[#52435] Interessante/morsomme sidefunn i kirkebøkene

[Gjest Kristinn Hegna]

Her er også en som kanskje ikke er så veldig morsom, men noe utenom det vanlige...[url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3067&idx_id=3067&uid=ny&idx_side=-180>LenkeI 1799 den 18 mars 'Copuleret efter Kongelig Bevilling ...Dispensation for forbuden(?) ? Christen Kaste af Staværn med sin afdøde kones stedatter Karen Pedersdatter Finch'. Kausjonister er Joseph Jacobsen og Otter Steen.Og her er de to år etter, med et lite barn..

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Hei Kristinn!For å fylle ut litt i (26):Den 1ste Martz copuleret efter Kongelig Vielse Bevilling og foregaaende Dispensation for forbudne Leed, Christen Kaste af Staværn med ham afdøde Kones Søsterdatter Karen Pedersdr. Funch...

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Eg må rette meg sjølv: ....med hans afdøde...

[Gjest Birger Forsmo]

Jeg hørte om en prest som unnlot å skrive inn fødte barn umiddelbart. Presten tok seg heller en tur rundt i bygda og stilte spørsmål om nyfødte. Han kom til en familie som hadde flere barn som ikke var innskrevet og han noterte de ned på papirlapper. Da han skrev inn i kirkeboken oppdaget han at han hadde skrevet inn et barn for mye. Han måtte få rettet det opp og skrev derfor et Nota Bene: 'Siste innførte barn skyldes slurv fra prestens side'.Det skulle vært morro å finne ut om dette virkelig er sant.

[Gjest Kristinn Hegna]

Gunnar, takk skal du ha. Jeg ble faktisk litt lettet over å se at det tross alt var søsterdatter og ikke stedatter...!Og Birger, den lo jeg godt av! Tenk om det er sant :-) Herved etterlyst!

[Gjest Birger Forsmo]

Kristin Hegna: Jeg får si som de pleide å si i Nordland: 'Han lever i alle fall han som sist fortalte det'.

[Gjest Birger Forsmo]

Kristin Hegna: Jeg får si som de pleide å si i Nordland: 'Han lever i alle fall han som sist fortalte det'. Men dette skulle ha hendt en eller annen plass i Telemark.

[Gjest Kari Thingvold]

en bemerkning til (24). På den tiden var det vanlig å kalle 'finere' folks hustruer for kjæreste. Denne presten var forhåpenligvis glad i sin kone, men ”min kjæreste Magdalene Tulle” betyr altså 'min kone Magdalene Tulle'.

[Gjest Birger Forsmo]

33. 'kjæreste' betyr at hun var det kjæreste han hadde. Også andre plasser sier de 'Min kjæreste hustru...'

[Gjest Kari Thingvold]

At en prest tidlig på 1700-tallet skulle gi utrykk for sine følelser for sin kone i forbindelse med sin embetshandling ville være svært upassende.For å gi mitt innlegg (33) litt mer 'pondus' har jeg slått opp i historisk leksikon hvor det står 'kjæreste (gno. kæra f.), I. Betegnelse på forlovede eller gifte kvinner, spesielt blandt borgerskapet på 1700-tallet, senere i alminnelig talespråk. II. Ektemake.Språket utvikler seg med tiden, så det var nok langt mindre romatisk enn det kan se ut for med våre øyne.

[Gjest Arnstein Rønning]

Noen få eksempler plukket ut fra dåp i Trondheim (DK) tidlig på 1700-tallet:Bager, Daniel - hans Kieriste er fadder 15/9 1702Willum Hamonds Kieriste - fadder 30/10 1704Herslev, Monsr. - hans Kieriste - fadder 27/12 1703Kembler, Hans - hans Kieriste fadder 11/9 1704Krenchel, Bastian - hans Kieriste - fadder 31/5 1703

[Gjest Kristinn Hegna]

