[#55043] Lauritz Kristoffersen, trelasthandler i Tønsberg omk 1600

[Gjest Kristian Hunskaar]

I går fikk jeg undersøkt de to tilleggene som Finne-Grønn har skrevet i PT. De dreide seg om Isak Lauritsen Falchs etterslekt og vedkommer ikke vår diskusjon.Kjærås-slekta og Thue-slekta føres dermed inn første gang med Finne-Grønns artikkel i NST II. Da er det trist at han ikke gir noe argument for sammenhengen, annet enn påstanden om at Christopher Lauritzen var eier og bruker av Østre Tue i Sandeherred (som ikke ser ut til å holde vann) og identifiseringen av Lars Kristoffersen på Østre Sem i Sandeherred som borger i Tønsberg (som jeg i et tidligere innlegg har stilt meg kritisk til). Det ser ikke ut til at noen har satt spørsmålstegn ved dette i ettertid - dessverre, vil jeg si.Så over til siste runde med kildeundersøkelser før jul:1) Jeg har gått gjennom de bevarte byregnskapene for Tønsberg fram til 1627. De starter med regnskapsåret 1605-1606 (regnskapsåret startet 1. mai), men en del årganger mangler. I oversikten over 'Jorder: Som Kierckerne Herremendt oc Burgerne thillkommer oc leding affganger' (altså: jorder/tomter/løkker som ikke kongen eide) står alt fra 1605-1606 'Lauritz Marstrandt'. Han står på samme plass i regnskapet (alltid etter Peder skredder, riktignok med varierende bokstavering av navnet) i alle årgangene av regnskapet som er bevart til og med 1624-1625. Regnskapet for 1625-1626 er dessverre tapt, men i 1626-1627 er Laurits Marstrand borte, og inn på hans plass mellom Peder skredder og Maren Hennings er kommet to personer: 'Frandz ploug' og 'Ahnbiørn Laursen'.2) For 1625-1626 er heller ikke noen odelsskatt for Tønsberg by bevart, men vi har en odelsskatt for 2. juli og 10. oktober 1627. Der skatter 'Ahnbiøn Laurßen' for nøyaktig samme gods som Else Marstrand satt med i 1624 og 1625 (jfr mitt innlegg 17).Ambjørn Lauritsen overtar med andre ord Laurits Marstrands plass i skattelistene - lister som alltid nevner skatteyterne i samme rekkefølge fra år til år. Han overtar også Else Marstrands plass blant jordeierne.Det kan derfor ikke være tvil om at Ambjørn Lauritsen var sønn av Laurits Marstrand og Else Marstrand, sistnevnte søster av Gjert Frønich (innlegg 17). 1624-jordeboka er tatt opp 23. november 1624, så når Laurits Marstrand fremdeles nevnes i byregnskapet 1624-1625, kan det bety at han døde en gang mellom 1. mai og 23. november, eller det kan skyldes at de som førte regnskapene mange ganger var trege med å oppdatere regnskapene etter dødsfall. Det spiller ikke så stor rolle. Slektskapet synes greit nok.3) Så gikk jeg gjennom noen skattelister for Tønsberg by for siste del av 1650-tallet med håp om at Isak Lauritsen Falck skulle skatte av noe jordegods på Ambjørn Lauritsens barns vegne. Ambjørn skattet av et stort jordegods i 1655 og 1656, men ikke i 1657-1660. Det rimer jo med at han skal være død i 1657, men jeg kunne ikke se at nye personer skattet av jordegodset hans.Jeg kunne altså ikke påvise at Isak Lauritsen Falck var hans bror i denne omgang, men dette skriver Finne-Grønn tross alt så utførlig om, at jeg foreløpig regner med at Isak faktisk var bror av Ambjørn.4) Når det gjelder Ambjørns