[#50211] Hvad 'tørket' man seg med?

[Gjest Arild Kompelien]

Man kan jo undre seg litt på om skarnpinnen på bildet ble brukt til å tørke seg med. Virker ikke som noe egnet redskap på meg.Derimot passer den bedre i noe jeg leste i et essay av Tor Jonsson. Han skrev et sted at man tidligere bare gikk bak et uthus og dreit på en planke, og deretter slengte møkka utover. (Planke er mitt ord, jeg husker ikke hvilket ord Tor J. brukte).

[Gjest Harald Jarl Runde]

Til 25: 'Det store hamskiftet' kan me sikkert dikutere i det uendelege, men kva meiner du BJD med 'kroppsskifte'? Så vidt eg hugsar var det Inge Krokann som fyrst tok i bruk uttrykket 'Det store hamskiftet' i bondenæringa. Men nemner han nokon stad innføring av vetlehus, utedass, privet eller kva det måtte heite - som ein del av 'Det store hamskiftet'?

[Gjest Tore A. Andersen]

Følgende linjer beskriver vel også en side i sakens anledning: ' Om man intet paper haver, man et blad från marken tager. Om man intet blad från marken tager, man et flak från skjortan river. Om man intet blad från marken tager,og intet flak från skjortan river, Lar man skiten stanna kvar!'

[Gjest Per B. Lilje]

Ved utgravinger i flere norske byer har man funnet et større antall groper, både fra middelalderen og senere, som klart er rester etter latriner. De er i stor grad fylt med mose. Den vanlige teorien bak dette er vel at det var datidens 'dopapir'.

[Gjest Per B. Lilje]

Meget interessant lesing i Axel Chritophersens artikkel side 4-10 her: Lenke

[Gjest Thorbjørn Granlund.]

Hei. Jeg bare tenkte jeg skulle fortelle om hva som meg ble fortalt av gamle ( forlengst døde ) folk. De kunne fortelle at det hendte at de bare gikk bakom stueveggen og gjorde sitt fornødne, og pyntet seg med det de hadde for hånden. Og hvor de hadde en geit eller to, som gikk løse, så var det de som sørget for at aføringen ble fjernet, så det hendte at de var brune i skjegget. Hilsen : Thorbjørn Granlund.

[Gjest Per B. Lilje]

Enda mer interessant lesning som bl. a. tar for seg dette problemet: [url="http://www.ntnu.no/gemini/2006-04/28-29.htm>http://www.ntnu.no/gemini/2006-04/28-29.htm

[Gjest Tore S. Falch]

