[#52185] Når døde skipper Halvor Sørensen Buene-Tøa (Holt, A-A), f. 1784?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når døde min tipp-tippoldefar Halvor Sørensen Buene (Tøa)? Dette kan virke som et banalt spørsmål, i og med at skannede kirkebøker for Holt nå er lagt ut (nesten) i sin helhet. Problemet er at jeg til tross for mange gangers gjennomlesning ikke har vært i stand til å finne begravelsen hans.Noen data: Han ble født i 1784 og giftet seg i Holt i 1814 med Kirsten Torjesdtr. Langang (1789-1874). De fikk i alt 10 barn mellom 1814 og 1836. Halvor Sørensen Buene var seilskuteskipper og bonde, og i følge familietradisjonen drev han også en periode navigasjonsskole hjemme på gården med utgangspunkt i selvskrevne 'lærebøker'.Siste kirkebokregistrering på ham (som jeg har funnet) er fra november 1839, da han var fadder for slektningen Torbjørn Salvesen Eikeland. I ft. 1865 er kona enke. Han bør m.a.o. være død i perioden 1840-1865.

[Gjest Gunn Huglen]

Nå har jeg også lest meg gjennom døde av Mandkjøn i Holt fra 1839 til og med 1865. Dessverre også uten hell.Kan det tenkes at skipperen døde på sjøen og at dette ikke da ble ført som vanlig i kirkebøker?Mener jeg har støtt på slike tilfeller før.Hva med gravminne -registeret, er gravsteder i Holt registrert?Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hei Gunn.Jo, jeg har også tenkt den tanken at han kan være død på sjøen. Det er selvsagt en mulighet. Noe skifte har jeg foreløpig dessverre ikke funnet, selv om det jo bør eksistere et eller annet sted.Gravminnene på Holt kirkegård er registrert (http://aa.disnorge.no/gravregister/holt.htm), men han finnes ikke der. Det er i det hele tatt få såpass gamle graver som er bevart.

[Gjest Kjell Knudsen]

Hei.Jeg er enig med Gunn. Jeg har også erfaring fra at dødsfall på sjøen ikke alltid ble registrert i kirkebøkene. Har du funnet ham i mønstringsarkivene på Statsarkivet i Kristiansand? Dersom han forsvant på sjøen skulle det vel finnes et notat der. Han skulle vel være å finne i Tvedestrand siden han bodde i Holt.Kjell

