[#51962] Samuel Frantsen Bø f.omkr.1616 i Øier

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Vi får vel anta at dette barnet, om det overlevde, vokste opp hos sin mor i Romedal? Jeg ser ikke helt for meg, særlig etter sakens forhistorie, at barnet vokste opp hos hr. Frantz og Birgitte!

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

(101)Ja det må antas. Det vil vera av interesse for saken om nokon har opplysningar frå Røne i Romedal på denne tida, særleg om Ingeborg Helgesdtr. og hennes barn.Dersom Samuel Bø og Christoffer Li er søner til hr. Frantz, må dei altså vera fødd etter 1617. Da kan dei også ha ei anna mor, noko som forklarer kvifor dei ikkje bruker Hummer namnet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Anne Frantzdatter er vel heller ikke kjent med navnet Hummer, og jeg tror ikke bruken av slektsnavn var så innarbeidet på denne tiden (1600-t.) at det er noe klart indisium hverken fra eller til, se ellers diskusjon lenger oppe i tråden. Samuel Bø hadde datteren Berit(te) som kan ha vært oppkalt etter moren. Hva het barna til Christoffer Li?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Når det gjelder evt. flere koner til Frantz Riiber, ville jeg vel vært mer mistenksom om Samuel og Christoffer hadde vært født fra ca. 1625 og utover, men begge skulle være f. rundt 1616. Frantz giftet seg vel med Birgitte Kjellsdtr. rundt 1612, da han fikk kallet i Asker (nå tar jeg dette fra hukommelsen), og kan vel ha fått de to døtrene mellom 1613 og 1615, for eksempel. Selv om han kom oppi den store saken i 1616, kan han og Birgitte sikkert ha fortsatt sitt ekteskapelige samkvem, med det resultat at Samuel og Christoffer kom til ikke så lenge etterpå. De er vel i så fall f. i Tønsberg, der Frantz noen år var rektor.

[Gjest Torkild Knudsen]

Christopher Frandsen hadde såvidt jeg kan forstå barna:1) Frands Christophersen Li f.ca.1661 gm1 1699 Beret Olsdatter Høvre f.ca.1664. Barn: Anne, Christopher, Mari, Ole, Peder. gm2 Anne Larsdatter Lie f.ca.1678. Barn: Beret , Lars, Rachel.2) Berte (Christophersdatter) Li gm 1682 Erland Torgersen (sønn av? Torger Olsen Hunder og Aschiel Johansdatter) Jutulstad f.ca.1642. Barn: Torger, Anne, Frands, Kari, Christopher, Aschiel.3) Anne Christophersdatter Li f.ca.? gm.1692 Johannes Gudbrandsen Vedum f.ca.1648. Barn: Lisbeth.4) Rachel Christophersdatter Li f.ca.? gm.1694 Lars Pedersen Li f.ca.1645. Barn: Christopher, Gjertrud.Det kan vel godt være flere barn også?Disse navnene sammenfaller godt med navnene på Bø, og jeg tror ikke det er noen særlig tvil om at Christopher Frandsen Li er en bror (og da allerhelst) helbror til Samuel Frandsen Bøe.Frands Samuelsen Bø og Berte Christophersdatter Li ( som en må anta er søskenbarn) ser ut til å gifte seg med hvert sitt barn av Torger Olsen Hunder og Aschiel Johannesdatter , noe som også tyder på forbindelse mellom Li og Bø.Frands Samuelsen Bø hadde forresten en sønn med nettopp navnet Christopher f.1689.

[Gjest Per Nermo]

