[#50782] Min sommerlige, slektshistoriske egotripp til Nordlandene

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja, dersom det er DEN Hans Egede som er avbildet i innlegg 97 - Grønlands apostel, så må jeg selvfølgelig kople dette mot at kona hans, Gjertrud Rasch, var niese til mi tipp-tipp Kirsten Rasch :-)Når det gjelder Gjertrud Rasch sin far, Niels Rasch, skal jeg først ta med et sitat fra tinget for Kvæfjord 1688 (Niels var forøvrig lensmann i Kvæfjord): 'Nils Nilsen [Rasch] blev tilfunden at bøde for slagsmaal paa Find Iversen lap [same], tvende 3 lod sølv er 4 Rd 1 øre'Men svigermor til apostelen var ikke bedre. Hør bare her fra lensregnskapene 1700: 'Nille Nilsdatter, Nils Raschis er tilkjendt at bøde for kirkefred mot Anders Jensen Fierslev trende 10 lod sølv, for helligbrøde 3 lod sølv, og for slagsmaal trende 6 lod sølv. Hendes mand Nils Rasch i ligemaade for gaardfred at bøde tvende 40 lod sølv, for helligbrøde 3 lod sølv og for slagsmaal trende 6 lod sølv og er saa begge deris bøder tilsammen 96 Rd hvoraf tilfalder Ha. Mayst. 1/3 part 32 Rd' (det regner i Larvik)

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg glemmer at jeg 'sitter på' Svein Tore Dahls 'Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700'. Der står jo alle disse prestene nevnt.Om Edvard den vise, sies det der at han ble forflyttet til Buksnes, men etter en forseelse med sakramentet til Vågan - døde der og er begravet i Vågan kirke. Han er nevnt i Buksnes i 1624. Det er alt som står.Når det gjelder ovennevnte prest i Lødingen, den storvokste Ole Bag(g)er (innlegg 30 - han som døde av et knivstikk i Trondheim), så opplyser Erlandsen at han ble beskyldt for trolldom og avsatt som prest i Lødingen.Han som innlegg 30 er kalt Hans Pedersen Schanke av Kildal, blir av Dahl kalt Hans Pedersen Blix, da han selv brukte tilnavnet Blix. Han var gift med Margrethe Thomasdatter, som Dahl mener trolig ble gift 2. gang med ettermannen, Anders Paasche.Kildal hopper fra Paasche til Kienapel, men Dahl har mellom disse ført opp Ole Augustinusen. Han ble gift med Lisbeth Kiær (min tipp-tipp), som han begikk leiemål med i 1657 (de var forlovet), og som seinere ble gift med ettermannen.Når det gjelder Hans Kienapel (min tipp-tipp), opplyser Dahl at hans segl viser navnet i omskrift og en fugl i merket. Jeg har skåret ut dette (i bøk fra Larvik) - etter et signetavtrykk.

[Gjest Arnstein Rønning]

Da må jeg vel snart gi meg (sola titter så vidt igjennom her på solkysten), men jeg lovet Astrid et bilde fra hennes rike, og her kommer derfor et bilde fra Kirkegata på Røros. Dette har jeg tatt, da det viser det gamle såkalte Tyskhuset, hus 94 (langt oppe), der Hans Knoph (Knob) bodde (Knoph-slektens stamfar på Røros - konas ane).

[Gjest Arnstein Rønning]

...og da skal jeg avslutte denne reportasjen med vendepunktet - Nordkapp-platået til høyre og det nordligste punktet, Knivskjelodden til venstre. Nettopp i dette området - litt utenfor allfarvei - skjøt jeg forøvrig to harer høsten 1976 (håper ingen tar anstøt av det).Takk for reisefølget!

[Gjest Håkon Brun]

Hans Egede, Grønlands apostel, var prest i Vågan 1707-1718. Dette relieffet av Hans Egede og Gjertrud Rasch er fra Nicolaikirken i København. Det kan nevnes at vi er i gang med planlegging av et Hans Egedejubileum her i Kabelvåg 2008. Det samme planlegges i Harstad og på Grønland, muligens i Danmark også. Det kan bli en spennende sak. Jeg lager bildet litt stort i fall noen vil legge det inn i sin slektshistorie. Med vennlig hilsen Håkon

[Gjest Geir Aasmoe]

Strømmen Gård:Kjører man forbi Hella kommer man til Strømmen Gård og Straumsbukta. De gamle husene er bygdemuseum i dag, og tilhører Perspektivet Museum i Tromsø.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for den opplysningen! Da var jeg NESTEN der. Før neste tur må jeg nok gjøre en bedre research.

[Gjest Arnstein Rønning]

Kildal synes å ha tegnet inn to våpenskjold rundt sin første kone Sidsel Maria Parelius. På farsiden hennes synes det i det minste å ha vært 5 fjær(?) på den ene siden av hjelmen og på morsiden to vesselhorn på hjelmen. Resten er borte.På høyre side står ordet 'storch' og det er også tegnet inn en stork.

