[#51889] Nettsted med heraldikk - et forsøk

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg finner på nettet at Schiørn-navnet skal være avledet av et gammelt norsk gårdsnavn, og at etterkommere(?) av lensmann Hans Schiørn i Skedsmo bl.a. skal ha eid Skedsmo kirke. Det kan godt være denne slekta som har ført våpenet som du viser opp, jfr at Løvenskiold opplyser at Schiørn har ført dette.

[Gjest Kristin S. Aasen]

Hei Arnstein R.!Hadde tenkt å vente med å svare til i morgen. Da nattens mulm er nå i disse tider. Takk for dine tre innlegg! Jeg kjente igjen flere av bidragsyterne i DISTreff (er medlem). Noen av dem er i slekt med Schiørn, direkte eller indirekte eller har felles slekt med Schiørn.Det stemmer at etterkommere av Hans Jonsen Schiørn eide Skedsmo kirke. Hans sønn, rittmester Johan (min tipp-tipp) solgte kirken til staten. Jeg skal undersøke hva som har skjedd med slektsvåpenet. Har sett på nettet ang. bakgrunnen for slektsvåpenet. Det var så mange Schiørn-navn. Ser mer siden.Schiørn-navnet stammer fra gård i Tune. Husker at gårdsnavnet var Sjoarendi, senere Skjøren.Kom på at kanskje slektsvåpenet er i kirken hvis det ikke er på gården. Skal høre med eieren av gården. Uansett kan jeg ikke huske at jeg har sett det på gården.mvh. Kristin S. Aasen

[Gjest arne kvitrud]

Boka Slægten Aall av Haagen Krog Steffens. Kristiania, 1908 har en del fra Nicolas Berghs vaabenbog.Er den gammel nok til å kunne kopieres og legges ut - dvs fra 70 år etter opphavsmannens dødsår?

[Gjest Tore H Vigerust]

203: ja

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja, hvem tar den? Men den må være helt fri for heftelser!Jeg har aldri tenkt på at Brodtkorb kan være avledet av 'brødkurv', men det slo meg da jeg så at presten Christian Johannes Brodtkorb bl.a. hadde en flettet kurv med to hanker i skjoldet, og at sorenskriver Niels Gierbrand Brodtkorb på hjelmen hadde en oppvoksende kvinne med en kurv på hodet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Ja, da har Arne Kvitrud sendt meg de som finnes hos Krog Steffens (nevnt over her). De er da 'originaler' i svart/hvitt fra Nicolas Berghs våpenbok, og kan sammenliknes med de fargelagte kopiene som vi hadde fra før.

[Gjest Tore H Vigerust]

Den versjonen av Nic. Bergs våpenbok som Steffens utgav 1908 er en helt annen enn utgaven Cappelen har levert fotografier av.Jeg kan ikke nå avgjøre hvem av dem som har utgitt våpen fra våpenbokens original, eventelt om de begge har gjengitt av en yngre kopi av Bergs våpenbok. Kanskje det siste.

[Gjest Hans Cappelen]

Nå er det vel litt overdrevent å si at Steffens utgave er en helt annen enn min(e bilder), men det er klart forskjeller i mange detaljer.Jeg er enig med Tore i at det er usikkert hvordan Nicolas Berghs original er. I utgangspunktet skulle en jo tro at Steffens fikk bilder direkte av originalen som slekten Aall da eide. For tiden vet jeg ikke sikkert hvor originalen befinner seg, men jeg prøver å undersøke. Jeg har sendt Telemark museum en mail med spørsmål om den, uten å ha fått svar hittil.De våpenavbildningene som jeg har her, er alle på løse ark, og jeg vet ikke sikkert hvor de kommer fra. Selv fikk jeg disse av avdøde Didrik Heyerdahl, mens vi arbeidet med utgivelsen av Norske slektsvåpen.Carl Deichmann som bodde på Frednes i Porsgrunn og kjente slektsmedlemmer Aall, skal personlig ha kopiert våpenboken. Jeg antar at den kopien inngår i Deichmanske bibliotek. Selv har jeg imidlertid ikke sett denne kopien ennå. Hvis noen som leser dette går innom biblioteket og får se på den, kan vedkommende kanskje skrive noe her om dette ? Kanskje til og med få tatt bilder/kopier ...Hilsen Hans

[Gjest Arnstein Rønning]

Et 'overflødighetshorn' er det kanskje ikke alle som vet hva er. Det er ikke helt uvanlig å finne dette gjengitt på slektsmerker. Jeg legger inn et foto jeg har tatt - fra Fritzøe museum i Larvik, der et slikt et er gjengitt på en tremodell til ei ovnsplate (Fritzøe jernverk).Ellers kan du lese litt om dette på Wikipedia, der du også kan se det benyttet i et våpenskjold: Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er kanskje noen som tror at hornet har havnet opp ned, men det er nok slik det skal ses. Det renner vel hele tiden 'overflod' ut av hornet.Løvenskiold har funnet følgende slekter i seglsamlingen i RA som har et overflødighetshorn i skjoldet: Bejer, Brix, Bøysen, Calmeyer, Flor, Franc, Hansteen og Norling.

