Gå til innhold
Arkivverket

[#51604] Ruskedal, Dovre


Gjest Erling Myrbostad
 Del

Recommended Posts

Gjest Erling Myrbostad

Ei grein av slekta til kona mi stammer frå plassen Ruskedalen i Dovre (slekta var i alle fall der frå slutten av 1600-talet og til omlag 1800), eg trur det skal være en plass under Tofte, men er usikker på kvar plassen var. Trur ikkje plassen finns lenger, men kanskje noen kan gi opplysninger om kvar han låg (kartreferanse/kart/bilde/beskrivelse eller på anna måte?) All hjelp mottas med stor takk!mvh Erling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Har kikket litt i Dovre BB, bd. II, og det har du kanskje selv også? Ser ut som Ruskedalen har vært èn av 8 husmannsplasser under Tofte, og det er vel kanskje nærliggende å tro at den lå i Tofte-gjelet et sted. mvh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Ser ut som Ruskedalen har blitt nedlagt tidlig på 1800-tallet, men ved skifte i 1779 har den hatt 1 hest, 12 storfe (Kunne ikke være så verst på den tiden), 8 sau og 3 tønner bygg. Men dette har du kanskje sett selv? mvh Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Beklager at det ble mange innlegg, men jeg lurer på om teorien med at Ruskedalen lå i Tofte-gjelet kanskje er feil, og at den muligens lå på andre sida av Lågen, det er kanskje mest sannsynlig men det er bare teori. Jeg ser i boka f. eks. ei Ane fra Toftemyre som har vært gift med en Johannes Olsson fra Ruskedalen (Til Øvre Toftelie) Men som jeg før har vært inne på, du har kanskje boka selv? Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erling Myrbostad

Takk for svar, Reidar.Eg har hatt bygdeboka på lån tidligere, men fann ikkje ut akkurat kvar plassen var da, i alle fall. Mulig eg ikkje las godt nok dengong.Håpte på at lokalkjente kunne vite meir om denne plassen. Du har jo rett i at det ser ut til å ha vore ein stor plass, og de større plassene er ofte bedre huska enn de som nesten berre var ei enkel stue. Men det er jo ei stund siden, så....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Hei igjen Erling! Ja, plassen må ha vært ganske betydelig størrelsesmessig i sin tid, og den står omtalt i Dovre BB bind II under Tofte, ellers gikk det sikkert an å ta en telefon til bygdebok-forfatteren, for han kan hende vet hvor den lå. Hvis jeg får mail-adressa di så kan du få både tlf. nr og mail-adressa hans av meg, min adresse er: roddloek krøllalfa gmail.com. Reidar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ragnhild Simenstad

Du kan finne Toftemo turiststasjon/skysstasjon på kart over Dovre. Toftemo ligger mellom Lågen og E6. På motsatt sida av E6 litt nord for Toftemo ligger Ruskedalen.Nederste del går fra E6 og opp mot jernbanen.mvh Ragnhild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erling Myrbostad

Hei Ragnhild, og takk for opplysningene. Da er det greit med plassering i ene retningen, spørsmålet som gjenstår er hvor langt oppi/nedi lia plassen lå. Kanskje det dukker opp noen som vet det også?mvh Erling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mads Ramstad

Ruskedalen er en nedlagt plass under Tofte, og i følge kopier av et gammelt bygdebokmanuskript var plassen rydda omkring 1680-åra. Husa på plassen stod på Bølogsletten ved veien nedenfor Tofte.Har selv ei tippoldemor Marit Jakopsdatter født 10. mars 1825 fra Ruskedalen i Dovre. Hun giftet seg i 1860 i Stangvik på Nordmøre, ble enke og flyttet i 1874 til Tranøy i Nordland 'for at giftes'. Er det samme folka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erling Myrbostad

Hei Mads, Takk skal du ha for opplysningene. Da skulle det vel være mulig å lokalisere plassen temmelig nøyaktig i terrenget.Din tippoldemor Marit Jakobsdatter har jeg ikke oppført i mine registreringer, men jeg antar at hennes foreldre er Jakob Iversen Jøndal, Systugu og Sigrid Toresdatter fra Ruskedalen, f. 6. februar 1798?Sigrid var søster til Guttorm Toresen Ruskedal, f. 26. september 1789, og bosatt i Søre Engjelie under Engum, Dovre. Eldste sønn av Guttorm var Tjøstel Guttormsen Engeli, som flytta ut fra Dovre i 1833 til Trondheimsområdet, og som etter et omflakkende liv i Trøndelag/Nordmørs-området endte sine dager på et lite bruk i fjellsida på Ertvågøya i Møre og Romsdal i 1874.Tjøstel har ei stor ætt etter seg, og er tippoldefar til min kone. Så det ser ut til at du har masse fjerne slektninger bl.a. på Nordmøre.mvh Erling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erling Myrbostad

Til innlegg (10)Glemte forresten å nevne at plassen i Stangvik der Marit Jakobsdatter var gift, Gjerstad-Holtan, ligger ca 1 km fra stedet jeg bor. Verden er som kjent ikke stor.Erling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mads Ramstad

Marit var som du skriver datter av Jakop og Sigrid, så du har god oversikt. Jeg satt for tredve år siden på Statsarkivet i Trondheim og fant tippoldemor fra Tofte som det står i kirkeboka, og besøkte kongsgården og syntes det var rart at hun flyttet derfra til Stangvik... Det var nok ikke så feite forhold i Ruskedalen. Interessant at flere av slekta flyttet nordvestover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anita bakken

Hei Erling. Skal æ vere med til Dovre? Har nettopp vært på Veidholmen. Vakkert! Fortsatt god sommer. Hilsen Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erling Myrbostad

Hei igjen.Det var nok ikke så romslige forhold, nei, selv om Ruskedalen sikkert var en av de bedre plassene. Men Engjelie var sikkert svært dårlig, i tillegg til Tjøstel dro også broren Tore ut, han endte i Melhus kommune ved Trondheim, og søstra Marit reiste til Rennebu, om ho ble der vet jeg ikke.Ellers kunne det vært trivelig med en slekts-tur både til Dovre og andre plasser, Anita. Slektsforskning blir ofte mye skrivebordsarbeid, og lite ute og se. Var i Berget på Ertvågøya der Tjøstel Engeli endte sine dager i sommer. Neppe en aktuell plass for bosetning idag, nei. Vegløst og rasfarlig! Kun adkomst med småbåt.mvh Erling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.