[#50782] Min sommerlige, slektshistoriske egotripp til Nordlandene

[Gjest Arnstein Rønning]

Så besøkte jeg Mære kirke i Nord-Trøndelag. Den ligger majestetisk plassert på en høyde midt i bygda, men var stengt - men jeg fant denne steinen, som stod ved kirka. Har den ei kjent historie?

[Gjest Arnstein Rønning]

Inger: Akkurat på Rolla var jeg litt uheldig med været (ellers var det bare strålende). Dette huset tror jeg lå på Selset sin grunn. Huset er gammelt, sjarmerende og på skakke - liksom bildet i seg sjøl. Du ser Andørja på den andre siden av fjorden.

[Gjest Arnstein Rønning]

Vi nærmer oss Alstadhaug kirke i Skogn, der jeg er døpt og konfirmert, og der broderen er klokker. Noen gamle godbiter for spesielt interesserte, men det får vente litt.

[Gjest Astrid Ryen]

Kjære Arnstein!For en interessant tur du må ha hatt, noe du formidler til oss hjemmesittere med dine vakre bilder av steder du er personlig er knyttet til gjennom slekt.Ditt tema er en perle og en sann inspirasjon!Mvh Astrid (som snart skal svare på din mail).

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for det, Astrid! Selv om jeg reiste til 'Nordlandene', så skal jeg ta med noe fra 'ditt rike' også.

[Gjest Arnstein Rønning]

...og før jeg drar til Skogn - har alle fått med seg Mosjøen? Det er sannelig litt av ei perle! For meg var dette ukjent, men i Sjøgato og Nergato kryr det av gamle og velholdte hus. Det er nesten som å komme til Lyngør - eller hjemlige Nevlunghavn!

[Gjest Arnstein Rønning]

...og fortsatt Mosjøen...

[Gjest Arnstein Rønning]

...og før rosinen i pølsa (Skogn), må jeg ta med et bilde fra rivieraen ved Snåsavatnet (N-Tr.lag). Det var så tørt i Snåsa at det var fare for avlingene. Her i Larvik har det regnet ganske kraftig etter at jeg kom hjem. Jeg burde nok ha blitt nordafor, ser jeg av værmeldingene.Er det andre som har fotografert objekter som kan være av interesse for oss slektsinteresserte, så legg gjerne bildet inn i denne tråden - eller lag en selv!

[Gjest Arnstein Rønning]

Dette maleriet er av sogneprest Johan Schjelderup, død 9. mai 1721. Simon Ellefsen skriver følgende om JS: http://www.nose.dk/Norge/schjelderup0.html#98Schjelderup var dattersønn av biskop Peder Schjelderup (min tipp-tipp) - se 'portrett' av biskopen i innlegg 5.Det kan tillegges at sønnen som Johan S. hadde med prestedatteren Gidsken Raphaelsdatter Lund, Søren/Severin, slo seg opp på slavehandel, og ble guvernør i Guinea. Det skal finnes en artikkel om guvernøren i Personalhistorisk tidsskrift fra 1895 (3 Rk. IV, side 292 ff).Schjelderup ble satt ned i Funten i kirka. Der ble også sønnen Ditlew Willem satt ned i 1717 (2 år gml) og tidligere dette året prost Raphael Lund (svigerfar til Schjelderup). På kistelokket til sønnen Ditlev, står følgende: 'See her du Vandringsmand. Een deilig blomstret Ympe. For dødens skarpe Lee sig har i hast maat' krympe. Ved Daaben podet var i Christi Stammes Lund. Ved Døden flyttet til Himlens bedre Grund'Kirketienden i Alstadhaug ble bort-forpaktet til Johan S i 1709 for 250 rdlr pr år. I 1715 for 240 rdlr og i 1718 for 242 rdlr. Sogneprest Bolling har skrevet en del mer om Johan S. i boka 'Kristenliv i Skogn' (jeg har den).Når det gjelder maleriet, så holdt det på å ta skade, men ble i 1948 eller 49 restaurert ved riksantikvariatet. Brodahl mener at kunstneren er Peter Lilje, men det vet man ikke sikkert.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det regner fortsatt i Larvik.Det er et bilde som er blitt borte for meg (fra prekestolen). Det skulle dekke feltet til høyre for dette bildet, som viser engelen Gabriel og evangelisten Johannes med ørn og bok. I dette (manglende) feltet er det to våpen og inskripsjon - under en engel.Innskrift: H:O:N:S: H:M:L:D 1626VERBUM: DOMI: NI: MANET IN: ÆTERNVMDvs: Hr. Olav Nilsen [sogneprest her] Hustru Margareta Lauritsdatter'Herrens ord varer til evig tid'Gabriel er ellers antakelig skåret av Johan Bilthugger i 1646 (Harry Fett skriver 1649). Evangelisten Johannes er skåret i 1655 av Helge Bilthugger. Prekestolen ble malt av Johan Kontrafeier i 1655, overmalt av Erik Walne i 1856 og restaurert av Ola Seter i 1949.