søster Augde, som er sikkert kildebelagt (jfr mitt innlegg 22), skal hun ifølge Finne-Grønn ha vært gift med en Jens Eskilsen som døde 1658. Det finner jeg nå litt tvilsomt, for i rosstjenesten for Tønsberg by 1660 står det at Augde, salige Anders Turmanns, eide part i Meum på Nøtterøy. Meum-parten viser at denne Augde må være Ambjørn Lauritsens søster, men kan hun virkelig ha blitt enke etter Jens Eskilsen i 1658 for på nytt å være enke etter Anders Turmann i 1660? Her trengs det visst også ytterligere undersøkelser.5) Så fant jeg belegget for at Lars Østre Sem i Sandeherred var sønn av en Kristoffer. I Brunla lens regnskap for 1621-1622, sakefallsregisteret, står 'Lauers Christofferßen paa Semb udj Sandherrit affsonet til Kongl: Mayt: for nogen Vbequemlig Ord och gierning, hannd lod sig medt befinde, Jmod de Mend paa Semb, viij ortung och xiij [mark] sølf, er vij dlr.'Når Finne-Grønn setter opp Laurits Christophersen i Tønsberg som stamfar til Falch-ene, er det altså under forutsetning av at Lars Kristoffersen på Østre Sem i Sandeherred også var borger til Tønsberg. Og Johnsens konstruerer da helt ukritisk personen 'Laurits Christophersen Marstrand'. Jeg finner dette i grunnen helt urimelig. Det er ikke noe ved Lars Kristoffersen på Østre Sem som tilsier at han var noe annet enn en vanlig bonde, og det er f.eks. ikke noe sammenfallende jordegods.Dersom Laurits Marstrand skal utstyres med et patronym, mener jeg at han mest sannstnlig er identisk med Laurits Ambjørnsen, nevnt 1604, som jeg viser til i mitt innlegg 22.En annen ting: Ambjørn Lauritsen satt i 1627 med alt jordegodset som Else Marstrand hadde hatt. Det tyder ikke akkurat på at han hadde søsken, men vi vet jo på den annen side at Augde Lauritsdatter var hans søster, så det må ha vært flere barn. Finne-Grønn setter Christopher Lauritsen som eldste sønn, men det er sikkert bare fordi han trodde at faren het Laurits Christophersen. Det er snarere grunn til å tro Ambjørn Lauritsen var eldste sønn og at han bestyrte boet etter foreldrene på de øvrige arvingenes vegne.Når det påstås at Else Lauritsdatter Kjærås var Ambjørns søster, er det da svært påfallende at ikke noe som helst av Else Marstrands jordegods noen gang er nevnt blant jordegodset til Jacob og Else Kjærås. Bare av den grunn er det, synes jeg, meget stor grunn til å tro at Else Lauritsdatter Kjærås ikke var datter av Laurits Marstrand og Else Frønich.Hun kan derimot ha vært datter av Lars Kristoffersen på Østre Sem, men det er heller ikke dokumentert. Vel eide Jacob og Else Kjærås en stor part i Østre Sem, og vel eide Lars Kristoffersen en part i gården i 1615, men den var mye mindre.Det var alt så langt. God jul!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Til punkt 4 i forrige innlegg:'Augde Sl: Anders Thuremandtz' eide allerede i 1655 15 lpd mel i Meum, og kan da neppe ha blitt gift med den Jens Eskildsen som døde i Christiania i 1658, ettersom hun fortsatt kalles Augde, salige Anders Turmanns, i 1660. Dermed er Finne-Grønn avslørt også på dette punktet (han hevder også at hun deretter ble gift med en Gunder Knutsen). I beste fall har han blandet sammen to stk Augde Lauritsdatter.

