg alt på iskalde dager på et (selvsagt) uoppvarmet utedass. Og fiskerne som lå ute på sjøen hele dagen brukte heimstrikka ullunderbukser med et enkelt rundt hull framme (mer trenger jeg vel ikke å si) for at de skulle slippe å ha den av seg når de skulle urinere. Det var jo ikke så lurt å miste for mye kroppsvarme i en åpen båt i kald vind (og regn) langt til sjøs, selv om de frøs allikevel. Jeg har sett slike plagg, og på et gårdsmuseum her ute er slike å finne utstilt. De forteller om andre tider, men vitner også om oppfinnsomhet og praktisk tankegang i en slitsom hverdag. Så her har i alle fall folk hatt undertøy på seg, det var ikke noe ukjent fenomen. Klaffbuksene hadde også et talende navn, 'sjølpessarbokså':-)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg lurte bare litt på, hvordan ordner astronautene seg på romferdene, f. eks. i romfergene og på rom-stasjonene som det oppholder seg folk på nesten i årevis? Vannklosetter kan de da vel ikke ha i fartøyene? Reidar

[Gjest Per B. Lilje]

Nå er vi temmelig off topic, toalettet på romfergen er beskrevet her: LenkePå tidligere romfarkoster som Gemini og Apollo brukte man plastposer... Dette i en meget trang kabin med tre mann (to i Gemini) uten noen mulighet til 'privatliv' og med sen utskifting av luften.

[Gjest Mona Moum]

Min mor forteller at hun ble fortalt av sin bestemor at de tørket seg med hånden og vasket seg med vann når de var ferdige.

[Gjest Maya Lillemoen]

Lier Historielag v/Øivind Røsdærn kan fortelle at hans tippolderfar (1833-1913) som bodde på Sjåstad i Lier hadde en pinne stående på do som han tørket seg med, og når han var ferdig gnidde han den rein på innsiden av dohullet og brukte den om igjen.

[Gjest Per B. Lilje]

Se denne: Lenke