[#52301] Anders Pedersen Merk 1822 Rennebu

[Gjest Aud Marion Røen]

Jo da, dette er Kari/Karen (se 25). Kona på Slavig er jo også født i Rennebu. Jeg har brukt kirkebøkene for Meldal og Rennebu mye i en annen forbindelse i den siste tiden og leter samtidig etter Anitas tippoldefar... kanskje dukker det opp noe før eller senere.

[Gjest anita bakken]

Da setter vi vel inn Peder Pedersen kæm det no e igjen. Tygger litt på Mærk,både prest og lærere holdt til der ser jeg. Hilsen Anita

[Gjest Iver Mosvold]

Jo, du har jo rett i det, Anita. Det finnes nå ingen indikasjon lenger på at Peder Pedersen IKKE skulle være Anders sin far (Din ane altså).Og vi er på rett vei. – Og jeg tror ikke vi trenger å lete etter flere barn av ”vår” Anders Pedersen.Paul (f.1858) var hans andre leiermål, og ekteskapsinngåelsen ble inngått ikke lenge etter at Paul var døpt. – Så det rekker med Karin + Paul og de andre barna han fikk samen med Anna Paulsdatter.Men siden vi er i gang med demonteringa: Står det egentlig AAS på Anders sin utflytting fra Rennebu i 1857 ? (Nr. 29 til høyre Lenke ). Eller er det andre steder ”vår” Anders knyttes opp mot navnet Aas ?Vi har jo kun 2 kilder i Rennebu som registrer ”vår” Anders Pedersen, og det er når han opptrer som far i Karins dåp i 1846 (Hvor han kalles Merk), og det er utflyttinga i 1857. Vi mangler både dåp og konfirmasjon. Det er litt snodig at en innlandets mann skulle bli fisker på Trøndelagskysten ! Men han klarte da hvertfall å bli far i Rennebu, og at han har oppholdt seg der over lang tid vet vi jo ! – Men er han døpt og konfirmert der ??? – Tja - Ikke så langt jeg kan se.IM

[Gjest Aud Marion Røen]

Håper jeg ikke 'forstyrrer' debatten med disse innflytterne til Terningen (Ørland prestegj.) fra Meldal; nr 9 - 12, Ole Johns. Reithaug med familie. Ingeborg, som Kari/Karen er i tjeneste hos i FT 1865, er 17 år ved innflyttinga i 1854. Lenke

[Gjest Iver Mosvold]

Bra ! Aud Marion. Dette med Ørlandet var altså ikke et solo-påfunn av Anders.Jeg forstår det slik at Helene Rønnau og Peder Pedersen Aas igjen aktualiseres som mulige foreldre til Anders Pedersen. Men en før-ekteskaplig historie 8-9 år før det samme paret inngår ekteskap er vel noe tvilsomt. Men Peder Pedersen Aas kan jo selvsagt ha blitt far i omkr. 1821 uten Helenes bistand.I forbindelse med Rønnau-debatten kom jeg over en kort-biografi vedr. Cornelius Rønnau (Helenes far). Der slåes det fast at Helene (Rønnau) døde i Trondheim, og jeg vil tro at det skjedde i løpet av 1830-årene. Cornelius (død 1828) sørget for at bl.a. Rennebo skoleklasse fikk 500 spesidaler av hans arvemidler. (Oppdal skoleklasse fikk 3000, men der hadde salige Cornelius også vært prest)Jeg har igjen fått sans for denne mulige koblingen (delvis p.g.a. mangel på bedre alternativer), og jeg tror faktisk Trondheim er det lureste stedet å starte denne letingen.IM

[Gjest anita bakken]

I lenken innlegg 53 synes jeg det står Aas fra Øyer? Kan det tenkes at både Helene og Peder døde i Trondheim. Leste et sted at han døde enten i 1840 eller da han var 40. Skal se om jeg finner det igjen. Skulle tro om denne familien finnes på et familiegravsted i Trondheim? Skal ikke henge meg helt opp i denne familien men litt spennende den også. Får bare lete vidre. Hilsen Anita

[Gjest Aud Marion Røen]

Jeg tror ikke det skal være Øyer. Presten skriver Ø-ene veldig tydlig (se på Ørland ved utflyttinga til Anders f. eks.).