[Gjest Gine Olsen]

Takk for solide informasjoner sånn på kanten av jula, Kristian! Får håpe at noen med tilgang til de rette kilder engang i fremtiden føler seg kallet til at det blir en like kvalifisert undersøkelse av Thue-slekten per se. Hr. Lauritz Christophersen Thue (Nøtterø-prosten)er jo nå foreløpig faderløs :)God jul til alle i debatten!Mvh. Gine.Om noen ønsker en pdf-fil som arkivering av denne debatten så mail meg på adressen i innlegg 13.

[Gjest Egil Theie]

HeiDette ligger kanskje litt på siden, men under Sem i bb (LB) står at Jørgen Sem muligens er svigersønn av Lars Kristoffersen. Hans kone heter Eli.I Andebu kirkebok (Kodal) er nevnt i 1663 at Hans Ljøstrøds moder Elin Semb begraves. Hans Jørgensen på Ljøstrød er vel da sønn av Jørgen Sem.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Interessant. Det må, som du skriver, bety at Hans Jørgensen og Trygge Jørgensen på Ljøsterød (Lenke) må være sønner av Jørgen (Tryggesen(?) - segl J.T.) og Elen (Elin/Eli) på Østre Sem.Men jeg tror nok Lorens Bergs utsagn om at Jørgen T. muligens var svigersønn på Østre Sem ikke bunner i annet enn en generell antakelse om at gårder (og spesielt gårder med innslag av selveie) gikk i arv, helst fra far til sønn, og når seglopplysningene utelukker et far/sønn-forhold, gripes det til far/svigersønn-forhold. - Jeg kan ikke se noe egentlig holdepunkt for slektsforholdet, f.eks. hadde ikke Jørgen jordegods verken i 1624 eller 1636 som kan bidra til å kaste lys over spørsmålet.For øvrig skriver Lorens Berg samme sted at Marte Jacobsdatter Kjærås ble gift med Tor Tolvsen på Østre Sem. Dette er feil, og det har siden blitt gjentatt av Arne Gallis i Andebu bygdebok. Det hele bygger på at Berg har misforstått en rettssak vedrørende Østre Sem i 1690-1691, der ei Marte Sem vitner, samtidig som det også framgår at Jacob Olsen og Else Larsdatter Kjærås ble arvet av ei datter Marte. Berg trodde Marte Sem og Marte Jacobsdatter var én og samme person, men mens Marte Sem etter sammenhengen nok hadde vært gift med Tor Tolvsen Østre Sem, viser andre kilder at Marte Jacobsdatter derimot var gift med Abraham Eriksen på Manum i Sem. (Den korrekte versjonen er faktisk satt på trykk av Finn A. Wang i boka om de eldste Vestfold-slektene fra 1974, ei bok som ellers er svært fantasifull.)

[Gjest Egil Theie]

HeiJeg tok ikke med Trygge siden jeg ikke var sikker på om han var bror. Kan Jørgen T(ryggesen?) Sem være en mulig sønn av Trygge Klavenes?

[Gjest Jan Erling Haugland]

Hei ! Ser at det i denne debatt dukker opp Falck navnet flere ganger og også navnet Else(a). Kan noen her event plassere inn Elsa Jacobsdatter Falck, som jeg mener skulle ha vært gift med Laurits Olufssønn Schierven. Foreldre til Oluf Lauritssønn Schierven. Hun skal etter hva jeg har funnet av opplysninger på nettet dø ca 1710 i Larvik. Mvh Jan Erling

[Gjest Per Nermo]

Kronologisk passer Elsa Jacobsdatter Falck (Falch) utmerket til å kunne være d. av Jacob Lauritzen (i Larvik), som altså antakelig er s. av Lauritz Marstrand og Else Frønick (eller er det Frølich ?). Jacob er vel f. rundt 1605 og Elsa rundt 1640. Hennes barn med Laurits Olufsen Schierven (død 5 Mar 1697) er bl.a. Oluf, Aache, Jacob og Kirsten som alle ser ut til å kunne være født rundt 1660.