Dere visste kanskje ikke at vi hadde Bernadotter boende i Sauherad i Telemark midt på 1800-tallet?Joda: 16 november 1833 begraves en Hans/Klaus Bernadotte Ipsen, sønn av husmann Ipsen (såvidt jeg kan se), fra Sauherad kirke ved Akkerhougen nord for Porsgrunn/Skien. Må være et tilfelle av temmelig frisk oppkalling etter det jeg kan skjønne? Men det er jo mulig jeg tar feil :-)LenkeK

[Gjest Kristinn Hegna]

Jeg er nødt til å legge lenke her til Arnstein Rønnings utrolig morsomme innlegg om et tidlig tilfelle av fugleinfluensa...!LenkeK

[Gjest Kristinn Hegna]

Her har også Leif B. Kristensen startet en fornøyelig tråd der konklusjonen er at julefeiringa kanskje tok litt hardt på presten det året... LenkeK

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Ettersom jeg er nevnt ved navn her, kan jeg jo dra til med en saftig omtale fra presten i Drangedal over et problematisk sognebarn ved hans begravelse: (Lenke)1738 3. F.N.Xsti 'Begravet Annon Huuse, som blev funden død i Bøe-Elven, førte et meget u=Christeligt liv og levnet i de sidste aar, Thi var til Skræk for den heele Meenighed, sine vænner til hjerte Sorg bedrøvelse og mig, hans præst til Sut? og græmmelse.'mvh Leif

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt på siden av tråden, men et lite apropos til saftigheten hos presten i Drangedal(40):Andreas Faye, som var sokneprest i Holt (Aust-Agder) fra 1833 til 1860, måtte selvsagt i embeds medfør samarbeide med degnen Ole Reiersen, som han i sine dagbøker omtaler slik:'Slæsk, Judas Ansigt, vrider Øinene i Kirken og skraaler istedenfor at synge, slet Rygte, - veh...'

[Gjest Heljar Westlie]

Ved konfirmasjon i V. Toten 1855 av Martin Christiansen, 22 år, skrev prost Magelsen følgende: 'KAN IKKE LÆSE I BOG. HAR HIDTIL VÆRET EN USKIKKELIG OG TRODSIG DRENG, MED HVEM DET ER FORSØGT I MANGE MAADER, BAADE MED DET GODE OG ONDE, FOR AT FAAE HAM TIL AT LÆRE NOGET. HAN HAR GAAET 2 AAR TIL FORN TIL CONFIRMATIONSUNDERVIISNING, DA HAN EI BLEV ANTAGEN BLEV HAN SENERE ..?? BORTE.ENDELIGEN HAR JEG IAAR, MED HJELP AF SKOLEHOLDER LARS DAHL, HOS HVEM HAN SIDEN IVAAR HAR HOLDT SIG OPNAAET AT HAN TIL NØD KAN LÆSE KATECHISMEN UDENAD.'Når prosten skriver 'baade det gode og onde', så skulle det vært greit å vite den 'onde'-metoden......