[Gjest Arnstein Rønning]

Bolling skriver om Olav Nielsen:'Olav Nielsen kom frå Trondheim, der han hadde vore residerande kapellan ved domkjerka frå 1608-11. Frå 1599 til 1608 var han sokneprest i Beitstaden. Han er nemnt som fadder hos soknepresten på Ytterøya i 1613 og 1616. Siste gongen var det kona hans, Margaretha, som bar barnet.Olav Nielsen var ein ivrig jordbrukar, som dels kjøpte jord, dels byksla offentleg gods. I 1624 er han oppført som medeigar av Aglia og frå 1626 byksla han og versonen Erik Olufson kvar sin gard på Veske. Erik Olufson var kapellan i Skogn frå 1623 til 1628, og den gamle oppskrifta etter sokneprest Testmann fortel at det hang eit maleri av han og kona i Alstadhaug kjerke. Olav Nielsen vart velstandsmann i Skogn, men han tenkte ikkje berre på seg sjølv og sine med midlane sine. I 1638 ga han 100 rdl til et legat ved universitetet i Kjøpenhamn, så ein trengjande student skulle få rentene til stønad under studiet. I 1811 vart dette legatet ført over til Oslo universitet og er framleis til hjelp for studentar frå Trøndelag [1950].Frå 1616 var Olav Nielsen prost i Innherad prosti og gjorde teneste under tre bispar. Da bispen Arreboe i 1618 vitja Skogn, kom elles to bygdemenn ille opp i det. Ingemund Sjåstad og Tord Troset fekk kvar 2 rdl i mult for dei nekta å møte fram og skysse bispen. Olav Nielsen døydde 1639. Heilt til slutten av attande hundreåret hang bildet hans i kjerka, men så har vel tida gjort ende på det'

[Gjest Kari Thingvold]

Hei! Det var mange fine bilder.Kan du ikke ta noen kirkebilder også når du er 'på farten'?Vi trenger flere kirkefoto: http://kirkefoto.blogspot.com/

[Gjest Arnstein Rønning]

Honningvåg kirke, Nordkapp kommune - den eneste bygningen som stod igjen her etter krigen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har noen kirker - her Tromsø domkirke.

[Gjest Arnstein Rønning]

Alstadhaug kirke i Skogn

[Gjest Arnstein Rønning]

Støren kirke

[Gjest Arnstein Rønning]

For ikke å snakke om Røros - her kanskje fra en noe uvant vinkel.

[Gjest Kari Thingvold]

Det var fine kirkebilder. Kan jeg få lov til å kopiere dem og legge dem ut i et album med ditt navn på bloggen nevnt ovenfor (til ikke kommersiell bruk for slektsforskere)? Eller om du sender dem til kirkefoto@gmail.com. Det er mange som vil bli glade for dem.

[Gjest Arnstein Rønning]

Helt i orden - bare kopier!

[Gjest Kari Thingvold]

Flott, tusen takk!

[Gjest Ken V. Nordberg]

Kjempefint tema! Hatten av for Arnstein Rønning som gidder og dele alt dette med oss. Måtte dette være til inspirasjon for andre som foretar liknende reiser rundt om i vårt vakre land.

[Gjest Arnstein Rønning]

Bare et lite hopp til hjemlige trakter, før jeg går videre i Skogn.Jeg var med på en 'vandring' på området til det gamle Fritzøe jernverk i går. Her er en smakebit fra det private Fritzøe museum - en utskåret tremodell til en ovn. Det finnes flotte kataloger som forteller om den enkelte modell og hvem som skar dem ut.

[Gjest Arnstein Rønning]

Her ei ferdig støpt plate. Jeg kjenner ikke historien bak dette motivet, men det ser ut til å være en enorm elefant med (antakelig) danske krigere/soldater.

[Gjest Knut Sandblost]

I Arne Nygård Nilssens storverk Norsk Jernskulptur (1944) som Næs Jernverksmuseum har fått trykt, må dette være NN 547 fra Hassel Jernverk.Om denne står det bl.a: 'Stridselefant med bueskyttere, den norske løve og Danebrogs splittflagg.' Kortsiden hadde 'øverst C5 i kronet speilmonogram, nederst i bruskverkskartusj I O S / D P D.' Bokstavene står for verkseieren Jens Olufsen Bruun (eier fra ca 1690 til sin død 1707) og kone Dorte Povelsdatter. Det er bilde av platen i boken. Det er helt klart samme ovn.Mvh Knut

[Gjest Knut Sandblost]

I Arne Nygård Nilssens storverk Norsk Jernskulptur (1944) som Næs Jernverksmuseum har fått trykt, må dette være NN 547 fra Hassel Jernverk.Om denne står det bl.a: 'Stridselefant med bueskyttere, den norske løve og Danebrogs splittflagg.' Kortsiden hadde 'øverst C5 i kronet speilmonogram, nederst i bruskverkskartusj I O S / D P D.' Bokstavene står for verkseieren Jens Olufsen Bruun (eier fra ca 1690 til sin død 1707) og kone Dorte Povelsdatter. Det er bilde av platen i boken. Det er helt klart samme ovn.Mvh Knut