Hva ble utfallet av saken i 1616, der sogneprest Frantz Riber ble beskyldt for å være far til Ingeborg Helgesdatter Røne sitt barn, og i denne forbindelse tilligemed å skulle ha forøvet voldtekt ? Lå det noe annet en realiteter bak disse beskyldningene ? Dette må jo i alle fall ha lagt en demper på stemningen i prestegården .... (hvilken gård var forresten prestegård i Øyer i 1616 og i 1645 ?)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg vet ikke om du har lest Gudbrand 1/1996 som Torbjørn P. Hagen viser til i (6). Der er saken grundig beskrevet. Forfatteren Hallstein Hage bygger på Werner Stølums artikkel i heftet 'Med lov skal landet bygges'. Jeg har ikke lest denne, og vet ikke om det er Stølum eller Hage eller begge som synes å stole 100% på Ingeborg Rønes fremstilling av saken.Veldig kort fortalt skulle Frantz ha vært etter Ingeborg i lengre tid, og så voldtatt henne på en reise. Da hun så ble gravid skulle Frantz, med hjelp av prestefruen, på brutalt vis forsøkt å fordrive fosteret, og da dette ikke lyktes, ha presset Ingeborg til å oppgi en annen barnefar.17/4 1617 ble det avsagt en foreløpig kjennelse der Frantz innen 10 uker og en dag måtte verge seg mot anklagen om krenkelse av jomfruer. Han måtte da avlegge ed og finne 6 menn som ville avlegge ed med ham. Samme dag meddelte Frantz at han som fremmed ikke mente å kunne oppfylle kravet om 6 medsvorne menn. Han ga frivillig avkall på sitt presteembete og ba underdanigst om man for hans fattige kone og barns skyld ville unne ham annen befordring så han kunne tjene sitt brød. Kort tid etter fikk han ved hjelp fra biskop Nils Glostrup ansettelse ved Tønsberg lærde skole. I 1623 søkte han Norges kansler om igjen å få lov til å fungere som prest, og i 1625 ble han tilsatt som sogneprest i Øyer.

[Gjest Per Nermo]

Tusen takk for in formasjonen. Husker du hvor Frantz var prest eller befant seg i 1616 ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Han var prest i Asker (se (104)).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I odelsskattene 1644 og 1645 for Øyer skattet en Samuel Bjørnstad av 1 hud. Samuel Mo skattet av 1 hud i 1650. Samme mann? Jeg trodde ellers han bare bodde på Mo?Jeg finner ellers Samuel Bø nevnt første gang i odelsskatten for 1651, da han brukte 2 1/2 huder 3 skinn.

[Gjest Tore H Vigerust]

Svein A, kan du gi meg numrene på de skattemanntallene du nevner ? Skulle gjerne ta en titt.

[Gjest Tore H Vigerust]

odelsskatten 1651 har nummer 208.6 legg X

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Til 110: Eg har rekna dette for samme mann. Spørsmålet er: Samuel Olsen eller Samuel Fransen?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Tore: Har ikke skrevet ned numrene, men du skal få dem på fredag, hvis du ikke har funnet dem selv i mellomtiden.Torbjørn: Det var vel bare Samuel Olsen som bodde på Mo?Ligger Mo og Bjørnstad i nærheten av hverandre, slik at det ville være nærliggende å bruke begge gårder samtidig? Så vidt jeg kan huske er det bare Samuel Mo som nevnes i koppskatten 1645.

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Følgende er grunn til at eg stiller spørsmålet:a:Samuel Mo er nemnd 2 ganger i koppskatten. Det ser ut som 2 forskjellige ettersom skattegrunnlaget er ulikt. Begge er oppført som gifte.b: Den Samuel Mo som er nemnd i odelsskatten blir borte det året Samuel Bø dukker opp.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ja, nå husker jeg at jeg så Samuel Mo x 2 i koppskatten, men jeg reflekterte ikke veldig mye over det siden jeg av og til har sett at folk som brukte to gårder er oppført to ganger i koppskatten (jeg har et eksempel fra Gausdal og et fra Hadeland). Kan det i dette tilfellet være at det ene Mo skal være Bjørnstad? Hvem sitter evt. på Bjørnstad i koppskatten?Kan det tenkes at Samuel Mo døde rundt 1650, slik at det blir et tilfeldig sammenfall med Samuel på Bø som nevnes fra 1651?

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Etter ny gjennomgang av div. kjelder har eg funnet ein 'ny' Samuel Mo. Dette er Samuel Mogensen. Han bruker ein Mo gard med skyld på 2 huder tilhørende prestebolet. Samuel Olsen bruker ein annan Mo gard med skyld 3 huder 3 skind krongods.Samuel Mogensen overtek som brukar ca 1633, etter sin far(?). Faren er truleg Mogens Bjørnsen Rindal på Mo. Mogens Bjørnsen Rindal er nemnd på side 26 i boka Gården Tande og dens slekter av Hjørdis og Karstein Tande.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Snodig. Hvor langt frem i tid har du funnet Samuel (Mogensen) etter 1633? Vi må vel da anta at det er de to Samuel'ene som er på hver sin Mo-gård i 1645, i hvert fall.Jeg så på noen fogderegnskap (førstebygsel og holding/tredjeårstake) i går(1643-1656), og fant der bare Samuel (Olsen). I 1645/46 (legg 183.5) betalte Samuel (Olsen) Mo holding av 3 huder og av 3 kalvskinn i Øvermo. Akkurat dette året er oppgavene splittet i to, neste gang er de slått sammen. Men hvis Samuel Mogensen brukte en Mo-gård eid av prestebolet, vil han vel ikke være å finne i dette regnskapet.Hvor mange Mo-gårder var det? Denne Øvermo-gården ser da delvis ut til å være et underbruk til den større Mo-gården som Samuel (Olsen) brukte.Var Samuel Mogensen på alder med Samuel Olsen? Kjennes det barn av Samuel Mogensen?Tore (111): Leggnumrene på rosstjeneste/odelsskatten 1644 og 1645 for Gudbrandsdalen er 181.4 og 186.5.