[Gjest Jan Erling Haugland]

Per, jeg tror du har rett og ett eller annet sted må vel finnes en oversikt over barn av Jacob Lauritzen. Ellers ble det mye Marstrand og Frølich i disse innleggene og det ser ut for meg som det er noe sprikende syn på hvem som er hvem, og hvor dette Marstrand og Falck egentlig oppstår, men det er mulig at jeg ikke har satt meg godt nok inn i denne probelemstillingen.Jan Erling

[Gjest Gunn Huglen]

Har dette noen sammenheng med disse etterkommere i skifter i Larvik? LenkeMvh. Gunn

[Gjest Jan Erling Haugland]

Hei Gunn ! Ja, jeg var ute etter å finne foreldre til Elsa Jacobsdatter Falck, gift med Schierwen. Det er jo skifte etter mannen du har funnet frem, og der kommer Elsa som hustru frem. Det som er spm er hennes aner ? Det har jeg ennu ikke funnet, selv om Nermo antagelig har rett i sine antagelser i det tidligere innlegg i denne debatten. Jeg kastet meg på her, fordi jeg så at Falck navnet dukket opp flere ganger. Jan Erling

[Gjest Kristian Hunskaar]

Egil (31): Jeg vet ikke om Trygge og Hans var brødre, men hvis de var det osv... Og ja, da må jeg innrømme at tankene fort gikk til Trygge Klavenes. Han forekommer meg dog å ligge en generasjon for langt tilbake i tid. Dessuten har som sagt Jørgen T. på Østre Sem ikke noe jordegods å skilte med, noe han burde hatt dersom han var så nært beslektet med Klavenes-folket. Det er adskillige andre bønder i Sandeherred i 1615 og 1624 som har felles jordegods med Gunnulv Klavenes og som derfor trolig er beslektet. Trygge er likevel et nokså uvanlig navn. Skattelistene for Sandeherred omkring 1615 vil kanskje avsløre 1-2 bærere av navnet som kan være kandidater til å være Jørgens farTil (32-36): Ifølge Finne-Grønn var Laurits Olsen Skjervens kone Else Jacobsdatter (Falch) datter av Jacob Lauritsen, bror av Ambjørn Lauritsen og Isak Lauritsen Falch. Jeg setter Falch i parentes, da jeg så langt ikke har sett Else nevnt med dette navnet (i skiftet som Gunn viser til, kalles hun bare 'Else Iacobsdtr'). Jeg har dog knapt sett kilder der hun er nevnt, så hun kan gjerne ha benyttet navnet. For videre framskritt i denne saken, er det fint dersom noen kan påvise at hun - eller faren, som skal ha bodd i Larvik - benyttet Falch som slektsnavn (les: i primærkilder, ikke litteratur).

[Gjest Terje Blomquist]

Ut fra den grundige og absolutt spennende debatt rundt dette tema så kan jeg vel konkludere med at Else Lauritzdatter foreløpig bør fortsette i historien uten foreldre??MVH Terje

[Gjest Kristian Hunskaar]

Inntil videre tror jeg det er mest fornuftig. Jeg håper jeg skal få tid til å gå opp sporene etter Finne-Grønn enda mer, men nå har jeg begynt i full jobb, så mulighetene for å gå på arkivet har blitt mindre enn før. Imidlertid tror jeg at Finne-Grønns (eneste?) grunnlag for å sette opp Else i denne familien var identifiseringa av Lars Kristoffersen på Østre Sem som borger i Tønsberg og far til Ambjørn og Isak & co. Ettersom jeg mener at denne identifiseringa ikke holder mål, så ryker Else ut.Hvis det dukker opp noe, skal jeg melde fra om det i denne debatten!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg har plukket opp denne tråden igjen med tanke på å få ksrevet an artikkel. Jeg kan opplyse om at jeg har identifisert en kilde som kobler Ambjørn Lauritsen og Isak Lauritsen som brødre.I Personalhistorisk Tidsskrift (1892), under overskriften 'Forskjellige Slægtebogsoptegneler', har E.A. Thomle meddelt og kommentert 'Assessor Knud Frantsens Optegnelser': 'Indbemelte Aar 1658 Anden Pindtze Dag, bleff Else Anbiørndatter Aff hendis Faderbroder Jsach Lauridtzen och fleere hendis Wenner udj Tønsberg for min Kieriste med hendis Ja och minde Tilsagtt ...'Så da var i alle fall den biten på plass...

