[#55043] Lauritz Kristoffersen, trelasthandler i Tønsberg omk 1600

[Gjest Terje Blomquist]

Lauritz Kristoffersen var trelasthandler i Tønsberg i begynnelsen av 1600 tallet. Vet vi noe om denne personen? Finnes det noe skifte etter ham. Hva heter hustruen? Barn?MVH Terje

[Gjest Iver Mosvold]

Det må vel være Lauritz Christophersen med tilnavnet Marstrand det siktes til. Om han kan det leses i den gamle byhistorien for Tønsberg. - Likeledes om hans ektefelle, Else Frønick.Selv om man ikke kan se at Lauritz selv brukte slektsnavnet Falck, så regnes ham for stamfar til en selvstendig Falck-slekt. Om denne slekta kan man lese i NST 1929. Stian H Finne-Grønn: 'En gammel Vestfold-slekt', men undertitel: 'Falck'ene av Tønsberg og slegten Thue.'Det er jo etterslekta som er rikelig dokumentert. Først og fremst gjennom den ene sønnen, Tønsberg/Skiens-borgeren Isach Lauritzen Falck 1601-1669 (g.m. Dorthe Ingvordsdatter).Denne Lenke tangerer denne etterslekta.IM

[Gjest Kristian Hunskaar]

Denne Laurits Kristoffersen Marstrand skal etter sigende være far til Else Larsdatter, som med sin ektemann Jacob Olsen på Kjærås i Andebu har ei uhorvelig stor etterslekt. Men jeg har til gode å se det skikkelig dokumentert. Finne-Grønn var til tider sparsom med kildeopplysningene.Jordegodset i Sem i Sandeherred, som Jacob Kjærås eide, borger for at kona Else Larsdatter kan ha vært datter av den Lars/Laurits på Sem i Sandeherred som i 1615 eide en part i Sem. Så har man gjerne konkludert med at (bonden) Laurits Sem og borgeren Laurits Kristoffersen Marstrand var én og samme person, noe jeg er mer enn skeptisk til.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Rettelse/presisering: Det finnes ikke belegg for noen 'Laurits Kristoffersen Marstrand' i Tønsberg. Det var en Laurits Marstrand i Tønsberg og det var en Laurits (Lars) Kristoffersen på Sem i Sandeherred. - 'Laurits Kristoffersen Marstrand' er da en konstruksjon som har oppstått ved at man har antatt at de to personene var identiske (først(?) antatt av Oscar Albert Johnsen i Tønsbergs historie, bd II, s. 99-100).

[Gjest Iver Mosvold]

Finne-Grønn selv gjør et vesentlig poeng av at Lauritz Kristoffersen (med Falck-etterkommere) sin ektefelle må ha hatt navnet ELSE. (Antakelig ut fra oppkalling i etterslekt).Og da kunne det jo vært interessant å vite om hva den andre Lauritz-ektefellen kan hatt som navn.Men det er vel Oscar Albert Johnsen som kobler Else opp mot Frølick. (Det befant seg også andre Frølicker i Tønsberg omkring 1600). Og her gis Else en beskrivelse som ei geskjeftig forretningskvinne i Tønsberg.Vi kan gjerne forløpig legge til side dette med Marstrand. Denne benevnelsen har for noen blitt en plattform til å spekulere i hvordan navnet FALCK er kommet inn (Isach m.fl). Spekulasjonen går da mot Bohuslän (Norge), og en svensk Falck(enstein)-slekt, men så vidt jeg forsår Oscar Albert Johnsen, så ligger det en kobling mellom Marstrand og Frølich. (M.a.o. snakkes det vel her om Tønsberg-borgeren Lauritz)Isach Lauritzen Falck (med borgerskap i Tønsberg, og stor etterslekt) var en av de aller største trelasthandlerne på strekningen Tønsberg-Agdesiden, og man må vel gå ut fra at hans far også hadde en god posisjon denne handelen, og uansett var vel navnet hans LAURITZ KRISTOFFERSEN, men at det finnes to alternativer vedr. dette er faktisk nytt for meg.IM

