[#51917] Ulovlig bruk av beskyttet slekts/familienavn

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Siw (24): Personnamn er regulerte av Namnelova, http://www.lovdata.no/all/hl-20020607-019.html . Sjå par. 3. Kort sagt er etternamn med 200 eller færre berarar verna.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (23): Dette gjelder for folk som ikke ætter fra det aktuelle beskyttede slektsnavnet. Hvis ikke særlig fjerne forfedre har båret det ønskede navnet, skal det ikke være nødvendig å spørre andre bærere av dette, men offentlig godkjenning må likevel innhentes.Et gårdsnavn som var vernet i 1943, var det vel ikke på 1800-tallet, da enhver beboer av en gård med det aktuelle navnet etter gammel skikk nok kunne føre dette som etternavn.

[Gjest Ola Ljødal]

Takk for alle innspill (hittil). Til nr. 25: For ordens skyld: Hamsuns gårde het Nørholm (han var meget nøye med at stedet ikke ble kalt Nørholmen). Til nr.14: Det er kun ætlinger (med inngifte personer) fra gården Ljødal i Eidsvoll som er rettshavere til navnet, idag 29 personer. Til nr. 10: Gården Ljødal ligger på et platå mellom to typiske Romeriksdaler, så forsåvidt kan man snakke om et (meget lite) dalføre. Navnet skriver seg fra en mindre elv (å) som på gammelnorsk het Lya, og navnet er i gammelnorsk antagelig skrevet Lyudalr eller Lygudalr. Navnet som brukes idag, har vært omtrent det samme i flere århundrer - med små variasjoner. F.eks. ved bygningsskatten i 1593 Liødall, ved ekstraskatten 1762 Liøedal. Første gang dagens skrivemåte ble benyttet var ca. 1840. Til nr. 21: Navnet Heide-Steen kan godt benyttes i et eksempel: La oss si at Harald Heide-Steen med familie bor på en gård som heter Heide-Steen. Jeg kjøper et småbruk med stor låve som jeg ønsker å benytte til forretningsvirksomhet; jeg vil selge landbruksmaskiner. Småbruket grenser til gården Heide-Steen, og jeg registrerer mitt firma som 'Heide-Steen Landbruksmaskiner'. Hva ville hende?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til 28 (Nørholm/Nørholmen): Du har nok rett m.h.t. Hamsuns forhold til navneformen, men i lokalbefokningens bevissthet og vokabular het gården Nørholmen (og det gjør den fremdeles). Og det var denne formen familien Petersen ville bruke.Denne saken er for øvrig en god illustrasjon på hvor tett valg av språk-/navneformer er forbundet med våre følelser og vår identitetsoppfatning.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (28): Hvis småbruket er utskilt fra den omtalte gården, og denne fra gammelt av har hatt det aktuelle navnet, som da gjerne har gitt navn til slekten (av og til er det omvendt!), så vil vel forholdet kunne passere, antar jeg, i alle fall hvis bedriftsnavnet samsvarer med gårdens nåtids navneform. Firmaet har jo da et lokalt stedsnavn, ikke et slektsnavn. Et gårdsnavn av eldre dato er jo i dag ofte blitt til et 'grendenavn' for en større klynge av hus og mindre eiendommer.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ola (28): Eg nemnde Heide-Steen som døme fordi dette er eit namn som éin person laga seg, og som han hadde heilt åleine saman med kona og (etter kvart) to barn. Det er ikkje laga av (eller likt) eit almennord, slik t.d. Tinde er, eller eit gardsnamn, slik Ljødal er. Eit firmanamn som inneheldt Heide-Steen ville eintydig knyte firmaet til desse personane. Eit firmanamn med Ljødal vil ikkje på same måte knyte firmaet til ein viss person, t.d. deg. (Det ville verte annleis med 'Ola Ljødal' i firmanamnet.)Har småbruket har bruksnummer under matrikkelgarden Ljødal?

[Gjest Ola Ljødal]