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Når vi først er inne på emnet vanartige barn, har jeg et avsnitt fra min store forgjenger i Solums-genealogien, Erling Gjærum. Han oppgir ikke eksakt kilde for denne skidringen, men det tør vel være en rettsprotokoll:«Faren hadde ymse vanskar med denne son i hans ungdom. Han lot guten kome i teneste hos Lagmann Lycke og vona at han ville hava ein heldig innflytelse på hans oppseding, men dette gjekk ikkje so bra. I 1753 vart det ei rettssak vedkommande Lars. Lagmann Lycke hadde stemna tenestedreng Lars Arnesen Aspheim som hadde «undvigt» i tenesten hos han. Faren, som var verge for son, forklåra at son kom i teneste 6 veker før jul hos lagmann, og 14 april løp derfrå av frykt for hogg. Tenestejenta Margrete Kristiansdatter vitna at lagmann med mange «kjærlige talemåter hadde formana Lars til skikelighed» og ogso truga han med hogg, «ja at ville lade ham føre til tugthuset om ikke vont eller godt kunde hjælpe», hvortil Lars ikkje «alene leed og bebrede, men endog bandet sin husbond, og tilføiede at han ikke var bange for tugthuset, lige så lidet som lagmann gjorde med sin forrige dreng, som løb fra ham». Vitne sa vidare at lagmann hadde kjøpt Katekismus til han og bede han lesa denne, men var jamt uviljug og stridig i mykje av det lagmann lokka med,- og so var han so full av lus, som han jamt sto og pella av seg. Lagmann hadde gjeve Lars nye klær og sko som minst var verd 4-5 rdl. og i drikkepengar 1 rdl. men Lars slo om seg med grove og syndige eder. Arne Larsen sa han med vilje og vennskap hadde satt sin son hos lagmann. Då han kom derifrå hadde han vore heime til lensmann henta han. Lars hadde ikkje vore til konfirmasjon. Hos lagmann hadde han stelt 2 hestar og henta Te-vann. For denne «byrde» hadde han fått god løn. Lagmanns påstand var «at denne vanartige, gjenstridige og modvillige dreng, bør dømmes til det aller nådigste ondartede tugthus» og faren som leiglending av 2 huder i Aspheim «nu befindes at have strid og hærded søn, imot hans husbond, og hused, hælet og taget ham i forsvar fra han løb, til han blev hented» so lagmann tok seg unda rett etter lova. Den mundering drengen hadde fått var han ikkje verd å hava, men lagmann tok den ikkje igjen avdi han kunne sjå noko skikkelegare ut dit han no kjem.Dom: «At Lars Arnesen til velfortjent straff for sin opførsel i tjenesten hos lagmand og reist ifra ham, bør tugthus anordningen til Kristiania tugthus indføres og der at forblive så lenge de høie Directeurer forgodt befinder.» [...] Lars Arnesen hadde nok forbrote seg mot lova, men ein so hard dom som lagmann hadde sagt over han fann vel dei høge herrar for fengselet var for streng. Det er truleg at Lars har kome heimatt nokso snart.»mvh Leif

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

For øvrig, fra Solum kirkebok 1713-1761 side 122: (30.05.1756) 'Uægte Barn Anne, Faderen udlagt ved Daaben Ole Rasmusøn fra Sauer herret, som ej har gaaet til Confirmation men løbt om her i Sognet saa vel som i Sauer, og ej været hiemme hos sin Fader Rasmus Ericsøn på Røntvet-Eyet. Moderen Gunnild Arnesdatter paa Frønæs.' (Lenke)Hvis Gunhild er den jeg tror, er hun født i 1720 og således 36 år ved tildragelsen og burde ærlig talt vite bedre enn å ha seg med ukonfirmerte gutteslasker fra Sauherad. Men men ...

[Gjest Anne Lise Hovdal]

En av mine aner i Rødøy på Helgeland Hans Peder Eriksen født 1821 hadde en bror Erik Benoni Eriksen født 05.05.1828 ifølge kirkeboka da han ble døpt. Hans sønn Benjamin ble født 01.09.1844(altså var barnefaren nesten 16 år og 4 månder). Barnets mor Berit Jacobsdatter er ved Benjamins dåp oppgitt å være 49 år. Hun burde nok også vite bedre enn å ha seg med 'gutteslasker'. Erik er forøvrig oppgitt å være 17 år da barnet født, men det var vel kun fordi at det ellers kunne ha blitt strafferettslig forfulgt? Det var barnefaren selv som ga opplysningene.

[Gjest Eva Tomter]