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg må legge til at jeg kun har lest Johnsens Tønsberg-historie og Finne-Grønns artikkel i NST II. Finne-Grønn viser vel der til en eldre artikkel i PT (Personalhistorisk Tidsskrift) 4. rekke, bd 4, og det er mulig han har mer presise kildehenvisninger der. Jeg har jaktet på denne artikkelen, men i biblioteket der jeg arbeider (Norsk lokalhistorisk institutt), er det hull i PT-samlinga. Med litt innsats burde det ikke være vanskelig å finne den, kanskje jeg ikke trenger å gå lenger enn de 100 meterne til Nasjonalbiblioteket!Så vidt jeg har forstått av det jeg har lest, er det Finne-Grønn som sier at Lars/Laurits Kristoffersen Sem også var borger i Tønsberg og far til Isak, Ambjørn osv. Nå har jeg faktisk aldri funnet noen kilde for at Lars Sem faktisk var en Kristoffersen, så det er mulig at Finne-Grønn har funnet en Laurits Kristoffersen i Tønsberg, ment at han var far til Else Lauritsdatter Kjærås, sett at hun eide jordegods i Sem, og dermed konkludert med at Lars Sem (uten patronym) var Laurits Kristoffersen. Finne-Grønn mente i 1927 at Laurits Kristoffersen hadde vært gift med ei Else (pga oppkalling).Så er det Johnsen som i Tønsbergs historie trekker inn Laurits Marstrand og finner at hans enke het Else Frønich.Således kan det vel tenkes at Laurits Marstrand var en Kristoffersen, og det virker å være godt begrunnet (ut fra jordegods) at han var far til Ambjørn Lauritsen & co. Men det jeg da stiller meg tvilende til er identifiseringa med bonden Lars Sem i Sandar. Og dermed tør jeg heller ikke akseptere at Else Larsdatter/Lauritsdatter Kjærås var datter av Laurits Marstrand.Håper jeg uttrykte meg klart :) Jeg skulle som sagt ha lest PT-artikkelen til Finne-Grønn.

[Gjest Iver Mosvold]

Joda, du uttrykte deg klart. Og om du mislykkes i å finne fram PT-artikkelen (fra ca.1901, - tror jeg), så har skal jeg prøve å finne fram en gammel fotostatkopi av den blant mine bortgjemte notater.En annen, adskillig mer spekulativ artikkel er skrevet i Skandinavisk historisk magasin nr. 3 1995. (om Chr. Lofthus ætt. Isak Falck, Risør og hans slekt.)Det kunne faktisk vært interessant å vite hvilken kilde Terje har for å stille spørsmålet i innlegg 1.Trelasthandler i Tønsberg omkring 1600 og bonde fra Sem/Sandehered, Lauritz Kristoffersen har i den litteraturen jeg har lest utelukkende vært en figurert som en far til de mer markerte Falckene: Ambjørn, Isach etc…- Og knapt nok nevnt som en selvstendig person. Da har man samtidig gjort bonden Lauritz og borgeren Lauritz til en og samme person. Når dette nå skal demonteres, så bør det vel være mulig å montere noe på nytt, så man i det minste kan anta hvor for eksempel Falckenes stamfar kom fra.PS: Slektsleksikonet som Tore Vigerust har lagt ut Lenke , fører Sandeherred opp som fødested for Isach Lauritsen Falck. (Men det er vel antakelig kun fra en Finne-Grønn-kilde).IM

[Gjest Terje Blomquist]

Utgangspunktet var Andebu Bygdebok bind 2 side 258, hvor Else er nevnt som datter av Lars (Lauritz) Kristoffersen, borger i Tønsberg.MVH Terje

[Gjest Kristian Hunskaar]

Tenkte meg det, og da er det altså Finne-Grønn (+ Johnsen) som er kilde. Inntil videre kan vi vel si, at dersom det stemmer at Else var datter av Laurits Kristoffer (Marstrand), så vet vi knapt noe mer enn navnet hans.Så får vi se om vi kan komme noen vei. Jeg vil absolutt ikke utelukke at Finne-Grønn hadde rett - at Jacob og Else Kjærås hadde ei datter ved navn Vivike kan i grunnen tyde på slektskap til (utenlandske) borgere.