[Gjest Tore H Vigerust]

Takk, jeg skal ta en titt, jeg var ikke klar over at rosstjenestemanntallene hadde så mye om odelsgodset

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det var neppe bare odelsgods, men også kjøpe- og pantegods. Navnene på gårdene bøndene ikke brukte selv er dessverre ikke oppgitt, bare den totale skylda. Det var de som hadde gods de ikke brukte selv som svarte skatten, men bøndene som eide en større eller mindre part i gårdene de brukte selv, er som oftest også ført opp i listene, selv om antallet bønder kan variere mye fra år til år. Oppgavene over hvor stor skyld de (evt.) svarte skatt av og hvor mye de brukte selv kommer først rundt 1650.

[Gjest Tore H Vigerust]

ok, og denne skatten startet 1644, ser jeg av katalogen,jeg har forøvrig transkribert odelsjordeboka for 1657, den inneholder navn på alle gårdene bøndene eide jord i, men den er jo vel sen i forhold til disse spørsmålene

[Gjest Svein Botterud]

Svein Bjørndal (118), Det er to opprinnelige Mo i Øyer, en i hovedsognet og en på Tretten. I følge boka til tante Hjørdis og Karstein var det Moe på Tretten som Mogens Bjørnsson kom til. Mo i Øyer er ovenfor der som Nermo ligger i dag. På Tretten er Mo selve sentrum av tettstedet rett sør for Stav. Dette ut fra kartet til Tor Ile i bind 1 av Bygdeboka for Øyer.Har snakket med mine søskenbarn, barna til H og K, og de sier at deres kildemateriale var gårdsdokumentene på Tande, det som er på SAH og Maihaugen om slektene på Tande og Rindal. De gamle diplomene fra Rindal var da kommet til RA.Tor Ile skriver om Øymoen (G.nr. 21) Før oml. mtr.nr 220, no 232. .. Ei tid kalla Nermoen, utt. nermo'n til skjølnad frå g.nr. 22 Øvremoen. Ødemoug i 1668, Ødemoen 1723.I tillegg skriver han om Amundhusa (G.nr.22) mtr. nr. 233 Berre eit papirnavn, bruket kallest Øvremoen, utt. øvremo'n. Amundshuusene 1723. Ligg like inntil g.nr. 21.Når jeg sjekker ft. 1875 finner du Amundhusene eller Øvremoen. I 1900 er disse borte.

[Gjest Tore H Vigerust]

Her er en kilde som dere kan anvende, Lenkejeg skulle gjerne ha hjelp til å lage et stedsnavnsregister, har noen lyst til å hjelpe med det, så bare ta kontakt

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Frantz Olsen Ile i Øyer pantsatte 4/5 1722 1 1/2 hud i Ile til Paul Tordsen Lium (i Gausdal), for 120 rdl. Frantz Olsen Ile (1683-1746) var gift med Kari Knutsdtr. Hov (1687-1745), datter til Knut Halvorsen Hov og Rakel Samuelsdtr. Bø.Frantz Olsens svigermor var altså trolig søster til Paul Liums svigermor Sara Samuelsdtr. Det var kanskje pga. dette trolige slektsforholdet at transaksjonen fant sted?En Ane Lium, f. ca. 1670, ble begr. 1697, 27 år. Det vites jo ikke om hun var en Eriksdatter, men om hun var, kan hun kanskje ha vært den eldste av barna til Erik Olsen og Sara Samuelsdatter og oppkalt etter Saras mor. (Erik Olsens mors navn er riktignok ukjent).

[Gjest Per Nermo]

(124:) Var Frantz Olsen Ile (1683-1746) sønn av Ole Johnsen (1648 Skjønsberg - 1699 Skåden) og kona (g. 8 des 1678) Ingeborg Frandsdatter (1643 Kvam, Fron - 1699 Skåden) ?