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hei Kjell.Jo, jeg har kikket litt i mønstringsarkivet (mikrofilmet) for Tvedestrand distrikt, men har foreløpig ikke vært gjennom alle filmrullene. Det finnes vel både hovedrulle og skipper-/styrmannsrulle? Så vidt jeg husker, starter første filmrull i 1860, så om han er død før det, er det muligens problematisk å finne ham.Din kommentar her gir meg uansett incitament til å lete videre.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En Halvor Sørensen er nevnt i Skuteregisteret for Aust-Agder (http://www.aa-arkivet.no/skuteregisteret/), men uten at navnet der er knyttet til noe fartøy. Det er imidlertid meget mulig at det er hans eldste og yngste sønn som etter tur er skippere på briggen 'Enighed' av Tvedestrand i perioden 1873-76: S. Halvorsen (1873), Th. Halvorsen (1875-76).Skuta var først eid av Salve Olsen, som muligens var Halvor Sørensens slektning Salve Olsen Langang - deretter av A. Speilberg.Halvor Sørensens eldste sønn, Søren Halvorsen Buene (Tøa) - min tippoldefar (1814-1901) - og hans yngste, Thor Halvorsen Buene (Sagåsen) - senere Langang (1836-1892), seilte både som styrmenn og skippere i mange år.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten korreksjon: Skipsreder Salve Olsen var nok helst Salve Olsen Gladstad (1817-1900), svoger til Albreth Speilberg - og svigerfar til skipsreder Carl Bech i Tvedestrand. Gladstad, der han vokste opp, ligger imidlertid ikke så langt fra Buene. Jeg kan jo ellers legge til at ovenfor omtalte skipper Thor Halvorsen Buenes enke reiste til Amerika i 1897 og giftet seg der på nytt - med en slektning av Salve Olsen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har foreløpig ikke funnet Halvor Sørensen nevnt i noen sjømannsrulle, og dødsåret hans er fremdeles ukjent. Han er nevnt som oppsitter på Buene i 1838-matrikkelen, men i 1865 er Kirsten Torjesdtr. enke (og 'Sindssyg').Som allerede nevnt er november 1839 siste gang jeg finner ham nevn i kirkebøkene (som fadder). Fra 1842 og utover får han mange barnebarn, men han er der aldri nevnt som fadder - heller ikke for andre barn etter 1839. Før det figurerer han ofte i fadderrollen. Jeg ser det dermed som sannsynlig at han kan være død rundt 1840.Når det gjelder yrkesbetegnelsen hans, veksler den en del (slik det nok var vanlig for 'skipperbønder').- Ved vielsen 27/5 1814 er han matros og gårdbruker.Når barna blir døpt, er han presentert slik:1. Søren Halvorsen, f. 25/3 1814 (døpt 29/3): Gmd (Gaardmand). Søren må forresten formelt ha vært 'uægte', selv om det ikke er sagt verken i ministerialboka eller i klokkerboka.2. Torje Halvorsen, f. 24/8 1815 (døpt 27/8): Ingen yrkestittel.3. Johanne Kirstine Halvorsdtr., f. 31/7 1817 (døpt 10/8): Gaardmand og Søefarende.4. Karen Marie Halvorsdtr., f. 12/1 1819 (døpt 24/1): Søefarende.5. Karen Tomine Halvorsdtr., f. 21/10 1821 (døpt 28/10): Ingen yrkestittel.6. Torje Halvorsen, f. 16/12 1824 (døpt 25/12): Gaardmand.7. Halvor Halvorsen, f. 27/9 1825 (døpt 2/10): Ingen yrkestittel.8. Ole Halvorsen, f. 10/10 1827 (døpt 21/10): Ingen yrkestittel.9. Salve Halvorsen, f. 15/7 1831 (døpt 24/7): Gaardbruger.10. Thor Halvorsen, f. 15/11 1836 (døpt 29/11): Skipper.---------------- Ved barnas konfirmasjoner er han nevnt hhv. som bonde/gårdbruker 4 ganger (1833, 1839, 1842 og 1846) og som skipper 2 ganger (1841 og 1850). De øvrige gangene er ingen yrkesbetegnelse nevnt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er mer brysomt å kople skipper og skip før 1860, siden registreringene der ikke finnes i noen 'samlet oversikt'.Problemet gjelder ikke her bare Halvor Sørensen, men også hans sønn Søren Halvorsen (1814-1901) - min tippoldefar. Jeg har riktignok funnet ham nevnt både i Hovedrullen for Tvedestrand distrikt 1860-70 og i Styrmanns- og skipperrullen 1868-69. I begge tilfellene kun fordi han 4/5 1861 ble fritatt for militær utskrivning. Han var imidlertid fremdeles 'beqvem', og han er skipper.Det nærmeste jeg hittil har kommet et skip han KAN ha vært fører på, er Salve Olsens 'Enighed' av Tvedestrand i 1873 (se innlegg 6). Nå oppdaget jeg imidlertid nok et aktuelt skip, skonnerten 'Haabet' (11 kommerselester), bygget på Tangen i Tvedestrand i 1848. Nevnt som redere var først Chr. Olsen og G. Ellingsen, deretter kun sistnevnte. Den interessante opplysningen jeg fant, var at i 1856 var denne skuta i fart på Danmark - og skipperen var S. Halvorsen.Jeg kan jo slett ikke ta for gitt at det var min tippoldefar, men det er ikke usannsynlig.Den først nevnte rederen (Chr. Olsen) må være identisk med Christofer Olsen (1805-1882) i Tvedestrand: I 1840- og 1850-årene drev han både redervirksomhet og skipsbyggeri. Han var dessuten direktør i Sparebanken, og hadde tidligere i karrieren selv vært skipper på skuta 'Ormen hin Lange'. Det ser ut til at han etter kort tid overlot rederansvaret til G. Ellingsen.Hvem var G. Ellingsen? Min hypotese er at det må ha vært Guttorm Ellingsen Jorkjend (f. 1815 i Holt). Ifølge et skipsregister fra 1854, gjengitt i Tvedestrandsboka, hørte skuta da hjemme i 'distriktet' (dvs. ikke i selve Tvedestrand). Guttorm Ellingsen var primært bonde, men mange av bøndene i denne delen av Holt hadde også eierandeler i seilskuter. Det interessante med denne Guttorm, er at han hadde slektstilknytning til Søren Halvorsens kone (min tippoldemor Ellen Pedersdtr. Langang). Det var svært vanlig i Tvedestrands-distriktet at offiserene på skutene var rekruttert fra en relativt nær krets av slekt og venner.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå funnet skonnerten 'Haabet' på 11 kommerselester nevnt flere ganger i Tvedestrandsboka, i Gustav Sætras 'Skuteregister for Skagerak' (Kattegat-Skagerak-prosjektets meddelelser nr. 11/1991), i Aust-Agder-Arkivets skuteregister og i panteboka for Holt sorenskriveri.En oppsummering at disse funnene: 'Haabet' ble bygget i 1848 på Tangen i Tvedestrand, og det var Chr(istofer) Olsen (hans slekt senere kjent under familienavnet Biering) og Guttorm Ellingsen Jorkjend som var skonnertens redere. Den seilte på Danmark og hadde et mannskap på 3. Den er nevnt i skiftet etter Guttorm Ellingsen Jorkjends første kone 21/6 1851. Han eide da halvparten av den. Det gjorde han fremdeles i 1859, men det året solgte han sin halvpart 'med skipperrett' (skjøte datert 12/4 1859) for 250 spd. til Arne Larsen Østre Sandøya i Dypvåg. Etter det har jeg ikke funnet den nevnt. Tvedestrandsboka har den ikke med i oversikten over registrerte skip for året 1864. Arne Larsen var f.ø. født på Langangs-eie i Holt, dvs. på en plass under gården Langang, som min tippoldemor kom fra, og som er nabogården til Buene-Tøa.Min tippoldefar Søren Halvorsen Tøa er nevnt som skipper på 'Haabet' i 1756. Hans og Guttorm Ellingsen Jorkjends familier var forresten forbundet med hverandre på kryss og tvers i et nesten uoversiktelig mønster. Jeg kan jo også føye til at Guttorm Ellingsen og Christofer Olsen i Tvedestrand (som antakelig eide den andre parten) var bundet til hverandre ed slektsbånd. Christofer var nemlig fetter til Guttorms mor.