[Gjest Iver Mosvold]

Til tekst-tolkningen:Selv om jeg ikke er overbevist om det står Aas, så ser jeg hvertfall det påfølgende ord: ”FRA”. –Tar sjansen på at dette er en indikasjon på at Anders egentlig kommer utenbygds fra. Jeg har også problemer med å tolke det til ØYE. En ønsketenkning hadde vært ØRE. I februar 1822 bærer Peder Pedersen og Anne Andersdatter sønnen Anders til dåpen i Øre kirke (Tingvold prestegjeld i MR).Men egentlig vil jeg tolke første-bokstaven til B !Jeg skulle gjerne ha hatt mer lokalkunnskap om gårdsnavn i Rennebu-Meldal og Orkdal, for Gårdsnavnet Reithaug går igjen på to måter som vedrører Anders.(innlegg 29 og 54) A: Moren til hans første barn (fra 1846) bar navnet Reithaug. B: Venner el. slekt med Reithaug-tilknytting tok turen over til Ørlandet omtrent på samme tida som Anders.Det skal finnes Reithaug så langt nord i Orkdalen at det ville være naturlig å ha fiskeri som næringsvei, og sjø-veien over til Ørlandet er slett ikke lang. Slik sett skulle dette matche bra. Men så finnes det REITMOEN i Rennebu, og det skal ikke store fantasien til for se for seg at en plass i Rennebu også kan hete Reithaug (selv om det neppe står på moderne kart. Hva tror dere om dette ??IM

[Gjest Aud Marion Røen]

Jeg er enig med deg, Iver. Jeg har også bl.a.vurdert Øre og i de tider var jo sjøvegen enklere og mye bedre enn forbindelsen på land; ikke utenkelig... presten har jo ei forholdsvis lettleselig handskrift; jeg synes også det står B etter 'fra'. Jeg er fra Meldal og har bygdebøkene både for Ørland og Meldal. Dessverre hører ikke Imsterfjorden og Terningen hvor de utflytta me`ddalingene og rennbyggen slo seg ned med til Ørland prestegjeld (som de gjorden den gangen) og er derfor ikke omtalt i bygdebøkene. Er det flere opplysninger å hente i bygdeboka for Rennebu kanskje ? Skal bla litt mer i bygdebøkene for Meldal også.Aud M

[Gjest Leiv Skjerve]

Jeg har kun delvis fulgt denne debatten, men når Reithaug etterlyses, henviser jeg til at innlegg 3 og 4 nevner en familie Reithaug som i 1854 flyttet til Agdenes

[Gjest Randi Broli]

Jeg har boken Stiftelser og legater i Trondhjem (Lie og Tvete 1923). Der står det om Aas og hustrus legat:'Legatet er stiftet av Helene Rønnau, enke efter lærer Peder Aas, ved test. 27/7 1845, konf. 10/12 1849. Ved skiftets slutning blev der utlagt legatet 2920 spd. Kapitalens størrelse pr. 1/1 1922 var kr. 12000.00.Peder Aas var født i Opdal 1802. Han blev i 1830 gift med Helene Rønnau, datter av sogneprest til Opdal Cornelius Rønnau. Han døde som lærer ved Den Tordenskjoldske skole i Holmestrand 27. april 1842. Hans hustru døde i Trondhjem 7. dec. 1847.'Her står ihvertfall dødsdatoene deres.

[Gjest anita bakken]

Hjertelig takk skal du ha for opplysningene. Hilsen Anita Bakken

[Gjest Iver Mosvold]

Ja, den siste opplysningen er det all grunn til å takke for. – Men det ble litt stille her etter at disse opplysningene kom, og det er vel grunn til å tro at vi er flere som har prøvd å sjekke opplysningene vi fikk opp mot kirkeboka (først og fremst i Oppdal), uten å lykkes.Men at Peder Pedersen Aas skal være født i født i 1802 avgrenser mulighetene for å finne hans foreldre betraktelig. Og da ender vi (så vidt jeg kan se) opp med kun en mulighet. (Midt i høyre spalte på høyre side [url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070907620035.jpg>Lenke ).5. søndag i faste 1803 (mars 1803) ble dåpen foretatt, noe som indikerer fødsel ved årsskiftet 1802/1803. NB: Dette skjedde IKKE i Oppdal, men i Meldal, Peder (Pedersen) Aas oppgir selv ved ekteskapsinngåelsen i Christiania i 1830) at han er født i Meldal prestegjeld (i motsetning til ”Lie og Tvete” som oppga Oppdal.Det artige her at vi likevel har havnet på Gissenaas i Rennbu, for her er Peder Aas sin familie året før han ble døpt: (Peder Pedersen og Kari Engelsdatter + ei storesøster

[Gjest Iver Mosvold]

Rett foreldrepar til Peder Ås må være funnet , når jeg nå ser at Gisnåsen i Rennebu (må være Gissenås) ligger nesten på kommune-grensa til Oppdal. ”Lie og Tvete” hadde nesten sine ord i behold når de skrev Oppdal !Men der er et godt stykke til Merk.IM