[Gjest Egil Theie]

HeiDe øvrige barna har jeg notert som Lars og Jens, Anne, Mari, Barbro, Marte, Randi og Sara. Dette ser for meg ut som ganske vanlige navn?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jada, men Vivike var ganske unikt i bondemiljøet.Jeg har nå fått tatt en kikk på Finne-Grønns artikkel fra 1901. Der tas det utgangspunkt i Isak Lauritsen Falck. Finne-Grønn har ikke gjort forsøk på å gi ham foreldre, men setter opp tre søsken, nemlig Jacob Lauritsen i Larvik, Ambjørn Lauritsen i Tønsberg og Kristoffer Lauritsen i Tønsberg. Dette var altså status pr. 1901.Så kan vi gå fram til Lorens Bergs Andebu-bok fra 1905. Der skriver han under Kjærås: 'I 1644 døde Jakob Kjæraas. Hans hustru hedte Else Larsdatter og overleved ham helt til 1669. Hun maa ha været fra Sandeherred og har sikkert bragt medgift.' Berg har merket seg jordegodset i Østre Sem, Lundeby, Brekke og Innlaget i Sandeherred (Sandar), men vet ikke noe mer.I 1918 kom Bergs Sandeherred-bok, og under Østre Sem skriver han: 'Lars Kristofferssøn bor paa Østre Sem 1593. Han nævnes ogsaa senere, sidste gang 1621, da han bøter for 'ubekvemmelige ord og gjerninger' mot de andre mænd paa Sem. Han eide bare 1/2 hud i gaarden, desuten litt i Skalberg. Av andre eiere omtales 1615 Tore Mo, Hans Rauan m.fl. [...] 1624 har Jakob Kjæraas, Ola Møkkenes og Tore Mo som eiere i Sem stevnet ind presten for at faa ordnet en tvist mellom Sem og Lundeby om grenseskjel og et jordstykke. Av disse tre mænd blev Jakob Kjæraas senere omtrent eneeier av Østre Sem. Hans hustru Else Larsdatter var vel datter av ovennævnte Lars Kristofferssøn.'Det ser ut til at Berg har en eller annen kilde som angir Lars Østre Sems patronym - kanskje sakefallet fra 1621. Koblingen mot Tønsberg kan ikke ha vært kjent på dette tidspunktet, for ellers ville han nok nevnt det. Ja, så var nok Lars Østre Sem en Kristoffersen.Bergs identifisering av Lars Kristoffersen som far til Else Larsdatter, hviler imidlertid på et svakt fundament. Som vi så, eide Lars bare 1/2 hud i Østre Sem, mens Jacob i 1624 eide 3 3/4 bismerpund smør (tilsvarende 2 1/2 hud), der rett nok 1 1/2 bismepund smør (eller 1 hud) var pant. Så fragmentert som eierforholdene på Østre Sem var i 1615, er det i alle fall ikke bevist at Else Larsdatter Kjærås var datter av Lars Kristoffersen Østre Sem.Og denne tilsynelatende middels velstående bonden - kan han samtidig ha hatt borgerskap i Tønsberg? Nei, da ville han nok f.eks. ikke havnet i sakefallslistene for Brunla len; han hadde nok heller fått sin dom i byen.Når Finne-Grønn så kommer tilbake i NST bd II i 1930, viser han til sin 1901-artikkel, dog med to tillegg i Personalhistorisk Tidsskrift (rekke V I, s. 165 og rekke VII 2, s. 185), og, akk, disse har jeg ikke rukket å lese.Nå skriver imidlertid Finne-Grønn om 'Lauritz Christophersen', borger i Tønsberg, som fra 1590-åra og ennå i 1621 bodde på Sem i Sandeherred. Hans hustru het 'uten tvil' Else, og han setter nå opp sju barn. I forhold til 1901-artikkelen har døtrene Magdalene, gift med to borgere, Augde, som var enke i Christiania i 1678, og Else, gift til Kjærås.Endelig kommer da O.A. Johnsens bidrag i Tønsbergs historie, der han kobler inn Laurits Marstrand og enken Else Frønich.Jeg tror jeg skal avstå fra å kommentere mer inntil jeg har fått lest Finne-Grønns tillegg. Irriterende at jeg ikke tok en kikk på dem i samme slengen. - Men jeg har en mistanke om at det har gått litt raskt i svingene for Finne-Grønn.