For dem som er interessert i dette temaet, kan jeg anbefale den svenske boken 'Stång i vägg och hemlighus' av professor Gunnar Tilander (Fabel forlag, første opplag 1968, ISBN 91-46-19510-6). Boken - som vel må kunne kalles svensk do-litteratur i ordets rette forstand - er en tidvis humoristisk, men likefullt seriøs kulturhistorie om de forskjellige former for avtreder gjennom tidene, både i Sverige og i andre land, og om høyst naturlige, men likevel lite omskrevne kroppslige funksjoner og om åstedene for disse.Tilander skriver i forordet at han har arbeidet med boken i mer enn 30 år og at 'dess ämne hör till ett område, där det är mycket svårt att få fram material, ty det hör hemma bland arcana, hemliga ting, som man förr icke fick nämna, ännu mindre skriva om, ehuru det rör sig om ett av mänsklighetens väsentligsta behov'.Blant de mange kildene oppgir Tilander to norske kilder: 'Om Renlighets-Stellet i Norge' av Eilert Sundt og artikkelen 'Hemmelighet' av Sigurd Grieg i De Sandvigske Samlingers årbok Maihaugen 1953-1956, side 151-188.Ett av bokens kapitler heter 'I stället för papper' og tar for seg nettopp denne trådens tema. Også her nevnes tørt gress, trepinner, snøballer, mose og løv. I Frankrike har man et eget uttrykk som sier at 'Kristtorn er det nobleste av alle trær, for ingen har noensinne tørket seg med dets blader' - kristtornbladene er jo som kjent taggete.Aristofanes skal et sted ha nevnt at grekerne brukte stener - 'tre stener er nok til dette formål om de er ruglete - hvis stenene er glatte, trengs det fire'.Tilander dokumenterer at man både i Sverige og Frankrike har brukt pekefingeren. Han hadde selv i 1921 vært i et hospits i det sydvestlige Frankrike og sett brune streker på kryss og tvers på veggene på et avtrede, selv om det på veggen var satt opp oppslag om at det var forbudt å 'male' med fingrene på veggene.Tilander beretter også om Peter den store som på et besøk på slottet Meudon i Frankrike bad en lakei sette frem en nattstol og gi ham litt papir. Lakeien hadde ikke papir å gi ham, så tsaren brukte derfor en fem francs gullmynt - som han forøvrig gav lakeien etter bruk...Litt på siden av trådens tema kan jeg nevne at jeg fra min barndom husker reglen 'Har du vondt i magen, så gå til Per i hagen, og sett deg på en sten, og gnag deg på et ben, så blir du bra i magen'. Interessant er det derfor å lese hos Tilander at uttrykket 'å gå te Pär i hagen' eller 'å gå te Pelle på hagen' er kjent fra flere svenske dialekter som en eufemisme for å gå utendørs for å gjøre sitt fornødne. Dermed får min barndoms regle en lettere forståelig betydning. 'Gå te Kalle i hagen' forekommer også som benevnelse for det samme - men jeg avstår fra fristelsen til å score billige poenger ved å trekke assosiasjoner til vår hjemlige, politiske andedam...

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det var i nyhetene i kveld fokusert på do-hygienen til de utenlandske jordbær-plukkerne som er i arbeid hos jordbær-farmerne rundt omkring. Så ikke ut som do-og vaske-fasilitetene var all verden! Litt til ettertanke når en heller fløte over en jordbær-tallerken:-)Reidar

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Historien om Peter den store og en 5 francs gullmynt stemmer ikke helt. Det fantes ikke 5 francs-mynter på den tiden. De første 5 francs-myntene kom tidlig på 1800-tallet under keiser Napoleon og var laget i sølv. Franske gullmynter på den tiden Peter den store levde var pålydene 'Louis d'or' etter portrettene av kongene Louis 14. og Louis 15. Det hadde kanskje vært mer forstålig om hans etterkommer på den russiske tsar-tronen hadde benyttet Napoleon til å 'tørke' seg med.....

[Gjest Torbjørn Steen-Karlsen]

Ja dette var emnet sitt.Jeg er 'bare' 60-årgang, men lærte fort hva man brukte. Når frukten kom på 50- og 60-tallet var de pakket inn i små firkantede papir i alle farger. I tillegg hadde min far frukt og tobakkforretning på 60-tallet. Vi samlet disse i hauger og la de fram når det kom gjester. Ellers slet vi oss igjennom ett tonn med aviser og hadde baken full av trykksverte. Min mormor hadde utedo til 1982. Et hull for de voksne og et for barna, og lokk med knott på. Her satt man sammen med Kong Haakon, Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja. Og Gamle skilderier foruten syngedamer og popstjerner, skuespillere og atleter på veggene, mens man frøs sin bak både gul og blå i 20 kuldegrader. Om sommeren var dette stedet man dro seg tilbake og skravlet med venner. Dette kan vel kalles møkkahistorie, men dog............ c',)

[Gjest AaseR Sæther]

No går vi vel kanskje litt vekk frå emnet, men er det nokon som har eit godt framlegg til bakgrunnen til at desse kongebileta heng på doveggen? Ein skulle tru det var bortimot ein majestetsfornærmelse å plassere dei der, men i alle fall på våre kantar er dei nesten obligatoriske. Vi fekk ny utedo på støylen vår for nokre år sidan, og i mangel av noko meir majestetisk fann vi vi ein 1 år gammal kysekledd Haakon Magnus i Allers som fekk gjere nytta.