[Gjest Iver Mosvold]

Siden det virker så vanskelig å finne Peder Pedersen Aas sin konfirmasjon i Rennebu, Meldal eller Oppdal, kan det vel tenkes at han kan befinne seg i Trondheim omtrent fra dette tidspunktet (anslagsvis 1817/18).Han må ha vært et lyst hode, siden han fikk lærerutdanning, - noe som ofte startet ved at presten oppdaget talentet. Det er vel heller ikke utenkelig at han kan ha fulgt med på lasset når C. Rønnau (og event. datter Helene )forlot Oppdal omtrent på denne tiden (omkr.1818). – (Selv om selve attesten for Peder Aas sin utflytting dateres til 1824. ) Mellom 1818 og 1824 var Rønnau prost i Dalerne prosti.(NB: Kanskje noen trøndelagskjennere kan plassere dette prostesetet i geografien, - Det skulle vel ikke være i Meldal ????)Men fra 1824 til sin død i 1828 er C. Rønnau på plass i Trondheim. Det er vel meget sannsynelig at hans ugifte datter også befant seg der !IM

[Gjest Randi Broli]

På 1600-tallet tror jeg Dalerne prosti besto av Strinda, Klæbu, Byneset, Melhus, Støren, Haltdal, Røros, Orkdal, Meldal og Oppdal. Dette er jo et veldig område. Jeg vet ikke riktig hva prostiet omfattet på 1800-tallet.

[Gjest Iver Mosvold]

Da tror jeg det er meget mulig at sogneprest/prost Cornelius Rønnau ble boende på Oppdal helt til 1822 (NB:ikke 1824), og bestyrte Oppdal sogneprestembete samtidig med at han var prost. Det var i 1822 at han etter ansøkning fikk pension og slo seg ned i Trondheim.IM

[Gjest Iver Mosvold]

Lærer Peder Pedersen Aas hadde sitt opphav på Gissenaas, - helt SØR i Rennebu, - på grensen mot Oppdal. Gissenaas blir skrevet Aas i både Oppdal og Rennebu (tema 52640 innlegg 39 Lenke )Derimot: Åsgrenda (omkring gården Ås) i Rennebu (se innlegg 26 i dette tema), ligger langt NORD i Rennebu, - på vest-siden av Orkla, vis a vis Merk, - nærnere 40 km nord for Gissenaas. Med andre ord er det her tale om 2 steder i Rennebu som gjør krav på å bli kalt Ås, og lærer Peder Pedersen Aas har IKKE sitt navn fra Ås eller Åsgrenda like ved Merk.Om vi fortsatt skal lete etter Anders Pedersen Merk sine foreldre, ville det så avgjort være mest naturlig å søke i området omkring nabogårdene: Merk (øst-siden av Orkla) og Ås (vest-siden av Orkla), nord i Rennebu kommune. Men siden dette søket til nå har vært resultat-løst, så bør man begynne å tenke på å gå utensogns.Navnet Aas er ingen geografisk indikasjon på at Lærer Peder Pedersen (Gissen)Aas skal være far til Anders Pedersen Merk. – Og da er det vel kun navnet PEDER PEDERSEN som står igjen som eneste indikasjon.IM

[Gjest Anita Bakken]

Hei Det er morsomt at du fortsetter å være til hjelp.Jeg har lett i forskjellige kirkebøker ute på nettet men finner ikke noen opplysninger om Anders Pedersen. Har lagt han på vent mens jeg leter vidre på slekta. Dette er hva jeg har i bakhodet mens jeg leter! 1. Anders Pedersen ble gift med Andreane Paulsdatter Berg. Hun var ikke husmannsdatter, men var av en kjent Bergslekt i Rissa (skotteslekt blir det nevnt i bygdeboka) 2.Cornelius Thomas Rønnau har sansynligvis ett opphold på Ørlandet. Har utgitt ett skrift om levekår på Ørlandet. 3.Cornelius kone Karen Christiane Ford. Ford slekten kan knyttes til Børsa og dermed også Gissnås slekt. 4.Jeg har mange av mine aner knyttet til Børsa og Skaun. Deriblant en Ingebrigt Ingebrigtsson som var innflytter(tipp *3) som man ikke vet hvor kom flyttedne fra.Stor mulighet for området Rennbu Meldal Oppdal. 5.Slekta Berg i Rissa er på en eller annen måte knyttet til adelsslekten Klyver. I tema 14191 (274) står det i lenke fra kirkebok dåp av en jente Karen Mor captein klyverts frue. Far PEDER ANDERSEN STRØM omreisende eller omstreifende . Mekelig kirkebokinnførsel synes jeg. Den eneste kaptein Klywer jeg finner i Rissa er Ferdinand Klyver. Jeg prøver å snu alle stener etter min tippoldefar så jeg håper på treff et sted. Hjelp mottas med glede,Jeg vet jeg er veldig uvitenskapelig og usystematisk. Hilsen anita bakken