[Gjest Tore H Vigerust]

Til orientering er den korte teksten min fra Sigurd Engelstads artikkel i Gyldendals (gamle) leksikon (jeg har Engelstads skriftlige tillatelse til å bruke diss etekstene). Men Engelstad igjen bygger vel på Finne-Grønn.

[Gjest Per Nermo]

(Kristian/40:) Kan du hjelpe med å 'tolke' hva denne setningen egentlig betyr: '..... bleff Else Anbiørndatter Aff hendis Faderbroder Jsach Lauridtzen och fleere hendis Wenner udj Tønsberg for min Kieriste med hendis Ja och minde Tilsagtt ...' ?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det kan vel bety at Knut Fransen fikk tillatelse til å gifte seg med Else Ambjørnsdatter (vielsen foregikk nemlig senere, i 1659). Siden hennes far var død, var vel Isak Lauritsen hennes verge.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Gjennom andre debatter som pågår for tiden, ble jeg oppmerksom på denne hvor en detalj er innenfor mitt interesseområde.Det gjelder Augdi som Kristian omtaler i 26 og 27. Jens Eschildsen i Christiania var gift med Agatha Pedersdatter (før 1648) og de fikk barn siste gang 01.02.1657 (Hellig Trefoldighets Kirke, Christiania) hvor begge foreldre er navngitt. Jens Eschildsen dør året etter og begraves 21.03.1658.Gunder Knudsen gifter seg med Audi (Augdi) Pedersdatter 23.09.1660 i ovennevnte kirke. Deres eneste barn Gunille døpes i samme kirke 26.07.1661, da er allerede Gunder død. Bosted i søndre kvarter hvor enken også bor 20 år senere. Hun dør 1700 og begraves ved byens kirkegård 9. januar (nordre side, ikke den dyreste plassen).Jeg ser ikke hvilken Gunder Knudsen eller Jens Eschildsen Finne-Grønn skulle ha 'i ermet'.Raskt og fort, forhåpentligvis uten trykkfeil.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Takk for nyttig informasjon, Geir!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Omsider har jeg fått avsluttet arbeidet mitt, hvilket betyr at det kommer en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift - muligens allerede i førstkommende hefte.Min konklusjon er at stamfaren er Laurits Ambjørnssøn, nevnt i Tønsberg 1604, og at denne er identisk med Laurits Marstrand. Else Frønich må ha vært hans kone. Av barn mener jeg å kunne dokumentere Ambjørn, Isak, Jakob, Magdalena og Augde.Jeg hadde ikke funnet noe som tilsier at verken Else Lauritsdatter på Kjærås eller Kristoffer Lauritssøn hører hjemme i denne slektskretsen. At det ikke finnes fellesnevnere mellom jordegodset til Marstrand-folkene og Kjærås-folkene, taler faktisk mot slektskap.

[Gjest Iver Mosvold]

Flott Kristian! Jeg gleder meg til å lese denne artikkelen.Bare et bitte-lite spørsmål i gjennomgangen av kilde-materialet: Har du kommet over navnet ”AMBROSIUS” (i en eller annen form) og tolket og/eller transkribert dette som ”Ambjørn”?IM

[Gjest Kristian Hunskaar]

Nei, navnet Ambrosius kommer først inn med Ambjørn Lauritssøns sønn.

[Gjest Iver Mosvold]

Ja, det var det jeg blant annet tenkte på.Det er kanskje utidig å spekulere på om ”AMBJØRN” kan ha vært en ”norsk” variant av Ambrosius. – Om det så skulle være, så har man en slags markør for videre spekulasjon bakover i tid, - Det være seg i både i Vestfold og Bohus-län.IM