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Oddbjørn, Dette førte jo dessverre ikke frem til Halvor Sørensens dødsdato, men du kom inn på en interessant personlighet på Hella på Sandøya, skolelærer Arne Larsen. Arne var kjent for å ha overnaturlige evner, og ble avskjediget som lærer i 1844, d.v.s. mange år før han kjøpte Guttorm Ellingsens halvpart av 'Haabet'. Siden han fikk 'skipperrett', hadde han da trolig utdannet seg til skipper i mellomtiden. Arne var i besittelse av en 'svartebok', som senere skal ha blitt utgitt av Kilden forlag på Hisøya. Kjenner du til denne boken ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hei Helge!Takk for interessant tilleggsinformasjon om Arne Larsen.

[Gjest Kjell Knudsen]

Hei Helge.Litt om Arne Larsens 'svartebok'. Den befinner seg her på Aust-Agder kulturhistoriske senter sammen med noen andre håndskrevne bøker fra Arne Larsens hånd. Det finnes også noen løse dokumenter av forskjellig innhold. Vi er ikke sikre på hvem som har gitt materialet til det daværende Aust-Agder-Arkivet, men vi lurer på om det kan være M. Hareide som har laget et manuskript til Dypvåg skulesoge. Manuskripet er bundet inn i 3 bind og kan ses på lesesalen på arkivavdelingen. Arkivet har arkivkode 54/1981, eller PA-1295. Svarteboken er omtalt på vår hjemmeside i 'Smakebiter fra museum og arkiv', og det har vært skrevet en artikkel om den i serien 'Nytt om gammelt' som Aust-Agder-Arkivet hadde i Agderposten inntil for få år siden. Den er vel søkbar på Agderpostens nettarkiv. Det var Anne tone Aanby som skrev den. Om Kilden forlag har gitt den ut, kjenner ikke jeg til.Med vennlig hilsenKjell Knudsen

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for interessante opplysninger, Kjell!Ellers har jeg nå funnet et dokument i de skannede pantebøkene som kan tyde på at Halvor Sørensen var død allerede i 1842. Da inngås nemlig en follougs-/fledføringskontrakt mellom Halvor Sørensens mor (Søren Tallaksens enke, Johanne Halvorsdtr.) og hennes sønnesønn Søren Halvorsen:Lenke (se nederst, høyre side)Bildet er dessverre såpass uskarpt at jeg har problemer med å skjelne detaljene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dokumentet i lenken fortsetter på neste side. Er det noen som har skarpt nok blikk til å se om det står noe der om dødsdato/dødsårsak for Halvor Sørensen?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå flyttet spørsmålene når det gjelder tolkningen av flerfødingskontrakten til en egen tråd. Den befinner seg her: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder dødsdato/dødsdato for Halvor Sørensen, er fremdeles ingenting helt avklart. Jeg har imidlertid fått god hjelp av Else B. Rustad i debatt nr. 64860 når det gjelder teksten i fledføringskontrakten fra 1842. Den er undertegnet 22. januar 1842, og foranledningen er at Halvor Sørensen 'nu ved Døden er afgaaet'.Den siste registreringen jeg har av Halvor Sørensen, er fra 20. januar 1839, da han var fadder for Torbjørn Salvesen Eikeland: Lenke (se dåp nr. 7, den sist nevnte fadderen).Vi må vel derfor gå ut fra som mest sannsynlig at Halvor døde i slutten av 1841 - i hvert fall en eller annen gang i perioden 20/1 1839 - 22/1 1842, selv om begravelsen ikke finnes i kirkeboka.-----------------For kuriostietens skyld tar jeg med et bilde av min tippoldefar Søren Halvorsen (1814-1901). Det var altså han som inngikk fledføringskontrakten i 1842 med sin farmor:

[Gjest Helge Berntsen]

Selv om det ligger ved siden av spørsmålet i denne tråden, må jeg få takke Kjell Knudsen for utførlige opplysninger omkring Arne Larsen. Hareide var en legendarisk lærer på Sandøya, og det er meget sannsynlig at han samlet materialet omkring Arne Larsen.