[Gjest Per Nermo]

I innlegg #2 refereres til NST 1929 og Finne-Grønn's artikkel ''En gammel Vestfold-slekt', med undertitel: 'Falck'ene av Tønsberg og slegten Thue''.Jeg leser ut av tittelen at det fantes bånd til slekten Thue.Hr. Lauritz Christophersen Thue (c1615?-1679) var prost til Nøtterø og g.m. Annechen Eriksdatter (død 1695). Disse hadde sju barn, bl.a. sønnene Erik (1656-1699) på Nøtterø og Lars i Christiania (1700).Er det denne Thue-slekta det er snakk om ?

[Gjest Gine Olsen]

Hei!Jeg skal skaffe meg den omtalte artikkelen av Finne-Grønn om det er mulig her i Danmark, men vil veldig gjerne liksom Per Nermo vite, om det er den Thue-familien det er snakk om, siden jeg holder på med litt av den når jeg har tid for øyeblikket.Min e-post er gine punktum olsen krøllalfa hotmali.com om noen fx har kopi av artikkelen.Mvh. Gine.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Finne-Grønn skriver i NST II, s. 127:'Christopher Lauritzen [plassert som sønn av Lauritz Christophersen], den ældste søn, var i 1640-aarene raadmand i Tønsberg; brukte gården Østre Tue i Sandeherred, som efter ham kom til søsteren Elses søn Lauritz Jacobsen og derpaa til dennes søn Abraham Lauritzen. Det er mulig at han er identisk med den Christopher Lauritzen som var guldsmed i Tønsberg 1619 og endnu nævnes i 1656. En søn av ham er uten tvil:Hr. Lauritz Christophersen Thue, f. omkr. 1627, student, dimittert fra Christiania skole, 1647, sogneprest til Nøtterø fra 1655 til sin død 1679. For det første er navnefølgen i orden, han bærer sin farfars fornavn, dernæst er tilnavnet Thue selvsagt optat efter gaarden Tue, dernæst har han en datter med det traditionelle fornavn Else og endelig kaldes han 1671 'svoger' av Kjeld Eriksen i Larvik, som var gift med hans faster Magdalene Lauritzdtr. [stevn. til Overhofretten.] [...]'Kommentar: Dette ser jo tilforlatelig ut - men det er bare det at det er ingenting i Lorens Bergs bygdebok for Sandeherred som tyder på at Christopher Lauritzen verken brukte eller eide Østre Tue. Berg oppgir både andre eiere og brukere, og i noen grad kan jeg bekrefte det på bakgrunn av egne undersøkelser. Dermed faller jo mye av Finne-Grønns argumentasjon bort.

[Gjest Gine Olsen]

Takk skal du ha, Kristian :)! Nå kan jeg lagre denne informasjonen sammen med artikkelen, om den kommer fra biblioteket.Gine.

[Gjest Iver Mosvold]

Til Kristian:Finne-Grønn sier at Hr. Lauritz Christophersen (d.y) Thue (Nøtterø-prosten) har hentent navnet sitt fra gården Østre Tue i Sandeherred. Men nå viser det seg at ingen ting tyder på at gården ble brukt eller eid av ham. Finnes det noen alternativ forklaring på Thue-navnets bruk i denne sammenheng?Mye av argumentasjonen faller bort ved Finn-Grønns raske slutninger, men langt fra alt. I alle fall, så har vi en samlet brødreflokk bestående av Kristoffer, Anbjørn, Isak og Jacob (+ ei søster?, Augdi ), med felles far i Lauritzen Kristoffersen (d.e). Jeg har sett et skifteår (eller dødsår) på 1623 vedr. ham. Har du vært borti et slikt skifte, eller kan det tenkes at det finnes noen dokumentasjon på dette ? Det skulle vært veldig interessant å få en oversikt over jordegodset i denne sammenheng.Grunnen til spørsmålet, er at Finne-Grønn spekulerer i en mulighet for at det bør foreligge en slektsforbindelse mellom Isak (Lauritzen) Falck og Erik Madsen. Erik Madsen satt på eiendommer som bidro til å utvikle trelasthandelen med utgangspunkt i Øster-Risøer. Men en slik mulig slektsforbindelse kan like gjerne være på brødreflokkens mors-side (event. Else).IM

[Gjest Kristian Hunskaar]