[Gjest Harald Søren Storaker]

Denne historien er vel helst noen år sidan. Ein samtale mellom to doavlukker:- Er det dopapir inne hos deg? - Nei! - Er det noe ant papir? - Nei! - Kan du veksle ein hundrelapp?

[Gjest Harald Søren Storaker]

Til Åse (37)Ei forklaring kan vere at noen viste litt ærbødighet når dei gikk igang med bearbeiding av aviser og ukeblad slik du beskriver i (6). Bilder av dei kongelige blei kanskje sortert til side - -Eg husker sjøl bearbeidinga, og bildene på veggen, - men bildene hang der fra før -

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Når det gjelder bilder av kongelige på doveggen: Jeg har inntrykk av at det helst bare skulle avbildes den til enhver tid sist avdøde konge der, altså aldri den som var i live. Men det kan jo kanskje ha vært ulike regler fra sted til sted. Selv så jeg aldri bilder av andre enn Haakon VII i Olavs tid. - Og etter hans tid var det vel stort sett slutt på utedoene, i det minste på gårdene rundt omkring.

[Gjest Ola Ljødal]

Hjemme hos oss var avisene minst et halvt år gamle før de havnet på utedoen - slik unngikk vi trykksverten. Ukebladbildene på veggen var ofte hengt opp for å dekke sprekkene mellom kledningsbordene i ytterveggen(-e), så det var ikke bare for fornøyelsens skyld de hang der! Ellers har jeg på et par gårder sett ulve- eller bjørneskinnspelsen henge på en av do-veggene. Uvisst av hvilken grunn.

[Gjest Thor Bøhmer]

Apropos kjørepelser som ble hengt opp på dass? Som smågutt forundret jeg meg over dette. Vi hadde vannklosett og toiletthygienen var streng og jeg syntes derfor det var uhyrlig at pelsene hang på et så 'grisete' sted som en utedass. Jeg måtte jo derfor spørre gardskar'n om hvorfor kjørepelsene hang på utedassen. Begrunnelsen var at de tålte sommeren bedre og varte lenger!

[Gjest Ola Ljødal]

Kan DET være forklaringen?

[Gjest Else B. Rustad]

Utedoen var visstnok det eneste stedet man kunne være sikker på å slippe unna klesmøll! Så helt urimelig var det nok ikke at pelsverket 'holdt' seg bedre der... Mvh Else B.

[Gjest Aud Sandbu]

... pluss at det temperaturmessig også var et gunstig sted å henge pelsverket, for utedassen var ofte plassert bak et annet uthus (fjøs el. låve), og som regel var dette et skyggefullt sted.Her på bruket henger fortsatt de gamle kjørepelsene på utedassen!

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg lurer veldig på hvorfor det angivelig ikke var klesmøll (og pelsmøll?) på utedassen? Likte den ikke gassene?

[Gjest Reidar Oddløkken]

En indisk-bygget EL-bil med navnet REVA importeres nå til Norge, omtalt i Østlendingen i går:-) Reidar

[Gjest Aase R Sæther]

Ein slik bil burde då gå på gass - ?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja den burde nok gå på metan, Aase:-) Reidar

[Gjest Kjell Fredly]

Siden debatten nå avspores ganske kraftig, så får jeg ta med noe av det jeg husker fra tiden med utedass. Som oftest var det sterk vind her på Nordmørskysten og det kunne være vanskelig å få papiret ned i hullet etter avbenyttelsen. Det hendte ofte at det kom opp igjen pga. den sterke vinden. Kaldt var det jo også å sitte på slike luftige hull. Det var kjekt å lese i ukebladene som lå der, men når det stod 'forts. neste side', så kunne det hende at historien sluttet brått, da den siden var borte (altså brukt). Trykksverte ja......det ble sagt at 'man kunne lese gårsdagens nyheter i baken!' Huff nei, det er godt at vi er ferdige med den tiden!Kjell