[Gjest Margaret Miller]

I just wanted to tell you how much I enjoyed your pictures! Hilsen!

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for det, Margaret - og jeg gleder meg til dere får gjort ferdig bygdeboka for Brønnøy! Kan du antyde et tidspunkt?Husker dere forresten sølvskatten som noen guttunger fant i Tromsø i fjor? Her er noen av gjenstandene (bildet tok jeg på Tromsø museum). Dekoren gjør at smykket er datert til ca 900 e Kr. Dette er det eldste smykket. Det yngste - et kors - er datert til ca 1100. Man antar at skatten ble lagt ned i ura på Tromsøya på dette siste tidspunktet.

[Gjest Arnstein Rønning]

En liten tur tilbake til Peterskirken i Skogn og et eldgammelt kalkmaleri av en såkalt 'seraf', der jeg synes å ane en kraftig trønderbart!Alstadhaug kirke var viet til St. Peter, og for noen år siden fant man (i et gjenmurt hulrom inne i kirka) et skrin med et beinstykke, som man antar skal ha vært Peters finger. Fingeren var ikke tilgjengelig da jeg besøkte kirka.Men noe annet i kirka, som jeg heller ikke fikk tatt et ordentlig bilde av, er ei trarmet lysestake i messing med innskriften: ANDERS. MICKELSØN.ANNE.EILERTSDATTER 1655Den er gitt av kirkeverge i Skogn, rådmann og amtsskriver i Trondheim, Anders Michelsen og kona Anne Eilertsdatter Schøller.Lysestaken har et våpen som visstnok består av Michelsens bumerke, som på en finurlig måte skal være satt sammen av romertall I og XII (jeg får det ikke helt til å stemme, men..). Tallet 1 for bokstav 1 (for Anders) og 12 for bokstav M (Michelsen). Det er lektor Brodahl som skal ha gitt denne forklaringen.På den andre siden Schøllers våpen, en vase med tre blomster og blader (sier Brodahl). Løvenskiold nevner ikke vase med blomster når det gjelder Schøller/Schiøller.Da begynner jeg å lure litt, for Christopher Sigurdson Holk, som var prest her 1578-86, var gift med Synnøve Anfinnsdatter Soop (forøvrig mine tipp-tipp'er). Soop-slekten førte vasen med tre blomster. Kan kanskje denne lysestaken i første omgang ha tilhørt disse?

[Gjest Arnstein Rønning]

...jeg har i full fart laget en sterkt forenklet skisse av slektsmerket på ovennevnte lysestake. Den er basert på ei skisse i Per Arvid Lyngstads hefte 'Alstadhaug kirke i Skogn'.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er også litt fristende å dra en parallell til Zacharias Christophersøn Holk (sønnen til paret nevnt over), som vi vet førte et 'våpen' med bokstavene ZCH og vasen med de tre blomstene, men dette over en masteløs båt (holk).Jeg ville ha tolket 'bumerket' over som en Z og en H. Jeg får ikke Brodahls tolkning til å stemme. Hvordan får han tallet 12 ut av figuren, og bokstaven M er vel ikke nr 12, men nr 13.Opplysningene om Brodahls tolkning av merket, finnes i ovennevnte hefte av Lyngstad. Det opplyses ellers i heftet at lysestaken ble kjøpt hos Boye Pedersen i 1654. Det sies samtidig at dette må være Boye Pedersen Friis, rådmann i Trondheim.Er det noen som vet om Schøller-familien benyttet vasen med de tre blomstene i sitt merke?

[Gjest Arnstein Rønning]

Men da skal jeg gi meg, men MÅ bare legge inn dette bildet av den fantastiske bleikmyrkleggen (Pedicularis lapponica) som jeg fant ved Besmerhalden på Magerøya - 4,5 mil fra Nordkapp.

[Gjest Arnstein Rønning]

Bare en ting til... (sola skinner nå i Larvik).I kirkeregnskapet 1652-54 for Alstadhaug kirke står bl.a.:'Giffuet til Røraas Kierckes opbringelse 16 Rdlr'Dette må vel da ha vært ei tidligere kirke enn den vi har på Røros i dag, se bildet jeg tok av inngangspartiet til Røros-kirka.

[Gjest Astrid Ryen]

Hei Arnstein.Den første kirka på Røros (Gammel-Kjerka) stod ferdigbygd 7 juni 1650, da benevnt som Annexkirke under Holtålen. Gerhard Schønning har sine reisebeskrivelser 1773-75 lagt inn en tegning av denne kirka. Den gamle kirka (av tre)lå i samme høyde som den nåværende kirka fra 1784, men med tårnet og inngangsporten vendt mot gateløpet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk til Astrid for den opplysningen. Jeg har ellers en tegning gjort av den samme Schønning som viser 'Schongens hoved Kirke', dvs Alstadhaug kirke i Skogn.Men her bilde av Røros kirke tatt fra slagghaugene.