Med '[d]ermed faller jo mye av Finne-Grønns argumentasjon bort', tenkte jeg først og fremst på forbindelsen mellom prosten Thue og hans formodentlige far. Jeg synes ikke det er grunn til å tvile på at vi har en slektskrets omkring Isak Lauritsen Falch - spørsmålet er vel bare hvor mange søsken han egentlig hadde, og der bør det nok bli gjort nye undersøkelser som kan nedfelle seg i en artikkel, f.eks. i NST, der alt dokumenteres fra bunnen av. Jeg tror Finne-Grønn kan ha begått en og annen ringslutning.Jeg tror ikke det finnes noe skifte etter Laurits Kristoffersen d.e., som du kaller ham.Foreløpig vil jeg velge å sette opp Laurits Marstrand - uten patronym - øverst på slektstavla. I Tønsbergs historie ser det ut til at Johnsen dokumenterer at Laurits Marstrand forsvinner fra tollregnskapene ca. 1623 og erstattes av Else Marstrand, som må være hans enke. De første godsfortegnelsene for Tønsberg-borgere er å finne i stattholderskapets jordebok for 1624 og deretter i ordinære skattelister fra 1625, så Laurits Marstrands eventuelle jordegods er ukjent. Johnsen ser også ut til å dokumentere godsovergang fra Else til Ambjørn Lauritsen, og dermed er forbindelsen opprettet.I nevnte kilde fra 1624 er 'Ellße Mastrandz guodz' oppregnet. Fortegnelsen på hennes gods er undertegnet av Gjert Frønich på sin søsters begjæring, så der har vi nok et greit belegg for at Else Marstrand = Else Frønich. Fortegnelsen starter med å anføre at det er snakk om pantegods, og da var nok alt følgende pantegods:4 tønner[?] havremel i 'Farrebÿ' i Tanum sogn i Viken [altså Bohuslen]; 1 fjerding korn og 1 bpd smør i Østre Berg i Sem; 5 bpd 3 1/2 mrk smør i Vestre Berg i Sem; 1 1/2 bpd smør i Fresti i Sem; 1 1/2 bpd smør i Havnen i Stokke; 1 hud i Sjuestok i Stokke; 15 lpd korn i 'Lijdenn' i Lier; 1 1/2 bpd smør 4 lpd korn i Meum på Nøtterøy.Else er fremdeles ført opp med dette godset i odelsskatten av Tønsberg by i 1625 (odelsskatt betyr ikke nødvendigvis at jordegodset var odel). Skattelister for de nærmeste årene har jeg dessverre ikke transkribert.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Kristian,Skal ikke parten på 1 1/2 bpd i Havnen (Oslebakke) være i *Haugan*, jfr. Stokke bygdebok (L. Berg).Lenke

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jo, du har helt rett. Jeg leste 'Haffuenn' rett fra kilden, og var litt for rask med å sette det lik Havnen. Jeg ser at jeg heldigvis har tolket det som Haugan i arbeidet med masteroppgaven min.Denne parten i Haugan gikk for for øvrig over fra Else Marstrand til Ambjørn Lauritsen, formodentlig ved arv. I 1661 var det Ambjørn Lauritsens arvinger som eide parten, og i 1675 og 1680 navngis Ambrosius Ambjørnsen. I 1699 og 1705 er det arvingene etter en Peder Guttormsen som hadde denne parten, og så gikk den over i selveie.Lorens Berg skriver ellers om Haugan, som skyldte hele 12 bpd smør: 'Det er nok gammel selveiergaard, men i 1600-aarene finder vi gaardfolket sittende paa pantsat jord.'Hovedparten her, 10 1/2 bpd smør, var imidlertid adelsgods i 1624; det tilhørte Skjærsnes-godset til Claus Brockenhuus. Senest 1635 kom partem over til herr Jørgen i Ramnes, og i 1649 og 1661 var det herr Hans i Stokke som hadde den. I 1675 var det arvingene som hadde den. I 1680 var det Hartvig Oxenløves arvinger, og deretter selveie slik Berg anfører.Nå var imidlertid Skjærsnes-godset nokså nytt. Haugan skal visstnok ha blitt innkjøpt i 1578, jfr en opplysning i Hedrum bygdebok. Jeg kjenner ikke kildegrunnlaget, og dermed heller om selgeren er opplyst. Historien før 1578 ligger dermed i mørke.Havnen var derimot gammelt klostergods (Gimsøy). Gården ble solgt ifm korongodssalgene på 1660-tallet.