[Gjest Iver Mosvold]

Det er en interessant problemstilling du jobber med, og jeg forstår jo at du også ser mysteriet omkring Anders Pedersens opphav i lys av dette.Merkverdigheten her er at en mann som bruker innlandsgården MERK i sin identitet skal bli kystfisker. Selv er jeg fristet til å tro at Anders Pedersen egentlig har kyst-bakgrunn, selv om vi vet at han utvandret fra Rennebu.Så en liten ting fra siste innlegg:Hvordan er forbindelsen mellom Ford-slekta og Gissenås-slekta ? Dreier den seg om noe mer enn at Karen Christiane FORD sin datter (Helene) ble gift med Peder Pedersen GISSENÅS ?IM

[Gjest anita bakken]

God helg. Jeg fant en mulig forbindelse mellom Ford slekt og Gissenås slekt på en hjemmeside på nettet. Riktignok er slekten Ford av nyere dato men det kan være en sammenheng. Jeg ser at noen av slekt Gissenås flyttet til Børsa. På samme hjemmeside finner jeg Ingebrigt Ingebrigtsson (min tipp*3) ukjent opprinnelse. Jeg vet ikke om det er lov å nevne opphav til hjemmesider ? Men den ligger på nett. Langback slekt. Hjemmeside Ina Langback. Det er godt mulig at jeg nå er kommet bort i en godt bevart familiehemmelighet! Jeg vet at noen av min slekt skal komme fra Trysil. Det er den jeg har vært litt nysgjerrig på. Enten har jeg en prest blant mine aner eller det kan godt være en omreisende. Det var påfallende mange reisende som ble av skotteslekt! Jeg fortsetter å lete vidre. Det må da finnes en forklaring på denne gåten. Hilsen anita

[Gjest Inger Bjørnaas]

Har prøvd å sette meg inn i denne debatten vedr. Anders Pedersen sitt opphav.Det ble vist til ei utflytting fra Rennebu til Ørland i 1857. Etter det jeg kan tyde mener jeg bestemt det står at Anders Pedersen Aas var fra Øyer (Øjer) (attest av 30.11.1857).Tok derfor en titt om jeg kunne finne ham innflyttet til Rennebu. Det gjorde jeg i april 1842: Anders Pedersen Sandvig, 21 år, fra Øjer, for tjeneste hos Peder Rise (Attest 25.4.1842).Rise er i nærheten av Mærk. [url="http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050519021008.jpg>LenkeHar derfor sjekket kirkeboka for Øyer og fant denne dåpen i Tretten:Døpt 26.12.1822: Pedr. og Kari ved Sandviigs, født d. 15. Decbr., b. AndersFaddrene: Ole og Johanes v. Sandv., Hans Gløm ?, Sigrie v. Sakev ?, Karie v. Bjerke. LenkeKanskje kan det være mor til Anders som bor på Sandvig i 1801 ?

[Gjest Aud Marion Røen]

Hei Inger - visste jeg kunne stole på deg ! Da tror jeg mysteriet Anders Pedersen Mærk er oppklart.mvh Aud Marion

[Gjest anita bakken]

Hei Tusen takk for hjelpen. Dette ble årets julegave til meg.Hadde nesten gitt opp å finne ham. Alt tyder på at min tippolderfar er Anders Pedersen Sandvik. Tipptippold Kari Sandvik. Håper da cmin tippoldefar heter Peder Pedersen. Giftemålet deres er kanskje mulig å finne? Står det noe om at han var født innenfor ekteskap i kirkeboka? hvis ingen andre gjør krav på ham er han vel min!! Takk igjen. Hvis noen av dere dumper borti Ingebrigt Ingebrigtsson f 1766 kanskje i samme område blir jeg veldig glad. Han var innflytter til Skaun Børsa. God Jul til dere begge. Hilsen Anita Bakken

[Gjest Inger Bjørnaas]

Det var ikke oppgitt at Anders var uektefødt, slik andre barn var, så jeg antar at han var ektefødt. Har raskt lett igjennom kolonnen til venstre i kirkeboka vedr. trolovelse og vielser (perioden 1814-1822), men har ikke funnet dem der. Det kan jo hende at de var innflyttere. Det kunne vel også passe med teorien om Peder Aas og Helene Rønnau.Kan du ta en kort informasjon om Ingebrigt Ingebrigtsen ?Beste hilsen Inger