[Gjest Arnstein Rønning]

Diderik Klüwer opplyste i sin tid at det i Alstadhaug kirke fantes 'trende Faner med Waabener og følgende Inscriptioner':a) Deres Majestæt til Dannemarck og Norge vel bestalter Obriste Lieut. ved det første Trundhiemske nationale Regimente til Fods, velædle og velbaarne Peder Lund, fød 1675: d: 19de Februar paa Lidt i Schongen og død samme Sted d: 7 Juli 1721.Hans Waaben: Skjoldet er deelt i fire Qvarterer. Udi første og tredie en Paafugl i grønt, og udi andet og fjerde en Haand med et draget Sværd i rødt Feldt. Paa Hjelmen tvende hvide Winger med en Paafugl i Midten.b) Hans Kongelige Majested til Danmarc, bestalter Capitain oc Comendant paa Schognæs velædle og velbyrdige Mand Christian Wibe, døde paa Schognæs Schantze Anno 1697 den 24de November udi hans Alder 50 Aar - Gud gifve hannem med alle troende Guds Børn en glædelig Opstandelse.Wibernes Waaben: Skjoldet deelt i fire Qvarterer. I første og tredie en Wibe i sort, og udi andet og fierde fire røde Bjelker i hvidt Feldt. Paa Hjelmen tvende Wibehalse, bidende i en Guldlillie.c) Kongl: May: til Danmarck og Norge etc: fordum velbestalter Ritmester og Capitaine ved det Nordlandske Compagnie, velædle Michel Mortensøn Thune, fød i Kjøge Ao. 1633 d: 22 October, døde i Skongen 1704 d: 15de April.Waabenet: dette Bomærke [det viser et bumerke som synes sammensatt av bl.a. M og T] i rødt Feldt, paa Hjelmen trende Nelliker.Ovennevnte Peder Lund ble begravet under funten, sammen med bl.a. post Raphael Lund, som var 87 år og prest i Skogn i 61 år (han avslo å bli biskop). Jeg antar at Peder var sønn av prosten.Hvor det er blitt av fanene, vet jeg ikke, men jeg legger inn et bilde (med fane) fra prekestolen i Alstadhaug kirke, som viser fra venstre: Evangelisten Markus med løve og bok. Lammet med fanen på boka med de syv segl. Evangelisten Lukas med okse og bok. Skåret av Helge Bilthugger i 1655 og malt av Johan Kontrafeier samme år.

[Gjest Kari Thingvold]

Arnstein. Jeg kopierte også det siste bildet av Røros kirke og la ut på kirkebloggen.Du har lagt ut mange fine og interessante bilder her. Hva om du samlet bildene og kommentarene på en blogg eller hjemmeside slik at det blir lettere å finne det igjen for andre senere? Jeg hjelper deg gjerne om du vil lage en blogg. Du når meg på kirkefoto@gmail.comMvh Kari

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg skrev i mitt forrige innlegg at Peder Lund var født og død på Lidt. Det skal være Eidt, dvs på gården Eide, som faren makeskiftet til seg. I 1657 betalte Raphael Lund kvegskatt av Eide for 6 hester, 12 naut, 18 får og 2 svin.Etter at Peder Lund døde, fortsatte enken, Eleonora Sophie Dreyer å ha gården - til 1730. Da ble den solgt til den nylig utnevnte fogden Ulrik Fredrik Grüner. Med på kjøpet var også bl.a. en humlegård på Levanger.I Skogn Historie opplyses det at Eide var blitt lagt ut til prestegård for Sigurd Pedersen [Holk] straks etter 1550.

[Gjest Arnstein Rønning]

Gamle Ibestad kirke - der forfedrene mine er blitt døpt, konfirmert, gift og begravet - er nå borte. Men det er tatt vare på noe inventar fra kirka. Her er St. Katarina fra begynnelsen av 1400-tallet - i Alabast. Hun var plassert bak ei glassplate, og bildet ble nok ikke helt klart.Er det noen som kjenner symbolikken bak (sverdet, hjulet osv)?

[Gjest Arnstein Rønning]

...og her er noe for Kari; ei gammel tegning av Alstadhaug kirke i Skogn, som også viser prestegården. Dette henger i prestegården i dag.

[Gjest Eldbjørg Lyngstad]

Den hellige Katarina av Alexandria: http://www.katolsk.no/biografi/katalexa.htmLeser og koser meg med de fine bildene!

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for det, Eldbjørg! Hun var/er altså skytshelgen for alle yrker som har med hjul og kniv å gjøre.

[Gjest Arnstein Rønning]

Dette kunstverket dekker en hel vegg i publikumshallen på postkontoret i Honningsvåg. Det er laget av Emanuel Vigeland f 1875 i Mandal - bror til Gustav.