Det kan virke som om presten ikke var helt fornøyd med forgjengerens føring av kirkebøker. LenkeDenne Ministrial-bog haver ieg undertegnede nogle gange forlanget af Hr Brarujn, for at indføre, hvad af mig var forrettet, Men den gode Mand haver aldrig vildet lade den komme frem, men undskyldet sig dermed, at hand den eij kunde finde. Aarsagen dertil kand ieg nu let slutte at have været denne, at Hand vidste sig ikke at have holdt den saa accurat og forsvarlig, som en PræsteMand sømmer thij ieg seer den nu at være udj Hands Naatsens Aar eij allene deformeret med mange lasuner /: som udj deslige bøger eij allene giver Inspecion, men tiener endog baade til beskyldning og fuldkommelig bevis paa urigtighed:/ men ieg merker endog, at Hand haver holdet det for nok udj sit gandske Naadens Aar at have optegnet allene 3 døde Mennisker udj heele Davigs gield, hvilket med meere have et slet rimelighed og muligen vill blive hannum lungt at forsvare, om slig omgangs maade ved nogen slags occasion bliver opdaget. Da bogen, talisqvalis imidlertid kommer mig denne Dags Dato først for. Saa indfører ieg her efter, hvad af mig udj Hr Jacob Vidings Enkis Naadens Aar 1741 tiid efter anden er forrettet som følger. (Dåpsliste følger. 7 døpte, 2 døde og 3 vielser) Hvad paa dette blad saaledes er indført, er, foruden den Ordentlige Guds tienistis holdelse alt det som 1741 udj Davigs kald er forrettet af Datum Davigsen F: Stephani, Madsen. (innført 5 døpte to trolovelser og en vielse) Er saa det som paa denne og foregaaende pagina er anført, Alt det, som af mig da jeg første gang kom hid til kaldet D: 24 Jan:1742 for at berede mig stæd og boelig till min fuldkomne flyttelse indtil min da fortsatte bortreise igien d:14 Febr., i Menigheden er forrettet, Og som denne Ministrial-bog er nu saaledes, som sees at foregaaende, baade beskaffet og censureret, har jeg intet mer i dend vildet indføret, men fra min indtredelse d: 12 Martij 1742 begynt paa een nye og anden Ministrial-bog, saa at denne hermed sluttes og endes. Thomas Georg Krog. Davig d: 12 Martie 1742Da han overtok som prest, skrev han nesten uleselig, men han hadde sikkert alt innført.

[Gjest Øystein Djuv-Stiansen]

Mine tippoldeforeldre var visst ikke så kristelig av seg på 1890-tallet i følge presten...Da de fikk hjemmedåpen til sin 3 år gamle sønn Simon Kirkner (nr 39) stadfestet i kirken var presten litt oppgitt:'Hjemmedøbt af Lærer Ingebret Ingebretsen i Lauget i nærvær af: Moderen og Emma Olsen Lauget. Endelig efter mange forestillinger bragt til kirken 14/9 1890.'Lenke

[Gjest erling t endresen]

Når Ellen Bjørnsdatter Midbøe 1739-1782 dør og begraves på Hidra, Vest Agder, noterer presten at 'dette var et av sognets sagtmodige, dydigste og gudfryktige kvinner'.Motsatt dom fikk Sven Pedersen Håland f. ca. 1692, da presten Diurhus utarbeidet sjeleregister for Hå i 1758. Den godeste Sven bor da hos sønnen Sven Svendsen på Wold, er 70 år gammel og får følgende omtale:' Et ugudelig menneske, som ei over 30 år har søgt guds hus eller bord, og både av mine formænd og av mig hvert år andgiven for den werdslige øvrighet at han kunne ved dom blive som et råddent lem udlemmet fra denne guds menighet'... ikke ulikt den praksis som enkelte 'rett-troende' menigheter ennå utøver overfor enkelte kategorier mennesker....... (fikk behov for å ta en 'Nytt-på-nytt'-versjon)

[Gjest Arne Olav Egner]

Ja denne historien er litt utenfor tema, men hører inn under utsagn fra prestehold. Presten står søndag på prekestolen og tar opp sitt lommeur og sier 'nok mest til seg selv men med prekerøst' 'Ja nu er min kone i Drammen'. Jeg har dette fra min mor, men desverre fortalte hun aldri hvilken prest som kom med uttalelsen. Men slik jeg forstår episoden så må denne presten ha hatt et meget nært og kjært forhold til sin 'kjæreste'. Kan hende er det noen som har hørt om samme episode? Eller skal vedkommede forbli ukjent?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Én eller flere av de ovennevnte anekdoter kan få plass i Genealogens spalte Ex Fontibus [fra kildene]. Send gjerne en e-post til genealogen@genealogi.noForskjellen fra publisering her, vil være å lage en kort innledende tekst og ta med en fullstendig arkivsignatur. Dette kan vi også være behjelpelige med.Are S. GustavsenRedaktør Genealogen