Til 30: Navnet Ljødal brukes kun om gården, ikke om noen grend e.l. Til 31: 'Heide Steen' kunne godt vært et gårdsnavn (og som eksempel betraktet, fullgodt)- det finnes utallige gårder i Norge med dobbeltnavn. Dessuten kan jeg ikke se forskjellen på bruk av dette navnet og et annet navn, evt. gårdsnavn. For brukerne av et familienavn er navnet like 'hellig' som hvilket som helst annet vernet navn. I det aktuelle tilfellet ligger angjeldende firma på en fra gården forlengst utskilt og innløst husmannsplass. Eieren har forøvrig ingen som helst tilknytning til navnet det dreier seg om.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Alle navn er ikke vel like «hellige». Gamle slektsnavn er også ofte stedsnavn (som mitt eget, for øvrig er yrkesbetegnelser også svært vanlige, også internasjonalt), men har likevel gjerne i hundreder av år vært et «varemerke» for en eller flere slekter, og er da først og fremst kjent som etternavn, gjerne med en litt foreldet skriveform – for å demonstrere navnets lange tradisjon.I motsetning til disse forekommer et stort antall norske gårdsnavn også som etternavn, siden alle som bodde på en gård før i tiden vanligvis ble benevnt med gårdens navn, også om de var husmenn eller tjenestefolk. Av dette oppstod så en rekke beskyttede navn da slektsnavn på 1900-tallet ble krevet ved lov, siden det store antallet små gårder i landet selvsagt medførte at mange av disses navn kun brukes av et fåtall personer. Særlig «hellige» er de vel da likevel ikke, siden alle «tilstedeværende» uavhengig av slektskap kunne bruke dem før navneloven sperret for det. Altså er et gårdsnavn tradisjonelt vel mer å betrakte som en geografisk enn en personlig betegnelse.På det stedet jeg holder til har en lokal bedrift i lang tid brukt gårdens navn i firmanavnet, i likhet med en tidligere bedrift på stedet -- sistnevnte eid av mitt opphav, med gårdens navn som slektsnavn, noe eieren av dagens bedrift, som ikke tilhører den tidligere gårdsslekten, ikke har. Begge disse virksomhetene må oppfattes å ha benyttet stedsnavnet som firmabetegnelse, særlig siden den aktuelle gården både tidligere var embetsgård og gav navn til et poststed og rutebåtanløp, noe som selvsagt forsterker den geografiske (og ikke personlige) oppfattelsen av navnet. Likevel var det ganske irriterende under siste krig da eieren av den fortsatt eksisterende bedriften (på den forhenværende militære sjefsgården) valgte å samarbeide nært med okkupasjonsmakten, mens slekten med gårdsnavnet ikke hadde noen som helst sans for det. Til tross for denslags må en nok antagelig godta at selv et svært så lokalt stedsnavn benyttes som firmabetegnelse når virksomheten faktisk holder til der, men da bør navnet som før nevnt skrives i en nyere form og normalt ikke til forveksling være lik slektsnavnet i en evt. eldre utgave. I så fall forsvinner jo «geografien» i dette.

[Gjest Ola Ljødal]

Til 33: Eksemplet du nevner i siste avsnitt, kan ikke sammenlignes med det tilfelle som er opphavet til mitt spørsmål. Dette gjelder en enkelt gård med et navn som bare denne gården har. Herved: Takk for interessante innspill!

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ola (32): Eg nemnde 'Heide-Steen' og 'Ola Ljødal' som døme på at 'noe som er egnet til å oppfattes som annens navn' (Foretaksnamnelova, 2-6) - altså namnet til ein viss person, og berre det. Berre 'Ljødal' er etternamn til fleire personar og i tillegg eit stadnamn (Heide-Steen er ikkje eit stadnamn). Altså er det mi tru at du ikkje vil få medhald i at nokon ikkje kan bruke det som foretaksnamn.At plassen/småbruket er utskilt, vil vel seie at det er skyldsett med eige bruksnummer. Men det høyrer likevel framleis til matrikkelgarden (gardsnummeret) og har del i namnet på garden. At hovudbruket/-a har gardsnamnet også som bruksnamn, endrar ikkje på dette.

[Gjest Finn Oldervik]

Eit gardsnamn er offentleg eigedom i motsetning til eit slektsnamn. Av dette følgjer at om dei statlege namnekonsulentane finn ut at skrivemåten på gardsnamnet bør vera noko anna enn Ljødal, så kan dei vedta til dømes at det skal skrivast Jødal. Dette har ingen verknad for slektsnamnet. Det kan naturlegvis ikkje knytast direkte til det offisielle gardsnamnet, og Ola og alle dei andre som skriv seg Ljødal kan framleis skriva slektsnamnet sitt slik dei alltid har gjort. Sidan lova er slik, så har eg ein mistanke om at Ivar har rett her.

[Gjest Ola Ljødal]

Fri og bevare meg for statens navnekonsulenter! -håper de virkelig holder seg på avstand. Det finnes utallige eksempler på feilvurderinger de har foretatt i de siste 50 år. Til nr. 35. 'Heide-Steen' brukte jeg altså som et eksempel. Dette navnet kunne også vært et gårdsnavn, og da skulle vel ikke det være mer urørlig enn andre. Herved avsluttes diskusjonen fra min side.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Er det kanskje også Statens navnekonsulenter som har bibeholdt det skriftelige 'Hanekleiv' (dere vet, den famøse tunnelen på E-18)? 'Hanakleiva', med a-endelse i Hana burde vært valgt, slik uttalen har vært siden arilds tid.Are