[Gjest Arnstein Rønning]

...og da får jeg vel ta med at i boka SEGL i Universitetsbiblioteket i Trondheim (Harald Nissen og Monica Aase), står når det gjelder Christie, bl.a. 'BE [blasonering av skjoldholdere]: En kvinne holdende i høyre hånd skjoldet, i venstre et overflødighetshorn. Sinister en blomsterkurv, dexter en palmegren'. Skjoldet er forøvrig notert med et andreaskors fulgt av fire seksoddete stjerner.

[Gjest Arnstein Rønning]

Legger inn enda et bilde jeg har tatt i Fritzøe museum i Larvik. Dette er en tremodell til ei gravplate ved jernstøperiet til Fritzøe jernverk.Vi ser et timeglass mellom to vinger. Dette er et veldig vanlig heraldisk motiv, og skal minne oss om at tiden flyr og at vi må være forberedt på å dø når som helst, jfr også hodeskallen med de korslagte benene, som sikkert er like vanlig innen heraldikkens verden.Ellers ser vi her evengelisten Lukas. Hans merke er en bevinget okse (okse som offerdyr, da hans evengelium begynner med Sakarias sitt offer i tempelet). Lukas er da også blitt slakternes skytshelgen.Den andre er evengelisten Johannes. Han har en ørn som merke, da hans evengelium starter 'ovenfra'.

[Gjest Arnstein Rønning]

Et annet heraldisk motiv er Agnus dei (Guds lam). Her et bilde jeg tok i sommer fra prekestolen i Alstadhaug kirke i Skogn. Hva de syv seglene skal symbolisere, vet jeg ikke, men jeg har jo hørt uttrykket 'lukket med syv segl'.

[Gjest Arnstein Rønning]

...det er ellers godt gjort å klare å skrive 'evengelium/evengelist' fire ganger i løpet av så kort tid. Det er det nok ikke mange som gjør etter meg...

[Gjest Arnstein Rønning]

Og mens jeg er i gang, så tar jeg med et bilde jeg tok i høst i St. Petersburg. Det er en datalj fra sarkofagen til Peter den Store, og viser et vanlig heraldisk motiv; en dobbeltørn.I skjoldet midt på ørnen ser vi et annet vanlig heraldisk motiv; St. Georg som dreper dragen.

[Gjest Arnstein Rønning]

...og ett til fra St. Petersburg. Dette er fra tsarens stol (brodert med gulltråd), og her kan vi oppe til venstre se et fabeldyr som er et vanlig heraldisk motiv - en linnorm (lindorm).De to hodene til ørnen skal visstnok symbolisere kirken og statens makt samlet i ei hand (Peter den stores).Hva 'den norske løve' gjør her (se også forrige bilde), vet jeg ikke :-)

[Gjest Arnstein Rønning]

OK, da - når dere maser så!Vi har et 'begrep' innen heraldikken som kalles 'skjoldholder(e)'. På dette bildet, som jeg også tok i Russland, er det faktisk to engler som er skjoldholdere. Hos oss (helst Danmark) er det vel mest vanlig med såkalte 'villmenn' som skjoldholdere - dvs nesten nakne villmenn med klubber.

[Gjest Knut Sandblost]

Blant titlene til de russske keiserne var 'arving til Norge.' Derfor norges løve i riksvåpenet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Oldenborgerne hadde jo arverett til Norge fra kong Christian den første.

[Gjest Knut Sandblost]

Men dersom bildet på nr 215 er fra Peter den Stores sarkofag burde ikke norges løve være der ...

[Gjest Arnstein Rønning]

Sarkofagene stod på rekke og rad, og det så ut til at alle var forsynt med den samme dobbeltørnen, men jeg skal ikke nå påstå at akkurat dette merket tilhørte sarkofagen til Peter den store.

[Gjest Arnstein Rønning]

Det er Peter den stores helt til høyre. Dobbeltørnen finnes i alle hjørner på sarkofagene.

[Gjest Arnstein Rønning]

Kanskje er det dette som tilhørte Romanov'ene? Det stod på ei dør i Hermitagen (om jeg husker rett). Ellers finner jeg f.eks dette i Wikipedia: Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Før jeg drar på jobb, legger jeg også inn et bilde av Peter den stores båt Shtandart (replica), der den lå til kai i Larvik for noen år siden (Seilskipsfestivalen). Det er byvåpenet til St Petersburg vi ser litt av helt nederst.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har 5 gamle skinnbind 'Illustreret Verdenshistorie' - efter den svenske af Ernst Wallis redigerede Originaludgave ved L. Daae og A. Drolsum. Den ble utgitt i Kristiania i 1878.Det står ikke hvem som har illustrert boka, men ved en god del av tegningene finner jeg navn, dersom jeg leter med lupe.Originalutgaven kom ut for 130 år siden. Jeg antar derfor at tegningene nå for en stor del bør kunne benyttes.Denne segl-tegningen mangler helt navn på kunstner. Er det noen som mener at stoff som finnes i disse bøkene ikke kan legges ut?