[Gjest Iver Mosvold]

Her må det inn med teskjeer.Da mener du, Kristian, at Finne-Grønn IKKE var på gyngende grunn når han foretok en kobling mellom Marstrand og Frønich. (Ekteskapet mellom Lauritz og Else) ?Men er det bare Ambjørn (og Isak) som man på nåværende tidspunkt positivt kan si var deres etterkommere ?IM

[Gjest Kristian Hunskaar]

Finne-Grønn koblet aldri Marstrand og Frønich; det var det Johnsen som gjorde i Tønsbergs historie etter at Finne-Grønn skrev i NST II. Finne-Grønn setter opp Laurits Kristoffersen som stamfar, trolig uten annet kildegrunnlag enn at Lorens Berg mente at Lars Kristoffersen Østre Sem i Sandeherred var far til Else Larsdatter Kjærås.Så vidt jeg kan se, må Ambjørn Lauritsen være sønn av Else Frønich, og dermed også sønn av Laurits Marstrand. Så gjelder det å gå Finne-Grønn etter i sømmene og finne ut hvor mange av de påståtte sju søsknene som faktisk kan dokumenteres som søsken.

[Gjest Kristian Hunskaar]

På våpenting og sakestevne på Tanstad på Nøtterøy 19. mars 1672 lot matrone Augde Lauritsdatter lese et kjøpebrev på 10 lpd mel i Meum på Nøtterøy, utgitt av 'hindiß Brodersøn [...] Ambrosius Ambiørnsen'. Brevet var datert Tønsberg 16. januar 1672. (Kilde: Tingbok for Arnadal skipreide 1672, fol. 1b.)Vi husker at Ambrosius Ambjørnsen overtok Ambjørn Lauritsens part i Haugan i Stokke og at Else Frønich i 1624-1625 eide 4 lpd korn i Meum. Med dette bør Augde Lauritsdatter være belagt som søster av Ambjørn Lauritsen og datter av Laurits Marstrand og Else Frønich.Og så kan jeg presentere et mulig belegg for Laurits Marstrands patronym: 19. juni 1604 var en 'Lauritz Andbiørnnsen', rådmann i Tønsberg, med på å avsi en dom vedrørende Solberg i Hillestad. (Kilde: Riksarkivet. Innlånte diplomer.)

[Gjest Iver Mosvold]

Imponerende !Kristian fortjener en stor takk for å bringe disse opplysningene til torgs her i Brukerforumet. Her ligger det mye arbeid bak! Jeg tror det er spesielt mange som berøres av nettopp denne ane-problematikken i arbeidet med egen slekt. På vegne av oss alle (glade amatører): TAKK!Amjørn og Augde var altså barn av Lauritz (Marstrand) og Else (Frølich). Selv om det ennå ikke vises til noen dokumentasjon, så er det svært overveiende sannsynlig at også Isak (Lauritzen Falck) tilhørte denne søskenflokken.Navnet GJERT (Else Frølichs bror) går igjen hos Isaks etterkommere, samtidig som navnet Christoffer er komplett fraværende. Og Finne-Grønn gjør i en av sine artikler et nummer av at Ambjørn tok borgerskap i Christiansand, mens Isak tok borgerskap i Skien.Et lite spørsmål, litt på siden: Finnes det noe dokument der Ambjørn (sønn av Laurits/Else) bruker tilnavnet FALCK ? (For eksempel: Som en av de aller første borgerne av Christiansand i 1640/50-årene ?)IM

[Gjest Iver Mosvold]

Oobs til siste innlegg:Det gikk brått opp for meg at det kanskje ikke var AMBJØRN Lauritzen som tok borgerskap i Christiansand, men AMBJØRN Isaksen. Med andre ord har jeg allerede gitt svar på mitt spørsmål vedr. eksistensen av en AMBJØRN FALCK, - men han er altså følgelig IKKE sønn av Ambjørn/Else, men sønnesønn. Og denne AMBJØRN brukte Falck-navnet, - så vidt jeg erindrer Finne-Grønn. (Derfor skal en eventuell Ambjørn Falck befinne seg i Christiansand på et senere tidspunkt enn 1640/50-årene)Men dette er også et sterkt indisium på at ISAK var bror av Ambjørn (og Augde).IM

[Gjest Terje Blomquist]

Må bare slutte meg til rosen av Kristian. Virkelig bra. Jeg leser innleggene med spenning.MVH Terje