[#51931] Hvor er 'DRUNDTEN' noen mil fra Bergen

[Gjest Tore H Vigerust]

Det ble 28/11 1587 fanget en sild ved Marstrand i Båhuslen, og funnstedet ble oppgitt å være 6 mil nordafor Marstrand - i Solterør (Saltø ved Lysekil) Historien om denne silda ble kjent over hele Europa gjennom flygeblad, - jeg har hittil funnet 6 ulike av dem, trykt 1588.Her ble 'ved Marstrand' tøyd til 6 mil. (ca 46 km langs ytre leden.)Silda anno 1598 har nok 1587-silda for forbilde (noen av tegnene er like), så vi kan godt tenke oss en like lang avstand i sistnevnte tilfelle. Bjugn og lignende steder kan dermed være aktuelle.Silda ble sikkert tatt med garn. Samtiden ville vel ikke sagt at det var en trollsild, men en forskrekkende fæl (erschröckend) sild.

[Gjest Tore H Vigerust]

Drundten-silda fra 1598 har på flygebladet en lengde på 29 cm, men kanskje tegningen er forminsket.

[Gjest Tore H Vigerust]

ok, da sier vi ved Trondhjem, enten inne i fjorden eller ute ved kystentakk, alle, for engasjementet, skulle det dukke opp flere momenter så kom med dem !Da burde det vel med tiden bli en artikkel til Trondhjemske Samlinger.

[Gjest Siw Sværholdt]

her er litt sildeopplysninger fra : LenkeBeskrivelse: Sølvglinsende, og noe sammentrykt fra sidene, opptil 50 cm lang. Ryggen er dyp blå. Store skjell som danner en avrundet kjøl under buken. Stor kløftet halefinne. Tydelig underbitt, og store øyne. En ryggfinne som mangler finnestråler, mens bukfinnene vanligvis har 9 stråler. Ut fra levested er det nå klassifisert 4 ulike underarter som har ulike bygningstrekk. Clupea harengus marisalbi og C.h. suworowi finnes i Kvitsjøen og Karahavet. Strømning, C. h. membras i Østersjøen, og C. h. harengus i resten av utbredelsesområde. Sistnevnte er igjen delt inn i en rekke raser og stammer. Generelt kan man si at sild som lever ute i havet er større en sild som lever størsteparten av sitt liv helt inne ved kysten, eller inne i fjordene. Blant andre Trondheimsfjorden, Sognefjorden og Lysefjorden har sine egne sildestammer.

[Gjest Siw Sværholdt]

Hvis 'din' sild var ca 29 cm, kan vi kanskje anta at den var fisket ved kysten eller inne i fjordene, eller rett og slett ikke var kjønnsmoden.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ei sild på 29 cm er ikkje noke å skrive heim om, langt mindre til Tyskland.

[Gjest Tore H Vigerust]

tegningen er sikkert forminsket, for trykkeriet hadde neppe større ark til disp

[Gjest Finn Oldervik]

Det kan jo også nevnes at navnet som ble benyttet på de Hollandske kartene, Die Leede nach Dronten (e.l.) fremdeles er et begrep på mine trakter. Dvs. vi kaller den breie fjordsterkninga nordover kysten fra Kristiansund, mellom Smøla og Aure/Tustna og videre forbi Hitra osv. for Trondheimsleia, eller bare Leia. Vi kaller den også ved andre navn, slik som Edøyfjorden, men da omfatter det et snevrere område. Begge navnene er etter min mening svært gamle begreper, som altså lever i beste velgående i 2007.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg trur nok at ei sild på 29 cm var rekna som ei stor sild på den tida. Stort sett så var det berre feitsild som vart fanga og den var ikkje særleg gammal, då den ikkje hadde dratt ut i havet på næringssøk enda. Eg trur neppe dei dreiv sildefiske i særleg grad om vinteren, dvs. såkalla storsildfiske på den tida.Enda i våre dagar er ei sild på 350 gr. rekna som ei stor sild, dvs. gruppe I, som er den største sorteringa. Ei sild på 50 cm trur eg må vera uhyre sjeldan.

[Gjest E. Heindl]

'Etliche' betyr (i dag )kanskje ikke akkurat 'mange', men sikkert fler enn 'noen' (et par) og blir ofte brukt i betydningen 'mange fler enn man skulle anta'. Kanskje ordet hadde samme nyanse i 1598? Og hvilken lengde hadde en 'Meile' brukt i dette 'flygeblad'? Lenke)#Norwegen ...Kanskje 'etliche Meilen von Bergen gelegen' 1598 slett ikke var en så helt gal betegnelse for avstanden mellom Bergen og Drontheim som man skulle tro?Mvh. Eili Heindl

[Gjest Tore H Vigerust]

Trykket fra Rostock har kun stadsangivelsen bey Drunten, og da er det trolig at trykket fra København, som jeg ikke har kopi av, også kun har denne angivelsen. Det er altså først i trykket fra Lübeck, som har nytrykket Københavntrykket, at det tilføyes etliche Meilen von Bergen gelegen, sikkert fordi trykkeren i Lübeck visste at samtlige borgere i Lübeck var vel kjent med Bergens beliggenhet (men ikke med Trondhjems).