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Det er på tide hr. Ljødal oppfatter at eksempelet Heide-Steen er forskjellig fra Ljødal ettersom det kan knyttes til enkeltpersoner. Takk.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Etter matrikkelutkastet fra 1950 hadde garden Ljødal 17 bruksnummer:Akershus Eidsvoll herad, Langset sokn 180 Ljødal 1 Ljødal 6 mark 85 øre Arne Langseth 6,85 (overstrøket og endret)2 Ljødal 5 mark 18 øre 3 Lynesvangen 0 mark 14 øre 4 Flisvangen 0 mark 07 øre 5 Lønlifaldet 0 mark 12 øre Asmund Amundsen 6 Solhaug 0 mark 12 øre 7 Ljødalstuen 0 mark 12 øre 1/1-67: Bjørn Hansen 0,12 (overstrøket og endret)8 Aspelund 0 mark 05 øre 9 Ljødal Skog 0 mark 69 øre 10 Lønlifaldsløkken 0 mark 18 øre 11 Holtsameia 0 mark 01 øre Gudrun Helene Sande 0,01 (overstrøket og endret)12 Tronsterfallet 0 mark 06 øre 13 Solli 0 mark 05 øre 14 Rønnmo 0 mark 01 øre 15 Habberstadbakken 0 mark 01 øre Ole Nabvangen 16 Solro 0 mark 01 øre 17 Solvang 0 mark 01 øre

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En anm. til (34): Også i 'mitt' tilfelle gjelder det én enkelt gård (men i nyere tid delt i to bruk), som faktisk er den eneste i landet med akkurat dette navnet. Slekten med gårdsnavnet er altså ikke særlig tallrik, men en del ætlinger (som meg) heter jo noe annet. De øvrige gårdene på stedet har en kortere form av samme navnet (også da det eneste i Norge, men noen nesten like finnes andre steder), og stedet kalles litt vekselvis med begge disse.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 36, 38:Her er forskrift 1. juni 2007 nr. 592 om skrivemåten av stadnamn:LenkeDen kan vel være interessant for noen og enhver...DTH

[Gjest Ola Ljødal]

Til 39: Velsignede hr. Hattrem, jeg har jo avsluttet min del av denne debatten som for det meste har handlet om helt andre ting enn det jeg ønsket å få vite i mitt første innlegg. Allikevel- helt til slutt: Jeg har ikke bestridt, og kommer aldri til å bestride, at Heide-Steen er et familienvn, i likhet med mitt eget navn og også Deres. Og jeg gjentar: Jeg brukte navnet H-S som et EKSEMPEL! Forøvrig er Heide-Steen i likhet med så mange andre, et navn som er tatt direkte fra naturen: Heide = hede (gmlnorsk heidr/heidi), Steen = stein. K u n n e ha vært et norsk gårdsnavn. Jeg vet nå at min venn som ba meg stille spørsmålet, kan henvende seg hos fylkesmannen for å få vite hvordan det forholder seg med bruken av gårdsnavnet som del av et firmanavn.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ola (43): Dropp fylkesmannen. Han steller med etternamn, og det var ikkje det det var snakk om. Rett instans er Foretaksregisteret i Brønnøysund, http://www.brreg.no/registrene/foretak/ . Den endelege fasiten må de nok i retten for å finne, men registeret har sikkert ei viss oversikt over rett- og forvaltningspraksis. Som sagt trur eg de ikkje har noko god sak.Elles; Heide-Steen var mitt døme, valt som det det er. Og eg er samd i at namnekonsulentar kan haldast på avstand....

[Gjest Finn Oldervik]

Ser ikkje ut som om nokon forstod poenget mitt ved å nemna namnekonsulentar. Vi kan mislika eller lika namnekonsulentar så mykje vi vil, men poenget var at eit gardsnamn er offentleg eigedom og at det er det offentlege som fastset korleis eit gardsnamn skal skrivast.Eit slektnamn derimot er privat eigedom, som det offentlege ikkje har noko med å fastsetja skrivemåten på.Ljødal er i følgje opplysningane, eit beskytta slektsnamn. Det er ikkje gardsnamnet Ljødal, same kor eineståande det er i Noreg. Ergo kan eg ikkje tenkja meg at det kan vera ulovleg å nytta Ljødal i samband med eit føretaksnamn. Noko anna er det om eigaren ville ha nytta slektsnamnet Ljødal på sin eigen person og si eiga slekt.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Tiltredes! Dette er omtrent hva jeg har forsøkt å fortelle i flere innlegg. Innlegg (1) handler om å hindre bruk av et beskyttet familienavn, mens forholdet altså faktisk gjelder bruk av et lokalt stedsnavn som del av et firmanavn. Det er jo ikke det samme.