[Gjest Tore H Vigerust]

Tekst fra Lübeck-versjonen:SJhe Welt / du helst doch nur für spott / Der Lerer Wort: nun predigt Gott / Mit Pestilentz / Krieg Tewrer zeit. Der stumme Fisch im Meer weit / Deine Blutschult weist mit Zeichen rott / Mit Ruhten drewet den ewig Todt. Das Creutz sich neigt zu drucken dich / Zeit ists / dem Fleisch den willen brich / Vmb deiner Vnzucht / Hurerey / Vnzeitige Frucht hie stehet dabey / Der vnausdencklich straff vnd pein / Die andern Zeichen ein Erinnering sein: Darumb das M. ein jeder faß / Vnd sprech: Mein Gott Mich nicht vorlaß / Mein Sünd Mir sind (?) worden zu schwer / Dann der sind viel wie Sandt am Meer. O Gott sey du Mein höchstes Gut / Herr Christ mach Mich frey durch dein Blut / Gib mir des H[eiligen] Geistes mut / Diß laß mir sein Mein stets Erbgut.

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Fra LenkeGerhard Mercator Svecia et Norvegia cum confinys 1595

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Navnene 'Dront(h)en' og 'Trond(h)em' ble brukt omhverandre blant karttegnerne. Eks: Abraham Ortelius/1570: 'Trondhem' og Adrian Veen/1613: 'Dronten.' Og innimellom skriver de 'Nidrosis' eller andre former av det navnet.Ble forresten ikke én eller flere av trondheimsformuene delvis bygget på sildefiske ute i Trondheimsfjorden? Bjugn, Rissa eller noe i den retning? Mener å ha lest om en slik gesjeft, men kan i farten ikke finne artikkelen (Angell, Hagerup e.l.) Kanskje folk med lokalkunnskap vet mer? Uansett er Trondheim og sild ikke så umulig som en kanskje skulle tru.Hilsen Torgeir

[Gjest Siw Sværholdt]

Flott kart!Klarer du å lese noe av det som står det, bortsett fra Helgeland og Finnmark? Har prøvd å kopiere det i høyeste oppløsning og forstørre det, men det er for uklart til å se noe....hvis du faktisk har sett noe, hva står Trondheim skrevet som?

[Gjest Jan Peter Wiborg]

På 1600-tallet vokste byen [Trondheim] igjen, med bl.a. trelasthandel med Holland og et rikt sildefiske. Trondheim hadde saltmonopol, og kunne kontrollere tilvirkningen og salget av sild.http://www.bbrekke.no/trondheim.aspJan Peter

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Er det mulig at bynavnet på kartet (38) er Lade? Torgeir.

[Gjest Siw Sværholdt]

Ser ut til at ikke bare hollenderne kalte Trondheim for Dronten. Her er register til et engelsk kart fra 1785: Lenke

[Gjest Siw Sværholdt]

(42) Hvis (og det mener jeg) mitt innlegg 15 omhandler det samme kartet fra 1595, så burde det stå Trundhem.Siw

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Hei,Siv, jeg overså (18) i farten, sorry! :)Det ble mye kartprat her nå, men jeg kom over et fantastisk detaljert kart fra 1635 som bare må sees; Andrea Burae de Boo - Suecia, Dania et Norvegia:http://www.nlib.ee/html/digi/maps/kaart3.jpgJan Peter

[Gjest Siw Sværholdt]

Fishing in Wallers får en ny dimensjon her.

[Gjest Knut Handeland]

Det er ganske vanlig av Tyskspråklige å kalle Trondheim for Druntheim, eller som Keiseren omtalte Kristoffer Rustung (Darre?) for Cristopher Von Truntheim...Forslag : Gården Trondhjem i Skånevik.Etne nedafor kvinnherad ?(Lenke)Mvh Knut

[Gjest Siw Sværholdt]

Hvis denne gården Trondhiem lå ved sjøen er det jo en mulighet, eller om en plass/fiskested på sjøen ble omtalt som det samme, ellers er ganske usannsynlig. Vet du hvor i Etne denne gården befant seg i Knut?Siw

[Gjest Siw Sværholdt]

ellers er DET ganske usannsynlig, skulle det stå.

[Gjest Knut Handeland]

(48) Hei Siw.Utover at den ligger i Åkre i Skonevik er jeg helt blank, men jeg har sett i BB for strøket at de fisket sild i fjordene rundt Folgefonna.Mvh Knut